Analysekompetanse,kapasitetog oppgaveløsning

det ta tid før den etatsspesifikkeforståelsenav faglige utfordringer er på plass hos nye medarbeidere. Ikke minst har mange seniormedarbeidere en betydelig lokal førstehåndskunnskap(kommunekompetanse)somer vanskeligå dokumentereelleroverføretil andre.

Konkurranseomkompetentarbeidskraft

En del embeterrapportererom utfordringer med å rekruttereog beholdemedarbeidere.Det skyldesikke først og fremstmanglendetilgang på kompetanse,menat konkurransenom den bestkvalifiserte arbeidskraftener stor i denby/regionembeteter lokalisert.Flerevisertil at de konkurrererom arbeidskraftenmedmangestatlige,kommunaleog privatevirksomheterog at embeteti mangetilfeller ikke lykkesi å rekruttereønsketkompetanse.If ølgeårsrapportenefra disseembeteneer denviktigste årsakentil dettemanglendeevnetil å konkurrere på lønn, jf.

følgendesitat:

Fylkesmannenhar stor legitimitet på sine fagområder,men det er avgjørendeat vi har driftsressursertil å rekrutterepersonellmedutdanningog erfaring på ulike sektorområder.

Her er lønnsnivåeti kommunalog fylkeskommunalsektoren hindring. Fylkesmannenhar pr i dagingenmulighettil å følgelønnsbetingelseneoverfordensektorenvi er mentå skullebetjene.

Fylkesmannener avhengigav ekspertkompetanseog må kunnetilby betingelsersomi større grad er konkurransedyktigeenndeer i dagomvi ogsåskalbeholdemedarbeideresomer blitt skolert.

Det er i liten grad sammenhengmellom embetenesstørrelserog opplevdeutfordringer av kompetansemessigart. Utsagnom utfordringermedå konkurrerepå lønnfinnesi årsrapporter bådefra de minsteog destørsteembetene.

Utfordrendekapasitetssituasjon

Om kompetansenoppgisgjennomgåendeå væregod beskriverårsrapportenekapasitetensom mer pressetpå endel fagområder.Flereembeterpoengtererat i en «normalsituasjon» og med alle medarbeiderepå plasser det en rimelig balansemellom bemanningog kompetanseog de oppgaverskal utføres.Utfordringener at «normalsituasjonen»ofte avløsesav perioderhvor embeteneoppleverat det oppstårmisforhold mellom oppgavemengdeog kapasitet.Det kan dels skyldesraskeendringeri oppgaverutløst av eksterneforhold og dels at de kan være uforutsigbart hvordanvakanser,permisjonerog sykdomtreffer de ulike avdelingene. I noen tilfeller hevdesdet ogsåat det i utgangspunkteter for få ressursertil å løsealle oppdraggitt i embetsoppdragog gjennominstruks.I årsrapportenefor de to foregåendeåreneer det særlig følgendefagområdersomav enkeltembeterframhevessomkrevendekapasitetsmessig:

Vergemål

Samfunnssikkerhet

Flyktninge- og innvandrerfeltet Tilsyn påomsorgsfeltet

Forurensning

Raskeendringeri embetenessamfunnsmessigeomgivelserinnebærerbehovfor tilpasningeri de samfunnsoppdrageneembeteneskal løse. I årsrapportenefor 2015 framhevessærlig økonomisk stagnasjon og økende arbeidsledighet, klimautfordringene og ikke minst flyktningsituasjonen som særlig viktige utfordringer for embetene framover. Disse utfordringenestiller storekapasitetsmessigekrav til flere av embetenesfagavdelingerog vil, i henholdtil årsrapportene,kunne kreve interne endringeri ressursfordelingog bemanningi embetet.

Storetterspørseletterfylkesmannenskompetansepå ulike fagfeltfra kommunen

I årsrapportenepåpekesdet at kompetanseni kommunenehar innvirkning på fylkesmannens egen måloppnåelse.Et kompetentfagmiljø i kommunenevil bidra til at fylkesmannens veiledninghar størreeffekt på kommunenesevnetil å leverekvalitativt godetjenester.I en situasjon hvor kompetansenderimot er mangelfull vil fylkesmannenofte måtte bistå kommunene med grunnleggendeveiledning, noe som reduserer effekten av tiltakene.

Årsrapportenebeskriveren situasjonhvor mangekommunerpå ulike fagområderhar svakog sårbarkapasitetog kompetansetil å ivaretalovpålagteoppgaver.Pressetpåfylkesmannensom faglig veileder og ressurser genereltstort fra slike kommuner og økende i takt med at samfunnsutviklingenstiller stadigstørrekrav til kommunene.Eksempelviser fylkesmannen funksjon som kompetansesenterfor kommunenepå landbruksområdetsentral, bl.a. med bakgrunni kompetanse- og kapasitetssituasjonenpå dettefeltet i flere kommuner.

En av målsettingene med kommunereformener å sørge for mer kompetenteog robuste fagmiljøer i kommunenefor å øke kvalitetenpå tjenestene.I flere av årsrapportenegis det uttrykk for at kommunereformenvil kunne bidra til at fylkesmannensveiledning overfor kommunenebåde får et kvalitetsløft og blir mer effektiv. Samtidig poengteresdet at kommunereformenogså vil utfordre fylkesmannensveiledningsrolle kompetanse- og kapasitetsmessig.For det førstevil styrkedefagmiljøer i kommunenekunne stille størreog andrekrav til fylkesmannensveiledningsrolleenni dag.For detandrevil kommunereformeni segselv innebæreetableringav nye systemer,relasjonerog funksjoner i de nye kommunene som vil kunne medføre behov for kontakt med og veiledning fra fylkesmannen.

Kommunesammenslutningervil eksempelviskreve etableringav nytt planverk med alt det innebærerav prosesser,involveringog prioriteringer.

Ulike synpå konsekvenseneav enstrukturreformfor fylkesmannens kompetanseog kapasitet Det er et mindretall av embetenesom i årsrapportenehar kommenterthvilke konsekvenser endringerav fylkesmannsstrukturenvil kunnehafor embeteneskompetanseog kapasitet.Blant embetersomhar kommentertdetteforholdeter oppfatningenedelt. Noenembeterpåpekerat en strukturreform er nødvendig,både for å imøtekommeeffektiviseringsbehovi statlig forvaltning og for å styrkeembetenesforutsetningerfor å ivaretahøyspesialisertefunksjoner som f. eks tilsyn med spesialisthelsetjenesten.Andre embeter mener derimot at strukturendringerog størreenhetersvekkerfylkesmannensfunksjonsomkommunenærtstatlig forvaltningsorganog at etablertesamarbeidsrelasjonerkangåtapt.

Embetenefikk ogsåanledningtil å kommenterekonsekvenserav en strukturreformi KMDs spørreundersøkelsevåren2016,jf omtalei avsnitt4.3.2.

4.3.2Spørreundersøkelserettet mot embetene

I forbindelsemedarbeidetmedutredningenhar KMD gjennomførten questbackundersøkelse om kompetansen i embetene.Undersøkelsener besvartav embetsledelsen(fylkesmannenog ass.fylkesmanni fellesskap)og avdelingslederneenkeltvisi alle embetene.Begrunnelsenfor å gjennomføredenneundersøkelsehar værtet behovfor å supplereårsrapportenesopplysninger om kompetansesituasjoneni embetene.Et særligviktig formål medundersøkelsenhar værtå få avdekketom deter sektorer/fagområdersomkreverspesiellevurderingerav sårbarhetersom kanrelaterestil embetenesstørrelse/inndeling.

Undersøkelsenhadde en tredelt struktur. Førstedel av undersøkelsenkartla vurderingerav dagenskompetansesituasjonog bruk av eksternkompetansei oppgaveløsningen, andredel rettet spesieltoppmerksomhetenmot tilsyns- og kontrollfunksjonene,og tredje del var viet

informantenesvurderinger av effekter av større geografiskeembeter for kompetanseni embetene.

Fraundersøkelsenkandet gjengisfølgendehovedfunn:

Kompetansesituasjonenvurderesav embetsledelsensomsværtgod. Hele 45,4 prosentgir toppscore, mens 54, 5 prosent gir neste høyeste vurdering. Avdelingsledernefikk tilsvarendespørsmål,menda rettet mot å spesifiktvurdereavdelingenskompetansefor å ivareta avdelingensoppgaver.Ogsådissesvareneer gjennomgåendepregetav positive vurderingerpåalle fagområder.

Samlet sett bekrefter spørreundersøkelsende vurderingene som om til uttrykk i årsrapportenefor 2014og 2015.Kompetansemessigopplevesembetenegodt skoddfor å løse sin oppgaveporteføljeog på bakgrunnav informantgruppenesvurderinger er det følgelig ikke grunnlagfor å hevdeat dagensembeterikke er robustenok enheterfor å ivaretasineoppgaverpået godtfaglig nivå.

Selv om kompetansesituasjonenvurderessomgod er det likevel enkelteprofesjonersom utpekersegsomutfordrende, bådemed hensyntil å rekruttere og å beholdekompetanse. Det gjelder i særlig grad planleggere(plankompetanse),jurister og leger. For alle disse profesjonsgruppeneoppgismanglendeevnetil å konkurrerepå lønnsbetingelsersomden viktigsteårsakentil rekrutteringsutfordringer.

I undersøkelsenble det ogsåstilt spørsmålom eventuellbruk av eksternkompetansei embetene.Bruk av eksternkompetansei ulike former og fra ulike miljøer kan væreen naturlig strategii en situasjonder embetetselv manglerfaglig kompetanseeller er presset på kapasiteten.Svarenetyder imidlertid på at bruk av eksternkompetansei embeteneer sværtbegrenset.Et fagområdeskiller segut vedå benytteeksternkompetansenoemerenn deandreog deter miljø og klima.

4.3.3Vurdering er fra fagdepartementeneav oppgaver,kompetanseog inndeling

Somdel av arbeidet medutredningenhar det blitt innhentetinnspill fra fagdepartementeneog direktoratenemed synspunkterpå dagensfylkesmannsstrukturog oppgaveløsningfor eget ansvarsområde.De overordnedefagmyndighetene ble ogsåbedtom å vurderebetydningenav størreembeterfor egetfagområde.Det ble gitt innspill til følgendefagområder:

Landbruk Helse

Miljø og klima

Barnehageog opplæring

Samfunnssikkerhetog beredskap Plan

Barnog foreldre Kommunalstyring

I detfølgendegjengishovedpunkteri vurderingene.

Landbruk

Fylkesmannenbesitterlandbruksfagligspisskompetansesomer sentralfor å nå målet om økt matproduksjonog utvikling av landbruket.En effektiv forvaltning innebærerat de ansattei landbruksavdelingenehosfylkesmannenjobbermedflere typer oppgaverog en kombinasjon av ulike typer oppgaver,slik at fylkesmannendrar vekslerpå den samledelandbruksfaglige kompetanseni sin myndighetsutøvelse.

I vurderingenpå landbruksfelteter det lagt spesieltvekt på hensynettil geografiskavstand.

Landbruker enstedbundennæringmedproduksjonog aktivitet overhelelandet.Kommunene er vedtaksmyndighetfor deflesteavordningeneinnenforlandbruksforvaltningen.Kommunene er derfor den mest sentrale brukeren av fylkesmannens veilednings- og kompetansesenterfunksjon.I tillegg til kommunener aktørerinnenforverdikjedenei jordbruk, skogbruk og reindrift viktige brukergrupper, bl.a. gjennom næringsorganisasjonenei landbruket.

Innen tilskuddsforvaltninger fylkesmanneni hovedsakklageinstans,menskommunenehar vedtaksmyndighetfor de fleste ordninger innen landbruks- og matområdet. Etter LMDs vurderingharhensynettil tilgjengelighetog nærhettil brukeremindrebetydninginnenfordette saksområdetenninnenandreoppgavetyper.Det påpekesat det kanværeenfordel medenviss avstandtil tilskuddsmottakeremedhensyntil rettssikkerhetog likebehandling.Dengeografiske avstandensom er i dag mellom fylkesmannenog kommunenevurderessom god nok. LMD påpekerat detergrunntil å tro atstørreenheterkangi potensialfor spesialiseringsomvil kunne effektivisereoppgaveløsningen.På den andre sidenoppgir embeteneat de som jobber med tilskuddsforvaltningogsåhar andreoppgaveri landbruksavdelingene,og at det er med på å sikre kvaliteteni fylkesmannenssamledeoppgaveportefølje.Isolert settkan størreenhetergi muligheterfor å styrke fagmiljøenevedå organisereoppgavenemerspesialisert,mendettekan hanoenulemperknyttettil oppgaveløsningentotalt.

Fylkesmannenskontrolloppgaverpålandbruksområdetinkludererfylkesmannenskontrollplan, forvaltningskontrollav kommuner,fylkesmannensforetakskontrollog oppfølgingav kontroll.

Etter LMDs vurderinger den geografiskeavstandensom er i dag mellom fylkesmannenog kommunene hensiktsmessigfor å ivareta kontrolloppgavene.Det påpekessamtidig at kontrollområdetrommerkompleksejuridiske problemstillingersomkrever spisskompetanse, og fylkesmannenskompetanseog kapasitetpåområdetvariererfra embetetil embete.

Utviklingsoppgaveneer integrerti landbruksavdelingenesøvrigeoppgaver.Arbeideter preget av ulike arbeidsformer som nettverksbygging og partnerskap med andre aktører, tilskuddsforvaltningog langsiktigstrategiarbeid.Hovedformåleter å bidra til å utvikle ulike produksjoner,noesomkrever godkjennskaptil regionaleog lokaleforhold,herunderpotensial og utfordringerknyttet til økt verdiskapingog økt matproduksjon.Fylkesmannenskal tilpasse virkemidleneetter fylkets/regionenssærtrekk,og ved størreenhetervil det nødvendigvisbli størreavstandertil der "skoentrykker". Etter LMDs vurderingkan økt avstandderfor væreen utfordring for fylkesmannensarbeid på området.En god oppgaveløsninger avhengigav fylkesmannenssamledeoversikt og lokalkunnskap.Embetenehar i dag i stor grad høy kompetanseinnenutviklingsoppgavene,mende har i varierendegradkapasitettil å prioritere området.Det påpekesat størreembeterkan gi økt kapasitet,og dermedstyrkefylkesmannens innsatspåområdet.

Fylkesmannen er veileder og klageinstans i tilknytning til de sentrale lovene på landbruksområdet med tilhørende forskrifter: konsesjonsloven,jordloven, odelsloven, skogbruksloven,lov om forpakting og lov om reguleringav svine- og fjørfeproduksjonog planoppgaveretter plan- og bygningsloven.Vedtaksmyndighetener i stor utstrekninglagt til kommunene. Juridisk kompetansekan væreet sårbartområdei enkelte av fylkesmannens landbruksavdelinger.Størreembetervil ifølge LMD kunne bidra til å styrke den juridiske kompetansenog kapasiteten.I løpet avet årkandetværefå sakerpået spesifiktjuridisk område i et embete.Størreog færreembeterkan leggetil rettefor økt kompetanseog merspesialisert juridisk kompetanse. Innenforplanområdethar mangeembeteralleredesamletplanarbeideti egne enheter, og høstetpositiveerfaringerved dette. Det mesteav fylkesmannensveiledning

overfor kommuneneforegår per epostog telefon, i tillegg til at det gjennomføreskurs og samlinger.Størreembetervil derfor ikke væretil hinderfor oppgaveløsningen.

Helseog omsorg

HOD har innhentet vurderinger fra Helsedirektoratetog Statens helsetilsyn for deres ansvarsområder. I vurderingenefor helseområdetgis det først en vurderingav oppgaversom fylkesmenneneutførerfor Helsedirektoratet,deretterfor helsetilsynet.

Fylkesmannen forvalter tilskudd av ulike typer på helseområdet og nærhet til tilskuddsmottagereer av betydning for oppfølging og kontroll av tilskuddsmidler.

Helsedirektoratetpåpekerat det er en utfordrendeoppgavefor fylkesmannenalleredei dag, spesielti de folkerike fylkeneog fylkenemedmangekommuner.

Beredskapog samfunnssikkerheter oppgavefeltder fylkesmennenegjør en sværtviktig jobb som Helsedirektoratetgenerelt er fornøyd med, spesielt gjelder dette rapportering og oppfølgingunderkriser. Helsedirektoratetleggertil grunn at en eventuellreduksjoni antall embeterikke skal medføre noen reduksjon av årsverksinnsatsen.Etter Helsedirektoratets oppfatningkreverstørreembeterat densamledeårsverksinnsatser påminst like høytnivå som i dag, for å makteå opprettholdeen tilfredsstillendedialog medet stort antallkommunerog regionaleberedskapsaktører.Det påpekesat det alleredei dagenssituasjongjøres strenge prioriteringer,og at embeteneharproblemermedå følgeoppalleoppgaverpåberedskapsfeltet i et ønsketomfang.

Dersomtannhelsetjenesterleggespå sikt til kommune,påpekerdirektoratet at vil det være viktig at tannhelsefagligekompetanseogså byggesi embetene.Per i dag finnes det ikke tannhelsefaglig kompetansei alle embeter.

Når det gjelder rettssikkerhetsrelaterteoppgaver innenfor spesialisthelsetjenestensom oppbevaringav pasientjournalerog fylkesmannensvurderingav fritak for forvaltningsmessig taushetsplikt,er detteoppgaversomikke er avhengigav lokalkunnskapeller korte eller lange avstandertil tjenesteneller søkeren.Størreembetervil kunnegi faglig og økonomisknytteved at færreembeterivaretardisseoppgavene.

Statenshelsetilsynhar gjennomsærlovgivningendetoverordnedefagligetilsyn medhelse- og omsorgstjenesten,barneverntjenesteneog sosialetjenester.Gjennomdennelovgivningener fylkesmannentillagt myndighettil å føre tilsyn med tjenesteneog er da direkte underlagt Statenshelsetilsyn.Fylkesmannener klageorgan for enkeltvedtaksomfattesi virksomhetene og utfører i all hovedsakdet operativetilsynet som gjør at Statenshelsetilsynkan løsesitt samfunnsoppdrag.

Når det gjelder fylkesmannsembetenesressurssituasjonog oppgaveløsning,ser Helsetilsynet utfordringer knyttet til kapasitetsutfordringer, variabel resultatoppnåelse mht.

saksbehandlingstidog gjennomføringav tilsyn, harmoniseringi saksbehandlingen,samt at mange embeter har små fagmiljø og lite robusthet.På denne bakgrunn er kapasitetog gjennomføringsevnei fylkesmannsembetenebeskrevetsom den størsterisikoen i Statens helsetilsynsrisikovurdering.Helsetilsynetpåpekerat detteer utfordringersomkan møtesmed ulike tiltak, slik som organisatoriskevirkemidler gjennom strukturendringersom berører embetenesstørrelseog arbeidsdelingdem imellom. Helsetilsynetunderstrekerat de samlede bevilgningenetil fylkesmannsembetenemå ligge stabilt ogsåved en ev. reduksjon av antall embeter.Dersomeninndelingsreformkombineresmedbetydeligereduksjoneri deøkonomiske rammenevil etter Helsetilsynetsoppfatningde vesentligsteargumentenefor å endredagens organiseringfalle bort.

EtterHelsetilsynets vurderingmåenvurderingav ny strukturfor fylkesmannsembeteneivareta følgendehensyn:

Sammenhengmellom tilsynsområder: Tilsyn med helse- og omsorgstjenester,sosial- og barnevernfeltetog andrevelferdsområderbør seesi sammenheng.Det bidrar til å bygge god kompetansesomgrunnlagfor et godt faglig tilsyn. Tilsyns- og klageorganoppgavene bør seesi sammenhengmed fylkesmannensråd- og veiledningsoppgaverpå de samme fagområdene.Det er betydeligesynergiermellom de ulike oppgaveneog fylkesmennene har lang erfaring med å utøve de ulike rollene på en ryddig måte. Videre er det etter Helsetilsynets vurdering viktig at tilsynet med henholdsvis kommunale helse- og omsorgstjenesterog spesialisthelsetjenestenseesi sammenheng. Det visesblant annettil samhandlingsreformen,somhar satt fokus nettopppå samhandlingmellom ulike nivåer i helse- og omsorgstjenesten.

Nærhettil tjenestene,i særdeleshetkommunene.Fylkesmannsembetenehar ved dagens organiseringgod kunnskapom enkeltkommunerog tjenestenei kommunene,og kan dermedogsåseog vurderesamhandlingsbehovmellom statligeregionalisertetjenesterog kommunenestjenesteyting.Dissekvalitetenmåi størstmulig gradvidereføresi ny struktur.

Ogsåfor tilsynet med spesialisthelsetjenestenhar erfaringsmessignærhetentil de ulike sykehusenevært fordelaktig. Endringenei organiseringav spesialisthelsetjenestenetter foretaksreformenhar imidlertid gjort dette bildet mer nyansert,bl. a ved at helseforetak organiserespå tvers av fylkesgrenserog at det overordneteansvareter lagt til regionale helseforetak.

Samlingav ressurserogfagkompetanse.Oppgavenesomklage- og tilsynsorganstiller store krav til fagkompetanseni embetene.Det er behovfor fagpersonellpåmange ulike områder og embetenemåikke værefor sårbarevedat storeog spesialisertefagområdermåivaretas av enkeltpersonereller et fåtall medarbeidere.For småog middelsstoreembeterhar dette erfaringsmessigmedført store utfordringer, i særdelesheti forhold til tilsynet med spesialisthelsetjenesten.

Tilsyn medregionalisertetjenester: Tilsyn medde regionalisertetjenestenestiller krav til kunnskapom og innsikt i detjenestene.Det er viktig at dissetjenestenekanhaet ryddig og oversiktlig forhold til tilsynsmyndighetenesom på sin side må besitte den nødvendige kompetansen.Det forutsetteretter Helsetilsynetserfaring og vurdering at kompetansen samles,byggesog vedlikeholdesi færreenheterenni dag.Disseenhetenemåorganiseres slik at det harmonerermeddenregionaliseringensomer valgt pådeulike områdene.

Sosialfeltet

ASD kan ikke seat det er grunntil å trekkefram forhold somsystematisktilsier at deter store forskjellermellomembeteneknyttettil oppgaveløsningog kompetanse,i hvertfall ikke forhold somkananalyseresutenåsedeti sammenhengmedforskjellenei ressurserogkapasitetmellom embetene.ASD påpekerat det er betydeligerelative forskjeller i ressursermellom embetene settopp mot befolkningog oppgavemengde,menharikke grunnlagfor å si noeom hvasomer årsakenetil dette.

ASD er pågenereltgrunnlagpositivetil enreduksjoni antallembeter.Dettedelsfor å sikreat de ulike embetenehar nødvendig og robust kompetansepå sineområde,og dels fordi departementetmenerat det ikke er sentraleforhold vedoppgaveløsningensomtilsier at deter behov for såpassmangeembetersomi dag.Mye av dialogenmedbrukereskjeruansetti praksis via andrekanalerennpersonligoppmøte,såhensynettil nærhetkanifølge departementetikke tilleggesavgjørendevekt. Behovetfor kontaktmedkommunenetilsier imidlertid isolertsettat

embeteneikke børbli for store.ASD antarimidlertid at detteer håndterbartinnenforenstruktur med10 regioner.

ASD understrekerat regjeringensforslagtil regionalt folkevalgtnivå bør leggestil grunni den videreutredningen av regionalstrukturfor embetene.Departementetmenerdet er vanskeligå tenkesegat det kan værehensiktsmessigmeden regionalorganiseringav embetenesomgår på tversav denregionaltfolkevalgt nivå. Selv om en i prinsippetkantenkesegat det er færre embeterenn folkevalgte regioner, har departementetvanskelig for å se at det vil være hensiktsmessig.Noe annet er at embetenepå enkelte utvalgte områderlikevel kan ha en spesialiseringsom gjør at noenembeterivaretarnoenoppgaver på vegneav flere embeter.

Departementetkan imidlertid ikke i utgangspunktetse at det finnesslike oppgaverinnenfor ASDsansvarsområde.

Videre poengtererASD at det er gode grunnerfor å redusereantall regionalestrukturer i Arbeids- og velferdsetaten,men ser at det er vanskeligå få til dette med mindre det skjer endringerogså i den regionalestrukturenfor embetene.For ASD er dette et selvstendig argumentfor å gjøreendringeri embetsstrukturen.

ASD harogsåinnhentetinnspill fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.Direktoratetpåpekeri sitt innspill at embeteneivaretar rådgivningstjenesterfor publikum både pr. telefon og ved personligoppmøte.I et rettighetsperspektiv,og i forbindelsemed klagesaksbehandlingen,er dette viktig for den enkeltesrettssikkerhet. For den enkelte kan regelverketfremstå som komplisertog vanskeligtilgjengelig.Særligframhevesdenkomplekseskjønnsutøvelsenog den økonomiske«normberegningen»somvanskeligå forståfor denenkeltebruker.Problemermed å forståavgjørelserbasertpåskjønn,samtopplevelsenfor denenkeltebrukerav å ikke nåfram i NAV -systemet, fører til at brukere tar kontakt med Fylkesmannen. Arbeids- og velferdsdirektoratetunderstrekerat det er viktig at dennemulighetenfor publikumå kommei kontaktmedfylkesmannenbeholdes.

Arbeids- og velferdsdirektoratetserbådefordelerog ulempermedstørreembeter.Av fordeler menerdirektoratet at færreembetervil bidratil:

Enklerekommunikasjonmellomfagdepartement/fagdirektoratog embetene.Færreenheter å kommuniseremedvil kunnegi mereffektiv styring og kommunikasjon.Antall fagmøter og styringsmøtervil reduseres,og teknologiskeløsningergjør det mulig å kommunisere utenfysiskemøter,slik at reiseavstandikke er avgjørende.

Enklereå etablerefelles praksis.

Sterkerefagmiljøer og økt profesjonaliseringi oppgaveløsningengitt at ressurserikke fjernes.

Den største ulempen med en modell med vesentlig færre embeterer, etter direktoratets oppfatning,manglendegeografisknærhettil det områdetembetet har ansvarfor. Manglende geografisknærhetog flere kommunerå forholde segtil vil kunne medføreen svekkelseav fylkesmannensrolle og kapasiteti forhold til dagensfunksjoner.Det gjelder eksempelvis oppfølgingav tilskuddskommuner,bistandtil fagutvikling i kommunene,dybdekunnskapom kommuneneog svekketsamordningsfunksjonut mot kommuneneog brukerne.

M iljø og klima

Innspillet fra KLD/Miljødirektoratetleggervekt påat godkontaktmedkommunene,herunder veiledningav kommuneneog det å væreen kompetansebasefor kommunenepå klima- og miljøområdet,sværtviktig for godmåloppnåelseog gjennomføringav oppgavene.Avstandtil kommuner, kjennskaptil naturforholdeneog kjennskaptil industrien og bedriftene som

miljøforvaltningenskal kontrollere, er dermedviktige faktorer. Påmiljøområdeter det behov for tilstedeværelseog reisevirksomhetpåbl.a.følgendeområder:

Nærhettil naturgrunnlagetog arealenesomforvalteser like viktig somnærhettil ulike brukergrupper.

Besøkhosvirksomhetenevedgjennomføringav forurensingstilsynog annendirekte kontaktmedvirksomhetersomreguleresetterforurensingsloven

Befaringeri konfliktfylte arealforvaltningsspørsmålder fylkesmannenharenrolle Møterog direktekontaktmedrovviltnemder,villreinnemder,nasjonalparkstyrer,m.m.

lokalisertulike stederi landet

Kommunekontaktog veiledningom oppgaveløsningpåklima- og miljøområdet KLD/Miljødirektoratet påpekerat dei dagoppleverat deembetenesommåforholdesegtil mangekommunersliter mermedå hatid og ressursertil å hagodkontaktmedkommunene enndesomhar færrekommunerå forholdesegtil.

EtterKLD/Miljødirektoratetsoppfatninger dagensfagmiljø på klima- og miljøområdeti noen av embetenesmå og sårbare.Jo mindre enhetersom har ansvarfor miljøforvaltningenpå regionnivå,jo størrerolle vil enkeltpersonerspille i håndteringenav de enkeltefagområdene Det understrekesat enkeltembeterkan væresterkeeller svakepå spesialisertefagområder (forurensingstilsyn, krav til næringsmiddelindustri, artsforvaltning, motorferdsel, klimatilpasning,osv.). Hovedinntrykket er likevel at embetermedstorebyregionerhar bedre og mer jevn kompetanseenn embetermed få eller ingen størrebyregioner.Dette kan også skyldesat embetenemedstorbyregioneri størregradforholdersegtil kommunermedpresspå arealeneog har et høyt antall sakerpå flere saksområder.I tillegg arbeiderde oftere opp mot kommunersomselv hargodkompetansepå miljøområdet.

KLD/Miljødirektoratet oppleverat erfaringer fra sammenslutningenav embetenei Agder har vært positive, bl.a. som følge av større fagmiljø, mer bredde i kompetansenog bredere erfaringsgrunnlag.Flere kan gå på tilsyn i virksomhetenesammen,og slik sett gjennomføre tilsyn medbedrekvalitet.

Barnehageog opplæring

Innspillet på barnehage- og opplæringsområdeter utarbeidetav Utdanningsdirektoratet(Udir) og gitt tilslutningav KD. Udir understrekeratgodkvalitetpåbarnehage- ogopplæringerkritisk viktig bådefor enkeltindividerog for å sikre en god samfunnsutvikling.Fylkesmannener en sentralaktør i dennesammenhengog derfor er det viktig å få styrketog tilpassetembetenetil dagensutfordringer.Det førendepremissetfor valg av modellog struktur,er at tjenestenefra fylkesmannen holder kvalitetsmessighøy standard. Den valgte strukturen må sikre at fylkesmannenløser sine oppgaverpå en kvalitativt god og effektiv måte, til det bestefor brukerne.

Udir poengtererat deter særligviktig at embetenehar tilstrekkeligog riktig kompetansefor å løseoppgavene.Udir harerfartovertid at deter storevariasjoneri hvordanembetenearbeider og hvilke resultatersomoppnås.Mangeav embeteneer forholdsvissmåmedlite kapasitetog småfagmiljøersom gjør deekstrasårbare.Etterdirektoratetsoppfatninger enkelteembeterpå en kritisk nedregrensenår det gjelder riktig og tilstrekkelig kompetanseog kapasitet.Det oppstårstoreproblemerfor disseembetenenårdefår vakansereller langtidssykemeldinger.

Udir menerdet er særligpå myndighetsområdetat det er viktig og utfordrendeå få bygd opp kompetanse.I småembeterer detf.eks.ikke stortnok omfangav enkeltetyper klagesakertil å få bygd opp god kompetansepå alle lov- og forvaltningsområder.Fylkesmannenmå ogsåha

kompetansetil å gjennomføretilsyn med alle opplæringslovensbestemmelserinkludert forskrifter, behandleklagesakeretter detteregelverketog gi skoleeiernegod veiledningom regelverket. Tilsvarende gjelder på barnehageområdet, hvor fylkesmannen har veiledningsansvarfor helebarnehagelovenmedforskrifter,er klageinstanspåflere områderog skal føre tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet.Fylkesmannenhar også veiledningsansvaretog klagesaksbehandlingenfor frittståendeskoler.I tillegg er fylkesmannen tilskuddsforvalterog haroppgaverknyttettil eksamensfeltetog statistikk.

Udir påpekerat detkanværeenfordel mednoeavstandmellommyndighetsorganetog desom myndighetenutøves mot. Myndighetsrollenforutsetter at embeteneutøver sine oppgaver uavhengigav relasjontil kommunene.En tett og nærrelasjontil kommunene,somvil kunne væreenfordel vedutføringav veilednings- og støttendeoppgaver,kanføretil utfordringerved utføring av myndighetsoppgaver.Det kan ogsåskapespenningermellom de to ulike rollene somfylkesmannenmåinntaovenfordenenkeltekommune.

Udir konkludererat størreog mer sammensattefagfellesskaper ønskeligfor å sikre kvalitet i oppgaveløsningen.Direktoratetpåpekerbehovfor å koble ulik type fagkompetansesammen for å sikre samordningog godehelhetligeløsninger.For at embeteneskalkunneforvalte alle sine roller med mangfoldetav verktøy og virkemidler, vil en sammenslåingog reduksjonav embeterværeet sværtgodtgrepetterdirektoratetssyn.

Barn og foreldre

BLD vektleggeri likhet medflere andredepartementerat godkvalitet i oppgaveløsningstiller krav til bådenærhetog kompetentefagmiljøer.

Fylkesmannenførertilsyn medbarneverninstitusjoneneog tilsyn blir gjennomførtvedminstto eller fire institusjonsbesøkhvert år. Med tankepå nærhettil brukernepåpekerBLD at detkan være negativt med en sammenslåingav fylkesmannsembeterhvis det medførerfor store avstander.Innen barneverneter det krav til samtalermed barn på institusjon,og dette stiller spesielle krav til nærhet. Fylkesmannenfører også tilsyn med at den kommunale barneverntjenestenutførersinelovpålagteoppgaver.Det er ønskeligat denenkeltefylkesmann har god lokalkunnskapom barneverntjenestenei sitt fylke. Etter BLDs vurdering bør fylkesmannensansvarsområdederfor ikke favneom flere kommunerennat det er mulig å ha slik kunnskap,eller at mansikrer at størreembeterhartilstrekkeligressursertil å gjennomføre tilsynenepåengod måte.

BLD påpekersamtidig kompetanse- og styringsmessigegevinsterved færre embeter.Ved størreog færreenhetervil volumet innende ulike saksområdeneøke,slik at embetenevil få størrefagmiljøersomvil væremindresårbareogletterekanbyggeoppogholdepåkompetanse.

Med færreenheter vil det ogsåbli enklereå få til enhetligoppgavegjennomførelse.Styringen av fylkesmannsembetenevurderesogsåå bli enklere.Blant annetnår det gjeldertilsyn vil det bli enklereå hafellesopplæringi tilsynsoppgavermedfellesmetodikki gjennomføringen.

BLD påpekerat styrking av fagkompetansehengersammenmedtilstrekkelig volum i saker.

Større embeter kan være én måte å oppnå det. En annen kan være å bygge opp spesialkompetanseved enkeltembeter.Eksempelviser fylkesmannsembetenesoppgavemed godkjenningav utenlandskeekteskaplagt til ett embete.Detteembetetgjør denneoppgavefor samtligeembeterog på dennemåtensikresat saksbehandlereved embetenefår nok sakerog kanopprettholdkompetansenivå.

Plan- og bygningsloven

Etter plan- og bygningsloven(pbl,) har fylkesmannenog fylkeskommunenet delt veilednings-og samordningsansvarknyttet til kommunal planlegging. Planleggingsoppgavenekrever kunnskapom fysiske,samfunnsmessigeog menneskeligeforhold i kommunene.Sakenedreier segofte om langvarigeprosesser,der lokalkunnskapener avgjørende.Befaringerog møterer viktige. Kommuneneskal i normale,størreplanprosesserdeltapå flere møterom saken,enten i fylkeskommunen,hosfylkesmanneneller i kommunen.

KMD oppleverat deter storevariasjoneri hvor aktivt fylkesmennenefølgeroppsineoppgaver etterpbl. Forutsetningeneer ulike, og deter ikke nødvendigvisslik at destoreløseroppgavene bedreenn de små.Evalueringerviser at det er mangeulike arbeidsformersom brukes,ofte begrunnetmed ulike behov og tradisjoner. KMD understrekerat det er vesentlig at en strukturreformfor fylkesmanneni størstmulig grad byggeropp om det mangeårigearbeidet somer gjort for å utvikle samarbeidsklimaog effektiveog godeprosesser.

KMD understrekerbetydningenav fylkesmannenog folkevalgt regionalt nivå får felles inndeling dersomdet blir størreregioner.En mer enhetligregioninndelingfor de regionale statligemyndighetermed nye regioner,vil forenkle samordningen,entenden skal gjøresav fylkesmanneneller fylkeskommunen.Det vil ogsåligge enpotensiellfordel her i at deltakelse i regionaleplanprosesser,vegledningsarbeidetog koordineringenav større prosjektermed mangeaktøreri regionen,kaneffektiviseres.

Kommunal styring

Fylkesmenneneutfører flere kommunerettedeoppgaverpå oppdragav KMD . KMD ved gir følgendevurderingerav fylkesmannensfremtidigestrukturog egnefagområder:

Inndelingsfeltet:Færreembeterog størrefagmiljø kan gjøre embetenebedrei standtil å biståkommunenei inndelingssaker. Færrekommunerkan samtidigføre til færresakerpå inndelingsfeltet,mendet er ogsåmulig at de kanbli flere grensejusteringssakeri etterkant av kommunereformen.

Kommunalrettog forvaltningsrett:En endretstrukturmedstørreembeterhar denfordel at fagkapasitetenpå kommunalrettog forvaltningsrettkan bli større,bedreog mer robust.

Sidenembetenesarbeidpå detteområdetblant annethandlerom individuell veiledningtil den enkeltekommune,vil embetersom dekker for mangekommunerværeuheldig og hindredenlokalkunnskapog kontaktsomembetenetrengermeddenenkeltekommune.

Kommunerettetsamordning:Færreembetervil muligenskunnegi bedreog mer målrettet kommunerettetsamordning,ettersom embetenevil kunne se enda flere kommuner i sammenheng.Dersomembetenefår for mangekommunerå følge opp innenfor et stort geografiskområde, kan samtidiginnsikt i denenkeltekommunes behovog muligheterbli svekket.

Modernisering i kommunene: Større embeter vil sannsynligvis medføre flere prosjektsøknaderå vurderefor fylkesmannen. Konkurransenom skjønnsmidlervil kunne bli hardere,og dettevil kunneframtvingebedrekvalitet og størrekrav til overføringsverdi til andrekommunerfor deprosjektenesomfår tilsagn.

Kommuneøkonomiområdet:Større embetervil kunne gi større fagmiljøer og mindre sårbarhet. I noen tilfeller vil en trolig også oppnå mer likebehandling, selv om fylkesmennenehar frihet til å tilpassesinevirkemidlerut fra lokalebehov. Størreembeter kanføretil mindrenærhetog kunnskapom/kjennskaptil forholdi enkeltkommuner.Samlet sett antar vi at fordelenemed bedrefagmiljøer og mindre sårbarhetmer enn oppveier ulempenemedlokalkunnskap.

In document Foreløpig rapport fra prosjektgruppen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet2016 (sider 56-68)