Del I Nye innsatsområder
2.7 Bedre oversikt over
Kunnskapen om befolkningens psykiske helse og trivsel skal styrkes. Gode data om livskvalitet og trivsel og forekomst av psykiske lidelser er nød-vendig for å utforme og evaluere effekter av tiltak og som grunnlag for helseanalyser og forskning.
Data om psykiske lidelser og rusrelatert sykdom er også nødvendig for forskning på årsaker til og konsekvenser av slike tilstander.
2.7.1 Data om livskvalitet og trivsel
Helsedirektoratet utvikler, i samarbeid med Statis-tisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet og relevante sektorer, indikatorer på livskvalitet og trivsel som en del av det tverrsektorielle rapporteringssys-temet for folkehelsearbeid. Internasjonalt er dette et utviklingsområde og i det videre arbeidet skal Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelsein-stituttet og Statistisk Sentralbyrå lage en strategi for måling i tråd med kunnskap og utvikling på fel-tet. OECD anbefaler et omfattende indikatorsett med både subjektive og objektive mål. For å få et tilstrekkelig mål på befolkningens subjektive livs-kvalitet anbefales det som et minimum at det sles spørsmål om positive og negative følelser, til-fredshet med livet og opplevelse av mening.
Folkehelsearbeidet trenger gode data på befolkningens livskvalitet. Både subjektive og objektive mål. Kunnskap om befolkningens nivå av psykiske plager og lidelser er viktig og nødven-dig, men ikke tilstrekkelig i arbeidet med å videre-utvikle en folkehelsepolitikk for psykisk helse.
Arbeidet er i samsvar med Verdens helseorganisa-sjons europeiske rammeverk Health 2020 a Euro-pean policy framework supporting action across
Boks 2.18 Hjelp til røykeslutt innen psykisk helsevern Helsedirektoratet startet i 2014 prosjektet
«Hvordan bidra til sunnere levevaner innen psy-kisk helsevern», som i tillegg til røykeavvenning inkluderer tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre ernæring. Statistisk sett lever personer med alvorlige psykiske lidelser 25 år kortere enn andre, og tobakksrelatert sykdom som hjertein-farkt og lungesykdommer anses for å være en av de viktigste årsakene. Dette er en gruppe som sjelden får tilbud om hjelp til røykeslutt.
Det er mange gode grunner for at personer med psykisk lidelse bør få et tilpasset tilbud om hjelp til tobakksavvenning :
– Røyking øker belastningen for personer med psykisk lidelse – helsemessig og økonomisk.
– Røyking har betydning for medisinering av psykisk diagnose, og røykeslutt kan føre til mindre behov for medisiner og med det redu-sert fare for bivirkninger av medisinene.
– Røykeslutt kan føre til bedring av sympto-mene knyttet til den psykiske lidelsen. Røy-keslutt gir like stor eller større effekt enn
bruk av antidepressiva for depresjon og angstlidelser.
– Røykeslutt kan gi en mestringsopplevelse som i neste omgang kan øke sjansen for å slutte med misbruk av alkohol og narkotiske stoffer.
– Folk med psykiske lidelser ønsker også å slutte å røyke.
– Røykeslutt øker sannsynligheten for et len-gre og friskere liv.
Helsedirektoratet vil kartlegge hva som finnes av tobakksavvenningstilbud i psykisk helsevern i Norge i dag, hvordan levevaner (røyking, kost-hold, fysisk aktivitet) ivaretas innen psykisk helsevern og røykerestriksjoner på behand-lingsinstitusjonene. Videre vil direktoratet bidra til rutinemessig dokumentasjon av røykestatus i journal, økt kunnskap og bevissthet blant ansatte innen psykisk helsevern og utvikle en plan for hjelp til røykeslutt innen psykisk helse-vern.
government and society for health and well-being der Norge er forpliktet til å rapportere på slike indikatorer. Økonomisk vekst og økning i gjen-nomsnittlig levealder er sentrale mål på samfunns-utviklingen. Det siste tiåret har Verdens helseor-ganisasjon, OECD og FN anbefalt å inkludere triv-sel og livskvalitet som supplerende mål på utvik-ling og vekst. Flere europeiske land har nå systemer for jevnlig og systematisk måling av befolkningens livskvalitet.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivil-lig sektor gjennomfører et forskningsprosjekt om deltakelse og folkehelse som ser nærmere på sammenhengen mellom organisasjonsliv, helse og livskvalitet. Forskningsresultatene presenteres i 2017. Se også omtalen av Helsedirektoratet utviklingsarbeid for å styrke faktorer i nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer helse, livskvalitet og trivsel i kapittel 6.1 Nærmiljø og lokalsam-funnsutvikling.
2.7.2 Psykisk helse i Nasjonalt sykdomsbyr-deprosjekt
Regjeringen ønsker å gjennomføre et nasjonalt løft for datainnsamling gjennom nasjonale og regi-onale befolkningsundersøkelser. Kunnskap om den psykiske helsen skal styrkes gjennom satsin-gen på bedre helsedata som en oppfølging av stor-tingsmeldingen om regjeringens langtidsplan for forskning og HelseOmsorg21.
Folkehelseinstituttet har i sammenheng med Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt vurdert data-grunnlaget om forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser, og konkluderer med at det er store mangler i datagrunnlaget om forekomsten av psy-kiske lidelser og ruslidelser i den norske befolk-ningen.
Statistisk sentralbyrå har gjennom helse- og levekårsundersøkelsene i mange år samlet inn data om den psykiske helsen i befolkningen ved hjelp av en skala for måling av psykiske plager (HSCL-25) og mål på livskvalitet. Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen har i samarbeid med Verdens helseorganisasjon gjennomført datainn-samlinger om helseatferd og subjektiv helse blant skolebarn siden 1983, Ungdata-undersøkelsene som ledes av Norsk institutt for forskning om opp-vekst, velferd og aldring (Nova) inneholder noen
spørsmål om psykisk helse. Andre relevante data-kilder er de regionale befolkningsbaserte helse-undersøkelsene i Nord-Trøndelag (Hunt), Troms og Hordaland og Den norske mor og barn-under-søkelsen i regi av Folkehelseinstituttet. Felles for alle disse undersøkelsene er imidlertid at psykisk helse bare er ett av mange tema og at det er rela-tivt begrenset informasjon om psykisk helse og forhold som er relevant for psykisk helse.
I tillegg inneholder en rekke helseregistre informasjon som kan belyse befolkningens psy-kiske helse. Nasjonalt folkehelseinstitutt gjen-nomfører nå et forprosjekt for å legge til rette for etablering av et register over psykiske lidelser og ruslidelser basert på eksisterende datakilder og vurdere behovet for å styrke datagrunnlaget.
Dagens helseregistre kan i begrenset grad brukes til å beskrive utviklingen i befolkningens psykiske helse siden de er basert på data fra helsetjenesten.
Registrene fanger bare opp dem som søker hjelp i helsetjenesten og endringer i omfanget av dem som søker hjelp påvirkes av mange andre forhold enn omfanget av psykiske lidelser (for eksempel holdninger til å søke hjelp, kapasitet i tjenesten, praksis til helsepersonell).
2.7.3 Register for psykiske lidelser og ruslidelser
Regjeringen vil etablere et fellesregister for psy-kiske lidelser og ruslidelser basert på data fra alle-rede eksisterende nasjonale registre. Registeret skal bidra til en helhetlig oversikt over psykiske lidelser og ruslidelser basert på gjenbruk av data fra eksisterende datakilder. I tillegg vil det være aktuelt å legge til rette for etablering av kvalitets-registre. Registeret vil gi ny kunnskap om fore-komst, risikofaktorer og årsaker, og om effekt og kvalitet på behandling.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har fått i oppdrag å utrede et fellesregister for psykiske lidelser og ruslidelser. Innenfor rammen av oppdraget har instituttet nedsatt en bredt sammensatt nasjonal arbeidsgruppe for å vurdere kunnskapsbehovet opp mot dagens situasjon, og vurdere alternative modeller for registerdata innenfor psykisk helse og rusområdet. Personvernhensyn skal utredes og vurderes før registeret etableres.
Boks 2.19 Psykisk helse i folkehelsearbeidet Regjeringen vil:
• Etablere et program for folkehelse i kommu-nene med vekt på psykisk helse og rusfore-byggende arbeid rettet mot barn og unge, se kapittel 7 Støtte til folkehelsearbeidet i kom-munene
• I større grad inkludere psykisk helse i folke-helseprofiler, arbeidet med å utvikle folkehel-seindikatorer og andre verktøy for å ivareta psykisk helse på tvers av sektorer
• Bidra til bedre oppvekst- og læringsmiljø og forebygge mobbing gjennom arbeidet med å styrke kvaliteten i barnehage og skole
• Styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge gjennom 0–
24 samarbeidet
• Ta initativ til en informasjonssatsing sammen med frivillige organisasjoner og mobilisere til samarbeid for å forebygge ensomhet
• Styrke tilskuddsordninger for å bidra til at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i en fritidsaktivitet
• Gjennom Frivillighetserklæringen og Møte-plass for folkehelse støtte opp under frivillig arbeid for å forebygge ensomhet og bidra til sosial inkludering
• Styrke det forebyggende arbeidet i regi av familievernet
• Videreutvikle og styrke barnevernet gjen-nom strukturgjengjen-nomgang og endringer i lovgivning
• Styrke det psykiske helsetilbudet til barn i barnevernsinstitusjoner, jf. oppdrag til de regionale helseforetakene, Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet ungdoms-og Helsedirektoratet for budsjettåret 2015
• Vurdere eventuell videreføring av tiltakene i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse når evalueringen av pilot- og forsøksprosjek-tene foreligger
• I større grad rette ordningen Raskere tilbake inn mot personer med lettere psykiske lidel-ser og muskel- og skjelettlidellidel-ser
• Presentere virkemidler for å øke rekrutterin-gen av psykologer til kommunene i stortings-meldingen om primærhelsetjenesten.
• Bygge ut og videreutvikle tilbudet i helsesta-sjons- og skolehelsetjenesten
• Legge fram en ungdomshelsestrategi våren
• Utvikle bedre data om psykisk helse i befolk-2016 ningen gjennom etablering av et register for psykiske lidelser og ruslidelser og satsingen på helsedata som oppfølging av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og HelseOmsorg21
3 Helsevennlige valg
Regjeringen vil gjøre det enklere å velge sunt og legge til rette for at hensynet til liv og helse i større grad skal være et premiss for samfunnsutviklingen.
Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smitt-somme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsyk-dommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025. Skal vi nå dette målet må fordelene ved økt fysisk aktivitet og gode kostvaner kommuni-seres på en enklere og bedre måte, og risikoene knyt-tet til tobakk, alkohol, fysisk inaktiviknyt-tet, usunt kost-hold, overvekt og fedme må reduseres betydelig. Vi må tenke nytt samtidig som vi bygger videre på de virkemidlene som vi vet er effektive.
Norske 15-årige gutter er blant de minst fysisk aktive i Europa. Kun tre av 10 voksne og eldre opp-fyller anbefalingene om fysisk aktivitet og kun en av fem spiser anbefalt mengde frukt og grønnsaker. I tillegg spiser vi for lite fisk og annen sjømat. Det brukes store ressurser på markedsføring, valgdesign og produktutvikling for å friste oss til å ta valg som ikke er bra for helsen. Samtidig ser vi eksempler på at næringslivet støtter opp om helsemyndighetenes råd ved å markedsføre fordelene ved å velge sunt, utvikle mer helsevennlige produkter og gjøre disse mer tilgjengelig. De senere år er det blant annet blitt større frukt- og grøntdisker i butikkene og mer for-brukervennlige produkter av fersk fisk. Her er det stort potensial for bedre samarbeid for best mulig synergieffekt.
Regjeringen vil legge større vekt på kommunika-sjon for å motivere til fysisk aktivitet, stimulere flere til å gå og sykle, og legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene. Det skal gjennom-føres forsøk i et utvalg av ungdomsskoler med mer kroppsøving og/eller fysisk aktivitet, kampanjen Dine 30 skal videreutvikles og fysisk aktivitet skal vektlegges mer i forebygging, behandling og rehabili-tering i helse- og omsorgstjenesten. Det er god doku-mentasjon for at fysisk aktivitet er viktig i forebyg-ging og behandling av depresjon og angst. Regje-ringen vil styrke friluftslivet og gi gode ramme-betingelser for idretten, og arbeide for at våre fysiske omgivelser både ute og inne i større grad innbyr til en aktiv livsstil.
Regjeringen vil stimulere til et sunnere kosthold gjennom god dialog med matvarebransjen, bredt samarbeid om tiltak for bedre praktiske ferdigheter på matområdet, kommunikasjonsarbeid for økt kunnskap og tiltak for å støtte opp under barnehage-eiers og skolebarnehage-eiers arbeid med mat og måltider. Kost-hold og helse skal ses i sammenheng med bærekraft, kultur og måltidets sosiale rolle. Regjeringen vil videreføre og styrke kommunikasjonssatsingen Små grep, stor forskjell og legge vekt på ernæringskompe-tanse hos nøkkelpersonell.
Regjeringen vil fremme en ny strategi for det tobakksforebyggende arbeidet som har som mål å gjøre tobakksprodukter mindre attraktive for barn og unge og gi bedre tilbud om hjelp til dem som ønsker å slutte. Det har de siste årene vært fokusert mye på restriksjoner på bruken av tobakk, med omfattende utvidelser av røykeforbudet. Skal vi ta det tobakksforebyggende arbeidet et skritt videre må det satses sterkere på å beskytte barn og unge og motivere til røykeslutt.
Samarbeidsavtalen legger til grunn at hovedlin-jene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Det gjelder monopolordningen, aldersgrensene, bevillingssys-temet, reklameforbudet og avgifter. De befolknings-rettede strategiene skal suppleres med forebyggende tiltak i arbeidslivet og i helsetjenesten, tidlig innsats og mer målrettet informasjonsarbeid.