Analyse

Analyseringsarbeidet tar utgangspunkt i Malteruds (2011) systematisk tekstkondensering.

Noen justeringer er gjort og vil gjøres rede for underveis. Systematisk tekstkondensering er et redskap for tverrgående analyse som egner seg for utvikling av beskrivelser og delvis for begreper (Malterud, 2011). Det er her av interesse å utvikle beskrivelser av faktorer som hemmer og fremmer implementering i skolekonteksten i tillegg til strategier for videre drift.

Målet er ifølge Malterud (2011) ikke nødvendigvis å utfordre kategorier eller lete etter nye og bedre navn (på implementeringsfaktorer), men å bruke empiriske data til å utforske og utvide eksisterende beskrivelser. Ved hjelp av dybdeintervjuene vil det her forsøkes å få mer innsikt i prosessene ved implementering. Dette kan nyansere eksisterende beskrivelser av

implementering av helsefremmende initiativer med fokus på psykisk helse i skolekonteksten.

Første trinn i systematisk tekstkondensering handler om å danne seg et helhetsinntrykk av materialet, i tillegg til å åpne opp for uventede tema (Malterud, 2011). Analysene startet ved gjennomlesing av alle intervjuene, der detaljene ikke fikk oppmerksomhet. Fokus var å være lojal i forhold til det jeg oppfattet at helsesøstrene ønsket å formidle. Jeg prøvde å legge forforståelse og teori, som grunnlag for spørsmålene, til side. Min forforståelse var blant annet at igangsetting av nye initiativer i skolekonteksten kan være utfordrende og at det eksisterer en rekke potensielle barrierer. Det at fokus og tid tas fra tradisjonelle skolefag er noen kjente barrierer som ofte vil opptre som en hindring for implementering av nye tiltak. Min

forforståelse handlet også om at skolehelsetjenesten mange steder driver under normtall og at det derfor også foreligger tidsmessige barrierer for igangsetting av nye initiativer innad i helsesektoren også. Med andre ord var min forforståelse noe konsentrert rundt barrierer, noe jeg var spesielt oppmerksom på når jeg gjennomgikk materialet første gang.

Underveis i gjennomgang av teksten ble det skrevet notater på det som fremstod sentralt med tanke på barrierer og fasilitatorer for implementering. Det tegnet seg også et bilde av at MEST har bidratt til endringer. Endringene kan vurderes både som midlertidige utfall, men kan også vurderes til å være en fasilitator for videre implementering. Når alt var lest ble hovedinntrykk

oppsummert og noen foreløpige temaer, som vekket oppmerksomhet, ble skissert. For å visualisere hovedinntrykkene ble det laget et tankekart med stikkord for hvert intervju. Disse ble vurdert opp mot hverandre for å se om det var stikkord som gjentok seg og som kunne tenkes å bli et tema (som vist i tabell 3).

Tabell nr. 3 Oversikt over analysesteg ut fra systematisk tekstkondensering Tankekart

m/stikkord for hvert tankekart

Trinn 1 – første

gjennomgang Trinn 2 – forhandling av tema til koder Trinn 3 – lager kunstige sitater

De foreløpige utvalgte temaer ble; «kompetanseheving og kvalitetssikring» og

«arbeidsglede». Disse temaene var noe som alle helsesøstrene var opptatt av til tross for ikke å ha fått direkte spørsmål om det. Det generelle inntrykket var at temaene var viktige for implementering og videre drift. De neste temaene som pekte seg ut var helsesøsters rolle som

«selger og markedsfører av helse/synlighet». Videre pekte «informasjonsflyt og relasjoner»,

«tverrfaglighet», «tydelighet» og «MEST som bidrag til endring» seg ut. Når det gjaldt barrierer pekte faktoren «tid og logistikk» seg ut, selv om sistnevnte tema ikke bare handler om barrierer.

I andre trinn av systematisk tekstkondensering ble teksten kodet konkret for meningsbærende enheter ved fargekoding av papirutgaver, og alle intervjuene ble gjennomgått for ett til to tema av gangen. Som angitt i tabell 3 var utgangspunktet 8 tema. I dette trinnet startet en forhandling med de opprinnelige tema som skulle bli til koder. Noen koder endret seg, for eksempel ble «tverrfaglighet» vurdert til å være en dimensjon av kompetanse og arbeidsglede. Samtidig fikk noen av de opprinnelige temaene «MEST som bidrag til endring», «arbeidsglede» og «tid og logistikk» bli til koder. «Arbeidsglede» ble en kode fordi den pekte seg ut som en tydelig fremmer og fordi dette var noe helsesøstrene var opptatt av. For å holde oversikt over stoffet og unngå feilkoding, ble teksten analysert for dette temaet først. Så fulgte gjennomgang i teksten for «kompetanseheving og kvalitetssikring». Så her at forutsetninger når det gjelder kompetanse også var en viktig del av denne koden og derfor ble det innlemmet og kodet etter den foreløpige overskriften; «kompetanse og kvalitetssikring».

Neste tema som ble gjennomgått var «informasjonsflyt og relasjoner». «Informasjonsflyt og relasjoner» og «selger av helsetjenester» er ulike perspektiver, men ble vurdert som tett relatert. Vurderte det derfor slik at selger eller markedsfører av helsetjenester ble en del av informasjonsflyt. Synlighet ble først tenkt som del av «selger eller markedsfører av

helsetjenester, men handler om mer enn markedsføring, synlighet fikk derfor en egen kode.

Relasjoner fremstod også viktig for informasjonsflyt. «Informasjonsflyt» fikk derfor bli en kode, men der tydelighet, relasjoner og selger og markedsfører av helsetjenester ble

innlemmes. Prosessen med koding fra tema gikk slik i forhandling frem og tilbake, som vist i tabell 3

I tredje fase av systematisk tekstkondensering, jobbet jeg med omskriving til artefakte sitater, men ikke enkeltvis for alle meningsbærende enhetene. I stedet ble meningsbærende enheter, som omhandlet det samme skrevet om – som et råutkast til senere fase. Omskrivingen i seg selv gjorde at det ble gått enda dypere inn i teksten. Dette førte til en ny endring av

kodegrupper og et hopp mellom fase 2 og 3, selv om hovedkodingen var gjort. Metodekritisk sett handlet det også om at kodingen ikke var gjort godt nok når prosessen gikk videre til 3.

fase. Blant annet ble forankring vurdert som et resultat av blant annet god informasjon og ble derfor flyttet til informasjonsflyt. Første kode var informasjonsflyt og var en kode med omfangsrikt innhold og flest undergrupper. Dette var et stort tema som forventet da

informasjonsflyt i skolesammenheng kan være utfordrende, spesielt på store skoler. Jeg startet med å ta tak i kartleggingen, som fremstod som fasilitator og jobbet både med å skrive om og rydde bort unødig tekst, skrevet ut fra informantenes ståsted. Det ble gjort tilsvarende i andre undergrupper og systematisert i koder som angitt i tabell over. Underveis dukket det opp setninger som illustrerte og nyanserte poengene og som var ønskelig å bruke som sitater.

Disse ble markert slik at de ikke ble omformulert.

I trinn 4 ble utsagnene sammenfattet i større grad, med den hensikt å ivareta gruppens synspunkter, både felles forståelse, i tillegg til nyanser og forskjeller. Der det var

hensiktsmessig skulle det, under hver kode, systematiseres under fasilitatorer og barrierer for implementering. I sammenfatningen kom også strategiene som ble vurdert som

hensiktsmessig å fokusere på tydeligere frem. Arbeidet med å finne beskrivende overskrifter for kodene (som vist i figur 2) ble også en prosess, der det ble forsøkt å se dette opp mot tidligere forskning på helsefremmende initiativer med fokus på psykisk helse i skolen.

Figur 2. Tema og overskrifter