During my fieldwork several possible case studies concerning agricultural values presented themselves to me and it has been a difficult process choosing what to include and what to leave out of the empirical data. The Telemark Cattle had most of my attention; at least I tried
80
to stick with her most of the time during the case study. The ANT-approach helped me widen the assumptions I had on several topics, and made me look beyond the physical cow to see all the actors interacting with her on different levels.
As I am preparing to hand in my thesis, the Agricultural Agreement and settlement for the following year, 2017, are being negotiated. The farmers argue that they need more public funds than first offered, to sustain the on-going maintenance in the agricultural life. The settlement was interrupted and sent in for a new evaluation by the Parliament. The different issues that is raised, are now up for a new discussion with key actors in the agricultural community, and with the Food and Agriculture Agency. The fragmented politics have been discussed and analyzed to some extend in my thesis. It was presented to me early on in the process regarding the WTO agreement and how the international standards and legislation affected the agriculture in Norway. In addition to this, I was informed that the different Agencies and Departments were not collaborating and talking to each other in areas with common interests.
During my fieldwork, on my study-trip to Grüne Woche, some of us got the chance to visit the Norwegian Embassy for an innovation and entrepreneurial convention. Innovation Norway addressed the importance of tourism in Norway and all the unique places that were waiting to be introduce to tourists. The Telemark Cattle were one of the unique attractions in the mountain region according my empirical materials. Since tourism was an important value given agricultural possibilities and life, I found it challenging to study. Perhaps specific findings about how the presence of older breeds, like the Telemark Cattle in the mountain region, affected the tourism experience, would be an interesting topic. Reflecting on my own observations and participations it would have been valuable to ask more questions about the tourism industry.
This study answers the research question, which addressed the intangible qualities that the Telemark Cattle holds: Yes – she has intangible qualities that go beyond the production qualities she originally was defined by. Those intangible qualities exist because of the relationships between humans and the Telemark Cattle as a cow. I believe that on-going research on human and non-human animal relations is essential for ethical and good maintenance of the existing breeds on a world-level. Using social scientific theories and methods to uncover non-human animal needs and challenges improves the scientific life enhancement that exists.
81
References
Aasberg, C., & Lykke, N. (2010). Feminist technoscience studies. The European Journal of Women’s Studies, 17(4), 299–305. https://doi.org/10.1177/1350506810377692
Andriessen, D. G. (2005). Value, valuation, and valorisation. Inspirerend Innoveren;
Meerwarde Door Kennis. Den Haag, Krie. Available at Www. Weightlesswealth.
Com. Retrieved from
https://www.researchgate.net/profile/Daniel_Andriessen/publication/251768569_Valu e_Valuation_and_Valorisation/links/55bf7f8d08aec0e5f4475f00.pdf
Asdal Druglitrø Hinchliffe. (2016). Humans, animals and biopolitics: the more than human condition. Routledge.
Asdal, K., Brenna, B., & Moser, I. (2007). Technoscience: The Politics of Interventions.
Akademika Publishing. Retrieved from
https://books.google.no/books?id=0w7bAAAAMAAJ
Asdal, Kristin. (2012). Contexts in Action—And the Future of the Past in STS. Science, Technology, & Human Values, 37(4), 379–403.
https://doi.org/10.1177/0162243912438271
Bauer, S., Blacker, S., Güttler, N., & &. (2013, December 26). The Racehorse on the Runway.
Retrieved May 31, 2017, from http://nautil.us/issue/8/home/the-racehorse-on-the-runway
Baycan, T., & Stough, R. R. (2012, July 7). Bridging knowledge to commercialization: the good, the bad, and the challenging | SpringerLink. Retrieved April 6, 2017, from https://link.springer.com/article/10.1007/s00168-012-0510-8
Birke, L., Bryld, M., & Lykke, N. (2004). Animal performances: an exploration of intersections between feminist science studies and studies of human/animal relationships. Feminist Theory, 5(2), 167–184.
https://doi.org/10.1177/1464700104045406
Brenna, B., Moser, I., Asdal, K., & Røssaak, E. (2001). Teknovitenskapelige kulturer. Oslo:
Spartacus.
82
Brunstad, R. J., & Gaasland, I. (n.d.). WTO og norsk jordbruk: Liv laga eller kroken p\a a døra. Retrieved from http://org.uib.no/jordbruk/filer/brunstad3747.pdf
Fjellsatsinga. Søk midler fra Fjellsatsinga. (n.d.). Retrieved April 16, 2017, from http://www.bfk.no/Fjellnettverket/Nyheter1/Sok-midler-fra-Fjellsatsinga/
Fjellnettverket. (n.d.). Vedtekter for Fjellnettverket. Retrieved May 25, 2017, from http://www.bfk.no/Fjellnettverket/Politisk-forum1/Vedtekter-for-Fjellnettverket/
Callon, M. (1986). Some elements of a sociology of translation: domestication of the scallops and the fishermen of St Brieuc Bay. The Sociological Review, 32, 196–233.
Christie, H. (2002). Makt over maten: hvordan virker WTO? Oslo: Landbruksforl.
Druglitrø, T. (2006). Veterinary Students and Identity Construction: The Role of Power, Ethics and Animal Experimentation among Students at the Norwegian School of Veterinary Science. Retrieved from
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32659/1/Thesis.pdf
Druglitrø, T. (2012). Å skape en standard for velferd: forsøksdyr i norsk biomedisin, 1953 -1986. Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo.
Druglitrø, T., & Kirk, R. G. W. (2014). Building transnational bodies: Norway and the International Development of Laboratory Animal Science, ca. 1956-1980. Science in Context, 27(2), 333–57. https://doi.org/10.1017/S026988971400009X
Dussauge, I., Helgesson, C.-F., Lee, F., & Asdal, Kristin. (2015). Enacting Values From The Sea - Value Practices in the Life Sciences and Medicine. Oxford University Press.
Dyrskun. Om Oss - Dyrskun. (n.d.). Retrieved May 25, 2017, from https://www.dyrskun.no/omoss
Etzkowitz, H., & Leydesdorff, L. (2000). The dynamics of innovation: from National Systems and “Mode 2” to a Triple Helix of university–industry–government relations.
Retrieved April 6, 2017, from
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048733399000554
83 Regjeringen. Om fjellandbruket. (n.d.). Retrieved April 16, 2017, from
https://www.fjellandbruket.no/Om-fjellandbruket/
Fourcade, M. (2011). Cents and Sensibility: Economic Valuation and the Nature of “Nature”
1. American Journal of Sociology, 116(6), 1721–77. https://doi.org/10.1086/659640 Geno. (n.d.). Geno group. Retrieved May 25, 2017, from
http://www.genoglobal.com/Start/About-Geno/Geno-group-of-companies/
Gjerstad Løvaas, J. (2016). telemarkfe.no TELEMARKSKUA ET KRAFTTAK FOR Å REDDE VERDENS VAKRESTE KU. Retrieved May 25, 2017, from
http://telemarkfe.no/arkiv/919
Haraway, Donna. J. (1988). Situated Knowledges: The Science Question in Feminism and the Privilege of Partial Perspective. Feminist Studies, 14(3), 575–99.
https://doi.org/10.2307/3178066
Haraway, D. J. (1991). Simians, cyborgs, and women: the reinvention of nature. London: Free Associations Books.
Haraway, Donna. J. (2003). The companion species manifesto: dogs, people, and significant otherness (Vol. 8). Chicago: Prickly Paradigm Press.
Hartwiksen, K. S. W. (2005). Telemarksfeet som beiterydder - Telemarksforskning Bø.
Retrieved April 20, 2017, from
https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/detalj.asp?r_ID=1152 Haukeland, P. I. (2010). Landskapsøkonomi: bidrag til b\a erekraftig verdiskaping,
landskapsbasert entreprenørskap og stedsutvikling: med eksempler fra regionalparker i Norge og i Europa.
Haukeland, P. I., & Brandtzæg, B. A. (2009). Den brede verdiskapingen - Telemarksforskning Bø. Retrieved April 5, 2017, from
https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/detalj.asp?r_ID=1617
Hay, I. (2010). Qualitative research methods in human geography (3rd ed.). Oxford: Oxford University Press.
84
VRI (n.d.). VRI Telemark 2014-2016. Retrieved May 25, 2017, from http://www.tel-tek.no/prosjekter/Innovasjon/VRI-Telemark-2014-2016
Innovasjon Norge. (n.d.). Om Innovasjon Norge. Retrieved May 25, 2017, http://www.innovasjonnorge.no/no/Om-Oss/
Kirsanova, E. (2016). Genomiske avlsverdier for kjøttproduksjonsegenskaper hos Norsk Rødt Fe. 56. Retrieved from https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2399859
Kjær, J. E. (2006). Bondens lykke, kongens gull. Gjøvik: Alfa forl.
Krumsvik, R. J. (2014). Forskingsdesign og kvalitativ metode: ei innføring. Bergen:
Fagbokforl.
Labaree, R. V. (2002). The risk of “going observationalist”: negotiating the hidden dilemmas of being an insider participant observer. Qualitative Research, 2(1), 97–122.
https://doi.org/10.1177/1468794102002001641
Landbruksdepartementet. (2006, October 17). St.meld. nr. 19 (1999-2000) [Stortingsmelding]. Retrieved April 21, 2017, from
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-19-1999-2000-/id192695/
Landbruksdirektoratet. Om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (n.d.). Retrieved May 25, 2017, from https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/spesielle-miljotiltak/om-tilskudd-til-spesielle-miljotiltak-i-jordbruket#smil-i-2017
Landbruks-og matdepartementet. (2009, June 2). St.meld. nr. 39 (2008-2009) [Stortingsmelding]. Retrieved April 21, 2017, from
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-39-2008-2009-/id563671/
Landbruks-og matdepartementet. (2011, November 30). Meld. St. 9 (2011–2012) [Stortingsmelding]. Retrieved May 28, 2017, from
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20112012/id664980/
Landbruk- og matdepartementet. (2014, March 3). Fylkesnytt fra Telemark 1/2014 [Nyhet].
Retrieved May 24, 2017, from https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Fylkesnytt-fra-Telemark-12014/id752367/
85 Landbruks-og matdepartementet. (2015, June 4). Meld. St. 31 (2014–2015)
[Stortingsmelding]. Retrieved April 21, 2017, from
https://www.regjeringen.no/nn/dokumenter/meld.-st.-31-20142015/id2415017/
Landbruks-og matdepartementet. (2016, December 8). Meld. St. 11 (2016–2017) [Stortingsmelding]. Retrieved April 21, 2017, from
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
Landbruk- og matdepartementet. (2017, January 17). Utstillere på Grüne Woche [Redaksjonellartikkel]. Retrieved May 5, 2017, from
https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/mat/innsikt/grune-woche/utstillere/id2520638/
telemarkfe (n.d.) Livdyr. Retrieved May 25, 2017, from http://telemarkfe.no/arkiv/category/livdyr
Law, J. (2009). Actor network theory and material semiotics. Wiley Blackwell.
Law, John. (1986). Power, action and belief: a new sociology of knowledge? (Vol. 32).
London: Routledge & Kegan Paul.
Law, John. (2000). On the Subject of the Object: Narrative, Technology, and Interpellation.
Configurations: A Journal of Literature, Science, and Technology, 8(1), 1–29.
https://doi.org/10.1353/con.2000.0003
Law, John. (2002). Complexities: Social Studies of Knowledge Practices. Duke University Press.
Law, John. (2010). Care and killing: tensions in veterinary practice. Care in Practice: On Tinkering in Clinics, Homes and Farms, 57–69.
Levidow, L., Birch, K., & Papaioannou, T. (2013). Divergent Paradigms of European Agro-Food Innovation: The Knowledge-Based Bio-Economy (KBBE) as an R&D Agenda.
Science, Technology, & Human Values, 38(1), 94–125.
https://doi.org/10.1177/0162243912438143
86
Matmerk. (n.d.). KSL Kartleggingsverktøy for helse, miljø og sikkerhet. Retrieved May 25, 2017, from http://www.matmerk.no/no/ksl/ny-ksl-verktoey/hms
Mattilsynet. Om Mattilsynet. (n.d.). Retrieved May 25, 2017, from https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/
Miljøverndepartementet. (2006, November 7). St.meld. nr. 16 (2004-2005) [Stortingsmelding]. Retrieved May 8, 2017, from
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-16-2004-2005-/id406291/
Ministry of Agriculture and food. (2014, November 16). Parliamentary White Paper 39 to the Storting (2008-2009) [Stortingsmelding]. Retrieved May 28, 2017, from
https://www.regjeringen.no/en/dokumenter/report-no.-39-to-the-storting-2008-2009/id563671/
Ministry of Agriculture and food. (2015, August 27). Parliamentary White Paper 31 (2014 - 2015) The Farm as a resource - The market as a goal - Growth and entrepreneurship in agriculture based industry [Stortingsmelding]. Retrieved May 28, 2017, from
https://www.regjeringen.no/en/dokumenter/meld.-st.-31-20142015/id2415017/
Mol, A., & Law, J. (2002). Complexities: an introduction. In John Law & A. Mol (Eds.), Complexities: Social Studies of Knowledge Practices (pp. 1–22). Durham, NC: Duke University Press. Retrieved from http://oro.open.ac.uk/22047/
Mosse, D. (2013). The Anthropology of International Development. Annual Review of Anthropology, 42, 227–246.
NIBIO. (2017, March 23). Om NIBIO. Retrieved May 25, 2017, from http://www.nibio.no/infoside/om-nibio
Norsk Bonde- og Småbrukarlag | Om oss | Norsk Bonde- og Småbrukarlag. (n.d.). Retrieved May 25, 2017, from http://www.smabrukarlaget.no/norsk-bonde-og-smabrukarlag/om-oss/
Norsk Landbrukssamvirke. (2014, September 3). Landbruk.no Hvorfor er norsk landbruk sårbart i WTO-sammenheng? Retrieved May 9, 2017, from
https://www.landbruk.no/internasjonalt/landbruket-sarbart-wto-sammenheng/
87 Norsk Landbrukssamvirke. (n.d.). Landbruk.no Hva gjør egentlig Norsk landbrukssamvirke?
Retrieved May 25, 2017, from https://www.landbruk.no/om-oss/
Nortura. (n.d.). Norturas verdikjede - på gården. Retrieved May 25, 2017, from http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/#link_361669
OECD. (n.d.). About the OECD. Retrieved May 25, 2017, from http://www.oecd.org/about/
Øvreseth, L. (2017, April 19). Alt for fjellet - Oppland fylkeskommune. Retrieved May 25, 2017, from https://www.oppland.no/ansattportalen/min-arbeidsplass/alle-saker/alt-for-fjellet.11611.aspx
Pols, J., & Moser, I. (2009). Cold technologies versus warm care? On affective and social relations with and through care technologies. Alter - European Journal of Disability Research, Revue Européen de Recherche Sur Le Handicap, 3(2), 159–178.
https://doi.org/10.1016/j.alter.2009.01.003
Potts, L. (2008). Diagramming with Actor Network Theory: A method for modeling holistic experience.
regjeringen. (2016, October 18). Landbruk [Redaksjonellartikkel]. Retrieved May 25, 2017, from https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/tema/landbruk/id686224/
Risan, L. C. (2003). Hva er ei ku?: Norsk rødt fe som teknovitenskap og naturkultur. Det historisk-filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo Unipub, Oslo.
Rosenbaum, Paul. R. (1995). Observational studies: with 14 illustrations. New York:
Springer-Verlag.
Saldaña, Johnny. (2015). Thinking qualitatively: methods of mind. Los Angeles: Sage.
Scharer, Jon. (2011. July 29). Elektronisk gjerde gir nye beitemuligheter. Retrieved May 25, 2017, from
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=88717 Singleton, V. (2012a). When Contexts Meet. Science, Technology, & Human Values, 37(4),
404–433. https://doi.org/10.1177/0162243911418536
88
Singleton, V. (2012b). When Contexts Meet Feminism and Accountability in UK Cattle Farming. Science, Technology & Human Values, 37(4), 404–433.
Singleton, V. (2012c). When Contexts Meet Feminism and Accountability in UK Cattle Farming. Science, Technology & Human Values, 37(4), 404–433.
Telemarkfe. (n.d.). Våre gamle husdyrraser. Telemarkfe. Retrieved May 2, 2017, from http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/v_C3A5re_gamle_husdyrraser._telemarkf e
Smith, M. (1992). Postmodernism, urban ethnography, and the new social space of ethnic identity. Theory and Society, 21(4), 493–531. https://doi.org/10.1007/BF00993487 Stortinget. (2016, December 12). Endring og utvikling - En fremtidsrettet
jordbruksproduksjon [sak]. Retrieved May 25, 2017, from
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=66692
Stortinget. (2017, April 6). Innstilling fra næringskomiteen om Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon [inns]. Retrieved May 25, 2017, from
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-251s/
Suchman, L. (2005). Agencies in technology design: Feminist reconfigurations. In workshop on Gendered Innovations in Science and Engineering (pp. 15–1). Retrieved from https://www.researchgate.net/profile/Lucy_Suchman/publication/27336947_Agencies _in_Technology_Design_Feminist_Reconfigurations/links/00b7d520038ad34bcc0000 00.pdf
Sunde, L. Urfe as er konkurs. (n.d.). Retrieved May 24, 2017, from http://www.bondebladet.no/nyhet/urfe-as-er-konkurs/
Tine. Om TINE. (n.d.). Retrieved May 25, 2017, from http://www.tine.no/om-tine
Utenriksdepartementet. (2006, October 29). Norge og WTO [BrosjyreVeiledning]. Retrieved May 25, 2017, from
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/norge-og-wto/id270597/
89 Verran, H. (2002). A Postcolonial Moment in Science Studies: Alternative Firing Regimes of
Environmental Scientists and Aboriginal Landowners. Social Studies of Science, 32(5/6), 729–762.
Wood, D. M., & Graham, S. (2005). Permeable boundaries in the software-sorted society:
Surveillance and the differentiation of mobility. Retrieved from http://www.academia.edu/download/6691884/proof.pdf
Yin, Robert K. (2014). Case study research: design and methods (5th ed.). Los Angeles, Calif:
SAGE.
Personal communication, 2016; 2017:
Individual anonymous informants 1-13.
Personal communication, 2016, November 7:
Anne Aasmundsen, agricultural counsellor, Telemark County Governor Astrid Aas, agricultural counsellor, Buskerud County Governor
Bob Gottschal, agricultural counsellor, Telemark County Governor Ellen Dagsrud, agricultural counsellor, Telemark County Governor Personal communication, 2016, November 23:
Ingebjørg Kristiansen, agricultural counsellor, Hemsedal Municipality Kjell Kristiansen, former counsellor on fodder, Felleskjøpet
Personal communication: 2016, November 28:
Aslak Snarteland, Telemark Cattle farmer and politician, Bonde- og Småbrukarlaget Per Ingvar Haukeland, lecturer, University College of South-eastern Norway
Solveig Svardal, researcher, Telemarksforskning
Thor Christiansen, politician, Agricultural Office in Vinje Personal communication, 2017, April 13:
Anne-Sofie Strømme, biologist counsellor, Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarksenter AS
90
91
Appendix
Appendix i Map of Mountain Regions of Fjellandbruket Appendix ii Interview Design
Appendix iii Power Point Presentation
Appendix iv Empirical Findings Individual Interview Appendix v Empirical Findings Group Interview Appendix vi Form of Consent from NSD
Appendix vii Letter from the County Governor
Appendix viii Project plan and project report of the Telemark Cattle project Appendix ix “Pride in Place” spiral
Fjellområder og fjellkommuner i Sør-Norge
På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Østlandsforsking definert
fjellområdene. Definisjonen følger i rapport "Fjellområder og fjellkommuner i Sør-Norge" (ØF-rapport 08/2010) definert fjellområdene. Minimum 50 prosent av arealet i en kommune må ligge over 700 meter over havet (600 meter over havet i Nord-Trøndelag). 77 kommuner i Sør- og Midt-Norge ligger, og 36 kommuner, ligger etter denne definisjonen i fjellområdene. Kartet under viser fjellområdene som tilskuddsordningen favner. Også finner dere oversikt over kommunene i tabellene som følger.
Appendix i
Appendix i
Appendix i
Forskningsspørsmål Spørsmål Oppfølgingsspørsmål Svar og bemerkninger Jeg starter med å presentere prosjektet, hvem jeg er,
hvor jeg kommer fra og hva jeg ønsker å finne ut.
Jeg legger frem samtykkeskjema og ett skriv fra Fylkesmannen. Informerer om rettigheter og anonymitet.
Litt kort om deg selv
- Vil du starte med å fortelle litt om
gården? Hvor kommer du fra?
Antall dyr?
Hvorfor startet du med gårdsdrift?
Er dere flere som jobber med gårdsdriften?
Årsverk?
- Har du endret type gårdsdrift?
- Vil du fortelle litt om seteren din?
Hva var det som gjorde at du valgte å satse på seterdrift?
Relatert til temaet På hvilken måte kan seterdrift i fjellandbruket
verdisettes fra bonden sitt ståsted?
- Hva betyr ordet verdi i forhold til seterdrift for deg?
Skal jeg spørre om de oppfølgingspørsmålene, eller la vær?
- Hvordan påvirker denne
verdisettingen i seterdrift deg? Er det økonomiske faktorer?
Hvis de nevner økonomiske faktorer her, gå direkte til økonomiske spørsmål.
Iboende verdier - Hvilken verdi har setedrift for deg?
Er det naturmessige? Med tanke på landskap og beite.
Er det tidsmessige?
Er det interesse og kunnskap som betyr noe?
Er det overfor dyrevelferd? KSL Er det med tanke på smak, næringsrik mat eller kvalitet på produktene?
Er det kulturelle/tradisjonsmessige faktorer for å drive seterdrift?
Er det viktig med tanke på regionen eller nærmiljøet?
Er det viktig for deg med tanke på biologisk mangfold, har du tenkt på det med tanke på valg av dyr?
Appendix ii
Er det flere av disse faktorene som har noe å si?
Andre faktorer som er viktig?
- Hvilken forskjell på gårdsbruk med
og uten seterdrift? I så fall, hva er de største forskjellene?
- Hvordan vil du beskrive nettverket rundt deg?
Hvem er leverandør av produktene dine?
Er du medlem av en organisasjon?
Bygdenettverk, før i forhold til nå?
Medlem av husdyrkontrollen?
Er du politisk aktiv i forhold til landbruket?
Er du medlem i andre
interesseorganisasjoner eller verv som har hatt noe å si for deg?
Videre til mer direkte temaspørsmål
Hvilke økonomiske verdier ligger i seterdrift og hva går i så fall tapt om driften ikke blir opprettholdt?
- Hvor lenge varer seterdriften hvert år?
- På hvilken måte er du med i denne seterdriften?
På hvilken måte driver du seterdrift? Er det flere ansatte? Er det med annen næring som reiseliv eller produksjon?
- Hvor mye støtte får du til å drive
seterdrift? Hvordan?
Av hvem?
- Har du mulighet til å påvirke denne driften slik du vil?
Blir dine ønsker rundt seterdrift tatt hensyn til?
Får du hjelp til å legge opp seterdriften?
Er det båsfjøs? Har dette noe å si for valg av seter?
Se an om du skal spørre om dette? - Hvilke utgifter har du på seterdrift? I året og ved oppstart.
- Hvor mye tjener du på å ha seterdrift
om sommeren? Eventuelt hvor mye taper du? Anonymt.
I året, hvor mye tjener du på seterdrift?
Har dette hatt noe å si for valget med seterdrift?
Appendix ii
Eventuelt spm.- Hvor store kostnader hadde du ved oppstart av seterdrift?
Fikk du støtte til oppstarten? I så fall, hvor mye?
- Investeringer underveis
- Var det mye arbeid med å bygge om?
- Med tanke på maskiner Diesel til aggregat Strøm
- Hvor mye ekstrautsyr er nødvendig med tanke på å ha "to fjøs"?
Ekstra sett med melkeorgan og annet utstyr til daglig drift.
- Med tanke på kalving Når på året er det kalving?
Har seterdriften påvirket når dette er?
- Utgifter til landbruksvikar?
- Utgifter til vei og gjerde?
Med tanke på tankbil eller annen bil som skal ha tilgang.
- Utgifter til bosted og vann?
- Sparer du på at dyrene beiter med
tanke på mindre behov for kraftfor? I så fall, hvor mye?
- Er det andre aktiviteter på stølen? Servering?
Opplevelse?
Overnatting?
Ellers i året?
Er det andre utgifter eller intekter som er spesielt knytta til seterdrift?
- Dekningsbidrag, skattbar inntekt - Netto skattbar inntekt
- Driftsresultat Avskrivingskostnad
- Hva har man å "leve for" etter en seterdriftsommar?
- Har du flere dyreslag på stølen? I så fall, hvorfor har du valgt dette?
Bevaringsverdige storferaser?
Opplevelsesbasert?
- Hvordan er det med logistikken? Er det vanskelig å få tak i varer?
- Tror du at lokalsamfunnet tjener på
å ha seterdift i området? På hvilken måte?
- Hvis dere har valgt å ha Telemarkskudrift, hvorfor det?
Appendix ii
- Har du annet yrke ved siden av gårdsdrift?
Er det andre på gården som har et annet yrke?
Hvor lenge har du hatt to jobber?
Har du hatt jobb ved siden av tidligere?
Har du en omtrent prosentoversikt?
- Markedsføres gårdsdriften og eventuelt seterdriften din på noen
måte? Hvilke aktører er relevante her?
På hvilken måte formuleres produktet eller eventuelt opplevelsen din ut i et marked?
Hvordan ser fremtiden ut?
- Er planen å fortsette med seterdrift?Hva er kriteriene for det?
Hva må være til stede for å kunne fortsette?
Hva har fungert bra?
Hva er det som eventuelt mangler?
Finnes det en natur-, miljø-, kulturell- eller opplevelsesverdi i seterdrift som kan settes en prislapp på og hvor mye er den da eventuelt verdt?
- Har noe endret seg de siste årene som gjør at seterdrift er mulig og
lønnsomt? Hva har vært viktig for deg/dere?
- Hva tror du kommer til å skje med seterdrift i fjellandbruket i fremtiden?
- Hva tror du er de største forskjellene på fjellandbruk i forhold til landbruk med større areal dyrket mark og varmere klima?
Har dette hatt noe å si for valget rundt seterdrift?
Har dette hatt noe å si for valget rundt den dyrerasen du har valgt?
- På hvilken måte har utenforstående aktører påvirket deg og dine metoder i landbruket?
Tine/Nortura? Andre private leverandører?
Markedsplasser, restauranter, privatpersoner, skoler og turister Telemark/Buskerud Fylkeskommune Fylkesmannen
Telemark landbruksselskap Mattilsynet
Innovasjon Norge
Appendix ii
Landslaget for Telemarksfe
Matmerk, Budeieveven, Eventyrsmak Andre relevante aktører
- Hva tror du er grunnen til at færre driver med seterdrift i Telemark i
forhold til Buskerud? Landskapsforskjeller Industriforskjeller i fylkene - Tror du antall seterdrift i
fjellandbruket vil øke eller synke? Hvorfor tror du det er slik?
På hvilken måte har tidligere tradisjoner, kulturer og fremgangsmåter en betydning for hvordan
gårdsbruk drives i dag?
- Tror du at tidligere tradisjoner har noe å si for fremtidens seterdrift?
Har du selv brukt noen metoder og tradisjoner i din drift som er fra gammelt av?
Kan vi gå tilbake til tidligere fremgangsmåter som seterdrift uten økonomisk tap med tanke på effektivisering av produksjon?
- Tror du bevaring av den lokale kulturen gjennom seterdrift vil være
viktig for fremtiden? Kan dette være lønnsomt?
Tilbake til basic
- Hvor lang tid tar gårdsdriften din per dag?
Hvor mye varierer det i forhold til sesong og tid på året?
- Hva motiverer deg i hverdagen? Hvordan motiverer du andre?
Hvem motiverer deg?
- Hvilke kvalifikasjoner og funksjoner må et dagens gårdsbruk bestå av?
Hva er viktige faktorer som må ligge til rette for seterdrift?
Hvordan blir disse faktorene lagt til rette?
- Er det noe du ønsker å legge til som ikke er blitt nevnt?
- Er det aktuelt med Telemarksku? Hvorfor er det, eller ikke er det det?