Aktører i Hæren øver innflytelse

Forsvarskommisjonen hadde gitt et signal ^om å styrke den felles fagmilitære ledelsen av Forsvaret. Dette var i hovedsak et ønske fra kretser i Hæren.

Forsvarsgrenen hadde talsmenn blant medlemmene i Kommisjonen.

Stortingsrepresentantene Sven Nielsen, Anton Ryen og RandulfDalland hadde bakgrunn fra Hæren. ⁷⁰ Sosialiseringen inn i egen forsvars- og våpengren er sterk. Det er derfor sannsynlig at de hadde sympati med synet til flertallet i utvalget. Alle tre satt i militærkomiteen på Stortinget, og dette gav dem antagelig ekstra tyngde i Kommisjonen.

Sekretariatet spilte også en rolle som pådriver for sentralisering av

forsvarsledelsen. l dagene før møtet i Kommisjonen om den øverste ledelsen 28. april 1948 argumenterte sekretariatet sterkt overfor fonnann Trygve Bratteli i favør av en pennanent ordning med forsvarssjef i fred.⁷¹ Alle de tre forsvarsgrenene var representert i sekretariatet, men som hovedsekretær satt oberst i Hæren Bjørn Christophersen. Han var den sannsynlige avsenderen av kommentarene fra sekretariatet. Christophersen hadde samarbeidet tett med forsvarsminster Oscar Torp i London, og hadde vært hovedarkitekten bak

36

opprettelsen av FO i 1942.⁷² Deretter hadde han blitt utnevnt til stabssjef- en stilling han selv hadde utformet- under Wilhelm Hansteen. Christophersen må i aller høyeste grad ha vært fortrolig med en ordning som innebar en

forsvarssjef og Forsvarets Overkommando. Det var ikke unaturlig at han ønsket å gjeninnføre denne organiseringen. Som hovedsekretær var

Christophersen den nærmeste rådgiveren for Bratteli i Kommisjonen. Hans analvser må ha ~ veid tungt. ~ ⁷³

Kommisjonens forslag tilutfonning av ledelsesordningen i krig kan belyse Christophersens innflytelsesrike rolle. Forsvarsstaben fikk i oppdrag av

departementet å fremme et forslag til organisasjon og personelloppsetning for den øverste ledelsen?¹l forslaget av 3.juni 1949, som Kommisjonen senere vedtok, foreslo Forsvarsstaben at sjefen for Forsvarsstaben skulle beordres som forsvarssjef i krig, samtidig som nestkommanderende i Forsvarsstaben rykket opp som sjef for denne.⁷⁵ Forsvarssjefen skulle lede FO, som ville bestå av Forsvarsstaben og de tre sjefene for forsvarsgrenene med sine staber.

Forsvarsgrensjefene skulle være forsvarssjefens næm1este medarbeidere. Så langt var dette i tråd med den eksisterende ordningen. Fra FO skulle det gå ordre og direktiv til øverstkommanderende i landsdelene.

Øverst-kommanderende hadde underlagt alJe stridsmidler~ med unntak av enkelte enheter i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Disse enhetene skulle ledes sentralt av de respektive forsvarsgrensjefer i FO.

Siden alle styrker i I-læren var underlagt regionale øverstkommanderende ville HOK ikke trenge stabsorgan for operativ planlegging.⁷⁶ Forsvarsstaben skulle ivareta denne oppgaven. Sjefen for Forsvarsstaben~ Ole Berg~ satte som forutsetning at fredsorganisasjonen for FO skulJe være mest mulig lik

krigsorganisasjonen. Hærens operasjonsstab burde derfor innlemmes permanent i Forsvarsstaben.

I bakgrunnen hadde Christophersen trukket i trådene. l et brev hosten 1948 til oberst i Hæren Harald Løken~ som var avdelingssjef i Forsvarsstaben, innledet Christophersen med å vise til et ønske fra Berg om intimt samarbeid underhånden med Kommisjonen. Hovedsekretæren oversendte et utkast til organisering av den øverste ledelsen. I brevet ble det presisert at

Forsvarsstaben måtte ha en effektiv operasjonsavdeling, og at den operative

37

staben i HOK burde legges inn under Forsvarsstaben. Christophersen argumenterte videre for at nestkommanderende- stabssjefen- i

Forsvarsstaben burde velges uavhengig av forsvarsgren. Dette kunne

innebære at både sjef og nestkommanderende kom fra samme forsvarsgren.

Han avsluttet brevet til Løken med en oppfordring om at dette ikke måtte bli

~jent. "Det må jo ikke gis inntrykk av at Sekretariatet søker å øve noe press på Forsvarsstaben. Det er selvsagt ikke meningert.''⁷⁷

Oberst Odd Bull~ Luftforsvarets medlem i Kommisjonen, var kritisk til Bergs og Christophersens ønske om å overføre den operative avdelingen i HOK til Forsvarsstaben. Han gav sitt synspunkt i et brev til Bratteli 20. juli 1949. Bull viste til at forsvarssjefen var pålagt to oppgaver i krig: å være regjeringens militære hovedrådgiver, og å være den utøvende leder av operasjonene.

Begge disse oppgaver vil han vanskelig kunne u(fare på en

fylleslgjorende måte hvis han samtid(e, ska/lede Hærens operasjoner slik som foreslått, ved at Hærens operative stab går inn som en del av Forsvarsstaben. ⁷¹

l sine merknader til dette skrivet streket Christophersen under og satte et spørsmålstegn ved fonnuleringen "lede Hærens operasjoner". Fonn elt var dette ikke foreslått, men Bull hadde likevel et poeng. I løsningen Berg skisserte i forslaget fra Forsvarsstaben 3. juni 1949 tok han til orde for at aiJe

avdelingene i Hæren skulle inn under forsvarssjefen. Disse skulle ledes av regionale øverstkommanderende. I praksis ville likevel forsvarssjefen måtte gå inn og styre Hærens operasjoner. Mens sjefene for Sjøforsvaret og

Luftforsvaret ville ha en operativ funksjon gjennom å lede enkelte enheter som krevde koordinering mellom landsdelene, skulle sjefen for Hæren trå helt ut av den operative kommandokjeden som rådgiver for forsvarssjefen.⁷⁹ Bull fryktet, trolig med rette, at en slik ordning ville forutsette en forsvarssjef som utgikk fra Hæren.

Christophersens brev til Løken høsten 1948 indikerer at overføringen av HOKs operasjonsstab til Forsvarsstaben i seg selv ville utgjøre et argument for

38

å la forsvarssjefen utgå fra Hæren. l planleggingsfasen var det selvsagt at sjefen for Forsvarsstaben måtte ta et større ansvar for I-lærens operasjonsstab enn operasjansstabene til Sjøforsvaret og Luftforsvaret, som ble beholdt i forsvarsgrenenes overkommandoer. Underforstått burde denned sjefen for Forsvarsstaben ha landmilitær kompetanse. Det var etter alt ^å dømme dette Christophersen tenkte på da han gikk inn for at det ikke burde spille noen rolle hvilken forsvarsgren nestkommanderende i Forsvarsstaben tilhørte. Når sjefen for Forsvarsstaben rykket opp som forsvarssjef i krig eller ved beredskap, ville nestkommanderende overta Forsvarsstaben og denned få seg underlagt Hærens operasjonsstab. Det er rimelig å tolke Chistophersen dit hen at han vanskelig kunne se for seg en offiser fra Sjøforsvaret eller Lufiforsvaret i en slik posisjon. Trolig var både Berg og Christophersen inspirert av den svenske ordningen hvor hærens operasjonsstab var integrert i forsvarsstaben.⁸⁰