AURSJØDAMMEN

1950-tallets mest moderne utstyr. Dammen og det kraftverkshistoriske anleg-get den er del av, er viktig norsk vannkrafthistorie. Dammen forteller også historien om stort statlig engasjement for vannkraft og storindustri etter 2.

verdenskrig.

Finstad, Espen (2008): Aursjøenprosjektet 2006. Kulturhistorisk rapport 2008-1, Oppland fylkeskommune

Høvås, Elisabeth og Nynäs, Helena (2010): Landsverneplan Statkraft 2010. NVE Oppdragsrapport A 4/2010. Forslag utarbeidet av NVE for Statkraft

Sekne, Ivar og Thue, Lars (2011): De temmet vannet. Statkrafts tekniske kultur-historie

www.vasskrafta.no

www.videoarkivet.no Aura kraftverk åpnes (1953)

Aursjødammen

Beskrivelse

Vurdering

Kilder

Fylke: Møre og Romsdal kommune: Nesset

23

NESSET SUNNDAL

561 mill.m³ HRV/LRV:

Statkraft Energi AS

99 Reparasjonsarbeid i 2006.

100

Dammen regulerer magasinet Zakariasvatn som er del av kraftstasjonen Tafjord 4 fra 1968. Området preges av høye fjell, trange daler, mange fjellvann og fjordbunnen i Tafjord. Siden 1923 er syv kraftstasjoner blitt etablert i ned-slagsfeltet i Tafjordfjellene. Dammen ved Zakariasvatn tilhører den fjerde av de syv. Den eldste kraftstasjonen, Tafjord 1, ligger nede i bygden Tafjord og er i dag kraftverksmuseum. Den yngste, Tafjord 7, ligger på 920 meters høyde ved Saudebotn. Fra magasinet Zakariasvatn er det en brutto fallhøyde til kraftsta-sjonen nede i Tafjord på 430 meter. Kraftstakraftsta-sjonen er et typisk magasinkraft-verk bygd inne i fjellet. Da dammen ved Zakariasvatn, en dobbeltkrummet buedam i betong, sto ferdig i 1968, var den med sine 95 meter Nord-Europas høyeste i sitt slag. Dammen har en kronelengde på 145 meter. Den har tre flom-løp, og på damkronen er det gangbane. Dammen ble kort tid etter bygging en attraksjon på grunn av sin form, størrelse, høyde og plassering. Mest attraktiv er dammen når vannet renner over det midtre overløpet som en foss. Dammen ble konstruert av den norske ingeniøren Chr. F. Grøner. Den ble i 1976 tildelt

”Betongtavlen”, en ærespris til byggverk i Norge ”hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte”. Fra Tafjord sentrum går det bilvei i ni kilometer frem til dammen. Nordøst for Zakariasvatn strekker seg landskapsvernområdet Tafjorden-Reindalen, etablert i 2006. Reindalsseter ligger omtrent tre kilometer fra den østlige delen av Zakariasvatn og er av de mest besøkte turisthyttene i området.

Dammen representerer de mer oppsiktsvekkende buedammer i Norge. Den representer også avansert norsk ingeniørkunst. Som vannkraftteknisk del av en større helhet står den frem som den ene virkelig store attraksjonen. På grunn av sin lokalisering, og det populære turområdet den grenser til, er den lett tilgjengelig og ofte besøkt.

Møller, Inge (2008): Norske dammer, bind 2. Energi Forlag AS

Zakariasvatn

Beskrivelse

Vurdering

Kilder

Fylke: Møre og Romsdal kommune: Norddal

24

Tafjord Kraftproduksjon AS

STRANDA

101

102

Dammen ligger i øverste del av Utlavassdraget på 1200 meters høyde rett sør for Smørstadbreen i Vest-Jotunheimen. Dammen, en enkeltbuet betongdam, ble anlagt i 1961 for å føre over vann i tunnel fra elva Storutla til Tyinmagasi-net. Dammen fungerer i tillegg som flomdempingsmagasin, og for oppsamling av breslam, i sommer- og høstsesongen. Dammens lengde er 96 meter og største høyde er 17 meter. Utbyggingen av Tyin startet allerede i 1910 og har vært forutsetningen for den kraftkrevende aluminiumsindustrien Årdal og Sunndal verk i Årdal. Utbyggingen, som i perioden 1940-1944 ble drevet av det tyske aksjeselskapet A/S Nordag, ble avsluttet i 1944 med kraftstasjonen Tyin I.

Fra denne tiden besto anlegget av ti dammer og ti magasiner. Siden den gang er flere elver overført til eksisterende magasiner og i 2004 sto den nye kraft-stasjonen Tyin 2 ferdig. I dag består anlegget av 21 dammer og 15 magasiner.

Dammen utgjør en brikke i denne totaliteten. Dammen er tilgjengelig langs vei fra turisthytta Leirvassbu. Transport til vedlikehold av dammen foregår stort sett med helikopter. Området dammen inngår i er siden 1980 del av Utladalen landskapsvernområde, og rett vest for Gravdalen starter Jotunheimen Nasjonal-park.

Dammen representerer ekstensiv utnyttelse av nedbørfeltet i en eksisterende stor vannkraftutbygging. Den ligger i et av landets mest brukte fotturiststrøk i Jotunheimen. Utlavassdraget er et vernet vassdrag siden 1986, og dammen inngår i et landskapsvernområde siden 1980.

Møller, Inge (2008): Norske dammer, bind 2. Energi Forlag AS

Solem, Arne (red.) (1954): Norske kraftverker del I. Teknisk Ukeblads Forlag

Gravdalen

Beskrivelse

Vurdering

Kilder

Fylke: Sogn og Fjordane kommune: Luster

25

Rauddalstindanetindane

Jervvassd

Fannaråk-Gravdalen

Langvatnet Sogn og Fjordane

Damtype:

Hydro Energi Sogn

103

104

Dammen ligger ved utløpet av Botnastølsvatn, en innsjø i Norddalen, som er et fjellområde vest for tettstedet Stongfjorden. Fra Norddalen ned til Stongfjorden er det tre større sjøer som alle suksessivt er blitt regulert i forbindelse med kraftintensiv industri. Det er i alt syv dammer i dagens regulering av sjøene.

Dammen ved Botnastølsvatn er 40 meter lang og på det høyeste 6 meter. Den opprinnelige dammen, som sto ferdig i 1908, var en dobbel murdam i ni meters bredde med torvtetning. I 1982 ble den ombygd med en betongplate på vannsiden og steinfylling både oppstrøms og nedstrøms, i tillegg til en overløpsterskel i betong på venstre side sett nedstrøms. Den øverste torven ble erstattet med morene, og nå synes kun rester av murdammen på toppen av dagens damkrone. Ytre Fjordane Kraftlag (siden 2003 Sogn og Fjordane Energi) etablerte i 1984 Oslandsbotn kraftverk, som i dag er det anlegget dam Bot-nastølsvatn hører til.

De første større reguleringer av Stongselva ble gjort i 1897 da det ble bygd en kraftstasjon nede i Stongfjorden til produksjon av strøm til torvkolfabrikk, og kort tid senere til jodfabrikk. I 1908 etablerte det britiske selskapet British Alu-minium Company (BACO) seg i Stongfjord. Det var Nordens første aluAlu-miniums- aluminiums-fabrikk og i drift til 1945. Fabrikkene i Stongfjord var kraftintensive og satte tydelige spor i samfunnet. I dag er de eldre damanleggene, arbeiderboligene, en turbin fra det gamle kraftverket og badehuset Baden konkrete minner fra den tid tettstedet Stongfjord var dominert av tungindustri. Dam Botnastølsvatn kan nåes med bil fra fylkesvei 609.

Dammen representerer en for sin tid stor vannkraftutbygging i det vestnorske fjordlandskapet. Den inngår også i fortellingen om tradisjonelle små steder som på kort tid ble forvandlet til ensidige, og moderne, industristeder. Den opprinnelige murdammen, som kun delvis er synlig, er en stor dobbel murdam med torvtetning, og typisk for sin tid. Dammen er også et godt eksempel på hvordan eldre konstruksjoner lever videre innkapslet i nye konstruksjoner.

Norconsult (2007): Dam Botnastølsvatn – revurdering av dam. Oppdrag for SFE Produksjon AS (nr. 5001561)