Analyse av data

Som metode for å analysere intervjuene har jeg benyttet tematisk analyse. følge Braun og Clarke (2006) er dette en måte å analysere data på som ofte benyttes innen for rammen av andre metoder, men som de argumenterer for at bør forstås som en adskilt metode for

analyse. Dens styrke er i følge Braun og Clarke graden av fleksibilitet. Den er også egnet for bruk på tvers av de ulike epistemologiene. Som en fleksibel teoretisk metode for analyse kan den derfor være nyttig for fyldige, detaljrike og komplekse data (Braun og Clarke, 2006).

Formålet med den tematiske analysen er å analysere og finne mønstre i datasettet. Dette gjelder også for andre metoder, men i dette tilfellet er det færre metodiske grunnregler. Det epistemologiske grunnlaget man legger til grunn er allikevel førende for hvordan analysen utføres. Skillet går mellom hvorvidt man rapporterer direkte observasjoner som i den

realistiske tilnærmingen, eller om man er opptatt av å undersøke og fortolke innholdet ut i fra underliggende antagelser slik som i et konstruksjonistisk perspektiv (Braun og Clarke, 2006).

I dette tilfellet er det et kontekstuelt perspektiv som er analysens utgangspunkt og som medfører en mellomposisjon mellom de to epistemologiske ytterpunktene (Braun og Clarke, 2006).

Utvelgelse av temaer er en sentral del av den analytiske metoden. Enkelte temaer kan være mer utbredt i en tekst, men det er opp til forskeren å avgjøre hvilken betydning de har.

Graden av relevans de viser til problemstillingene i forskningen og hvorvidt svaret eller meningene danner et representativt mønster i datasettet bør være førende for prioriteringene

som foretas. Formålet er å kunne gi en fyldig og presis analyse for hele datasettet eller gi nyanserte og detaljerte analyser av utvalgte temaer. Enkelte analyser er induktive ved at temaene i sterkere grad er tilknyttet datasettet eller deduktive ved at de er forbundet med overordnede teoretiske interesser. Her skilles det mellom datadrevne analyser og teoridrevne analyser. Et annet skille går også mellom semantisk orientert analyse og latent orientert analyse. I den semantiske analysen fokuseres det på de umiddelbart tilgjengelige begrepene slik de framstår i teksten. I den latente tilnærmingen er det de skjulte meningene slik de fortolkes som utgjør grunnlaget for hvilke temaer man legger til grunn i analysen. Semantiske temadannelser er ofte vanligst i realistiske epistemologier, mens latente temadannelser er vanligst i den konstruksjonistiske (Braun og Clarke, 2006).

4.6.1 Analyseprosessen

I analyseprosessen fulgte jeg Braun og Clarke sine faser for tematisk analyse. I den første fasen er formålet å gjøre seg kjent med data (Braun og Clarke, 2006). Transkriberingen bidro til å til god oversikt over datamaterialet og det ble ført notater underveis. Det ble også brukt et dataprogram som heter Ableton Live der man har gode muligheter for å strukturere lydfiler, forsterke svake lydsignaler og notere stikkord i et oversiktlig visuelt grensesnitt.

Den andre fasen er formålet å etablere de innledende kodene (Braun og Clarke, 2006). I denne fasen la jeg til et element som Kvale (2001) kaller for meningsfortetning og som er en fenomenologisk metode for analyse. Jeg førte transkripsjonen over i et program som heter Mindnode der man fritt kan plassere tekst på en hvit flate og lage visuelle forbindelser mellom tekster. Programmet er designet for å kunne lage tankekart, noe som ofte er vanlig i tematiske analyser (King og Horrocks, 2010). Man kan også endre strukturene dynamisk underveis. De meningsfortettede sammendragene ble lagt til i visuell nærhet til

transkripsjonene for å gi bedre oversikt. Kodene ble lagt til ved siden av sammendragene og systematisert ut i fra innhold med den hensikt å skape en visuelt oversiktlig struktur. På denne måten kunne kodene også lede tilbake til sammendragene og transkripsjonen for nye undersøkelser og kodedannelser.

Den tredje fasen har som formål å etablere potensielle temaer og samle relevant data (Braun og Clarke, 2006). Kodene ga grunnlag for å etablere overordnede temaer. Programmet jeg benyttet gjorde det mulig å plassere de i forhold til hverandre og også å danne forbindelser

ved bruk av visuelle markeringer. Jeg definerte også temaene og kodene ved å strukturere de med fargesystemer for å skape en visuell oversikt.

Den fjerde fasen har som formål å vurdere om temaene passer overens med koder og datasettet, og samtidig danne et tematisk kart (Braun og Clarke, 2006). Her dannet jeg forbindelser mellom temaene.

Den femte fasen har som formål å definere og navngi temaer (Braun og Clarke, 2006). I denne fasen valgte jeg ut temaene, men utvidet prosessen med nye elementer for å danne en bedre oversikt. Jeg beholdt den opprinnelige strukturen i de foregående fasene, men kopierte disse over til en ny del av arket der jeg kunne lage en forenklet struktur av prioriterte temaer.

Disse ble da strukturert ved at jeg dannet visuelle forbindelser mellom disse. De ble også fordelt ut i fra likhetstrekk hos informantene og ut i fra individuelle forskjeller mellom dem.

Samtidig ble det lagt til notater i visuell nærhet til temaene for å forenkle analyseprosessen.

Den i den sjette fasen skrives rapporten og analysen avsluttes (Braun og Clarke, 2006). For mitt vedkommende ble analysearket viktig gjennom hele oppgaven. Det ble en kilde til nye gjennomlesninger for å forsikre at mine fortolkninger i oppgaven stemte overens med det som var skrevet i transkripsjonene. Analysearket og de tematiske strukturene var også til hjelp til å skape oversikt i skriveprosessen.

Braun og Clarke (2006) skiller mellom induktive og deduktive tilnærminger til tematiske analyser, men tilnærmingen i denne oppgaven sies å være det Alvesson og Sköldberg (2009) beskriver som abduktiv. Begrepet viser til hvordan man fortolker et enkelt kasus ut i fra et overordnet hypotetisk mønster. Hvis antakelsen stemmer vil dette medføre at fortolkningen kan forsterkes ved nye observasjoner. Abduksjon innehar elementer fra både induksjon og deduksjon, men er ingen forenklet syntese av de to. Den har som formål å utvikle ny innsikt.

Ved en vellykket abduktiv analyse kan empiriens anvendelse utvides og samtidig finjustere det overordnede teorigrunnlaget. I den abduktive analysen rettes oppmerksomheten mot underliggende mønstre, noe som i større grad stiller krav til forståelse enn ved isolert bruk av induktiv og deduktiv metode. I praksis medfører den abduktive metoden at man gjentagende veksler mellom empiriske resultater og relevante teorier for sammenlignende fortolkninger og som kilde til å finne nye mønstre der disse gir grunnlag for ny forståelse. Slik sett deler den abduktive metoden fellestrekk med den hermeneutiske metoden for analyse (Alvesson og Sköldberg, 2009).