Arbeidskrav – obligatoriske oppgaver og hjemmeeksamen

6.8.1 Organisering og gjennomføring av arbeidskrav

De fleste deltakerne ser ut til å være fornøyde med organiseringen av videreutdanningens arbeidskrav (se tabell 4 i vedlegg 7). 58,9 prosent av utvalget er fornøyde eller svært fornøyde med organiseringen av de obligatoriske oppgavene, mens 68,5 prosent er fornøyde eller svært fornøyde med organiseringen av hjemmeeksamen.

Også når det kommer til selve gjennomføringen av arbeidskravene, er det store flertallet av deltakerne fornøyde, som vi kan se av tabell 22. Mens 63 prosent er fornøyde eller svært fornøyde med gjennomføringen av de obligatoriske oppgavene, er 67,1 prosent fornøyde eller svært fornøyde med gjennomføringen av hjemmeeksamen.

96

Tabell 22. Vurdering av gjennomføring av arbeidskrav. Prosent (N=73).

Svært

Obligatoriske oppgaver 9,6 53,4 21,9 13,7 0,0 1,4

Hjemmeeksamen 19,2 47,9 13,7 9,6 2,7 6,8

I intervjuene og høgskolenes interne evalueringer kommer det frem at deltakerne stort sett er positive til å ha skriftlige oppgaver mellom samlingene. Noen sier de lærte mye av disse oppgavene og at de satte i gang tanker og refleksjoner, samtidig som de ”tvinger” deltakerne til å lese mer. I evalueringsskjemaene sier mange av deltakerne at de synes det var et passe antall oppgaver og passe omfang. De mener det var gode oppgavetekster og ikke for omfattende arbeid. Flere sier det var bra at oppgaven tok utgangspunkt i et kasus fra egen arbeidsplass. En deltaker sier at det har vært inspirerende og stimulerende å jobbe med oppgaver mellom studiene slik at man blir holdt litt ”varm” i forhold til tema. Noen synes imidlertid at oppgavene hadde alt for omfattende spørsmål.

15,1 prosent av utvalget er misfornøyde eller svært misfornøyde med organiseringen av arbeidskravene. Dette handler hovedsakelig om tidspunktet for utdeling av de obligatoriske oppgavene og om manglende tilbakemeldinger på oppgavene. Ved andre gjennomføring av videreutdanningen ble den første obligatoriske oppgaven utdelt før første samling. En del deltakere synes dette var lite heldig. Flere sier problemet med å få denne oppgaven så tidlig var at de ikke hadde noe pensum ennå, og for de som bodde langt fra høgskolene var det ikke så lett å skaffe det før første samling. To av deltakerne sier følgende:

”Det første arbeidskravet burde ha kommet etter første samling. Det ble for vanskelig å tune seg inn på temaet før utdanningen var kommet skikkelig i gang. Hvis det skal fortsette at første arbeidskrav kommer før, må spørsmålene gå mindre på pensum”.

”Jeg reagerte på at vi fikk et arbeidskrav allerede før første samling. Arbeidskravet bør gis etter den første samlingen. Og hvis det skal være et poeng med et arbeidskrav før man begynner bør dette arbeidskravet handle om deltakernes forforståelse i forhold til temaet, om tanker, motivasjon og forventninger i forhold til studiet. Slike ting kan det være nyttig å skrive ned på forhånd”.

Andre deltakere igjen har et helt annet syn på dette:

”De skriftlige oppgavene synes jeg var helt fantastiske. Det var veldig gode oppgaver vi fikk. Oppgavene som bygde på et kasus fra arbeidet vårt gjorde studiet veldig praksisrelevant. Dessuten ble vi tvunget til å bruke stoffet hele veien gjennom oppgavene. Det var kjempebra at vi fikk den første oppgaven utdelt tidlig selv om det gikk litt utover sommerferien. Ved at vi fikk den tidlig kunne vi bruke den samme casen hele tiden gjennom hele studiet”.

97

Flere deltakere påpeker mangelen på individuelle tilbakemeldinger på de obligatoriske oppgavene. Individuell veiledning og skriftlig tilbakemelding på oppgaver er ikke innlemmet som et formelt tilbud i videreutdanningen, selv om det gis noe uformell veiledning per telefon og e-post. En god del av deltakerne var skuffet over å ikke få tilbakemelding på oppgavene de hadde lagt mye arbeid i. Særlig for noen av deltakerne som har vært lenge utenfor utdanningssystemet, var mangelen på tilbakemeldinger et problem. Det å kun få bestått/ikke bestått ga detaljert informasjon på hvilken kvalitet det skriftlige arbeidet hadde. Det ble også vanskelig å gi tilbakemeldinger på andre deltakeres oppgaver, når de selv ikke hadde fått tilbakemelding på sine arbeider. Flere nevner at bruken av samme case i oppgave 1 og 2 ble litt problematisk fordi man ikke visste at casen skulle brukes flere ganger da man valgte den første gang. Enkelte savner flere opplysninger om oppgavestrukturen.

Noen sier de slet med de akademiske kravene fordi det er lenge siden de har gått på skole.

Enkelte kunne derfor ønsket seg undervisning i akademiske krav til skriving og en nærmere innføring i hva som forventes av oppgaver og eksamen. ”Ikke alle trenger å få undervisning om oppgaveskriving, men de burde ha et tilbud om slik undervisning for oss som ikke har studert nettopp”, mener en deltaker. Andre sier at selv om det ble satt relativt høye akademiske krav så var dette noe de satte pris på. Det er fint at man gjennom studiet blir en del av et system av utdanning og studiepoeng som det i stadig større grad legges vekt på i samfunnet i dag, blir det sagt.

I høgskolenes interne deltakerevalueringer er en god del positive til hjemmeeksamen som form. Eksamensformen gir mulighet til å disponere tiden selv, samtidig som det oppleves som svært lærerikt å jobbe med en problemstilling over tid. Ikke alle er like positive til hjemmeeksamen, hvor enkelte synes at en hel ukes eksamen for et halvt års studie er mye arbeid. En av deltakerne sier:

”Hjemmeeksamen opplevdes som en merkelig ting for folk som har vært ute i arbeidslivet i mange år. Det var et voldsomt fokus på litteraturreferanser, fotnoter, pensum og formelle krav. Jeg ville mye heller hatt heldagseksamen. Det er merkelig at oppmøte og deltakelse under samlingene teller ingenting. Bare eksamen teller”.

6.8.2 Fagansvarliges vurderinger av arbeidsinnsats og resultater

De fagansvarlige er generelt svært fornøyde med deltakernes arbeidsinnsats på de obligatoriske oppgavene. Det skriftlige materialet bærer preg av mye arbeid, samtidig som deltakerne har vist stor refleksjonsevne. Samtidig ser også flere av de fagansvarlige at deltakere som har jobbet lenge på feltet, og som ikke har studert på mange år, sliter noe med arbeidskravene og det å skrive gode tekster. Studiet er krevende, og skal være det ettersom det er på masternivå. Samtidig er det lagt tett opp til praksisfeltet og tilbys til praktikere, noe som blir en utfordring.

98

Flere av de fagansvarlige og avdelingslederne ser at tilbakemeldinger på obligatoriske arbeider er noe læringsinstitusjoner generelt kan bli bedre til. En kan stille spørsmål til hvor mye læring som ligger i å jobbe mye med en oppgave for så kun få tilbakemeldingen godkjent eller ikke godkjent. Det bør være et mål at deltakerne skal gis tilbakemeldinger på styrker og svakheter i sine arbeider. Dette er imidlertid ressurskrevende.

Enkelte av faglærerne opplevde at kunnskapsnivået, kompetansen og teorikunnskapen deltakerne viste på samlingene ikke ble reflektert i karakterene på eksamen. Likevel har deltakerne i liten grad klaget på resultatene. Flere tror at de fleste deltakerne går på samlingene for å få input i forhold til tematikken, og at karakteren dermed er mindre viktig.

Dette bekreftes av flere av de intervjuede deltakerne som fastslår at det de har lært gjennom samlingene har vært viktigere enn å få god karakter på eksamen.