Beskrivelse av sjømatnæringen

4.1.1 Sjømat i Norge og globalt

Historisk sett har både fiskeri og havbruk gamle tradisjoner. Fiskeri er ved siden av jakt og andre fangstformer en av de eldste næringsveiene i Norge (Johnsen & Hallenstvedt, 2019).

Fiskeoppdrett kan spores flere tusen år tilbake til Kina, men i Norge begynte ikke oppdrettsnæringen å ta form før på 60-tallet da flere begynte å eksperimentere med forskjellige laksefiskarter, oppdrettsteknologi og ernæring. I 1971 ble den første oppdrettslaksen slaktet, og i perioden 1997-2017 vokste produksjonen av laksefisk med ca. 6,5% årlig. I dag produseres over halvparten av verdens oppdrettslaks i Norge (Misund, 2019; Steinset, 2020). Figur 5 viser utviklingen for fangst og oppdrett i Norge, 2004-2019.

Figur 5: Volum og salg- og eksportverdi (løpende priser) på produsert og fanget fisk i Norge; 2004-2019 (SINTEF, 2020)

Av Figur 5 fremkommer det at volumveksten i oppdrettsnæringen vokste sterkt frem til 2012, men i årene etter stagnerte veksten (både i Norge og globalt). Dette skyldes strengere reguleringer og utfordringer knyttet til algeoppblomstringer, fiskesykdommer, lakselus, og miljøpåvirkninger (SINTEF, 2020; Misund, 2019). Fangst av villfisk varierer mer i volum, noe som spesielt skyldes variasjon i fangst av pelagiske arter. I 2010 var fangstvolumet fra norske fiskerier på hele 2,7 millioner tonn. Tallene for 2019 endte omtrent på gjennomsnittet for perioden, med vel 2,3 millioner tonn fisk og skalldyr (SINTEF, 2020).

Mengden fanget eller oppdrettet fisk har ikke økt betydelig, men verdien har på den andre siden steget markant i hele perioden, jamfør de to stigende grafene i midten av figuren. Gode markedspriser for oppdrettet laks og ørret er hovedårsaken til økningen i eksportverdi. Samtidig har volum eksportert økt med 4% fra 2016-2019. Av Figur 5 ser vi at eksportverdi pluss innenlandsomsetning passerte 100 milliarder i 2016, og i 2019 er verdien økt til hele 117,5 milliarder kroner. Av dette var 107,3 milliarder kroner i eksportverdi (SINTEF, 2020).

I Figur 6 kommer utviklingen mellom fangst og akvakultur på verdensbasis frem. Vi ser at den globale produksjonen av fisk er estimert til 179 millioner tonn i 2018. Av dette gikk 156 millioner tonn til menneskelig konsum, noe som tilsvarer en estimert årlig forsyning på 20,5 kg per innbygger. Akvakultur sto for 46% av den totale produksjonen og 52% av fisken til menneskelig konsum (FAO, 2020). Grunnet god teknologisk utvikling og høyere produktivitet

har oppdrettsnæringen (akvakultur) opplevd stor vekst. Dette kommer tydelig frem av illustrasjonen i Figur 6.

Figur 6: Utvikling fangst fra fiskeri og akvakulturproduksjon, på verdensbasis (FAO, 2020)

Utviklingen av fiskeoppdrett i Norge, som begynte på 60-tallet, sammenfaller noe med utviklingen i resten av verden hvor vi ser en stor vekst i senere år. Samtidig har den norske havbruksnæringen opplevd en konsolidering, med stadig færre selskap, men med større produksjon. Oppdrettskonsernene står på mange måter i front for denne utviklingen. Mellom 2001 og 2011 gikk antall selskap som meldte at de hadde fisk i merdene fra 259 til 130. Denne halveringen har kommet som et resultat av oppkjøp og sammenslåinger av foretak. I samme tidsperiode har beholdningen av fisk økt, og i 2011 var over halvparten av totalbeholdningen lokalisert hos elleve foretak (SSB, 2020c). I 2018 eide seks av de største selskapene innen havbruk om lag 60% av akvakulturtillatelsene (Finansdepartementet, 2019), og utviklingen kommer også til uttrykk i omsetningen ettersom de 32 største sjømatselskapene står for hele 83% av den totale omsetningen for de hundre største sjømatselskapene i 2019. Trenden med konsolidering har altså vedvart.

4.1.2 Verdikjeden

Sjømatnæringen inkluderer alle typer fiskeriselskaper, også rene fiskebåtrederier, oppdrettsanlegg og salgsselskap. I denne utredningen deles sjømatnæringen i to verdiskapingskjeder; en fiskeribasert og en havbruksbasert.

Havbruk, herunder fiskeoppdrett, er akvakultur som foregår i havvann. Dette kan foregå både i havet og på land (med saltvann pumpet opp fra havet), og fagpersoner foretrekker derfor ofte begrepene oppdrett eller akvakultur (Misund, 2020). Som illustrert i Figur 7 består den havbruksbaserte verdikjeden av leddene oppdrett, videreforedling, og eksport/handel av produkter fra akvakultur.

Fiskeri kan defineres som næringsmessig fangst av saltvannsfisk, skalldyr og bløtdyr i sjøen.

(Johnsen & Hallenstvedt, 2019). Den fiskeribaserte verdikjeden inkluderer leddene fangst, videreforedling, og eksport/handel av produkter fra fiske og fangst (SINTEF, 2019).

I analyse av næringen finner vi det hensiktsmessig å dele virksomhetsområdene til sjømatselskapene inn i fire hovedtyper. Disse gjenspeiler naturlig nok leddene i de to overnevnte verdikjedene. Noen sjømatselskap har kontroll på hele verdikjeden, noe som ofte er tilfellet i de største oppdrettskonsernene. Andre selskap holder seg til ett eller to virksomhetsområder, og har gjerne inngått avtaler med andre bedrifter på de områdene de ikke opererer i selv.

Figur 7: Sjømatnæringens verdikjeder (SINTEF, 2019)

Fangst, eller villfangst, er det første virksomhetsområdet i den fiskeribaserte verdikjeden og foregår med redskap eller innretning som enten fanger eller dreper dyret ved berøring (Burhol, 2020). Dette vil typisk skje med spesialbygde fiskefartøy, kalt trålere. I utredningen regner vi også sløying og islegging av fisken som en del av dette virksomhetsområdet.

Fiskeoppdrett er det andre virksomhetsområdet i inndelingen og innebærer å “fø fisken i fangenskap”, og ofte inngår også produksjon av rogn og yngel for å få nye generasjoner av oppdrettsfisken (Misund, 2019). Fiskens livssyklus i oppdrettsprosessen begynner som regel med befruktet rogn, som deretter blir til settefisk, og til slutt matfisk etter plassering i sjøvann.

Når fisken er stor nok slaktes den. I Norge oppdrettes hovedsakelig laksefisker.

Etter slakting bearbeides fisken til ulike nivåer og produkter. Dette kaller vi videreforedling, eller bearbeiding, og er et eget virksomhetsområde. Her utvikles fisken til å bli det ferdige produktet kundene mottar, og inkluderer blant annet filetering, porsjonering, innpakning og annen behandling.

Det siste virksomhetsområdet trekker inn handel og eksport, og omfatter alt som knyttes til salg og markedsføring. Noen selskaper har spesialisert seg på dette virksomhetsområdet, og fungerer for eksempel som et bindeledd mellom oppdretter og kunder rundt om i verden.