Dette kapitlet viser stor oppslutning om minoritetsrådgiverordningen fra de intervju-ede foreldrene. Det framgår særlig at minoritetsrådgiver har en viktig funksjon ved å møte foreldre med minoritetsbakgrunn med forståelse og støtte. Behovet for slik hjelp er stort i et bredt og komplekst problemfelt. Selv om vårt materiale er lite, er det foruroligende når det kommer så tydelig fram at flere oppfatter minoritetsrådgiver som den eneste som virkelig har ønsket å hjelpe deres barn og familie.
Forståelse og anerkjennelse er verdifullt i seg selv, for at foreldrene ikke skal gi opp, for å motivere dem til å stå på. Samtidig framhever informantene minoritetsrådgivers funksjon som brobygger til andre tjenester og aktører. Minoritetsrådgiver har ingen egne virkemidler eller fullmakter, men kan og skal fungere som bindeledd til andre
instanser på og utenfor skolen. Desto viktigere er det at disse på sin side har tilstrekke-lig mangfoldskompetanse, som for eksempel den økende satsingen på NAV i skolen.
Gitt at foreldrene opplever å være så alene, med minoritetsrådgiver som eneste støtte, er det særlig viktig at de andre personene og instansene gjør seg mer synlige.
Det er avgjørende at minoritetsfamilier ikke mister troen på systemet og føler seg mer misforstått eller mindre anerkjent enn de faktisk er. Vi har ingen grunn til å tro at minoritetsrådgiver monopoliserer kontakten med familien. Snarere er dette en oppfordring til de «ordinære» instansene om å melde seg på.
Også skole-hjem-prosjektene oppleves som meningsfylte og viktige for de av våre informanter som er involvert her. Et overordnet grep i skole-hjem-prosjektene er å bidra til en mer dialogisk og likeverdig relasjon der foreldrene møter forståelse og respekt.
Tanken er at foreldre er ressurspersoner for sine barn, og de har rett til informasjon og medbestemmelse i skolen. Dette er helt sentrale perspektiver som får støtte fra de intervjuede foreldrene. Både de og IMDis rapporter har mange viktige refleksjoner rundt maktrelasjonen mellom skolen og foreldre med minoritetsbakgrunn. Prosjektet dokumenterer på en god måte at mange foreldre med innvandrerbakgrunn kan oppleve avmakt i møte med skolen. Det kan imidlertid synes som maktrelasjoner foreldrene imellom og innad i familien kommer litt i skyggen, med noen få unntak.
Det er stort behov for å styrke hjem-skole-samarbeidet i et mangfoldsperspektiv.
Det er ingen tvil om at IMDi har opparbeidet verdifull kunnskap som kan brukes av utdanningsmyndighetene og andre i den anledning. IMDi har også en rolle å spille som kompetansesenter for integrasjon og minoriteter. Men er det riktig at minoritetsrådgi-ver er så sentral i dette arbeidet? Vi har to innvendinger. For det første vil vi spørre om skole-hjem-arbeid kan stå i konflikt med minoritetsrådgivers mandat. Særlig gjelder dette om skole-hjem-samarbeidet kan skape forventninger og lojalitet til foreldrene som kan skade tillitsrelasjonen til ungdom som er utsatt for kontroll eller vold fra familien.
Dette er ikke et argument mot at foreldrearbeid er viktig, også for minoritetsrådgivers kjernemandat. Det er imidlertid en vesentlig forskjell på at minoritetsrådgiver driver fram skolens skole-hjem-samarbeid i sin alminnelighet, og at hun/han går inn i dialog og samarbeid med en mor, far eller begge i en enkeltsak. I sistnevnte tilfeller vil for-eldrekontakten ta utgangspunkt i et samarbeid med ungdommen, der rådgiver hele tiden forsikrer seg om at ungdommen er innforstått med at foreldrene blir involvert i en eller annen grad. Rådgiver blir først kjent med saken fra ungdommens synspunkt, og lojaliteten ligger hos ungdommen.
For det andre ser vi skole-hjem-samarbeidet som en generell lederoppgave som ligger utenfor minoritetsrådgivers mandat. Sistnevnte har opplagt mye å bidra med i form av råd og veiledning, men det er vanskelig å forstå at det er IMDi og minoritetsrådgiver som skal drive disse prosjektene.
I forlengelsen av dette poenget vil vi også påpeke tendensen til at IMDis prosjekter blir en «øde øy» uten koblinger til andre kompetansemiljøer og metodeutvikling
på skole-hjem-samarbeid i et flerkulturelt perspektiv. Vi er kjent med at det var noe utveksling mellom Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og IMDi i starten av IMDis arbeid med hjem-skole-prosjektene. Siden har det ikke vært kontakt, til tross for at NAFO har hjem-skole-samarbeid som del av sitt fagområde. Senteret har hatt egne prosjekter om dette på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Ut-danningsdirektoratet, men disse går noe tilbake i tid.16 Tilsvarende har det vært svært begrenset kontakt mellom IMDi og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).17 Eksempelvis har ikke FUG mottatt IMDis rapporter. Denne manglende kontakten er overraskende i lys av FUGs arbeid med å utvikle og spre modeller for å styrke mi-noritetsforeldres delaktighet i skole-hjem-samarbeid.18 FUG og NAFO har jevnlige ledermøter for gjensidig utveksling.
Vi har ikke foretatt noen gjennomgang på landsbasis, men vi er blitt kjent med et relevant tiltak i regi av Kommunalt foreldreutvalg i Oslo (KFU) og FUG. De gjennom-førte et miniprosjekt i 2014 for å «høste erfaringer fra skoler med mange flerspråklige elever og spesielt foreldreengasjementet i hjem-skole-samarbeid». Dette er ett eksempel på at flere instanser i og utenfor skolesektoren ser behov for å styrke arbeidet med å nå ut til foreldre med minoritetsbakgrunn. Det er stort behov for informasjonsutveksling og samarbeid mellom de ulike instansene og prosjektene, for å sikre institusjonell læring (jf. Bredal & Lidén 2015). IMDis arbeid og kunnskapsproduksjon bør i større grad kobles på øvrige kunnskapsfelt, som NAFO, FUG og Udirs prosjekter.
16 Sigrun Aamodt og An-Magritt Hauge har redigert boka «Snakk med oss! Samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole i et flerkulturelt perspektiv» (2013). Her presenteres erfaringer fra prosjekter som er gjennomført ved pilotskoler i åtte kommuner i regi av NAFO fra 2009.
17 FUG er rådgivende organ for kunnskapsmyndighetene og et service- og informasjonsorgan for foreldre-kontakter, FAUer og kommunale foreldreutvalg og vanlige foreldre. Utvalget og sekretariatet skal være et kunnskapssenter på hjem-skole-samarbeid. Medlemmene er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og rådet får sitt oppdrag i form av tildelingsbrev fra departementet.
18 Blant annet kan nevnes prosjektet «Minoritetsspråklige foreldre - en ressurs i barns hverdag» som resulterte i en sluttrapport og boka «Broer mellom hjem og skole». Foreldre fra skoler i prosjektet dannet et nettverk som siden ble en selvstendig organisasjon: MIR - Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk.
Se http://www.fug.no/flerspraaklig.144747.no.html