Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven

(1)

Prop. 133 L

(2020 – 2021)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

–2021)

Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven

Lov om bar never n (bar never nsloven) og lov om endringer i bar never nloven

(2)

(3)

Prop. 133 L

(2020 – 2021)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Lov om barnevern (barnevernsloven)

og lov om endringer i barnevernloven

(4)

(5)

1 Proposisjonens hovedinnhold.. 15

1.1 Innledning ... 15

1.2 Iverksettelse av barnevernsreform i 2022 ... 16

1.3 Helsekartlegging ... 17

1.4 Offentlig utvalg for styrket kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet .... 17

1.5 Sammendrag ... 17

2 Bakgrunn... 24

2.1 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse ... 24

2.1.1 Barnevernslovutvalgets innstilling – NOU 2016: 16 ... 24

2.1.2 Prop. 169 L (2016–2017) ... 24

2.2 Høringsnotat om forslag til ny barnevernslov ... 25

2.2.1 Høringen ... 25

2.2.2 Oppfølging av høringsnotatet om ny barnevernslov – menneskerettslige vurderinger ... 28

2.2.3 Prop. 84 L (2019–2020) ... 29

2.3 Høring av forslag til endringer i rammevilkårene for private tjenesteytere i barnevernet ... 29

2.4 Høring av forslag til kompetansekrav, varslingsregler og krav til sakkyndige ... 29

2.5 Konsultasjoner med Sametinget ... 32

2.6 Nøkkeltall om barnevernet ... 32

3 Menneskerettslige forpliktelser... 34

3.2 Grunnloven ... 35

3.3 FNs barnekonvensjon ... 36

3.4 Den europeiske menneskeretts- konvensjon ... 37

3.4.1 Innledning ... 37

3.4.2 EMK artikkel 8 – retten til familieliv ... 37

3.4.3 EMK artikkel 6 – retten til rettferdig rettergang ... 39

3.4.4 EMK artikkel 5 – retten til frihet og sikkerhet ... 40

3.5 Urfolk, nasjonale minoriteter og andre etniske, religiøse eller språklige minoriteter sine rettigheter ... 40

4 Krav til kompetanse i barnevernet... 41

4.1 Bakgrunn ... 41

4.2 Utdannings- og kompetansetiltak i barnevernet ... 42

4.2.1 Utforming av og innholdet i barnevernsfaglige master- utdanninger ... 42

4.2.2 Barnevernsfaglige videreutdanninger ... 44

4.2.3 Juridisk kompetanse ... 44

4.2.4 Autorisasjonsordning ... 45

5 Institusjonstilbudet i barnevernet... 47

5.1 Dagens institusjonstilbud ... 47

5.1.1 Identifiserte utfordringer i dagens tilbud ... 48

5.2 Barn og unge på institusjon og deres livssituasjon ... 48

5.3 Grenseflaten mellom barnevern, helsevern og samfunnsvern ... 49

5.3.1 Bruk av enetiltak ... 51

5.3.2 Rammer for grensesetting og tvang ... 52

5.4 Kvalitetsutviklingen i institusjonstilbudet ... 53

5.4.1 Økt statlig kvalitetssikring ... 53

5.4.2 Et tydeligere fagdirektorat og nasjonale kvalitetsmål ... 54

5.5 Hovedgrep for styrket kvalitet ... 56

5.5.1 Kompetansesatsing ... 57

5.5.2 Helsesatsing ... 58

5.5.3 Skolesatsing ... 59

5.5.4 Barns medvirkning ... 60

5.5.5 Økt statlig ansvar for barn med særlig omfattende oppfølgingsbehov ... 61

5.5.6 Offentlig utvalg for styrket kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet ... 62

5.5.7 Bedre barnevernsfaglig kartlegging før institusjons- opphold ... 63

5.6 Kontinuitet og sammenheng i barnas omsorg og behandling .... 64

5.6.1 Kommunens helhetlige ansvar for oppfølging ... 64

5.6.2 Andre tiltak for barn som ikke kan bo hjemme ... 67

(6)

6.2 Forslaget i høringsnotatet og

bakgrunnen for dette ... 70

6.2.1 Bakgrunnen for høringsforslaget.. 70

6.2.2 Forslaget i høringsnotatet ... 70

6.3 Høringsinstansenes syn ... 71

6.4 Departementets vurdering og forslag ... 73

7 Formål, virkeområde og grunnleggende bestemmelser... 75

7.1 Barnets beste ... 75

7.1.1 Gjeldende rett ... 75

7.1.2 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette ... 79

7.1.3 Høringsinstansenes syn ... 79

7.1.4 Departementets vurderinger og forslag ... 81

7.2 Barnets rett til medvirkning ... 85

7.3 Andre grunnleggende prinsipper og rettigheter ... 89

7.3.4 Nyere praksis fra EMD og Høyesterett ... 92

7.4 Hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn ... 95

7.5 Barnevernets plikt til å samarbeide med barn, familie og nettverk ... 105

7.7 Lovens virkeområde ... 110

8 Bekymringsmelding og undersøkelse... 119

8.1 Bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten ... 119

8.2 Barnevernstjenestens undersøkelser ... 125

8.2.4 Etterfølgende forskningsrapporter, undersøkelser mv. ... 132

8.3 Pålegg om utredning i senter for foreldre og barn ... 141

8.4 Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet ... 146

(7)

9.1.2 Forslaget i høringsnotatet

og bakgrunnen for dette ... 150 9.1.3 Høringsinstansenes syn ... 151 9.1.4 Departementets vurderinger

og forslag ... 154 9.2 Styrket rett til ettervern ... 158 9.2.1 Gjeldende rett ... 158 9.2.2 Forslaget i høringsnotatet og

bakgrunnen for dette ... 159 9.2.3 Høringsinstansenes syn ... 160 9.2.4 Departementets vurderinger

og forslag ... 162 9.3 Pålegg om hjelpetiltak

i samværshjemmet ... 164 9.3.1 Gjeldende rett ... 164 9.3.2 Forslaget i høringsnotatet og

og forslag ... 166 9.4 Pålegg om hjelpetiltak i senter

for foreldre og barn ... 168 9.4.1 Gjeldende rett ... 168 9.4.2 Forslaget i høringsnotatet og

og forslag ... 170 9.5 Kommunale botiltak som hjelpe-

tiltak etter barnevernsloven ... 172 9.5.1 Gjeldende rett ... 172 9.5.2 Forslaget i høringsnotatet og

bakgrunnen for dette ... 173 9.5.3 Høringsinstansenes syn ... 174 9.5.4 Rapport om kommunale botiltak .. 175 9.5.5 Departementets vurderinger

og forslag ... 175 10 Akuttiltak... 177 10.1 Gjeldende rett ... 177 10.1.1 Menneskerettslige forpliktelser ... 177 10.1.2 Barnevernloven ... 177 10.2 Forslaget i høringsnotatet og

bakgrunnen for dette ... 179 10.2.1 Bakgrunnen for høringsforslaget . 179 10.2.2 Forslaget i høringsnotatet ... 180 10.3 Høringsinstansenes syn ... 181 10.3.1 Begrepsbruk og lovstruktur ... 181 10.3.2 Kompetanse til å treffe

midlertidige akuttvedtak ... 182 10.3.3 Omsorgsovertakelse i en

akuttsituasjon ... 182

og forslag ... 186 10.4.1 Begrepsbruk og lovstruktur ... 186 10.4.2 Kompetanse til å treffe

akuttvedtak ... 186 10.4.3 Omsorgsovertakelse i en

akuttsituasjon ... 187 10.4.4 Vedtak om midlertidig

flytteforbud ... 191 11 Omsorgsovertakelse,

fratakelse av foreldreansvar og adopsjon... 193 11.1 Overordnet om menneske-

rettslige forpliktelser ... 193 11.1.1 Barnets beste og barns rett til

beskyttelse og omsorg ... 193 11.1.2 Vern om retten til familieliv ... 193 11.1.3 Særlig om gjenforeningsmål-

settingen ... 194 11.1.4 Særlig om nyere praksis

fra Høyesterett om forholdet

til EMK ... 195 11.2 Vedtak om omsorgsovertakelse .. 195 11.2.1 Gjeldende rett ... 195 11.2.2 Forslaget i høringsnotatet og

og forslag ... 201 11.3 Omsorgsansvar

og foreldreansvar ... 206 11.3.1 Gjeldende rett ... 206 11.3.2 Forslaget i høringsnotatet

og forslag ... 208 11.4 Oppheving av vedtak

om omsorgsovertakelse ... 210 11.4.1 Gjeldende rett ... 210 11.4.2 Forslaget i høringsnotatet og

og forslag ... 213 11.4.5 Særlig om sperrefrist ... 214 11.5 Vedtak om fratakelse av

foreldreansvar og oppheving

av slike vedtak ... 216 11.5.1 Gjeldende rett ... 216 11.5.2 Forslaget i høringsnotatet og

bakgrunnen for dette ... 216

(8)

11.6 Vedtak om adopsjon ... 219

12 Atferdstiltak m.m.... 225

12.1 Vilkår for opphold i atferdsinstitusjon ... 225

12.1.2 Bakgrunnen for forslaget ... 227

12.2 Varslingsregler når barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og plasseres i barnevernsinstitusjon ... 237

12.3 Tvangsplassering i institusjon ved fare for utnyttelse til menneskehandel ... 253

13 Samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse... 255

13.1 Gjeldende rett ... 255

13.1.1 Menneskerettslige forpliktelser ... 255

13.1.2 Barnevernloven ... 257

13.1.3 Nyere praksis fra Høyesterett ... 258

13.2 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette ... 260

13.2.1 Bakgrunnen for høringsforslaget.. 260

13.3.1 Generelle innspill ... 261

13.3.2 Samvær mellom barn og foreldre.. 262

13.3.3 Søskens rett til samvær ... 263

13.3.4 Barnevernstjenestens plan om samvær og kontakt ... 265

13.3.5 Sperrefrist i saker om samvær ... 265

foreldre og barn ... 266

13.4.2 Barnevernstjenestens arbeid med samværsplan og oppfølging av foreldre ... 274

13.4.3 Samvær med søsken ... 275

13.4.4 Samvær med andre nærstående .. 277

13.4.5 Samvær og kontakt med personer som ikke har et etablert familieliv med barnet ... 278

14 Oppfølging av barn og foreldre... 279

14.1.1 Menneskerettslige forpliktelser .. 279

14.1.3 Nyere praksis fra Høyesterett ... 281

14.2.1 Bakgrunnen for høringsforslaget 281 14.2.2 Forslaget i høringsnotatet ... 282

14.3.1 Oppfølging og planer etter tiltak – overordnet om lovstruktur ... 283

14.3.2 Særlig om oppfølging og planer etter vedtak om hjelpetiltak ... 284

14.3.3 Særlig om oppfølging og planer etter vedtak om omsorgsovertakelse ... 284

14.3.4 Særlig om oppfølging og plan etter akuttvedtak ... 286

14.3.5 Særlig om oppfølging og plan etter vedtak om ettervern ... 286

14.4 Departementets vurderinger og forslag ... 287

14.4.2 Oppfølging og planer etter tiltak – overordnet om lovstruktur ... 288

14.4.3 Særlig om oppfølging og planer etter vedtak om hjelpetiltak ... 289

14.4.4 Særlig om oppfølging og planer etter vedtak om omsorgsovertakelse ... 290

14.4.5 Særlig om oppfølging og planer etter akuttvedtak ... 293

14.4.6 Særlig om oppfølging og plan etter vedtak om ettervern ... 293

15 Fosterhjem... 295

(9)

forslaget ... 297

15.3.1 Eget fosterhjemskapittel ... 298

15.3.2 Barnets rettigheter under opphold i fosterhjem ... 299

15.3.3 Fosterforeldres partsstatus ... 299

15.3.4 Fosterforeldres uttalerett og klagerett ved vedtak om flytting fra fosterhjemmet ... 300

15.3.5 NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem ... 301

15.4.2 Eget fosterhjemskapittel ... 301

15.4.3 Barns rettigheter under opphold i fosterhjem ... 303

15.4.4 Fosterforeldres partsstatus ... 303

15.4.5 Fosterforeldres uttalerett og klagerett ved flytting fra fosterhjemmet ... 304

16 Barnevernsinstitusjoner m.m... 306

16.1 Rettigheter og bruk av tvang i barnevernsinstitusjon ... 306

16.1.4 Departementets vurdering og forslag ... 313

16.2 Krav til kvalitet og kompetanse i barnevernsinstitusjoner ... 335

16.2.2 Forslaget i høringsnotatet om ny barnevernslov og bakgrunnen for dette ... 336

16.2.3 Høringsinstansenes syn – ny barnevernslov ... 336

16.2.4 Forslaget i høringsnotatet om kompetanse og bakgrunnen for dette ... 338

16.2.5 Høringsinstansenes syn – krav til kompetanse ... 340

16.3 Godkjenning av barnevernsinstitusjoner ... 348

barnevernsinstitusjon ... 352

16.5 Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn i barnevernsinstitusjon ... 355

16.5.3 Departementets vurdering og forslag ... 356

16.6 Inntak i og utskriving fra barnevernsinstitusjon ... 356

17 Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere... 359

17.1.3 Utlendingsloven ... 360

17.2 Forslaget i høringsnotatet ... 360

17.4.1 Ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år ... 361

17.4.2 Krav til kompetanse og bemanning i omsorgssentre ... 362

17.4.3 Fjerning av kravet om samtykke ved oversendelse av kartlegging .. 362

17.4.4 Varsling til barnevernstjenesten .. 362

18 Saksbehandlingsregler... 364

18.1 Krav til barnevernets - dokumentasjon og begrunnelser ... 364

18.1.4 Erfaringer fra tilsyn og undersøkelser ... 368

(10)

18.2.1 Gjeldende rett ... 372 18.2.2 Forslaget i høringsnotatet og

og forslag ... 375 18.3 Foreldres partsrettigheter m.m. .. 378 18.3.1 Gjeldende rett ... 378 18.3.2 Forslaget i høringsnotatet

og forslag ... 383 18.4 Begrensninger i partenes rett

til dokumentinnsyn ... 386 18.4.1 Gjeldende rett ... 386 18.4.2 Forslaget i høringsnotatet og

og forslag ... 391 18.5 Hjemmel til å kreve politiattest

av talspersoner mv. ... 395 18.5.1 Gjeldende rett ... 395 18.5.2 Forslaget i høringsnotatet

og forslag ... 396 18.6 Regulering av bruk

av sakkyndige ... 397 18.6.1 Gjeldende rett ... 397 18.6.2 Høringsnotatet om forslag

til ny barnevernslov ... 400 18.6.3 Høringsnotatet om regulering

av bruk av sakkyndige

i barnevernssaker ... 402 18.6.4 Departementets vurderinger

og forslag ... 403 19 Taushetsplikt, opplysningsplikt

og adgang til å formidle

opplysninger ... 407 19.1 Taushetspliktregelverket ... 407 19.1.1 Gjeldende rett ... 407 19.1.2 Forslaget i høringsnotatet

og forslag ... 414

19.2.2 Forslaget i høringsnotatet

og forslag ... 423 20 Behandling av saker

i barneverns- og helsenemnda 425 20.1 Innledning ... 425 20.2 Avgjørelsesorganets navn ... 426 20.2.1 Gjeldende rett ... 426 20.2.2 Forslaget i høringsnotatet

og forslag ... 427 20.3 Lovfeste nemndas uavhengighet

og upartiskhet ... 427 20.3.1 Gjeldende rett ... 427 20.3.2 Forslaget i høringsnotatet og

og forslag ... 428 20.4 Barns anledning til å uttale

seg direkte til barneverns-

og helsenemnda ... 429 20.4.1 Gjeldende rett ... 429 20.4.2 Forslaget i høringsnotatet

og forslag ... 431 20.5 Begjæring om tiltak ... 435 20.5.1 Gjeldende rett ... 435 20.5.2 Forslaget i høringsnotatet og

og forslag ... 436 20.6 Advokater ... 438 20.6.1 Gjeldende rett ... 438 20.6.2 Forslaget i høringsnotatet og

bakgrunnen for dette ... 438 20.6.3 Høringsinstansenes syn ... 438 20.6.4 Utredning om kompetanse-

hevingstiltak ... 438 20.6.5 Departementets vurderinger

og forslag ... 439 20.7 Krav til avgjørelsesgrunnlag

og begrunnelse ... 439

(11)

20.7.3 Departementets vurderinger

og forslag ... 442

20.8 Behandling av klager over akuttvedtak og vedtak om flytteforbud ... 444

20.9 Forening av saker ... 447

20.10 Tidsfrist for når saker i nemnda skal behandles ... 448

20.11 Godtgjøring til sakkyndige og tolk ... 450

20.12 Lukkede dører ... 452

21 Kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver ... 455

21.1 Kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt ... 455

ansvarsområde ... 459

21.3 Barnevernstjenestens samarbeidsplikt ... 462

21.3.4 Høringsnotat om bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud – Samarbeid, samordning og barnekoordinator ... 464

21.4 Bedre kommunal styring og ledelse av barnevernstjenesten 470 21.4.1 Gjeldende rett ... 470

21.5 Akuttberedskap ... 479

21.6 Kommunens adgang til å benytte private tjenesteytere ... 482

21.6.2 Høringsnotatet om rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet ... 484

21.7 Kommunens adgang til å benytte ordinære fosterhjem tilknyttet private aktører ... 493

21.7.2 Forslaget i høringsnotatet om rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet ... 495

(12)

21.8 Kompetansekrav i det

kommunale barnevernet ... 498

21.9 Krav om veiledning av ansatte i barnevernstjenesten ... 509

21.10 Krav om å ta imot praksisstudenter ... 510

22 Statlig barnevernsmyndighet.... 514

22.1 Bufetats ansvar og oppgaver ... 514

22.1.2 Forslaget i høringsnotatet om ny barnevernslov ... 516

22.1.4 Dokument 3:7 (2019–2020) ... 518

22.1.5 Høringsnotatet om rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet ... 518

22.2 Bufetats finansieringsansvar når en sak behandles i barneverns- og helsenemnda ... 525

22.3 Krav om å ta imot praksisstudenter ... 529

23 Statlig tilsyn ... 530

23.2.1 Barnevernslovutvalget ... 530

24 Økonomiske og administrative konsekvenser .. 533

24.2 Konsekvenser for kommunene .... 533

24.2.1 Plan for samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse ... 534

24.2.2 Kompetansekrav i kommunalt barnevern ... 534

24.2.3 Plikt for kommunen til å ta imot praksisstudenter ... 535

24.2.4 Kompetansekrav i barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn ... 535

24.2.5 Forbud mot bruk av private tjenesteytere til enkelte kommunale oppgaver ... 535

24.2.6 Kommunens adgang til å benytte ordinære fosterhjem tilknyttet private tjenesteytere ... 536

24.2.7 Betalingsansvar for godtgjøring til tolk og sakkyndige ... 536

24.3 Konsekvenser for Bufetat ... 536

24.3.1 Kompetansekrav i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre .... 536

24.3.2 Kompetansekrav i sentre for foreldre og barn ... 537

24.3.3 Plikt for Bufetat til å ta imot praksisstudenter ... 537

24.4 Konsekvenser for barneverns- og helsenemnda ... 537

24.4.1 Pålegg om hjelpetiltak i samværshjemmet ... 538

24.4.2 Betalingsansvar for godtgjøring til tolk og sakkyndige ... 538

24.4.3 Behandling av klager over akuttvedtak ... 538

24.4.4 Forening av saker ... 538

(13)

24.7 Konsekvenser for politiet og

påtalemyndigheten ... 539 24.8 Konsekvenser for universitets-

og høyskolesektoren ... 539 24.9 Konsekvenser for private

tjenesteytere ... 539 25 Merknader til den enkelte

bestemmelse ... 541 25.1 Ny barnevernslov ... 541 25.2 Endringer i gjeldende

barnevernlov ... 604

B Forslag til lov om endringer i

barnevernloven ... 645 Vedlegg

1 Lovspeil ... 647

(14)

(15)

(2020 – 2021)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven

Tilråding fra Barne- og familiedepartementet 9. april 2021, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

(16)

(17)

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Barne- og familiedepartementet legger med dette frem forslag til ny barnevernslov. Gjeldende barnevernlov er snart 30 år gammel, og formålet med ny barnevernslov er å få en mer tilgjengelig lov som er bedre tilpasset dagens samfunn. Ny barnevernslov skal bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Barnevernet er først og fremst en hjelpe- tjeneste, men barnevernsloven åpner samtidig for svært inngripende tvangstiltak. Dette stiller store krav til barnevernets arbeid og til at rettsikkerhe- ten for barn og foreldre blir ivaretatt på en god måte. Loven skal avløse lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester.

Forslaget tar utgangspunkt i NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse, og bygger videre på vedtatte lovendringer som er en oppfølging av Barnevernslov- utvalgets forslag. Dette gjelder lovendringer som er vedtatt ved Stortingets behandling av Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre), og som trådte i kraft i 2018, hvor blant annet barnevernloven ble en rettighetslov for barn og det ble gitt tydeligere regler for barnets rett til medvirkning. Også flere av de vedtatte lovendringene, jf. Prop. 84 L (2019–

2020) Endringer i barnevernloven (årlig tilstandsrap- portering, samtaleprosess mv.) som trådte i kraft i 2020, er en oppfølging av Barnevernslovutvalgets anbefalinger.

Departementet har lagt stor vekt på menneskerettslige vurderinger. Departementet viser til at Stortinget i anmodningsvedtak nr. 637 av 28. mai 2020 har bedt regjeringen om å «sikre at forslagene til ny barnevernlov er i tråd med FNs barne- konvensjons prinsipper om barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.» Departementet viser videre til at Den europeiske menneskerettsdom- stol i Strasbourg (EMD) fra 2015 har tatt til behandling 39 barnevernssaker mot Norge. I åtte av ti¹ dommer som hittil er avsagt, konstaterer EMD krenkelse av den europeiske menneske-

rettskonvensjon (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv. Kritikken fra EMD har i hovedsak vært rettet mot barnevernsmyndighetenes og domsto- lenes avgjørelsesgrunnlag og begrunnelser, herunder i tilknytning til myndighetenes plikt til å arbeide for gjenforening av barn og foreldre. I denne vurderingen har også fastsettelse av sam- vær vært sentralt. Høyesterett har etter EMDs avgjørelse i storkammersaken Strand Lobben m.fl.

mot Norge (2019) avgjort flere barnevernssaker.

Departementet legger til grunn at den praksis som per i dag foreligger fra EMD, ikke gir holde- punkter for at bestemmelser i dagens barnevernlov er i strid med EMK. Høyesterett har også, innenfor de spørsmål som retten har vurdert, lagt dette til grunn, men pekt på at det er behov for enkelte justeringer i praksis. Departementet fore- slår på denne bakgrunn flere presiseringer i loven og gir utfyllende omtaler av våre menneskerettslige forpliktelser i proposisjonen.

Et styrket barneperspektiv er viktig for en fremtidsrettet lov. I proposisjonen foreslås endringer som skal legge bedre til rette for at barnet skal kunne forklare seg mest mulig fritt både til barnevernstjenesten og fylkesnemnda. Blant annet foreslås unntak fra partenes rett til dokumentinnsyn. Barnets beste er det grunnleggende hensynet for barnevernet, og det foreslås å fremheve dette hensynet i en ny overordnet bestemmelse. Samtidig foreslås det at også andre grunnleggende rettigheter og prinsipper lovfestes.

Barns rett til omsorg og beskyttelse, retten til familieliv, samt minste inngreps prinsipp får et lov- uttrykk. Det foreslås i tillegg et krav om at det skal fremgå hvordan hensynet til familiebåndet mellom barn og foreldre er vurdert. Et slikt krav vil bidra til større bevissthet om dette hensynet, og til at det foretas en balansert avveining i saker med motstridende interesser. Det foreslås også endringer i samværsreglene som vil tydeliggjøre gjenforeningsmålsettingen, blant annet presiseres det at samvær skal fastsettes etter en konkret vurdering og hvilke hovedhensyn som skal inngå i denne vurderingen. Departementet mener forsla-

1 Per 22. mars 2021.

(18)

gene samlet sett ivaretar, synliggjør og balanserer sentrale menneskerettslige forpliktelser.

Barnevernets viktigste ressurs er kompetan- sen til de som jobber i tjenestene. Ansatte i barnevernet har en svært viktig og krevende jobb, og det ytes mye godt arbeid i barnevernet. Samtidig viser tilsyns- og forskningsrapporter at det er kva- litetsutfordringer. Proposisjonen inneholder forslag om krav til kompetanse for ansatte i barnevernet. Forslagene inngår som del av regjerin- gens kompetansestrategi for det kommunale barnevernet,² og skal styrke de ansattes forutsetnin- ger for å løse sine oppgaver, samtidig som de også anerkjenner alvorlighetsgraden og kompleksite- ten i samfunnsoppdraget. Et sentralt forslag er å innføre krav om barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning for institusjonsledere og for ansatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaks- myndighet.

Departementet har videre foretatt en omfattende språklig og redaksjonell omarbeiding av hele loven med vekt på klart språk, for å gjøre loven mer tilgjengelig for brukerne.³ Det er lagt vekt på å fremheve sentrale krav til forsvarlig saksbehandling gjennom å tydeliggjøre premisser som følger av gjeldende rett. Blant annet foreslås det å presisere barnevernets journalplikt og nær- mere krav til begrunnelse for vedtak. Det foreslås tydeligere krav til dokumentasjon av hvilke fag- lige vurderinger som ligger til grunn for barnevernstjenestens beslutninger og til begrunnelse for at tiltakene som iverksettes møter barnas og familiens behov. En ny barnevernslov skal på denne måten bli et bedre faglig verktøy for barnevernstjenesten og andre aktører i barnevernet. Et gjennomgående hensyn er å bygge på ressursene rundt barnet. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset barnet og foreldrenes behov og for å ivareta viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet. Forslaget til ny barnevernslov skal være bedre tilpasset barn som har foreldre som ikke bor sammen ved å bidra til at begge foreldre involveres i saken, samt å gi barn bedre beskyttelse under samvær.

Forslag til ny barnevernslov skal bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Kommu- nens styring og ledelse er en sentral faktor for et godt barnevern. Proposisjonen inneholder forslag

som skal styrke kommunens ledelse av både arbeidet for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker, og av barnevernstjenesten. Departemen- tet foreslår å tydeliggjøre kommunens ansvar for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt, og at kommunestyret selv skal ha ansvar for å samordne og lage en plan for dette arbeidet. Det foreslås for øvrig å klargjøre kommuneledelsens ansvar for overordnet styring av barnevernstjenesten. Kommuneledelsen skal kunne ivareta sitt ansvar for at kommunen oppfyller sitt lovpålagte ansvar etter barnevernsloven. Forslaget må ses i sammenheng med lovendringene som trådte i kraft 1. januar 2021 om krav til årlig rapportering til kommunestyret om tilstanden i barnevernet og et forenklet regelverk om internkontroll.

Barnevernstjenestene benytter tjenester fra private aktører. Dette tilfører tjenestene viktige ressurser, men kan også skape utfordringer med styring og kontroll. Barnevernet kan iverksette inngripende tiltak, og i proposisjonen foreslås det å klargjøre hvilken adgang barnevernstjenesten har til å benytte private tjenesteytere. Det foreslås å regulere barnevernstjenestens adgang til å la seg bistå av private tjenesteytere samt å lovfeste at barnevernstjenesten ikke kan la seg bistå av private til enkelte oppgaver. Begrensningene gjelder oppgaver som er særlig inngripende og hvor det er vanskelig å utøve den nødvendige styring og kontroll. Det foreslås også at barnevernstjenesten ikke skal ha adgang til å plassere barn i ordinære fosterhjem tilknyttet private aktører.

1.2 Iverksettelse av barnevernsreform i 2022

I juni 2017 sluttet Stortinget seg til forslagene til endringer i barnevernloven som ble lagt frem i Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). Barnevernsreformen skal gi kommunene et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Målet er økt vekt på forebygging og tidlig innsats overfor utsatte barn og familier.

Økt kommunalt ansvar for barnevernet skal bidra til at forebygging og tidlig innsats får økt oppmerk- somhet i kommunene, blant annet gjennom at kommunene får insentiver til å prioritere dette arbeidet.

Regjeringen la høsten 2017 frem en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Strategien inngår som en del av barnevernsreformen, blant annet for å ruste kommunene for et økt ansvar på barnevernsområdet. Flere kompetanse- og kvali- tetstiltak er satt i verk for å forberede kommunene på økt ansvar, og det foreslås flere bestemmelser i

2 Barne- og likestillingsdepartementet (2017). Mer kunn- skap- bedre barnevern. Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018–2024. Q-1243.

3 Arbeidet er foretatt i samarbeid med Språkrådet.

(19)

ny barnevernslov som underbygger målene i barnevernsreformen.

Departementet legger opp til at enkelte av forslagene i ny barnevernslov kan tre i kraft samtidig med de vedtatte lovendringene i barnevernsreformen 1. januar 2022, og før ny barnevernslov som helhet trer i kraft. Dette gjelder forslag som tyde- liggjør kommunenes forebyggende ansvar, styrker kommunens styring med barnevernet, krav til kompetanse i det kommunale barnevernet og i institusjonene, samt regulering av kommunens adgang til å benytte fosterhjem levert av private aktører.

1.3 Helsekartlegging

I Dokument 8:8 S (2019–2020) ble det foreslått å lovfeste at det skal gjennomføres helseundersø- kelser av barns somatiske og psykiske helse i for- bindelse med alle omsorgsovertakelser. I departementets brev 6. januar 2020 til Stortinget henvises det til at Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt en rekke felles tiltak for at barnevernet og psykisk helsevern i samarbeid skal gi bedre og mer helhetlige tjenester til barn i barnevernet. Samarbei- det har synliggjort behov for fortsatt prioritert innsats for disse barna, og det fremgår at departementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et utredningsarbeid for å utrede forslag om å lovfeste plikt for barnevernstjenesten til å be om kartlegging av barnets psykiske og somatiske helse, samt en korrespon- derende plikt for helse- og omsorgstjenesten til å tilby slik kartlegging. Bakgrunnen er blant annet høringsinnspill til forslag til ny barnevernslov.

Barneombudet har også i eget brev til departe- mentet pekt på at manglende opplysninger om barnets helse kan medføre at barnet ikke får rett tiltak med rett innhold, noe som blant annet kan føre til mange flyttinger.

Departementet har nylig hatt forslag om eta- blering av tverrfaglig helsekartlegging på høring.

Tverrfaglig helsekartlegging har som formål å bidra til at kommunal barnevernstjeneste, fosterhjem og institusjon settes i bedre stand til å gi barn som plasseres utenfor hjemmet forsvarlig omsorg og oppfølging. Det er foreslått at tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet legges organisatorisk til Barne-, ungdoms- og familieeta- ten (Bufetat). Forslaget bygger videre på at spesi- alisthelsetjenesten forpliktes, gjennom helsefore- takenes styringslinje, til å bidra med nødvendige ressurser inn i kartleggingsteamene. Barne-

vernstjenesten gis en plikt til å vurdere om det er behov for helsekartlegging av barn i målgruppen og at vurderingen skal dokumenteres. Departe- mentet arbeider med oppfølging av høringsinn- spillene og tar sikte på å legge frem en lovproposi- sjon om helsekartlegging av barn i barnevernet i juni 2021.

1.4 Offentlig utvalg for styrket kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet

Departementet har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan barnevernet kan sørge for bedre kvalitet og rettssikkerhet i de mest alvorlige og sammensatte sakene, både i kommunalt og statlig barnevern. Blant problemstillingene utvalget skal utrede er ulike sektorers ansvar, regelverk og tilbud i saker hvor barn har alvorlige og sammensatte behov i skjæringspunktet mellom barneverns-, helse- og justissektoren. Utval- get skal videre vurdere hvordan barnevernets institusjonstilbud for barn med særlig omfattende oppfølgingsbehov bør innrettes, herunder hvordan samarbeidet med tilgrensende sektorer bør organiseres for å sikre tilstrekkelige tjenester og tiltak til barna. Utvalget skal også vurdere systemer eller organisatoriske løsninger for kvalitetssikring av barnevernstjenestens beslutnings- grunnlag, vurderinger og avgjørelser i alle typer tvangssaker, samt vurdere hvordan foreldre bør følges opp etter omsorgsovertakelse med sikte på gjenforening.

1.5 Sammendrag

Proposisjonens kapittel 2 gir en oversikt over bak- grunnsdokumenter og forutgående høringer.

Kapittel 3 gir en overordnet fremstilling av folke- rettslige og konstitusjonelle rammer.

Kapittel 4 og 5 er meldingskapitler. I kapittel 4 beskrives utdannings- og kompetansetiltak. Kapit- telet omhandler blant annet utforming av og innholdet i nye barnevernsfaglige masterutdannin- ger, som er sentrale for at barnevernstjenestene skal få tilgang på kvalifiserte kandidater til å oppfylle det foreslåtte kompetansekravet om master- grad. Kapittel 5 omtaler arbeid som er igangsatt for å styrke kvaliteten på institusjonsområdet, blant annet på områdene kompetanse, helse, skole og medvirkning. Kapittelet gir en beskri- velse av utfordringsbildet som utgangspunkt for videre utviklingsarbeid, hvor det særlig pekes på institusjonsbarnevernets rammer for å gi et godt

(20)

tilbud til barna med størst oppfølgingsbehov, herunder barn med sammensatte utfordringer.

Kapittel 6 omhandler premisser for oppbygnin- gen av lovforslaget.

Proposisjonens kapittel 7 til 23 omhandler de enkelte kapitlene i forslag til ny barnevernslov i kronologisk rekkefølge. Fremstillingen har hovedvekt på å beskrive materielle og redaksjo- nelle endringer sammenlignet med dagens lov, og gir ikke en fullstendig gjennomgang av alle bestemmelsene i lovforslaget.

Kapittel 7 omhandler lovforslaget kapittel 1 For- mål, virkeområde og grunnleggende bestemmelser.

Et viktig mål med ny barnevernslov er å styrke bar- neperspektivet, og departementet foreslår en ny overordnet bestemmelse om at barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjø- relser som berører et barn. Forslaget fremhever at barnets beste ikke bare er sentralt ved avgjørelser om tiltak slik det fremgår av gjeldende lov, men for alle handlinger og avgjørelser i barnevernet. Depar- tementet foreslår videre å lovfeste at «barnevernets tiltak skal være til barnets beste». Dette er ment som en tydeliggjøring og presisering av gjeldende rett. Departementet foreslår å videreføre den overordnede bestemmelsen om barns rett til medvirkning som ble innført i 2018, men slik at dagens aldershenvisning på syv år som fremgår av saksbe- handlingsreglene, foreslås fjernet. Departementet foreslår videre å lovfeste barns rett til omsorg og beskyttelse, retten til familieliv, samt minste inngreps prinsipp i en ny overordnet bestemmelse.

Ordlyden bygger delvis på Grunnloven, og det fore- slås at «Barnet har rett til omsorg og beskyttelse, for- trinnsvis i egen familie. Barnevernets tiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig».

Departementet foreslår også en overordnet bestemmelse om at barnevernet skal ta hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn på alle stadier av en barnevernssak. For- slaget skal bidra til økt bevisstgjøring i tjenestene, bedre barnevernsfaglige vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste. Departementet fore- slår også enkelte endringer i lovens virkeområde.

Departementet foreslår at virkeområdet utvides slik at barnevernstjenesten skal tilby foreldre hjelpetiltak når et barn med vanlig bosted i Norge opp- holder seg i en annen stat og har særlig behov for hjelp, samt hjemmel til å pålegge slike hjelpetiltak.

Departementet foreslår videre å presisere at barnevernet skal legge til rette for å involvere barnets familie og nære nettverk. Forslaget skal bidra til at barnevernet benytter ressursene som finnes rundt barnet. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset barna og familiens behov,

og for å ivareta viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet.

Kapittel 8 samler reglene om bekymrings- melding og undersøkelse og gjelder lovforslaget kapittel 2. Departementet foreslår av pedagogiske hensyn å tydeliggjøre overordnede krav til under- søkelsens innhold. Det foreslås lovfestet at barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. For barn som har foreldre som ikke bor sammen, vil den helhetlige omsorgssituasjonen vanligvis omfatte begge foreldre. Undersøkelsen skal videre gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven.

Departementet foreslår videre å lovfeste at barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelsen, samt at barnevernstjenesten ved avslutningen av undersøkelsen skal foreta en samlet vurdering av opplysningene i saken. I 2021 iverksettes Bufetats tilbud om utredning av omsorgsituasjonen til barn i i alderen 0–6 år, jf. lovendringer vedtatt ved behandlingen av Prop. 73 L (2016–2017). Departe- mentet foreslår at det gis hjemmel for å pålegge slik utredning når dette er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede.

Departementet foreslår videre å gi hjemmel til at barnevernstjenesten ved henleggelse av en under- søkelse etter nærmere vilkår kan beslutte å åpne ny undersøkelse inntil seks måneder etter hen- leggelsen.

Kapittel 9 Hjelpetiltak: Dette kapittelet samler reglene om frivillige og pålagte hjelpetiltak og gjelder lovforslaget kapittel 3. Departementet foreslår av pedagogiske hensyn å presisere at barnevernstjenesten skal tilby hjelpetiltak som er egnet til å møte barnets og foreldrenes behov.

Målet er å bidra til at barnevernstjenesten iverk- setter hjelpetiltak som er i samsvar med bekymringstemaet i saken. I tillegg foreslår departementet å ta inn en hjemmel for å gi forskrift om kvalitet i hjelpetiltak. Hjemmelen vil også omfatte botiltak som benyttes som hjelpetiltak etter barnevernsloven, og for denne typen hjelpetiltak foreslås det også at det kan gis bestemmelser i forskrift om barnevernstjenestens oppfølging av barn i botiltak. Departementet foreslår videre å utvide dagens hjemmel til å pålegge hjelpetiltak til også å omfatte hjelpetiltak i samværshjemmet.

Det foreslås også å styrke retten til ettervern.

Aldersgrensen for rett til ettervern ble utvidet til 25 år med virkning fra 1. januar 2021, og det fore- slås tydeligere vilkår for denne retten, blant annet at retten til ettervern ikke bortfaller selv om ung- dommen er uten tiltak en periode. Det foreslås

(21)

videre strengere vilkår for å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn.

Kapittel 10 Akuttiltak: Bestemmelsene om midlertidige akuttiltak er tatt inn i lovforslaget kapittel 4. Departementet understreker at midlertidige akuttplasseringer utenfor hjemmet er et svært dramatisk tiltak for alle involverte, og sær- lig for det barnet saken gjelder. Departementet har lagt vekt på at hjemlene for å fatte akuttvedtak skal bli klarere enn i dag og foreslår flere endringer i hvordan hjemlene er regulert i loven.

Departementet foreslår at et vedtak om midlertidig å flytte et barn utenfor hjemmet, skal regnes som et akuttvedtak om omsorgsovertakelse.

Målet er å få en klarere regulering av barnevernstjenestens ansvar etter slike vedtak. Depar- tementet foreslår å videreføre at hovedvilkåret for å treffe et akuttvedtak om omsorgsovertakelse, er at det er «fare for at barnet blir vesentlig skadeli- dende». Departementet foreslår samtidig at det presiseres at akuttvedtak bare kan treffes dersom det er nødvendig at vedtaket gjennomføres straks.

Bakgrunnen er at midlertidige akuttvedtak om å plassere et barn utenfor hjemmet er svært inngripende, og bare skal fattes i tilfeller der mindre inngripende tiltak ikke vil være tilstrekkelig til å beskytte barnet. Departementet foreslår videre å tydeliggjøre at hjemmelen for å treffe akuttvedtak også gjelder når barnet er i en akutt faresituasjon utenfor hjemmet det barnet bor fast, for eksempel i samværshjemmet. Bestemmelsen omfatter også nyfødte barn, etter samme vilkår som andre akuttvedtak om omsorgsovertakelser. Ved akuttvedtak av nyfødte har foreldrene i liten eller ingen grad fått utøvet omsorgen for barnet. På bakgrunn av disse særlige forholdene foreslås det presisert at det ved vurderingen av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen.

Kapittel 11 Omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon: Dette kapittelet omfat- ter lovforslaget kapittel 5 som samler reglene om omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Departementet foreslår enkelte mindre endringer for å bidra til økt tilgjengelighet og tydeligere bestemmelser. I kapittelet videreføres i hovedsak dagens vilkår for vedtak om omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar, oppheving av slike vedtak, samt adopsjon. Det gis en utfyllende omtale av menneskerettslige forpliktelser, inkludert nyere praksis fra Høyesterett.

Departementet foreslår å samle alle inngrepshjemlene om omsorgsovertakelse i en felles bestemmelse, og å tydeliggjøre hva som ligger til

foreldreansvaret etter en omsorgsovertakelse.

Departementet foreslår videre å presisere at det må foreligge særlige grunner for å frata foreldreansvar, å lovfeste hjemmel for å oppheve vedtak om fratakelse av foreldreansvar samt å lovfeste kravet om at det må foreligge særlige tungtvei- ende grunner for å vedta adopsjon. Dette følger av gjeldende rett, men foreslås nå tydeliggjort i loven.

Kapittel 12 Atferdstiltak m.m.: Kapittelet omfatter hjemlene for plassering i atferdsinstitusjon, nye regler om varsling når barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og plasseres i atferdsinstitusjon, samt plassering av barn i institusjon ved fare for menneskehandel. Departementet viderefører dagens vilkår for plassering på institusjon på grunn av barnets atferd. Dette inkluderer dagens grunnvilkår som bygger på begrepet «alvorlige atferdsvansker». Departementet har vurdert ulike alternativer for å imøtekomme kritikken mot at dagens begrep oppleves som stigmatiserende av barna selv. Departementet har imidlertid ikke fun- net frem til et alternativt begrep som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barnets rettssikkerhet.

Departementet foreslår å oppheve dagens adgang til fortsatt tvangsplassering etter fylte 18 år.

Departementet foreslår videre å innføre regler om varsling som skal gjelde i tilfeller der barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og plasseres i barnevernsinstitusjon. Det foreslås at barneverns- og helsenemnda kan vedta at etterlatte og fornærmede skal få informasjon om plasseringen, samt at institusjonens leder kan gi varsel ved visse typer fravær fra institusjon.

Kapittel 13 Samvær og kontakt etter omsorgs- overtakelse: Reglene for samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse er tatt inn i lovforslaget kapittel 7. Spørsmålet om samvær og kontakt mellom foreldre og barn etter omsorgsovertakelse har vært sentralt i flere av sakene som nylig har vært behandlet av EMD og Høyesterett, der særlig sammenhengen mellom gjenforeningsmålsettin- gen og samværet har vært understreket. Departe- mentet foreslår å lovfeste at barneverns- og helsenemnda skal fastsette samvær etter en konkret vurdering, samt å lovfeste hvilke hovedhensyn som skal vektlegges ved fastsettelsen av samvæ- ret. Hovedhensynene er å sikre barnets rett til beskyttelse og utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg. Det skal gjøres en helhetlig vurdering av om samværet er til barnets beste. Departe- mentet foreslår videre å lovfeste at samværet kan begrenses eller falle helt bort bare der det foreligger spesielle og sterke grunner. Departementet

(22)

foreslår å innføre en ny bestemmelse om at barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for samvær og kontakt. Både EMD og Høyesterett har frem- hevet myndighetenes plikt til å jevnlig vurdere samværet. Det foreslås lovfestet at barnevernstjenesten jevnlig skal vurdere om det er behov for å endre samværsplanen. Det foreslås videre å presisere at barnevernstjenesten kan innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt, hvis det ikke er i strid med forutsetningene i nemndas vedtak.

Målet er å gi en mer fleksibel og dynamisk sam- værsfastsettelse. Departementet foreslår samtidig å utvide dagens sperrefrist for samværssaker fra 12 til 18 måneder.

Departementet foreslår videre at barnevernstjenesten skal sørge for at barnet kan opprettholde og styrke bånd til søsken. Samvær med søsken skal inngå i samværsplanen. Med søsken menes helsøsken, halvsøsken, stesøsken og adop- tivsøsken som barnet har hatt et etablert familieliv med og nære personlige bånd til. Samværsplanen skal også inkludere samvær med andre nærstå- ende som barnet har et etablert familieliv med og nære personlige bånd til, for eksempel bestefor- eldre eller tanter og onkler. For å skjerme barnet fra å dras inn i prosesser, kan planen ikke påkla- ges. Uenighet med barnevernstjenesten må i hovedsak søkes løst ved dialog. Barnevernstje- nesten kan også fastsette samvær og kontakt med personer barnet ikke har et etablert familieliv med, men det foreslås ingen plikt til å vurdere dette som del av samværsplanen.

Kapittel 14 Oppfølging av barn og foreldre:

Dette kapittelet omhandler barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter at barne- vernstiltak er iverksatt. Reglene foreslås inntatt i lovforslaget kapittel 8. De fleste av Barnevernslov- utvalgets materielle endringsforslag knyttet til oppfølging og planer ble fulgt opp i Prop. 169 L (2016–2017). Departementet foreslår i tillegg å innføre en ny bestemmelse om plikt til å utarbeide planer ved akuttvedtak, samt egne bestemmelser om oppfølging og planer ved ettervernstiltak. I kapittelet gis en grundig omtale av menneskerettslige forpliktelser, inkludert praksis fra EMD og Høyesterett. Omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige og målet skal være gjenforening. For å tydeliggjøre denne plikten foreslås det å presisere i loven at barnevernstjenesten systematisk og regelmessig må vurdere om vedtak om omsorgsovertakelse kan oppheves.

Kapittel 15 Fosterhjem: Departementet fore- slår at reglene om fosterhjem samles i et eget kapittel 9 i lovforslaget og at enkelte bestemmelser som i dag står i forskrift, løftes inn i loven.

Målet er å synliggjøre fosterhjem som tiltak og styrke kvaliteten på fosterhjemstilbudet. Forsla- gene må ses i sammenheng med andre forslag på området, herunder oppfølging av NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem. Departementet foreslår å lovfeste barnets rett til forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, generelle krav til fosterforeldre og at det skal inngås en avtale mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene. Depar- tementet foreslår å lovfeste en uttalerett for fosterforeldre i saker om flytting av et barn. Dette er en oppfølging av forslag fra Fosterhjemsutval- get. Departementet foreslår også å lovfeste at fosterforeldre kan gis klageadgang på vedtak om flytting.

Kapittel 16 Barnevernsinstitusjoner m.m.:

Kapittelet omfatter reglene for barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn og gjelder lovforslaget kapittel 10. Departementet foreslår å flytte inn i loven sentrale bestemmelser om barns rettigheter og bruk av tvang som i dag fremgår av rettighetsforskriften. Målet er å styrke rettssik- kerheten til barn og unge under opphold på barnevernsinstitusjoner. Det foreslås ingen endringer i adgangen til å bruke tvang eller beslutte inngrep i barnets personlige frihet på institusjoner, ut over å utvide muligheten til rusmiddeltesting, slik at den gjelder biologisk materiale, og ikke kun urin- prøver, samt at post kan kontrolleres også ved begrunnet mistanke om tyvegods eller skadelige medikamenter. Videre foreslås det å lovfeste at institusjonen skal arbeide systematisk med å forebygge tvang og andre inngrep i barns personlige integritet, både på systemnivå og i enkelttilfeller.

Det er lagt vekt på beskrivelser av menneskerettslige forpliktelser og presiseringer i proposisjonen, samt enkelte presiseringer i lovforslaget for å tydeliggjøre regelverket og de menneskerettslige kravene til inngrep. Departementet foreslår å lovfeste i en overordnet bestemmelse at barn på institusjon ikke skal utsettes for tvang eller andre inngrep i deres personlige integritet med mindre det etter en helhetsvurdering er nødvendig i situasjo- nen. Andre mindre inngripende tiltak skal være forsøkt eller vurdert som utilstrekkelige. Videre foreslås det presisert at tiltaket må være egnet til å oppnå lovens angitte formål og stå i rimelig for- hold til den interessen som skal ivaretas. I tillegg foreslås det presisert formålet med inngrepet i de enkelte inngrepshjemlene. Departementet fore- slår også å presisere i loven at institusjonen skal gjennomgå bruk av tvang og andre inngrep sammen med barnet, så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet. Videre varsles en fullstendig gjennomgang av regelverket om tvang på institu-

(23)

sjon i etterkant av Helse- og omsorgsdepartemen- tets oppfølging av tvangsbegrensningsutvalgets utredning, NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten, og Kunn- skapsdepartementets arbeid med endringer i regelverket for tvangsbruk i skolen.

Departementet foreslår videre å flytte enkelte overordnede krav til kvalitet i barnevernsinstitusjon fra kvalitetsforskriften til ny barnevernslov.

Dette omfatter krav om at institusjonen skal ha en definert målgruppe og et formulert mål for virk- somheten, samt krav om å angi hvilke metoder institusjonen skal benytte. Videre foreslås det å synliggjøre i loven at institusjonene skal ha en internkontroll som sikrer forsvarlig drift. Det fore- slås også å lovfeste krav til forsvarlig bemanning og kompetanse. Det foreslås å stille krav om relevant bachelor for fagpersonell som ansettes i barnevernsinstitusjon. For institusjonsledere stilles det krav om relevant utdanning på masternivå.

Det foreslås videre at tilsvarende krav skal omfatte omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. For øvrig foreslås det å innføre krav om godkjenning av statlige institusjoner samt en hjemmel for å kartlegge barn i barnevernsinstitusjon. Det foreslås videre å ta inn en hjemmel til å fastsette bestemmelser i forskrift om barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn på barnevernsinstitusjon. Målet er å bidra til at det enkelte barn får god og forsvarlig omsorg og behandling.

Kapittel 17 Omsorgssentre for enslige mindreå- rige asylsøkere: Reglene om omsorgssentre videre- føres i et eget kapittel 11 i lovforslaget. Det fore- slås kun enkelte mindre endringer, herunder å fjerne kravet om samtykke fra barnet for oversen- ding av kartlegging av barnets situasjon og behov til bosettingsmyndighetene. Målet er harmonise- ring med introduksjonsloven, og å bidra til bedre bosetting fra omsorgssentrene. Det foreslås også mindre språklige endringer for å synliggjøre Buf- etats omsorgsansvar for enslige mindreårige asyl- søkere som bor i omsorgssentre.

Kapittel 18 Saksbehandlingsregler for barnever- net: Departementet foreslår å videreføre et eget kapittel om saksbehandlingsregler for barnevernet i lovforslaget kapittel 12. Det foreslås endringer for å bidra til å styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bedre barnevernets saksbehandling.

Departementet foreslår å innføre en journalplikt med hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift. Departementet foreslår videre å ta inn skjerpede krav til barnevernets begrunnelse av vedtak. Det foreslås presisert et generelt krav om at de faktiske opplysninger og barne-

vernsfaglige vurderinger som er lagt til grunn for, eller har hatt betydning for avgjørelsen, må frem- komme av vedtaket. Videre foreslås det å stille krav om at det i vedtaket skal fremgå hvordan hensynet til familiebånd er vurdert. Det foreslås også å gi en hjemmel for departementet til å gi forskrift om krav til sakkyndiges mandater, rapporter og egenerklæringer.

Departementet foreslår å styrke barns medvirkning og tilrettelegge for at barn kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. For å beskytte barnet foreslås det å ta inn begrensninger i partenes rett til dokumentinnsyn. Forslagene innebærer at det kan gis utsatt innsyn mens undersøkelsen pågår og at innsyn senere kan nek- tes dersom innsyn kan utsette barnet eller andre for fare eller skade. Forslaget innebærer at unn- taksbestemmelser som fremgår av forvaltnings- loven gjøres tilgjengelige og tilpasset barnevernssaker. Begrensningene gjelder ikke når saken behandles i barneverns- og helsenemnda. Depar- tementet foreslår videre å utvide den skjønnsmes- sige adgangen for nemnda til å kunne gi partsrettigheter til yngre barn i tvangssaker. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om å tydelig- gjøre barns rett til å bli hørt i saker for barneverns- og helsenemnda, se omtale av kapittel 20 nedenfor.

Et viktig mål med ny barnevernslov er å bedre ivareta situasjoner der barn vokser opp i to hjem.

Departementet foreslår å lovfeste at barnevernstjenesten alltid skal vurdere foreldrenes partsstatus, for å bevisstgjøre barnevernstjenesten og bidra til at begge foreldre involveres på riktig måte. Videre foreslås det at foreldre med foreldreansvar som hovedregel skal informeres om alle vedtak som treffes av barnevernstjenesten.

Kapittel 19 Taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å formidle opplysninger: Taushetsplik- tregelverket ivaretar behovet for formidling av informasjon og nødvendig samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre. Departementet fore- slår å videreføre, men samle, taushetspliktregelverket i et eget kapittel i lovforslaget kapittel 13.

Målet er å gjøre det enklere å se sammenhengen i regelverket og bidra til at taushetspliktregelverket blir lettere å anvende. Departementet foreslår at bestemmelsen om barnevernstjenestens adgang til å formidle opplysninger til andre offentlige myndigheter utformes på en annen måte enn i dag. Formålet er å fremheve og tydeliggjøre barnevernstjenestens og andre barnevernsmyndig- heters adgang til å gi opplysninger til andre offentlige myndigheter når dette er nødvendig for at

(24)

barnevernet skal kunne utføre sine oppgaver i den enkelte saken. Kapittelet omfatter for øvrig forslag til en ny bestemmelse om behandling av person- opplysninger.

Kapittel 20 Behandling av saker i barneverns- og helsenemnda: Departementet foreslår at fylkes- nemnda for barnevern og sosiale saker endrer navn til barneverns- og helsenemnda. Departe- mentet foreslår å videreføre et eget kapittel om behandling av saker i barneverns- og helsenemnda, se lovforslaget kapittel 14. Departementet foreslår videre å lovfeste nemndas uavhengighet og upartiskhet. Departementet foreslår å endre tidsangivelsen for når saker i nemnda skal behandles. Det foreslås at saken skal behandles så raskt som hensynet til en forsvarlig saksbehandling gjør mulig. Det foreslås videre at departementet kan gi forskrift om utvalg av en bestemt gruppe advokater som kan oppnevnes for private parter.

Med henvisning til EMDs avgjørelser mot Norge og Høyesteretts storkammeravgjørelser i den senere tid, gis nærmere føringer til hva som forventes av barnevernstjenesten for å oppfylle kravet om at begjæringen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken. Det gis en grundig redegjørelse av de krav som følger av EMDs og Høyesteretts avgjørelser. Departementet fore- slår videre enkelte presiseringer av krav til nemndas avgjørelsesgrunnlag og begrunnelser. Det foreslås presisert i loven at det stilles krav om at det i nemndas vedtak skal fremgå hvordan hensynet til familiebånd er vurdert.

Departementet foreslår også at klager over akuttvedtak skal kunne behandles grundigere ved at også slike saker skal kunne behandles med ordinær nemnd i særlige tilfeller. Departementet foreslår å styrke barns rett til å bli hørt i saker for nemnda ved å tydeliggjøre i loven at barn skal kunne gis anledning til å forklare seg direkte til nemnda. Departementet foreslår også å gi større adgang til å forene saker som gjelder foreldrenes felles barn og at betalingsansvaret for utgifter til sakkyndig og tolk i møter i nemndene overføres fra kommunene til nemndene. Samtaleprosess ble innført som varig ordning 1. juli 2020 i samsvar med Stortingets behandling av Prop. 84 L (2019–

2020).

Kapittel 21 Kommunens og barnevernstje- nestens ansvar og oppgaver: Dette kapittelet samler reglene om kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver og inneholder også organisatoriske bestemmelser. Departementet foreslår å tydeliggjøre at det er kommunen, og ikke barnevernstjenesten, som har ansvar for å forebygge

omsorgssvikt og atferdsproblemer, og det foreslås et krav om at kommunestyret selv skal vedta en plan for det forebyggende arbeidet. Det foreslås samtidig å tydeliggjøre barnevernstjenestens ansvar etter loven. Kommunestyret skal avgjøre hvilken rolle barnevernstjenesten skal ha i forebyggende arbeid, ut over de oppgavene barnevernsloven legger til barnevernstjenesten.

Forslagene skal samlet sett bidra til at kommunene styrker det helhetlige forebyggende arbeidet, samtidig som barnevernstjenestens innsats rettes mot barna og familiene som trenger dette mest. Forslagene har nær sammenheng med målene i barnevernsreformen, jf. Prop. 73 L (2016–2017), som gir økt ansvar til kommunene.

Departementet foreslår videre å innarbeide i ny barnevernslov endringer i samarbeidsplikten som foreslås i Prop. 100 L (2020–2021).⁴ Proposi- sjonen er utarbeidet i et samarbeid mellom flere departementer.⁵ Endringene gjelder enkelte presiseringer av samarbeidsplikten, samt at kommunen skal ha ansvar for å samordne tjenestetilbudet til det enkelte barn. Videre omfatter det en tydelig plikt til samarbeid ut over enkeltsaker og en har- monisering av reglene om individuell plan.

Departementet foreslår å ta ut presiseringen i dagens lov om at det er barnevernstjenestens leder som har ansvaret for de oppgavene som i loven er lagt til kommunene. Etter departementets vurdering kan forslaget bidra til bedre overordnet kommunal styring av barnevernet, og en større grad av åpenhet om barnevernstjenestens virksomhet. Forslaget er en naturlig konsekvens av det ansvaret kommuneledelsen har for at kommunen oppfyller det ansvaret loven legger til kommunene, og for at barnevernstjenesten har den bemanningen og de ressursene som er nødven- dige for å ivareta dette ansvaret. Departementet legger for øvrig til grunn at forslaget vil gjøre den overordnede styringen av barnevernet mer likt det som gjelder på andre velferdsområder. Videre foreslås det å lovfeste at barnevernstjenestene skal ha en akuttberedskap.

Departementet foreslår å lovregulere kommunens adgang til å benytte private tjenesteytere.

Det foreslås å regulere barnevernstjenestens adgang til å la seg bistå av private tjenesteytere samt å lovfeste et forbud mot å la seg bistå av private tjenesteytere til enkelte oppgaver. Videre

4 Prop. 100 L (2020–2021) Endringer i velferdstjenestelovgiv- ningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator).

5 Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartemen- tet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og moderniseringsdeparte- mentet.