Betydningen av infrastrukturmidlene

Institusjonene rapporterer jevnlig til FORNY-sekretariatet om resultatene fra kommer-sialiseringsarbeidet. De rapporterte resultatene er oppsummert i kapittel 2.5 og viser at det organiseres et meget stort antall aktiviteter og det registreres mange ideer. Det er imidlertid vanskelig å fastslå i hvor stor grad resultatene som er rapportert inn ville funnet sted selv om institusjonene ikke hadde fått infrastrukturmidler fra FORNY. Vi

39 har derfor sett nærmere på aktørenes vurdering av midlenes betydning både for akti-viteten, eventuell tilleggsfinansiering og antall ideer.

Betydning for aktiviteten

I vår survey til aktørene ba vi om en vurdering av hvilken betydning infrastrukturmid-lene fra FORNY har hatt for institusjonen i forhold til hvordan situasjonen var før de fikk slike midler. Spørsmålet var relatert til ulike områder og aktørene ble bedt om å vurdere betydningen for hvert område på en skala. Tabell 3.1 viser gjennomsnitt av svarene fra de ulike typer institusjoner.

Tabell 3.1: Betydningen av infrastrukturmidlene fordelt på ulike områder, gjennomsnittlig score.

Universitet og vit høgsk Institutter Høgskoler Helseforetak Gjennomføring av kurs, seminarer,

informa-sjonsmøter og lignende 2,8 2,6 2,6 3,0

Utvikling av økt kunnskap og bevissthet i

fagmiljøene mht til kommersialisering 3,0 2,5 2,7 2,3 Utvikling av kompetanse ved institusjonen for

arbeid med kommersialisering 2,8 2,5 2,7 2,7

Utvikling av rutiner for innhenting av ideer 2,8 2,8 2,4 3,0 Utvikling av rutiner for arbeid med

rettig-hetsspørsmål 2,9 2,5 2,3 2,0

Utvikling av IPR-politikk ved

forskningsins-titusjonen(e) 2,5 2,4 2,3 2,0

Samarbeid/nettverk med andre

kommersiali-seringsaktører 2,9 2,2 2,7 3,0

Samarbeid med næringslivet og andre brukere

av forskningsresultater 2,3 2,2 1,9 3,0

Gjennomsnittlig score på skala fra 1 til 3, hvor 1 = Ingen betydning, 2 = Noe betydning, 3 = Stor betydning, Vet ikke/ikke relevant)

Svarene viser at infrastrukturmidlene generelt tillegges stor betydning på mange om-råder. Respondentene kan imidlertid ha insentiver til å overvurdere betydningen av midlene siden det går frem av undersøkelsen at omfanget av disse midlene er under vurdering. Det er likevel relevant å se på variasjonene i svarene på de ulike områdene.

Det er verdt å merke seg at på de fleste områdene gir universitetene og de vitenska-plige høgskolene en høyere score for infrastrukturmidlene i forhold til de andre aktør-ene. Nærmere gjennomgang av svarene viser at det er spesielt universitetene som tilleg-ger infrastrukturmidlene stor betydning. Dette kan ha sammenheng med at disse institu-sjonene har den lengste erfaringen og mottar også den største andelen av disse bevilg-ningene. Infrastrukturmidlene er nok også godt tilpasset behovene i denne sektoren sammenlignet med høgskolene som er mindre forskningsintensive og mange av insti-tuttene som har et mer anvendt fokus med et nærmere samarbeid med næringslivet. Ved universitetene finner man både grunnforskning som potensielt kan lede til kommersiali-serbare resultater, men samtidig krever ofte disse resultatene mye utvikling og kultur-barrierene mot næringsliv er ofte tilstede.

For øvrig er variasjonene i svarene på de ulike områdene relativt små, noe som tyder på at det er vanskelig å fastslå hvorvidt midlene har større betydning for en aktivitet enn for en annen. Betydningen av midlene for samarbeid med næringslivet scorer relativt

40 lavere enn de andre områdene, men oppnår en høy score tatt i betraktning at FORNY-midlene ikke er innrettet direkte mot dette formålet.

Helseforetakene scorer noe ujevnt, men med bare tre respondenter er det knyttet stor usikkerhet til svarene herfra. For de øvrige helseforetakene inngår infrastrukturmidlene i aktiviteten til kommersialiseringsaktører som har ansvaret for flere typer institusjoner (BTO for Helse Bergen, NTNU TTO for St. Olavs Hospital og TTO Nord for Universi-tetssykehuset i Nord-Norge), slik at det ikke framgår noen egen vurdering for disse hel-seforetakene.

I tillegg til å gi høy score på ulike områder ble betydningen av infrastrukturmidlene understreket i skriftlige kommentarer av flere aktører. Infrastrukturmidlene utgjør en betydelig finansieringskilde for TTOene og vurderes som avgjørende for aktiviteten.

Kommentaren fra NTNU TTO kan illustrere dette: ”Infrastrukturmidlene er et veldig viktig bidrag for å delfinansiere TTOs aktiviteter innenfor holdninger til nyskaping, mobilisering av grunderspirer, idegenerering og kvalifisering, samt nettverk og rela-sjonsbygging. [...] Det er en stor og tidkrevende omstillingsprosess for NTNU å tilpasse seg en annen tenkemåte i forhold til […] før 2003.” Noen av høgskolene viser til at selv om beløpene ikke er store har midlene fra FORNY vært en viktig stimulans for å sette i gang aktivitet på området.

Tilleggsfinansiering

For å se på om midlene fra FORNY bidro til å skaffe tilveie flere ressurser til kommer-sialiseringsarbeid ved institusjonene spurte vi følgende spørsmål: Har tildeling av infra-strukturmidler fra FORNY utløst andre midler (ut over egeninnsats) til arbeid med kommersialisering ved institusjonen? I utgangspunktet dekker FORNY 50 prosent av innsatsen, noe som for de fleste institusjonene utløser en egeninnsats i form av arbeids-timer.

En oppsummering av svarene viser at 24 av 40 institusjoner oppgir at FORNY-mid-lene har utløst midler fra andre aktører. I stor grad gjelder dette egne midler fra institu-sjonene selv (utover egeninnsats) og prosjektmidler til kommersialiseringsprosjekter (ofte fra FORNY), men mange oppgir også at de har fått midler fra regionale kilder og fra private aktører. For høgskolene ser det ut til at midlene fra FORNY i mange tilfeller knyttes opp mot andre relaterte aktiviteter. Andre finansieringskilder varierer fra interne midler ved høgskolen, regionale innovasjonsmidler, støtte til enkeltaktiviteter fra Inno-vasjon Norge, lokale inkubatorer og samkjøring med andre programmer som for ek-sempel Forskningsrådets NHS- og VRI-programmer.

Betydning for idetilfang

Vi ønsket også å vite i hvor stor grad infrastrukturmidlene har betydd noe for idetil-fanget ved institusjonen. Spørsmålet var relatert til antall ideer og til kvaliteten på ide-ene og aktøride-ene ble bedt om å vurdere på en skala. Tabell 3.2 viser gjennomsnitt av svarene fra de ulike typer institusjoner.

41

Tabell 3.2: Betydningen av infrastrukturmidlene for ideer til kommersialisering.

Økt antall Økt kvalitet

Universitet og vitsk høgsk 2,9 2,4

Institutter 2,4 2,3

Høgskoler 2,3 2,2

Helseforetak 3,0 2,7

Gjennomsnittlig score på skala fra 1 til 3, hvor 1 = Ingen betydning, 2 = Noe betydning, 3 = Stor betydning, Vet ikke/ikke relevant.

Svarene viser også her at midlene generelt tillegges stor betydning hos de fleste aktør-ene. Ut fra institusjonenes vurderinger, er det en svak tendens til at antallet ideer stimu-leres i enda større grad enn kvaliteten på ideene. Denne tendensen er ikke overraskende tatt i betraktning at infrastrukturmidlene er innrettet mot idegenerering og tidlig fase ideutvikling. Som vist i kapittel 3.1 brukes kun en mindre andel av midlene på å utvikle konkrete prosjekter. Det kan også være tidlig å si noe om kvaliteten på ideene på dette stadiet.