Del I Nye innsatsområder
2.3 Arbeid og psykisk helse
Arbeid er viktig for den psykiske helsen. Når arbeidsmiljøforholdene er gode, vil det å være i arbeid kunne påvirke psykisk helse og trivsel posi-tivt. Arbeid bidrar til økonomisk trygghet, bedre boligstandard, sosiale nettverk og økt handlefri-het. Det å være i arbeid kan også ha viktige sosi-ale og psykologiske funksjoner. Arbeid kan fore-bygge psykiske lidelser gjennom å tilby daglig rutiner og aktiviteter, sosialt samvær, mestring,
mening i tilværelsen, inntekt og tilhørighet. Regje-ringen ønsker å øke bruken av gradert sykmel-ding blant personer med psykiske lidelser.
Omtrent halvparten av befolkningen vil opp-leve å ha psykiske helseproblemer en eller flere ganger i løpet av livet, og psykiske helseproble-mer er årsak til en stadig større andel av sykefra-vær og uførepensjonering. Én av fem sykefrasykefra-værs- sykefraværs-dagsverk har bakgrunn i psykiske lidelser, og antallet sykefraværsdagsverk som skyldes psy-kiske lidelser har steget med 20 prosent siden 2001. Det er særlig sykefravær knyttet til lettere psykiske lidelser som øker. Diagnose med bak-grunn i psykiske lidelser er også den viktigste årsaken til uføretrygding. Spesielt blant unge ufø-retrygdede er andelen med psykiske lidelser høy.
Blant de aller yngste uføretrygdede er andelen med alvorlige psykiske lidelser høy. Tidlig uføre-trygding vil, uavhengig av årsak, kunne bety et langt liv utenfor det sosiale fellesskapet, trygghe-ten og den økonomiske handlefrihetrygghe-ten som arbei-det kan gi. Veien tilbake til arbeidslivet fra uføre-trygd er vanskelig.
2.3.1 Arbeidsmiljø som fremmer psykisk helse
Forebyggende arbeidsmiljøarbeid har fått ster-kere vekt i den nye Intensjonsavtalen om et inklu-derende arbeidsliv (IA-avtalen) som ble inngått av regjeringen og arbeidslivets parter i mars 2014.
Avtalens nye overordnede mål er «å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet» og det legges opp til en styrking av det praktiske forebyggende arbeids-miljøarbeidet. Helt sentralt i dette arbeidet står innsatsen på den enkelte arbeidsplass. Det finnes etter hvert god kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer som øker risikoen for psykisk uhelse, og tilsva-rende hvilke arbeidsmiljø faktorer som virker beskyttende. Det er svært viktig at det systema-tiske forebyggende IA-arbeidet i virksomhetene er kunnskapsbasert, og at utviklingen av arbeids-forhold er en integrert og kostnadseffektiv del av kjernevirksomheten. Partene i avtalen har forplik-tet seg til å videreutvikle og prøve ut nye virke-midler for å nå målet om et mer inkluderende arbeidsliv.
Nøkkelen til et arbeidsmiljø som fremmer god psykisk helse er systematisk helse-, miljø- og sik-kerhetsarbeid (HMS-arbeid) i virksomhetene. I henhold til arbeidsmiljøloven er alle norske virk-somheter pålagt dette. Det overordnede kravet i loven er at «arbeidsmiljøet skal være fullt forsvar-lig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av fak-torer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeids-takernes fysiske og psykiske helse og velferd».
Systematisk HMS-arbeid innebærer blant annet at det skal utarbeides målsettinger for HMS-arbei-det, gjennomføres arbeidsmiljøkartlegginger, handlingsplaner og faktiske tiltak. Kravene i Figur 2.3 Diagnose innen psykiske lidelser som andel av totalt antall legemeldte sykefraværsdagsverk.
2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2014. Prosent.
0 5 10 15 20 25
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Psykiske lidelser i alt Lettere psykiske lidelser Angst/depressive lidelser
arbeidsmiljøloven forutsetter et utstrakt samar-beid mellom ledelsen og de ansatte. Dette betyr at de ansatte skal delta både som enkeltindivider og kollektivt gjennom verneombud og tillitsvalgte.
2.3.2 Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse
Regjeringen vil legge til rette for at flere med psy-kiske helseproblemer skal få mulighet til å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Mange har behov for samordnet bistand for å kunne gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet. Bedrifter skal få nødvendig støtte og bistand fra Nav for å legge til rette for at flere skal få mulighet til å delta i arbeidslivet.
Målet med Oppfølgingsplan for arbeid og psy-kisk helse (2013–2016) er å inkludere flere i arbeidslivet, forebygge sykefravær og motvirke utstøting av personer med psykiske helseproble-mer fra arbeidslivet, også de som i tillegg har rus-problemer. Gjennom utdanning og deltakelse i arbeidslivet skal flere med psykiske lidelser få mulighet til å leve aktive og verdige liv og få brukt kompetanse og arbeidskraft. Det er særlig viktig å hindre at unge med psykiske helseproblemer fal-ler ut av utdanning og arbeidsliv.
Oppfølgingsplanen bygger på følgende strate-gier: 1) Forebygge sykefravær og motvirke utstø-ting fra arbeidslivet, 2) forebygge at unge med psykiske helseproblemer faller ut av utdanning og arbeidsliv, 3) samarbeid mellom helse- og Boks 2.10 Statens barnehus
Statens barnehus er etablert for å gi helhetlig hjelp og omsorg til barn og voksne med utviklingshemming som har vært utsatt for eller vitne til vold og seksuelle overgrep. Bar-nehusene er utstyrt for gjennomføring av dommeravhør og medisinske undersøkelser av barn. I tillegg skal det være rom for samtale og terapi. Statens barnehus er også viktige for å styrke kompetansen til dem som arbeider med barn, og for å gi råd og veiledning til for-eldre og andre pårørende.
Det er til sammen etablert 10 barnehus rundt om i landet (Bergen, Hamar, Kristi-ansand, Trondheim, Tromsø, Oslo, Stavan-ger, Ålesund, Bodø og Sandefjord). I 2013 ble det gjennomført til sammen 2662 dommerav-hør av barn på Statens barnehus. Dette er en økning fra 2012, da tilsvarende tall var 1948 dommeravhør.
Statens barnehus er et tverrdepartemen-talt samarbeid mellom Justis- og beredskaps-departementet, Barne-, likestillings- og inklu-deringsdepartementet og Helse- og omsorgs-departementet.
Statens barnehus i Tromsø er tillagt en særskilt oppgave overfor barn med samisk bakgrunn som utsettes for overgrep. Barnehu-set i Tromsø samarbeider med Samisk nasjo-nalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS). Fra 2012 fikk barnehuset en egen rådgiverstilling (psykolog) med ansvar for samiske barns behov. Det er et krav at stil-lingsinnehaver skal ha god kunnskap om samisk språk og kultur.
Boks 2.11 Nav Senter for jobbmestring
Nav Senter for jobbmestring har bestått av 6 forskningspiloter som har vist svært god effekt for å hjelpe personer med lettere og moderate psykiske plager med å mestre pla-gene og med å komme i arbeid. Metodikken består av arbeidsrettet kognitiv terapi og indi-viduell jobbstøtte (Individual Place and Train – IPS). Et eksempel fra Senter for jobbmestring:
Brita jobbet i en travel bransje og var vant til å stå på og jobbe mye. Etter en operasjon opplevde hun at det var vanskelig å yte like mye som før, hun ble usikker på egen arbeids-evne, og opplevde liten støtte i arbeidsmiljøet.
Hun ble deprimert, fikk panikkanfall og ble bekymret for framtiden. Til slutt sa hun opp jobben. Til tross for motgang ønsket hun å komme raskt i jobb, og tok på egen hånd kon-takt med Nav Senter for jobbmestring i Oslo.
Hos kognitiv terapeut fikk hun informasjon og kunnskap om angst- og depresjonsreaksjoner, trening i å mestre angsten og de negative tan-kene til arbeid, og hun fikk etter hvert tro på egen arbeidsevne igjen. Samtidig jobbet hun og jobbspesialisten med å ta kontakt med arbeidsgiver og hvordan hun skulle håndtere dialogen med denne, intervjutrening og hvor-dan få til gode arbeidsbetingelser på jobben.
Sterk egen motivasjon, sammen med støtten fra terapeut og jobbspesialist, gjorde at Brita fremstod som trygg og kompetent i møtet med arbeidsgiver, og hun fikk tilbud om jobb.
«Jeg har lært å sette grenser, og stole på at det jeg gjør er bra nok», sier Brita.
omsorgstjenester og arbeids- og velferdsforvalt-ningen om gode og godt koordinerte tjenestetil-bud for de som trenger det, og 4) helhetlig og hensiktsmessig bistand, godt samarbeid og god samhandling.
Det er inngått en rammeavtale om samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helse-direktoratet, og det skal legges til rette for inngå-else av konkrete samarbeidsavtaler mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetje-nesten på ulike forvaltnings- og fagnivå. Kunn-skapsdepartementet, Helse- og omsorgsdeparte-mentet og Arbeids- og sosialdeparteomsorgsdeparte-mentet har etablert samarbeidstiltak for at elever med psy-kiske helseproblemer og rusproblemer skal kunne gjennomføre videregående opplæring. For øvrig utgjør samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner viktige elementer i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016)
Tiltakene i planperioden 2013–2016 er delt inn i følgende satsningsområder:
– Brukermedvirkning i tjenestetilbudet – Samarbeid og samhandling
– Kompetanse og holdninger – Forsøk, utvikling og forskning
– Utvikle læringsmiljø og forebygging grunn-opplæring, høyere utdanning og voksenopplæ-ring
– Økt inkludering i arbeidslivet – Redusere utstøting fra arbeidslivet
Mange innsatser i oppfølgingsplanen dreier seg om avgrensede forsøks- og pilotprosjekter, stimu-leringstiltak og nye arbeidsmåter, ofte finansiert av midlertidige tilskudd og prosjektmidler. Disse blir evaluert for å utvikle kunnskap og erfaring, og for å ta stilling til videre utforming og drift. Mange av innsatsene dreier seg om støtte og bistand til individer og til bedrifter eller virksomheter med sikte på inkludering, tilpasning og støtte i en arbeidssituasjon, for eksempel Rask psykisk hel-sehjelp, Individuell jobbstøtte, Jobbmestrende oppfølging, Senter for jobbmestring, Arbeidsgi-verlos og kompetansepakke for arbeidslivet (Sees i morgen) ved Nav Arbeidslivssentre og iBedrift.
Foreløpige erfaringer fra forsøkene viser at det er viktig å starte prosessen mot tilbakeføring i arbeid og skole tidlig for å lykkes. Dette krever en integrering av arbeidsrettede tjenester og helse-tjenester med vekt på å tenke forebygging og å se muligheter. Utvikling av felles kunnskapsgrunn-lag, kompetanse og holdninger må implementeres i alle involverte etater som bistår brukere med psykiske helseproblemer og rusproblemer. Når
evalueringene av pilot- og forsøksprosjektene i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse fore-ligger, vil regjeringen vurdere eventuell viderefø-ring av tiltakene.
OECD har i prosjektet Mental Health and Work gjennomført analyser av situasjonen og poli-tikken på området psykisk helse og arbeid i delta-kerlandene. I landrapporten for Norge fra 2013 har OECD sammenfatter rådene til Norge slik:
– Unngå sykefravær og gjennomføre tiltak på arbeidsplassen for arbeidstakere med psykiske helseproblemer
– Utvide Nav Arbeidslivssentrenes ansvar for å lukke gapet mellom generelle forebyggende tiltak og individuell rehabilitering.
– Samordne helsetjenester og rehabilitering til personer med psykiske lidelser og utvikle inte-grerte løsninger i samarbeid mellom helsetje-nesten og Nav.
– Øke gjennomføring i den videregående skolen og forbedre overgangen fra utdanning til arbeid gjennom individuell oppfølging av elever med risiko for frafall.
Analysen av den norske politikken tyder på at den største gjennomgående svakheten i systemet er oppsplittede og uklare ansvarsforhold og mangel på systematisk samarbeid. Det gjelder spesielt ansvaret for å avdekke problemer og sette i verk tiltak for barn og unge med alvorlige psykiske hel-seproblemer. OECD vil avslutte sin Mental Health and Work Review med en samlet rapport og en sluttkonferanse tidlig i 2015. I Norge bygger Opp-følgingsplanen for arbeid og psykisk helse på mye av de samme prinsippene, strategiene og tilrådin-gene som i OECD-rapporten. Det samme gjelder innsatsene for å øke gjennomføringen i videregå-ende skole gjennom Program for bedre gjennom-føring og 0–24-samarbeidet.
2.3.3 Raskere tilbake i jobb
Formålet med ordningen Raskere tilbake er å få syke raskere tilbake i arbeid slik at sykefraværet kan reduseres. Målgruppen er personer som er sykmeldte og som mottar sykepenger, herunder langtidssykmeldte. Tilbudet skal gis til personer som har stor sannsynlighet for å komme tilbake i arbeid. Grupper med vanlige psykiske lidelser og med muskel- og skjelettlidelser er ofte sykmeldt lenge. Det er derfor mange med slike sykdommer som omfattes av ordningen, både i Nav og i helse-og omsorgstjenestene.
Ordningen tilbys av regionale helseforetak og Arbeids- og velferdsetaten. Det finnes Raskere
til-bake-tjenester i alle fylker. Innholdet i tjenestene varierer noe fra fylke til fylke. I oppdragsdoku-mentet til de regionale helseforetakene for 2015 er det presisert at ordningen Raskere tilbake i større grad skal rettes inn mot grupper som ofte er syk-meldte, det vil si grupper med vanlige psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser.
Arbeids- og velferdsetaten gir tilbud om opp-følging, avklaring av arbeidsevne, arbeidsrettet rehabilitering og behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser.
Med disse arbeidsrettede tiltakene kan sykmeldte få raskere avklaring, oppfølging og arbeidsrettet
rehabilitering gjennom Arbeids- og velferdseta-ten. Det er Nav-kontoret som vurderer om et arbeidsrettet tiltak kan gis.
Spesialisthelsetjenesten gir tilbud om behand-ling etter henvisning fra fastlege til sykmeldte og de som står i fare for å bli sykmeldte. Spesialist-helsetjenesten har utvidet den ordinære kapasite-ten og opprettet nye tilbud som en del av Raskere tilbake. Ordningen innebærer at sykmeldte pasi-enter kan få raskere hjelp og nye tilbud ved hjelp av øremerkede midler for å komme raskere til-bake i arbeid. Ordningen skal ikke føre til nedpri-oritering av øvrige pasienter.
Boks 2.12 Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse – foreløpige resultater Studier med støtte, forsøk i åtte fylker
Nav, utdanningsinstitusjoner, studentsamskipna-der og tiltaksarrangører samarbeistudentsamskipna-der om et til-bud om å bistå studenter med psykisk lidelser med å gjennomføre studier og overgang til arbeid. Foreløpige resultater:1
– Studenter rapporterer om økt selvfølelse, større grad av kontroll over studie- og livssi-tuasjonen, og bedret funksjons- og arbeids-evne.
– Økt studieprogresjon og bedre faglige resul-tater, sammenliknet med før de ble inkludert i tiltaket.
– Flere har fått vitnemål og jobb etter betyde-lige psykiske vansker og uføretrygd i mange – Suksesskriterier: Personlig engasjement hosår.
veilederne, opplevelse av å bli sett og hørt, og tilgjengelighet i studentenes hverdag. Øko-nomisk trygghet gjennom støtte fra Nav.
Arbeidsgiverlos, forsøk i syv fylker
Bakgrunn i etterspørsel fra arbeidslivet om bedre faglig bistand og lederstøtte overfor med-arbeidere med psykiske helseproblemer. Tilbu-det er nå etablert ved Nav Arbeidslivssentre i hele landet. Foreløpige resultater:2
– Arbeidsgiverlos representerer en ny type kompetanse og funksjon som er etterspurt og som mangler, både i virksomheter og støtte-systemet
– Arbeidsgiverlosen har bidratt til at ledere får økt trygghet i å håndtere psykisk helse på arbeidsplassen
– Økt fokus på funksjon og mindre på diagno-ser og sykdom bidrar til å hindre utstøting fra arbeidslivet
Senter for jobbmestring, forsøk i seks fylker
Nav-tiltak for å hindre utstøting og lette inklude-ring i arbeidslivet av personer med angst og depresjonsplager. Tilbud om arbeidsrettet kog-nitiv terapi og individuell jobbstøtte (IPS) fra en jobbspesialist. Kontrollgruppe fikk ordinær opp-følging fra Nav eller fastlege. Foreløpige resulta-ter:3
– Stor effekt for de som var uten arbeid ved oppstart. Dobbelt så mange kom i jobb som for kontrollgruppen etter ett år (24 prosent versus 12 prosent), og effekten ser ut til å holde seg over tid
– Stor samfunnsøkonomisk gevinst for denne gruppen
– Økt arbeidshåp og bedret psykisk helse Jobbmestrende oppfølging, forsøk i seks fylker Samarbeidstiltak mellom Nav, helsetjenestene og tiltaksarrangører for å bidra til at personer med alvorlige psykiske lidelser, spesielt brukere med psykose-diagnose, kommer i arbeid og for-blir i arbeid.
Sluttrapport fra forskningsprosjektet gjen-nomført ved Oslo universitetssykehus fore-ligger i løpet av våren 2015.
1 Uni Research 2012; Evaluering av Studier med støtte, intervju av 25 veiledere og 48 brukere 2 AFI Rapport 16/2012; Arbeidsgiverlos – lederstøtte i arbeidet med psykisk helse på arbeidsplassen.
3 AFI Rapport 16/2012; Arbeidsgiverlos – lederstøtte i arbeidet med psykisk helse på arbeidsplassen.