Denne rapporten er bygget på et bredt systematisk litteratursøk kombinert med ni ekspert intervjuer. Vi vil her kort presentere metodene som er benyttet i datainnsam-lingen.
Litteratursøk
Litteratursøket ble gjort med utgangspunkt i søketjenesten Oria, som er en felles portal til materialet som finnes ved de fleste norske fag- og forskningsbibliotek. Gjennom Orias institusjonstilgang hadde vi tilgang til alle relevante databaser for denne typen søk, som Norart, PsycINFO, Campell Collaboration Library, ERIC, Idunn, SocINDEX, Cochrane, Web of Science, for å nevne noen.9
Begrensningene som ble lagt inn, var at kilden ikke skulle være eldre enn 2004, og språk: kun kilder på norsk, svensk, dansk og engelsk ble inkludert. Vi gjennomførte
9 Institusjonstilgang via Oria gir også tilgang til en lang rekke baser som kan finnes her: http://www.
hioa.no/LSB/Databaser
flere søk for å teste ut ulike søkerord og for å sjekke mulige svakheter med søkemoto-ren.10 Søket som ligger til grunn for gjennomgangen, ble utført 31. mars 2016. Sentrale søkeord og kombinasjoner av søkeord knyttet til begrepene tidlig innsats, foreldrestøtte og foreldreveiledning ble benyttet. I tilfeller der begrepspar ikke genererte treff, utvidet vi søk gjennom å akseptere lignende treff, og i de tilfeller der begrepspar genererte over 500 treff (som for eksempel «parenting styles»), ble søket begrenset ved å legge til smalere begrep. Søkene genererte 2049 treff, som ble gjennomgått av forskerne basert på titler og sammendrag der det var nødvendig.11 Etter en vurdering av relevans, ikke kvalitet, ble 363 treff valgt ut for nærmere gjennomgang. Tekstressursene som ble valgt vekk i denne runden, var enten dubletter eller irrelevante bidrag i denne sammen hengen.
De 363 treffene vi gikk videre med, ble sortert etter tema og systematisk gjennomgått.
Kunnskapsbidragene ble vurdert ut fra to kriterier, relevans gitt dette prosjektets problem stillinger og faglig kvalitet. Bidrag som ble vurdert som relevante og av god faglig kvalitet, ble lagt til grunn i arbeidet med kunnskapsoppsummeringen.
Hva regnet vi som god faglig kvalitet?
Der vi henviser til andre kunnskapsoppsummeringer, som det viste seg å være mange av på dette feltet, har vi lagt kunnskapsoppsummeringens avgrensninger og vurderinger til grunn. Der vi har gjennomgått primærkilder, har vi dratt veksel på sjekklistene for vurdering av ulike typer forskningsdesign, utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2014). Sjekklisten nedenfor ble lagt til grunn når vi gjennomgikk bidrag.12 Vår kunnskapsstatus skulle, som redegjort for, både omfatte kvantitative og kvalitative bidrag. Enkelte punkter på sjekklisten varierer derfor avhengig av om det er snakk om et kvalitativt eller kvantitativt forskningsprosjekt, mens enkelte punkter er felles.
• Er formålet med studien godt formulert?
• Er forskningsdesignet som er valgt velegnet for å finne svar på de sentrale problem-stillingene i prosjektet?
• Er det grundig redegjort for gjennomføringen av det metodiske opplegget, og for eventuelle utfordringer man har hatt underveis?
• I en kvantitativ studie: Er populasjonen utvalget i undersøkelsen er tatt fra, klart definert? Hvordan er utvalget trukket? Skiller respondentene som har svart seg fra utvalget? Er det skjevheter blant de som har svart som kan være en utfordring
10 Fordi systemet med institusjonstilgang via Oria var nytt på søkets tidspunkt, fulgte vi råd fra Nasjonal-biblioteket om å gjøre enkeltsøk i noen baser for å sammenligne treff. Dette genererte kun duplikater, og vi legger til grunn at systemet dermed ga oss full tilgang.
11 For søkeord som ligger til grunn for dette søket, se vedlegg.
12 http://www.kunnskapssenteret.no/verktoy/sjekklister-for-vurdering-av-forskningsartikler
for representativiteten? Er datainnsamlingen standardisert? Er det redegjort for analysemetode?
• I en kvalitativ studie: Er det redegjort for utvalget av informanter? Hvilke kvalitative metoder er benyttet, og hvorfor? Framgår det hvordan analyser er gjennomført?
• Framgår det klart hva man fant, det vil si hva som er resultatene av undersøkelsen?
Forskningen som ligger til grunn for denne rapporten begrenser seg imidlertid ikke til treffene generert av søket i Oria. En vel så viktig kilde til relevant fagstoff viste seg å være systematiske søk på relevante nettsider, referanselister til studier som ble fanget opp gjennom Oria-søket, samt ekspertintervjuer. Samme metoder for kvalitetsvurdering ligger til grunn for alle inkluderte bidrag.
En viktig grunn til at mange bidrag ikke framkom etter søk, men ble inkludert etter gjennomgang av andre kilder, er prosjektets oppmerksomhet om foreldr veiledning og foreldrestøttende tiltak rettet mot foreldre flest. Vi avgrenset dette til foreldre-veiledningsprogram som er rettet mot foreldre flest i Norge, men ønsket også å inkludere andre former for foreldrestøtte som tar sikte på å gi bistand i foreldres omsorgs- og oppdragelsesprosjekt. For å få tilgang til kunnskap om virkning av andre foreldrestøttende tiltak, tok vi utgangspunkt i arenaer hvor offentlige myndigheter møter foreldre flest. Det vil si universelle arenaer; i praksis helsestasjon, barnehage og skole.
Vi inkluderte også familievernet, fordi det i gjennomgangen av politikken på feltet (se kap. 3) framgikk at familievernet hadde inngått i universelle strategier. Barnevernet ble ikke inkludert. Barnevernet driver forebyggende innsats, men å inkludere forebyg-gende barnevernsinnsats i en kunnskapsstatus basert på både norske og internasjonale bidrag, ville blitt for omfattende. Det ville dessuten være på siden av det som er dette prosjektets hovedanliggende; de allment innrettede foreldreveiledningsprogrammene og foreldrestøttende tiltakene.
Søkene ble derfor konsentrert om universelt innrettede foreldreveiledningsprogram og de universelt innrettede arenaene. For å avgrense treff ble for eksempel begrepet helsestasjon (på ulike språk) kombinert med foreldreveiledning og foreldrestøtte.
Gjennomgangen av tekstene som framkom etter søk, avdekket at det var en del litteratur som angikk foreldreveiledningsprogram og særlig andre foreldrestøttende tiltak, som ikke hadde framkommet i søkene. Dette skyldes søkeordene vi benyttet. Ett eksempel: Kunnskapsbidrag som behandler helsesøsters relasjon til foreldre, kan være relevante gitt at vi ønsket å inkludere bidrag som både var prosess- og resultatorientert.
Men søket ga i liten grad treff på slike kunnskapsbidrag. Flere er likevel blitt inkludert, i hovedsak etter gjennomgang av referanselister i tekster som kom opp i søket.
Rapporten er disponert ut fra oppdragets problemstilling, ikke den systematiske tekstgjennomgangen. Det vil si at vi ikke redegjør for ett og ett kunnskapsbidrag, men presenterer sammenhengende tekster basert på kunnskapsbidragene, for slik å
svare på problemstillingene. En slik framgangsmåte er valgt for å lage en mest mulig lesbar, tilgjengelig og interessant kunnskapsstatus. Disponeringen innebærer at vi også inkluderer forskningsbidrag vi av ulike årsaker kan ha kritiske merknader til. Vi vil da påpeke hvilke merknader vi har. Effekter av tidlig innsats og foreldrestøttende tiltak er, slik det framgår av Rambøll (2013), krevende å undersøke og måle. En kunnskapsstatus der vi lar ulike bidrag møtes og der vi presenterer og diskuterer ikke bare forskningens resultater, men også framgangsmåter i lys av problemstillingene, gir etter vår mening bredere innsikt enn en kunnskapsstatus som ekskluderer bidrag ut fra bestemte meto-diske tilnærminger til hva som er gyldig kunnskap.
Ekspertintervjuene
I tillegg til litteraturgjennomgang har vi gjennomført ni ekspertintervjuer med fagfolk som alle har bred erfaring fra arbeid med tidlig innsats og foreldrestøttende tiltak. Vi har intervjuet fagfolk som primært jobber med forskning på tematikken, fagfolk med lang erfaring fra praksisfeltet, fagfolk som jobber med tematikken i byråkratiet, og fagfolk som har vært sentrale i å utvikle metoder som på ulike måter er brukt i feltet.
Formålet med disse ekspertintervjuene var todelt. For det første ønsket vi å få et overblikk over feltet som litteraturen ikke kunne gi. For eksempel finnes svært få bidrag som ser ulike tiltak i sammenheng og som sier noe om utviklingen i feltet foreldrestøtte i Norge. For det andre var det nyttig med ekspertintervjuer for å få et inntrykk av hva fagfolk anser som de største utfordringene i feltet i dag, hvor de faglige grensene trekkes, hva som er sentrale drivkrefter i feltet i norsk sammenheng, og hva som anses å være kunnskapshullene i den eksisterende forskningen. Vi har brukt sitater fra ekspert intervjuene for å illustrere og eksemplifisere poenger, ikke som dokumenta-sjon. Vi gjengir derfor sitater uten navn, og har heller ikke utarbeidet en navneliste over de som er sitert.
I utvalg av eksperter og fagfolk var Bufdirs forslag i første runde førende. I tillegg ble noen intervjuer til gjennom en form for «snøballmetode», det vil si at fagfolk vi intervjuet ga oss kontaktinformasjon til en eller flere andre de mente var relevante å snakke med. På grunn av tidsbegrensninger ble imidlertid ikke alle tips fulgt opp. Vi mener likevel dette har liten innvirkning på kunnskapsstatusen, da intervjuer ikke er en primær datakilde for å kunne besvare forskningsspørsmålene.
3 Foreldrestøtte før og nå
I dette kapitlet ser vi nærmere på det historiske bakteppet for støtte til foreldre og tidlig offentlig innsats overfor barn og familier. Det gjør vi ved å ta et tilbakeblikk på politik-kens håndtering av feltet gjennom etterkrigstiden, basert på stortingsmeldinger som har behandlet familiepolitikken og en spesifikk stortingsdebatt; debatten om norsk lov skulle tillate foreldre å slå sine barn.
I stortingsmeldingene har vi primært hatt oppmerksomheten på foreldreveiledning og støtte innenfor rammene av familiepolitikken, og på hvordan grensene mellom offentlig myndighetsintervensjon og privat foreldreansvar trekkes.
Det har nær sagt alltid eksistert idealer for hva som er bra barneoppdragelse, men helt fram til framveksten av en offentlig grunnutdanning og et barnevern hundre og femti år tilbake i tid, var barn noe som først og fremst vedkom foreldre, nær familie og nærmiljøet.
Når dette synet med tiden har endret seg, diskuteres det gjerne som et spørsmål om familien er tømt for funksjoner ved at offentlige myndigheter og marked har tatt over.
Diskusjonen knytter an til filosofi og politisk teori, til normative ideer om hva som gir gode samfunn: Hvor bør skillet mellom offentlig og privat gå, hva bør myndighetene kjenne som sitt ansvar og hva bør overlates til familien og privatsfæren?
Prinsippet om det enkelte barns rettigheter er styrket som en følge av et sterkere internasjonalt menneskerettighetsregime som også er gjort gjeldende i norsk lov, som gir både barn, kvinner og minoriteter et sterkere rettsvern. Men hvor omfattende og inngripende velferdsstatlige innsatser skal være i møte med familien og den private sfæren, er likevel jevnlig oppe til debatt, aktualisert av spørsmål som likestilling mellom kjønnene, samliv og foreldreskap.
Diskusjon om familiepolitikk synliggjør ulike tilnærminger til forholdet mellom offentlig og privat. Det er ikke – som vi skal se – etablert noen eksakt grense for statens innblanding i private anliggender. Det er snarere slik at denne grensen, når vi ser oss tilbake, har vært i stadig bevegelse.