Bidra til en ansvarlig alkohol-

helseorgani-sasjons globale mål om 10 prosent reduksjon av skadelig bruk av alkohol innen 2025, jf. omtale under kapittel 1.2 Nasjonale mål. Regjeringen vil videreføre den etablere alkoholpolitikken og for-sterke innsatsen, ikke minst mot tredjepartsska-der.For å nå målet om 10 prosent reduksjon av skadelig bruk av alkohol har Verdens helseorgani-sasjon etablert tre indikatorer: alkoholkonsum per innbygger, forekomst av store enkeltinntak av alkohol og alkoholrelatert sykelighet og dødelig-het. Indikatoren alkoholkonsum per innbygger (gjennomsnittsforbruket) henger sammen med de to andre indikatorene. Empiriske data har vist en samvariasjon mellom alkoholkonsum per inn-bygger og antall personer som har et skadelig høyt forbruk. Hos storforbrukere er risikoen høy, men fordi risikoen for kroniske sykdommer knyt-tet til alkoholforbruk øker gradvis vil skade- og sykdomsomfanget være størst i den store grup-pen som har et relativt moderat alkoholforbruk.

Det er derfor nødvendig å holde fast ved målet om et lavt gjennomsnittsforbruk av alkohol og samti-dig sette søkelys på drikkemønster og tredjeparts-skader.

Alkohol og andre rusmidler fører til store kost-nader for den som bruker rusmidler, for tredjepar-ter og for samfunnet. Omsorgssvikt, frykt, ulyk-ker, vold, fosterskader og andre tredjepartsskader har uvurderlige kostnader. Helsetjenestene

påfø-res store kostnader knyttet til akutte skader (tra-fikkulykker, andre ulykker, vold), somatiske lidel-ser der alkohol er en medvirkende faktor, psy-kiske lidelser og behandling og omsorg knyttet til alkoholavhengighet. Regjeringen vil styrke infor-masjonstiltak og kampanjer innenfor en samlet kommunikasjonsstrategi der også helserisiko og tredjepartsskader knyttet til rusmidler vektleg-ges.

Ansvarlig alkoholhåndtering

Regjeringen vil støtte kommunenes arbeid med en ansvarlig alkoholhåndtering. Ansvarlig alkohol-håndtering er en satsing i regi av Helsedirektora-tet for å styrke kommunenes forvaltning av alko-holloven. Målet er at kommunene i større grad skal ta ut potensialet i alkohollovgivningen som en del av arbeidet med å fremme folkehelsen og begrense rusmiddelrelaterte skader. Det er

nød-vendig at kommunene møter utfordringene knyt-tet til alkoholbruk på en helhetlig måte, fra utfor-ming av planverk til innvilgelsespolitikk og kon-troll. Servering og salg av alkohol kan gi viktige inntekter og arbeidsplasser i kommunen, og en velfungerende restaurant- og serveringsnæring er en viktig del av bymiljøet. Samtidig kan et høyt alkoholforbruk medføre store kostnader og menneskelige lidelser. Av den grunn skal kommu-nen ha folkehelseperspektivet med i sin alkohol-politikk. Arbeidet med ansvarlig alkoholhåndte-ring understøtter kommunens arbeid og bidrar til en god balanse mellom næringsmessige og nytel-sesmessige hensyn på den ene siden og nødven-dige begrensninger for å hindre skadelig bruk og skade på andre. Satsingen har som mål å utvikle et best mulig samarbeid mellom kommune, politi og bransje, heve kompetansen om alkoholhåndte-ring i salgs- og skjenkebransjene og øke kvaliteten på salgs- og skjenkekontrollene. Satsingen bidrar til å legge grunnlaget for en ansvarlig og forutsig-bar alkoholhåndtering i kommunene.

For å styrke kommunenes kontroll med salgs-og skjenkebevillinger har det blitt gjennomført endringer i forskrift om omsetning av alkoholhol-dig drikk mv. som trer i kraft 1. januar 2016. Etter dette er kommunen ansvarlig for at kontrollørene av salgs- og skjenkesteder har fått nødvendig opp-læring i alkohollovgivning, kontrollmetoder og rapportskriving. Kontrollørene skal ha bestått kunnskapsprøve. Videre skal kontroll av skjenke-steder gjennomføres med minst to kontrollører.

For å tydeliggjøre kommunens ansvar for å reagere ved brudd på bevillingsvilkårene etter alkoholloven og sikre likebehandling av bevil-lingshavere ble det i Prop. 58 L (2014–2015) fore-slått nye forskriftsbestemmelser om normerte regler for inndragning av bevillinger etter alkohol-loven § 1-8. Forslaget innebærer justeringer i bevillingsordningen slik at den i større grad enn i dag vil bidra til å redusere problemer knyttet til alkoholbruk.

Videreutvikling av alkoholregelverket

Monopolordningen, aldersgrensene, bevillings-systemet, reklameforbud og avgifter skal opprett-holdes, men virkemidlene må tilpasses dagens utfordringer og behov. For å sikre oppslutning om reguleringsordningene er det viktig at de er rele-vante og fungerer etter hensikten. Gjennomgan-gen av reklamelovgivninGjennomgan-gen, lovvedtaket om å til-late alkoholsalg på valgdager og på påske-, pinse-og nyttårsaften pinse-og forslag om endring av fireårsre-Boks 3.25 Alkohol og helserisiko

Alkohol er en vesentlig risikofaktor for en rekke sykdommer og lidelser både i Norge og globalt. Imidlertid er de alkoholspesifikke risi-kofaktorene forskjellige. De største globale problemene er knyttet til mindreåriges alko-holbruk, skadelig bruk av alkohol blant kvin-ner i reproduktiv alder, alkoholbruk i trafikk og i forbindelse med føring av arbeidsmaski-ner, alkoholforgiftning, alkoholavhengighet, helseskader ved inntak av illegalt produsert alkohol og direkte skadevirkninger av av høyt alkoholinntak. Dette er risikofaktorer som også er relevante i i Norge, men i varierende grad.

Et moderat alkoholforbruk øker risikoen for kreft i fordøyelsesorganene, lever og bryst.

Et langvarig og høyt alkoholforbruk øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, i tillegg til andre sykdommer som leversvikt, beten-nelse i bukspyttkjertelen og lungesykdommer.

Et langvarig og høyt alkoholforbruk øker også risikoen for avhengighet og andre psykiske lidelser.

Store enkeltinntak av alkohol gir økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt, og risikoen øker med frekvensen av slike episoder. Det er også holdepunkter for at alkoholbruk – alle-rede ved moderat forbruk – øker risikoen for atrieflimmer.

gelen for kommunale salgs- og skjenkebevillinger, er eksempler på nødvendige justeringer.

Regjeringen vil arbeide for felles krav i EU om ingrediensmerking av alkoholholdig drikk. Der-som det tar tid å få dette på plass i EU, må det vur-deres om det er mulig og hensiktsmessig med særnorske regler. Det er ingen gode grunner for at forbrukerne ikke skal ha samme informasjon om innholdet i alkoholholdige drikkevarer som de får om innholdet i andre drikker og matvarer. Når det gjelder informasjon om skadevirkninger av alkoholbruk på de alkoholholdige produktene (advarselsmerking), vil regjeringen følge med på utviklingen i EU og andre land.

Kontroll med salg av alkoholholdig drikk i Norge, herunder vinmonopolordningen, er et vik-tig alkoholpolitisk virkemiddel. For å hindre at det, under dekke av å være privatimport, oppret-tes nye, parallelle salgskanaler i Norge i strid med monopolets enerett, vil Regjeringen arbeide for å opprettholde det såkalte separasjonskravet ved privatimport. Dette kravet innebærer at selger av alkoholholdig drikk i utlandet ikke selv kan levere

varen ut til kjøper i Norge, men må bruke en uav-hengig transportør. ESA mener separasjonskravet strider mot EØS-avtalen og har åpnet sak mot Norge.

Videreutvikling av alkoholstatistikken

God oversikt over det totale alkoholkonsumet i Norge er nødvendig for å se konsekvensene av endringer i alkoholpolitikken (for eksempel økt grensehandel), effekten av forebyggende virke-midler og totalkonsumets betydning for folkehel-sen.

Den registrerte omsetningen var i 2013 om lag 6,2 liter per innbygger over 15 år. I tillegg til den registrerte omsetningen kommer den uregis-trerte omsetningen fra taxfree, grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon. Statens institutt for rusmiddelforskning fører statistikk over omsetning av alkohol i tollfritt utsalg ved ankomst til norske flyplasser (taxfree-salg). Dette utgjør sammen med grensehandel størstedelen av den uregistrerte omsetningen.

Instituttet skal videreutvikle alkoholstatistik-ken. Målet er en bedre og mer enhetlig alkohol-statistikk på nasjonalt og kommunalt nivå. Ikke minst er det nødvendig å sikre god statistikk fra taxfree-salg mv.

I 2013 bidro taxfree-salget ved norske flyplas-ser med rundt 0,6 liter ren alkohol per innbygger (15 år og eldre). Anslag fra Sirus for grensehande-len med Sverige fra 2011 viser at denne bidrar med rundt 0,4 liter ren alkohol per innbygger.

Boks 3.26 Ansvarlig alkoholhåndtering i kommune,

politi og utelivsbransjen

Satsingen Ansvarlig alkoholhåndtering bygger videre på erfaringene fra norske prosjekter som Ansvarlig vertskap, som igjen bygger på Ansvarsfull alkoholservering som er et pro-sjekt og en metode som er utviklet og anvendt i regi av Stad (Stockholm förebygger alkohol och drogproblem) og som nå brukes som samarbeidsmodell for kommune, politi og næring i mange kommuner i Sverige. Det leg-ges vekt på samarbeid, opplæring, kunnskaps-heving og kontroll i alle ledd. Flere kommuner i Norge har satt i gang slike prosjekter, for eksempel Salutt-prosjektet i Oslo kommune og Maks-prosjektet i noen kommuner i Øst-fold. Helsedirektoratet bidrar med faglig vei-ledningsmateriell for kommunene. Alle kom-muner skal få tilbud om kurs og bistand for å sikre ansvarlig alkoholhåndtering. I tillegg får politi og næringsliv tilbud om kurs. Det er ikke foreslått å pålegge kommunene å innføre programmer i ansvarlig alkoholhåndtering.

Ulike kommuner kan ha ulike utfordringer og må derfor ha mulighet til å tilpasse tiltak lokalt.

Boks 3.27 Frivillige organisasjoners

rusmiddelforebyggende arbeid Frivillige organisasjoner er en viktig støttespil-ler i det rusmiddelforebyggende arbeidet.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordnin-ger som går til rusmiddelpolitiske organisasjo-ner og rusforebyggende prosjekter og aktivi-teter. Tilskuddene skal blant annet bidra til å styrke frivillige organisasjoners informasjons-og rådgivningsarbeid informasjons-og aktivitetstilbud.

Blant en lang rekke tiltak som fikk støtte i 2014, var Blå kors-prosjektet «Jeg ser». Alle barn har et grunnleggende behov for å bli sett.

Dette er spesielt viktig for sårbare barn. Målet med prosjektet er å mobilisere voksne i våre nærmiljø til å se de sårbare barna rundt seg og til å handle ved bekymring.

Ettersom det ikke innhentes salgsstatistikk over alkoholomsetning fra fergetrafikken mellom Norge og utlandet, foreligger det ikke nøyaktig statistikk for den samlede taxfree-omsetningen, men på bakgrunn av passasjertall er det mulig å utarbeide anslag. Regjeringen vil etter Stortingets anmodning, jf. Dokument 8:83 S (2013–2014), Innst. 63 S (2014–2015), «legge fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen i inneværende stortingsperiode, inkludert en gjennomgang av de sosialpolitiske perspektivene».

Folkehelseloven gir kommunene ansvar for å føre en folkehelsepolitikk som møter de utfordrin-gene kommunene har. Gjennom folkehelseprofi-lene gis kommunene mulighet til å følge opp dette ansvaret. For å ta beslutninger om forebyggende virkemidler er det nødvendig med gode data, også om rusmiddelbruk. Det er et mål at data om alko-holbruk skal legges inn i folkehelseprofilene.

3.5.2 Styrke arbeidslivet som arena for