ANALYSE OG JUSTERING AV EVENTUELLE MÅLEFEIL

Omgruppering er et steg i riktig retning i forhold til å få et verdirelevant

finansregnskap. Noen hevder imidlertid at en bør justere for eventuelle målefeil, som følge av at rapporterte regnskapstall ofte avviker fra de virkelige. Det er tre

hovedårsaker til målefeil⁶³:

1. Målefeil pga. historisk kost. Altså avviket mellom korrekt historisk kost og virkelig verdi⁶⁴ (Målefeil av type 1).

2. Målefeil som kommer av avvik mellom regnskapsføring etter god regnskapsskikk⁶⁵ og korrekt historisk kost (Målefeil type 2).

3. Målefeil pga. kreativ regnskapsføring (Målefeil type 3).

Det kan i tillegg argumenteres for en fjerde type målefeil finansiell boble, som er avviket mellom børskurs og fundamentalverdien på aksjen.

Formålet med å justere årsregnskapet er å få en bedre avbildning av de

underliggende økonomiske forholdene enn det en vil få med kun å omgruppere, noe som i praksis betyr å justere netto driftseiendeler mot korrekt historisk kost, og å justere netto finansiell gjeld mot virkelig verdi. Dette er et meget ambisiøst mål, og det er svært delte syn på om man bør eller ikke bør justere regnskapet.

Jeg mener at jeg som ekstern analytiker har dårligere informasjon om underliggende forhold i Eidesvik enn de som står for utarbeidelsen av det offentlige årsregnskapet.

63 Knivsflå (2006)

64 Johnsen & Kvaal (1999)

65 Johnsen & Kvaal (1999)

På bakgrunn av dette mener jeg at man vil skape mer ”støy” i regnskapstallene dersom man velger å justere. Ved å legge til grunn en kostnad/nytte vurdering mener jeg at kostnadene(tidsbruk og informasjonsinnsamling) er høyere enn nytten ved å justere tallene, noe som dermed taler for å la være å justere. Det er i hovedsak to grunnlag for å ikke justere offentlige regnskapstall. Det første er at dersom vi

aksepterer historisk kost er det en tildens til at målefeil av type 2 visker hverandre ut.

I tillegg tar GRS/IFRS hensyn til spesielle forhold i kontantstrømmen for å bøte på målefeil ved ukritisk bruk av lineær avskrivning. Det andre er at verdsettelse er uavhengig av graden av målefeil i budsjetterte regnskapstall, noe som betyr av vi i prinsippet kan verdsette selskapet på basis av budsjettert kontantstrøm uten periodisering og dermed uten verdimåling.

5.5.1 Eventuelle justeringer

I det følgende skal jeg kort presentere justeringer som potensielt kunne blitt foretatt på regnskapstallene til Eidesvik.

Driftsrelaterte anleggsmidler

Under driftsrelaterte anleggsmidler klassifiseres immaterielle eiendeler, som hos Eidesvik tilsvarer utsatt skattefordel og nybyggingskontrakter på skip. I tillegg klassifiseres varige driftsmidler og langsiktige driftsinvesteringer som f.eks.

investeringer i tilknyttede selskap.

Etter regnskapsloven § 5-3 skal varige driftsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Ved forventet vedvarende verdifall skal eiendelen nedskrives til virkelig verdi. De nedskrivningene/reverseringene som har blitt foretatt er vurdert som unormale og inngår i det unormale nettoresultatet.

Skipene utgjør den største andelen av de varige driftsmidlene. Det har vært vanlig etter NGRS å avskrive skipene over en forventet levetid på 25 år, noe Eidesvik har gjort i årene 2001 til 2003. Tallene for 2004-2006 er satt opp i henhold til IFRS, hvor enkeltkomponenter av stor verdi på skipene avskrives separat. Optimalt sett skulle jeg justert 2001 til 2003 tallene til å omhandle komponentavskrivning. Dette anser jeg

som umulig i praksis, noe som gjør at jeg har valgt å bruke beste tilnærming som er å beholde tallene i 2001 til 2003 slik de er rapportert.

I Balansen til Eidesvik skilles det ikke mellom driftsrelatert og finansiell gjeld, samt at både kortsiktig og langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på

etableringstidspunktet. Beregning av virkelig verdi vil være svært vanskelig å beregne som følge av varierende avdragsprofil og renteberegning, noe som medfører at jeg ikke vil justere finansiell gjeld til virkelig verdi.

Driftsrelaterte krav

For å møte periodiske utgifter i fremtiden bør selskapet avsette for gjeld, noe som anses som et driftsrelatert krav. I årsrapportene til Eidesvik går det frem at periodisk vedlikehold aktiveres og avskrives over 30 måneder som er skipenes

vedlikeholdsintervall, noe som taler for å ikke justere noe her.

Når det gjelder pensjonskrav og pensjonsmidler vil det kunne være hensiktsmessig å foreta justeringer. Netto pensjonskrav blir balanseført til estimert virkelig verdi minus ikke balanseførte krav, hvor det ikke balanseførte kravet periodiseres over tid. På denne måten blir svingninger i den virkelige verdien utjevnet over tid. Det kan argumenteres for at den ”smoothing” som skjer er en måte å justere for unormale forhold ved at verdien av pensjonsmidlene svinger. Dette kan forklares ved at pensjonskostnaden blir stabilisert over tid gjennom manglende balanseføring av virkningen i endring av pensjonsplan og tap og vinning på pensjonsfondet i forhold til langsiktig forventet avkastning. Denne stabiliseringen kan ses på som en form for normalisering, noe som er positivt for å måle den normaliserte lønnsomheten. På bakgrunn av dette har jeg valgt å ikke justere pensjonsverdiene.

Finansielle eiendeler

De finansielle eiendelene i Eidesvik består av ikke børsnoterte aksjer,

markedsbaserte aksjer og derivater og kontantekvivalenter. Kontantekvivalentene i form av bankinnskudd er bokført til virkelige verdier. De ikke børsnoterte aksjene og de markedsbaserte verdipapirene er bokført til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Etter regnskapsloven § 5-3 skal finansielle eiendeler nedskrives når det er snakk om et ikke forbigående verdifall, noe som er et steg i

riktig retning av et verdibasert regnskap. Det er imidlertid ikke anledning til å

oppskrive verdiene. Det beste estimatet på finansielle eiendeler er oppført i balansen til Eidesvik i årene 2004 til 2006. Ut i fra note 2 i årsrapporten til Eidesvik i 2006 går det frem at selskapet balansefører markedsbaserte eiendeler til virkelig verdi. I perioden 2001 til 2003 har jeg ikke tilgjengelig oversikt over hvordan selskapet balansefører de finansielle eiendelene, og vurderer dermed beste estimat til å være de balanseførte verdiene.

5.5.2 Oppsummering av justeringer

Basert på min oppfatning av Eidesvik mener jeg at selskapet presenterer

regnskapstallene på en tilfredsstillende måte. Ut i fra mine vurderinger vil det føre til mer støy i regnskapstallene dersom jeg velger å justere tallene. I snitt vil målefeil av type 2 oppheve hverandre slik at de rapporterte regnskapstallene gir den beste avbildningen av selskapet underliggende økonomiske forhold. Ut i fra min vurdering er det ingenting som tilsier at selskapet har drevet med kreativ regnskapsføring (målefeil av type 3). Selskapet fremstår som seriøs og troverdig, og jeg mener at det er svært usannsynlig at selskapet ville tatt risikoen med kreativ regnskapsføring.

Basert på mine betraktninger vil Eidesvik sin omgrupperte resultatregnskap og balanse danne grunnlaget for det neste steget i regnskapsanalysen, som er forholdstallsanalyse.