Areal og avlinger

Totalareal

Tabell 2.2 Arealet fordelt på de enkelte vekster. 1000 dekar

1959 1969 1979 1989 1999 2007 2008 2009* 2010**

2) Grønnfôr, rotvekster til fôr og korn til krossing fra 2002 3) Inkl. rotvekster til mat fra 2002

4) Brakkareal er for senere år ført sammen med andre vekster på åker og i hage 5) Statistikkomlegging. Tidligere innhentet av LMD, f.o.m. 2005 av SSB/Kostra Kilde: Statistisk sentralbyrå

Arealoppgavene bygger på produksjonstilskuddsstatistikken, med et beregnet tillegg for bedrifter som ikke søker om produksjonstilskudd.

For 2009 er det regnet med en nedgang på 95 000 dekar for fulldyrket areal og en økning på 2 000 dekar for ikke-fulldyrket jordbruksareal, slik at det totale jordbruksarealet får en nedgang på 93 000 dekar.

Omdisponering av dyrket jord

Landbruks- og matdepartementets rapporteringsrutiner for registrert omdisponering av dyrket jord ble lagt om fra 2005. Omleggingen har medført en nedgang i det arealet som registreres som omdisponert. Nedgangen regnes ikke for å være reell. Før omleggingen utgjorde den registrerte omdisponeringen av dyrket jord mellom 10 000 og 15 000 dekar per år, men er nå på 8 000–9 000 dekar per år.

Nydyrking

For årene 2002–2004 var det regnet med en nydyrking på 10 000 dekar. Deretter har nydyrkingen tatt seg opp, slik at nydyrket areal i både 2008 og 2009 er satt til 16 000 dekar.

Samme anslag er benyttet for budsjettåret.

Tidligere dyrket jord

BFJ regner med at 37 000 dekar dyrket jord har gått ut av bruk hvert år i perioden 1999–

2008, i tillegg til det dyrkede arealet som er registrert omdisponert. I tiåret før foregikk opparbeiding av tidligere dyrket jord i såpass stor utstrekning at det var en brutto tilgang på 4000 dekar per år utenom ordinær nydyrking.

Årsaker til arealnedgang

 Arealmålinger fra nytt digitalt kartverk,- som ble tatt i bruk ved søknad om produksjonstillegg fra 2005, viser en engangsreduksjon i godkjent jordbruksareal på rundt 2,5 prosent det året kartverket tas i bruk. Arealet i de 180 kommunene som har tatt i bruk kartverket fram til 2009 er redusert med nær 140 000 dekar som følge av nye arealmålinger. Samlet arealnedgang i samme periode er på 202 000 dekar. Den resterende nedgangen, differansen mellom nedgangen på 202 000 dekar og 140 000 dekar, skyldes andre årsaker.

 Strukturrasjonalisering, bruk av større maskiner og entreprenørvirksomhet fører til at urasjonelle arealer i større grad blir liggende unyttet.

 Bedre inntektsmuligheter utenfor jordbruket gjør at jordbruksdrift velges bort.

 I distrikter med fraflytting vil generasjonsskifte i mange tilfeller føre til nedleggelse av jordbruksbedriften.

Arealutviklingen framover

Det er regnet med bare svak nedgang i totalarealet framover. Noen faktorer som taler for at arealet vil holde seg oppe, er:

 Melkeproduksjonen er relativt stabil. Kutallet går fortsatt ned, men ytelsen per ku øker.

 Ordningene for areal- og kulturlandskapstilskudd er utformet slik at de stimulerer til å holde arealet oppe.

 Myndighetene stiller krav om spredeareal for husdyrgjødsel og krav om beiteareal Etter en samlet vurdering av de forholdene det er gjort rede for foran, anslår BFJ at det fulldyrkede jordbruksarealet vil gå ned med 74 000 dekar i budsjettåret.

For arealet av ikke-fulldyrket jord er det budsjettert med en økning på 2 000 dekar.

Areal fordelt på vekster

Areal fordelt på vekster er vist i tabell 2.2 og i figur 2.2.

Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets totalregnskap 2008 og 2009. Budsjett 2010 Budsjettnemnda for jordbruket, 2010

15

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000

1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 År

1000 dekar

Overfl.d. eng og beite Fulld. eng og beite

Andre vekster og brakk

Rotv. og grønnfôr

Potet Korn og oljefrø

Jordbruksareal i alt

0 1000 2000 3000 4000 5000

Østlandet Agder/Telemark Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

1000 dekar

Korn Fulld. eng Annet

Figur 2.2 Utvikling i jordbruksarealet med fordeling på de ulike regioner i 2009

Det totale jordbruksarealet økte så å si hvert år i perioden 1986–2001 mens det deretter har gått ned. Arealet i 2009 er beregnet å være 2,6 prosent mindre enn arealet i 2001.

Nedgangen etter 2005 kommer for en stor del fra nye arealmålinger etter at nytt digitalt kartverk er tatt i bruk. Når nedgangen fant sted sier ikke kartverket noe om. Engarealet på fulldyrket jord økte i 1990-årene, som følge av forskyvning fra åker til eng. Siden 1999 har det fulldyrkede engarealet holdt seg tilnærmet uendret. Det har vært en nedgangstrend for åkervekstene siden 1990, og den trenden ser ut til å fortsette. Siden 1989 er arealet av andre grovfôrvekster, det vil si grønnfôr og rotvekster til fôr, redusert med nærmere 70 prosent.

Arealet av korn er synkende, og det var13 prosent mindre i 2008 enn i 1993. Arealet av poteter har nå stabilisert seg på rundt 140 000 dekar, et nivå som er 25 prosent lavere enn i 1989. For andre vekster på åker og i hage har nedgangen stanset opp, og arealet har vært relativt stabilt siden tidlig på 90-tallet.

For budsjettåret forventer BFJ fortsatt nedgang i arealet av fulldyrket jord, men regner med uendret omfang av ikke-fulldyrket jord. Dermed er det regnet med fortsatt reduksjon i det totale jordbruksarealet.

Kornareal

Det er grunn til å regne med noe overføring av areal fra fôrvekster til korn i tiden framover, som følge av salg av melkekvoter i korndyrkingsfylkene. Samtidig er det sannsynlig at både ønskene om redusert avrenning til vassdrag, og myndighetenes oppmuntring til økologisk drift med vekstskifte, fører til at ensidig korndyrking får mindre omfang. BFJ regner med at den fallende tendensen for det totale kornarealet vil fortsette i budsjettåret.

I de siste årene har det skjedd markerte endringer i arealfordelingen mellom forskjellige kornslag. Arealet av hvete har økt mens havre og bygg har fått redusert dyrkingsomfang. Endringene har sammenheng med forskjeller i lønnsomhet kornslagene imellom. De klimatiske forholdene for såing høst og vår spiller også mye inn, spesielt for hvete. Dessuten betyr omfanget av overvintringsskader en god del.

Fra 1999 til 2008 økte hvetearealet med 81 prosent, men gikk ned igjen i 2009 pga.

dårligere vilkår for å så høsthvete i 2008. Dårlige vilkår for høsthvete også i 2009 gjør at BFJ regner med en liten nedgang i hvetearealet i budsjettåret. Av disse årsakene økte arealet av bygg og havre i 2009.

Signaler fra kraftfôrindustrien i de seinere årene har medvirket til svingninger i arealfordelingen mellom kornslag. Pga. problemer med giftsopp i havre er det ønskelig med mindre havre og prisen på havre ble justert ned jordbruksoppgjøret i 2010. Arealet av oljevekster har ligget stabilt mellom 60 000 og 70 000 dekar over flere år, men har gått ned til under 50 000 dekar i 2008 og 2009.

Potetareal

Økende spesialisering i potetproduksjonen medfører at potetprodusenter med mer enn 100 dekar poteter i 2009 hadde over 90 prosent av potetarealet. Det totale potetarealet var i underkant av 140 000 dekar i 2008 og 2009 etter å ha vært noe over årene før. Til tross for underdekning av norske poteter i markedet, gode avlinger, økte målpriser ved de siste jordbruksoppgjørene og noteringspriser opp mot øvre prisgrense, har det flere år vært behov for import.

Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets totalregnskap 2008 og 2009. Budsjett 2010 Budsjettnemnda for jordbruket, 2010

17

Ettårig grovfôrareal

Arealet omfatter fra 2002 også rotvekster til fôr og areal med korn til krossing.

Benevnelsen for denne arealkategorien er nå «andre grovfôrvekster». «Andre grovfôrvekster» har vært i sterk tilbakegang helt fra 1993.

Annet areal

Arealet av andre vekster på åker og i hage er en samlepost for en rekke forskjellige vekster, hvor også brakkareal inngår. Arealet forventes å endre seg lite i budsjettåret.

Fulldyrka eng og beite

Dette er areal hvor det dyrkes flerårige grovfôrvekster som kan fornyes ved pløying. De siste 10 årene har arealet vært temmelig stabilt, men går litt ned i 2009.

Overflatedyrket jord og innmarksbeite

Arealet av ikke-fulldyrket jord har vist en sammenhengende økning over lengre tid, men økningen har etter hvert avtatt. Arealtilskudd og ekstensivering av drifta innen grovfôrbaserte husdyrproduksjoner er sannsynlige årsaker.

Avlinger

Avlingsnivå og avlingsutvikling er vist i tabell 2.3 og i figur 2.3. For budsjettårene forutsettes det normalårsavlinger, beregnet som en trend basert på 12 tre års glidende gjennomsnitt.

Tabell 2.3 Avlinger av forskjellige jordbruksvekster. Kg per dekar. Tallene i parentes angir avlingene i forhold til normalåret som er satt lik 100

1959 1969 1979 1989 1999 2008 2009* 2010** 1) Kornavlingen er beregnet til 15 prosent vann fra og med 1989

2) Beregnet på mengdebasis fra og med 1993 mot tidligere på fôrenhetsbasis 3) Kg per dekar fra og med 1990, tidligere kg per tre

4) Justert avlingsserie fra og med 1988

5) Kg per dekar fra og med 1990, tidligere kg per busk Kilde: Statistisk sentralbyrå

Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets totalregnskap 2008 og 2009. Budsjett 2010

1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 År

Fòrenheter

Eng Bygg

Poteter

Figur 2.3 Utviklingen i avlingene for noen vekster, FEm per daa

Langtidstrenden har vist en klar avlingsøkning for både korn og poteter. Likevel har utviklingen gått i motsatt retning i det aller siste.

Fra 1999 til 2007 økte den gjennomsnittlige normalårsavlingen for korn med 37 kg (9,7 %), mens det fra 1989 til 1999 var en økning på 20 kg (5,6 %). Siden 2007 har det vært negativ utvikling for den gjennomsnittlige normalårsavlingen for korn. Nedgangen utgjør 21 kg fram til 2010. Dette er beregningsresultater hvor årlige variasjoner i de registrerte avlingene kan gi en del utslag på normalårsavlingene mellom år.

For poteter var normalårsavlingen stigende gjennom en lang periode fram til 2007.

Økningen utgjorde 213 kg (8,6 %) fra 1999 til 2007. Til sammenligning ble det registrert en økning på 62 kg (2,6 %) fra 1989 til 1999. For årene fra 2007 til 2010 har normalårsavlingen for poteter gått ned med i alt 156 kg (5,8 %).

Beregningsprinsippene for engavlinger har blitt endret flere ganger, sist med virkning fra 2000. Dermed kan ikke normalårsavlingene for eng beregnes etter tradisjonell metode.

Siden 2000 viser gjennomsnittsavlingen en nedadgående utvikling. Dette kan ha sammenheng med ekstensivering av driften, og med reglene for produksjonstilskudd.

Engarealet er holdt oppe selv om grovfôrbasert husdyrproduksjon har gått ned.

Avlingstallene for jordbruksvekstene for det reviderte regnskapsåret er basert på Statistisk sentralbyrås registreringer. For det foreløpige regnskapsåret stammer avlingstallene for korn fra oppgaver fra SLF mens avlingene for de øvrige jordbruksvekstene bygger på oppgaver fra fylkesmennenes landbruksavdelinger. De sistnevnte viser forventede avlinger i forhold til normalårsavlinger ved utgangen av oktober.

Avlingstallene for hagebruksvekstene er basert på oppgaver fra SSB. I perioden 1996–

2005 var det SLF som utarbeidet disse oppgavene.

Avlinger for 2008

Samlet for jordbruksvekstene er avlingen i 2008 på mengdebasis beregnet å skulle ligge 5 prosent over normalårsnivå.

Nivået varierte både mellom vekstene og mellom landsdelene, men jamt over var 2008 et godt avlingsår.

Spesielt korn trakk gjennomsnittsavlingen for jordbruksvekstene oppover.

For grønnsaker lå avlingene i 2008 i gjennomsnitt nær normalårsnivå. Det var imidlertid stor variasjon i avlingsnivå de forskjellige grønnsakene imellom. Fruktavlingene hadde også store variasjon. Høye avlinger av pærer og epler trakk avlingsnivået opp.

Bæravlingene lå generelt i underkant av normalårsavling.

Avlinger for 2009

2009 var et mye svakere avlingsår enn 2008. Gjennomsnittsavlingen for jordbruksvekster i 2009 lå 9 prosent under avlingen i et normalår.

Alle de viktigste jordbruksvekstene gav forholdsvis lave avlinger. Det var store variasjoner i vær- og vekstforhold mellom forskjellige regioner. Vekstsesongen startet bra med en tidlig våronn i store deler av landet. Seinere fikk spesielt Østlandet og Sørlandet en betydelig forsommertørke, som ble avløst av en langvarig periode med mye regn og vanskelige innhøstingsforhold. Lignende forhold gjorde seg gjeldende også ellers i landet, riktignok med en noe seinere start på regnværsperioden. I Trøndelag var det gode forhold fram til nedbøren satte inn om høsten.

Særlig korn trakk avlingsnivået ned. Kornavlingene ble lave for alle kornslagene. Gjen-nomsnittlig kornavling kom ut 17 prosent under normalårsnivå. Hvete gav bare 69 prosent av normalårsavling, og her var avlingssvikten på Østlandet avgjørende. I Trøndelag ble det oppnådd ganske gode avlinger av bygg, som for en stor del var høstet før regnværsperioden startet.

Avlingen for oljevekstene er beregnet til 91 prosent av normalårsavling.

Det er beregnet at potetavlingen i gjennomsnitt for landet lå 8 prosent under normalårsnivå. For potet var det ikke store regionale forskjeller i «avlingsprosent».

For eng er det i gjennomsnitt for landet regnet med 3 prosent lavere avlingsnivå enn normalt. Engavlingene viser store variasjoner både mellom landsdelene og innen samme landsdel. Innhøstingsforholdene under førsteslåtten var gode i store deler av landet. Derimot ble kvaliteten av andreslåtten høyst variabel som følge av dårlig vær under innhøsting.

Verdien av avlingen kan derfor være lavere enn hva mengdetallene tyder på.

For frilandsgrønnsaker lå avlingene i gjennomsnitt 2 prosent under normalårsavling.

Avlingene varierte imidlertid mye, fra langt under til betydelig over normalårsnivå.

For veksthusgrønnsaker er det regnet med at gjennomsnittsavlingen lå 18 prosent under normalårsavling.

Som i de fleste år var det i 2009 store svingninger i størrelsen på fruktavlingene. Svært høye avlinger av pære, og også høye avlinger av moreller, har bidratt til å trekke avlingsnivået opp. Siden avlingene var godt under normalen for eple og plomme, og en hadde avlingssvikt for kirsebær, har dette gitt en gjennomsnittsavling for frukt som ligger klart under normalårsavling.

Også bæravlingene hadde store variasjoner i avlingsnivå. Lav jordbæravling har gitt stort utslag og har bidratt til en gjennomsnittsavling for bær som ligger i underkant av normalårsavling.

Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets totalregnskap 2008 og 2009. Budsjett 2010 Budsjettnemnda for jordbruket, 2010

21

Samlet planteproduksjon

Det er regnet med en nedgang i den samlede jordbruksproduksjonen på 14 prosent fra 2008 til 2009. Forklaringen ligger først og fremst i at avlingsnivået var betydelig lavere i 2009. I tillegg gikk jordbruksarealet ned.

Under forutsetning av normalårsavlinger er det regnet med at produksjonen vil gå opp igjen med 8 prosent fra 2009 til 2010.

Tabell 2.4 Samlet planteproduksjon i mill. FEm og FEm per dekar

¹

1959 1969 1979 1989 1999 2006 2007 2008 2009* 2010**

Mill. FFm Korn, oljefrø og

erter 421 628 1 351 1 123 1 173 1 153 1 186 1 362 978 1 171

Poteter 238 175 127 106 97 90 84 101 83 88

Grønnsaker o.a.² 83 67 42 25 11 7 7 7 7 7

Høy 1 192 767 493 358 258 109 83 107 100 101

Silo 136 363 1 013 1 035 1 465 1 568 1 605 1 646 1 562 1 578

Grønnfôr³ 23 38 117 115 85 30 29 26 25 24

Halm 95 118 38 33 24 13 10 9 6 10

Beite⁴ 694 682 638 586 827 792 791 825 769 831

Total planteprod.,

mill. FEm⁴ 2 882 2 838 3 819 3 381 3 940 3 762 3 795 4 084 3 530 3 810 Fem/daa

jordbruksareal 285 288 398 340 380 364 368 399 348 379 1) FFE = fetningsfôrenheter (t.o.m. 1992), FEm = fôrenheter melk f.o.m. 1993). Dessuten beregning på

mengdebasis fra og med 1993 mot tidligere på kvalitetsbasis 2) Ekskl. rotvekster til fôr fra 2002

3) Inkl. rotvekster til fôr fra 2002 4) Inkludert utmarks- og fjellbeite

In document Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets totalregnskap 2008 og 2009. Budsjett 2010 (sider 21-30)