8.1 Spor etter leseren
8.1.8 Appellstrukturer og leserkompetanser
Om mørke består av et vell av forskjelligartede tekster, og hver og én tiltaler leseren på forskjellige måter og krever forskjellige lesekompetanser. Dette betyr at leseren med fordel kan lese tekstene separat, og legge til side eventuelle forventninger til at romanparateksten innbyr til en helhetlig og kausal leseopplevelse. Det tiltaler en leser med deskriptiv
sjangeroppfatning som kan identifisere tekstene som forskjellige, og tilpasse lesningen deretter. Romansjangerens uendelige rommelighet gjør at det finnes mange tomme plasser som leseren kan fylle ut i møte med sjangerbetegnelsen roman. En måte å fylle dem på er gjennom sjangerforventninger, men de fleste sjangerforventninger vil vanskeliggjøre
90
lesningen av Om mørke. Sammensetningen av parateksten roman og de forskjelligartede tekstene som vanskelig lar seg lese samlet, legger føringer for en implisitt modelleser som setter sin egen leseropplevelse over potensielle forventninger til sammenheng. En første føring og adjektiv for å beskrive implisitt modelleser av Om mørke blir med dette selvsikker.
Selvsikker i sin lesekompetanse, med forståelse om at det ikke finnes noen klar sammenheng mellom tekstene i boka, og at man derfor ikke skal lete etter en gjennom en sammenhengende lesning. Som denne oppgaven tar utgangspunkt i, presenteres flere av premissene for Om mørke i prologen. Forholdet mellom sansning og syntaks og (mis)forholdet mellom syntaks og sammenheng er et premiss for boka som helhet. I de syntaktiske konstellasjonene finnes det store tomme plasser som en leser kan fylle inn. Jf. Iser (1981:110) er spillerommet for utfylling av disse plassene spesielt stort i prologen, som vi har sett i analysen av språket under punkt 7.3.1. Spillerommet legger premisser for leserens aktivitetsnivå. Et vanlig eksempel på skjematiserte tomme plasser i en tekst er skildringer av volds- eller overgrepsscener i
litteraturen som til en viss grad er sensurert, for eksempel ved at offeret får blackout eller flykter inn i seg selv. Hint og indikasjoner gis likevel slik at leseren kan fylle ut hva offeret blir utsatt for etter egen tekstfortolknings- og innlevelsesevne. I Om mørke finnes disse tomme plassene på setningsnivå, slik at leseren ikke bare må fylle ut hva en person blir utsatt for utfra subtile hint og indikasjoner, men hva som rent konkret står i teksten; om tasken er, om tasken er en taske, eller om den er begge deler. Denne friheten krever en aktiv leser som kan akseptere den disjunktive teksttypen, representert av den tvetydige syntaksen på den ene siden, og det tvetydige forholdet mellom typografi og syntaks på den andre. Det er altså ikke bare slik at det er store plasser på handlingsnivå som leseren må fylle ut, det er også brister i verktøyet, i tekstens materialitet som språket utgjør, som gjør at selve handlingens
byggesteiner er fragmenterte og mangetydige. Der mye lesning kanskje kan sammenlignes med å ferdigstille litterære reisverk, er lesningen av Om mørke et grunnarbeid med reisverkets grunnmaterie, nemlig språket. De tomme plassene på tekstnivå består av å sette sammen og konstruere setninger og –fragmenter, hvilket legger føringer for en modelleser som skal ha kunnskap om, og evne til å se misforholdet mellom syntaks og semantikk, og til å knytte dette til, og dessuten se dette som, verkets hovedhandling og –tematikk. Leseren er undersøkende og spørrende i møtet med teksten. Hva står det her? Er det havet eller himmelen som er øyet?
Identifiserer teksten seg med observasjonen eller objektet?37 Sentralt i denne leseraktiviteten er den disjunktive tekststørrelsen. Følgelig må implisitt modelleser kunne forholde seg til
37 Jf. punkt 3.3.1
91 tekstdeler som ikke «går opp». Et nytt kompetansekrav til implisitt modelleser blir med dette en særegen språkforståelse.
Både i prologen og i bokas mer poetiske deler der snitt- og montasjeteknikken er spesielt fremtredende, som for eksempel i «Sapphofragmenter», er de skjematiserte tomrommene i teksten er så gapende at det er vanskelig å se for seg implisitt leser som en estetisk funksjon og som et sett med kompetanser. For eksempel krever lesningen som demonstrert under punkt 6.3.2 en helt konkret leser som skrur på lyset og retter det mot de tilsynelatende blanke sidene. Tekstens appellstruktur fremmaner her en
modelleserkompetanse som kan settes i kontekst med Schillers lekende menneske. Gjennom de stiliserte tomrommene i teksten finner vi spor etter en lekende leserfunksjon som splitter opp og setter sammen tekstfragmentene, og som kan søke innholdet i de tilsynelatende blanke sidene. Føringene som legges for implisitt modelleser er enkeltord, tilsynelatende uten
sammenheng, og i første instans er det enkeltordene som må vektlegges, og lesningen er relativt fri for leseren. Skal tekstforståelsen ned på et dypere nivå når den kausalitetssøkende leseren likevel begynner å lete etter sammenhenger i teksten, fremkommer igjen kravet til språkkunnskaper og bevissthet om språkets og bokas materialitet. En bevissthet om hvilke forbindelser leseren ser i teksten, og hvorfor. Er ordet så et adverb, en subjunksjon eller et verb? Er spirer et substantiv eller verb? Her kan leseren leke med egne assosiasjoner til ordene på siden, og med ordene mellom linjene.
Her ser vi flere leserkompetanser som representerer forskjellige tekstforståelser av
«Sapphofragmenter». Den umiddelbare leserkompetansen går ut på lesningen i seg selv, evnen til å vektlegge og assosiere utfra enkeltord uten tilsynelatende sammenheng. Den videre lesningen går utpå å lage sammenhenger der slike ikke umiddelbart finnes. Her
kommer kunnskapen om tekstens bestanddeler frem, både om skriftens og bokas materialitet.
Det er gjennom kunnskapen om bokas materialitet at avtrykkene fra andre tekstfragmenter som i riktig lyssetting kan anes gjennom siden, kommer til syne for den observante leseren.
Denne leseren tar bokas formidlende betingelser om lys og mørke inn i sin egen lesning av den. Her ser vi konturene av det som kan anses som en profesjonell leser, kanskje tilsvarende de empiriske leserne som var til stede på arrangementet om Klougart på litteraturhuset i april 2015.
92