Økonomisk avhengighet av Evangeliesenteret?

Å være økonomisk avhengig av Evangeliesenteret vil si at man er avhengig av dem for livsopphold. Kildene til livsopphold for informantene i dag fordeler seg slik:

Inntektskilder Folketrygd Arbeid Arbeid for Evangeliesenteret

Trygd/Arbeid Antall

informanter 4 1 4 1

Tabell 4.3 Kilder til livsopphold

Det er altså fire stykker som er direkte økonomisk avhengige av Evangeliesenteret. Av de fire som får ytelser fra folketrygden, er det tre som jobber frivillig med rusarbeid i kristen

sammenheng. Trygve jobber frivillig for Evangeliesenteret, men regner med å få lønn fra dem når perioden med rehabiliteringspenger går ut. Det kan virke som om Evangeliesenteret bruker perioden med utbetalinger fra folketrygden som en slags prøveperiode for medarbeidere med bakgrunn fra rusmiljøet. For Nils var det slik:

Jeg hadde en periode jeg gikk sykemeldt da, i fra jobben, jeg kunne ennå liksom gjøre hva jeg ville, og jeg fikk jo oppsigelsen der, etter hvert, og da meldte jeg meg som arbeidsledig og fikk dagpenger. Da fikk jeg først 80 uker, så fikk jeg nye 80 uker, og da og kunne jeg gjøre som jeg ville i den perioden, men jeg måtte stå disponibel for arbeidslivet. Men jeg bare var igjen på senteret, og sånn er jo evangeliesenteret litt bygget opp og, at du skal jobbe på billigste måte, for å hjælpe flest mulig. Så var det bare sånn, men så, så dem at jeg ville noe, og tok sjansen på meg, og, og så fikk jeg lønn etter hvert, nå har jeg lønn.

Ansatte på Evangeliesenteret er ingen lønnsadel. Gjennomsnittlig inntekt var i 2003 i

underkant av 124 000 kroner brutto (Årsregnskap 2003). Rolf bekrefter at lønnsnivået er lavt:

...men vi har halv lønn av det vanlige institusjoner har, det er ikke så store lønnsbiten vi får her, men det er utrolig rikt å få lov til å hjælpe mennesker. Det er den hjælpa jeg har fått sjøl og, kan du si. Så har jeg litt hjælp på den måten. Hjælp til selvhjælp å hjælpe andre, vet du.

Den som gir, han får.

I tillegg har han sine metoder for å skaffe seg litt ekstra:

Det hender jeg kan selge noe småtteri, en sykkel, eller noe annet småtteri, det blir litt

ekstrakroner oppå den lønna jeg har, for det trenger jeg. Jeg er litt gartner for et par hus og litt sånn, så det blir litt ekstra, til utgifter.

Mange av arbeiderne får i tillegg rimelige boliger og måltider, som kan kompensere for et nominelt lavt lønnsnivå. Både Nils og Petter har rimelige leiligheter.

Men det er ikke nok å konstatere at de får inntekt fra Evangeliesenteret for å si at de er avhengige. Spørsmålet hvilke alternativer de har til å arbeide for dem. Er klientrollen det eneste alternativet? Er det andre faktorer enn økonomiske som binder dem fast til

Evangeliesenteret? Blant mine informanter er det bare en, Ronny, som er i fullt arbeid. Han

har tidligere jobbet for Evangeliesenteret. Birger jobber deltid med psykisk utviklingshemmede, mens han utdanner seg til vernepleier:

...har en sånn delvis uførepensjon, sånn at jeg jobber 52 % i kommunen, så jeg har litt tid til å områ meg og ta litt vare på meg selv. For meg så er det veldig ideelt så jeg ikke går på

akkord med egne krefter, for det er fort gjort, å ta i litt for tunge tak og ta på seg litt for mye.

Det er en utfordring jeg har, så jeg har tatt på meg litt for mye i de tre åra jeg har gått på skolen da. Men samtidig så har jeg hatt veldig utbytte av det, både sånn personlig og har en drøm å få bruke det til noe ålreit i framtida.

Resten mottar lønn fra Evangeliesenteret eller får ytelser fra folketrygden. Klientrollen innebærer ikke bare at man mottar lave ytelser, men også at man får noe uten å gi noe igjen, noe som kan gå på selvrespekten løs. Alle informantene som mottar ytelser fra folketrygden jobber frivillig i sterk grad. Tre av dem jobber direkte med rusmisbrukere. De mener bestemt at de gir noe tilbake for det de får. Nettopp tilfredsstillelsen i arbeidet er med på gjøre den lave lønnen akseptabel for de som jobber for Evangeliesenteret. Fredrik forsøkte seg med arbeid utenfor en periode, men følte det tvingende nødvendig å vende tilbake:

...så skulle eg gå inn i tjeneste og var ansett ferdig med rehabilitering, men parallelt med det, så åpnet det seg en jobb som elektriker, da. Og eg så muligheten til å tjene penger til å få etablert meg igjen, da, det var et ønske. Så slo eg te på det, dessverre, der gikk eg feil. Eg var jo tent i brann, og Herren hadde lagt alt til rette med økonomi og alt sånn, og det var mulig å få et normalt liv igjen, er du med? Men eg opplevde det, at eg gikk ut av Guds plan. Eg merka det at eg glei tilbake i det gamle, er du med? Eg gjorde egentlig ikkje det heller, eg var helt løst fra amfetamin, men eg hadde ein kamp heile tida på at eg var ulydig og ikkje blei der Herren hadde planer for meg. Det er derfor det har blitt så viktig for meg, og eg trur det er det viktigaste for alle, å bli frelst og så komme inn i det nye livet, at de kommer inn og gjør sitt kall og sin utvelgelse fast²¹. Da skal en aldri falle. Det endte med fall for meg. Det gikk fint på jobben, eg tjente penger, men det blei aldri noen ting ut av de pengene, og eg endte opp på puben etter jobben. Eg skulka aldri en dag, men det var ein tomhet der alikavel. Eg ba til Jesus hver morgen før eg gikk til jobb, og eg merka hvordan han satte ned foten når eg holdt på å gå skikkelig ut i det gamle igjen, da. Det endte jo opp med det at eg bare måtte reise inn

21 Her viser Fredrik til 2 Pet 1,10: ”Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle”.

igjen til inntaket. Og det var jo takket være flere frelste som masa, ”Nå må du komme tilbake igjen, det du holder på med der, det går gæærnt.” Så kom eg inn igjen i varmen, inn igjen i Guds plan. Eg visste jo det at det var den eneste, ja, eneste veien å gå. Det kosta å ydmyke seg, men så gjorde, så gjorde eg heldigvis det til slutt, da. Og da endte eg opp igjen i jobb på senteret, det var det første når eg kom ned dit igjen, så sier Herren: ”her var det du skulle vært, her skal du være, her skal du stå i tjeneste for meg.” Og eg kjente det, at Han åpnet hele himmelen, og eg kjente det at eg fikk ny nåde av han. Det var det største å oppleva. Å få ny nåde. Siden det, det er det viktigste for meg, å være i den planen som Gud har for meg, for det er det eneste som kan bevare meg.

Det kan altså se ut som det ikke er avhengigheten av kontanter som binder de som arbeider for Evangeliesenteret fast. Kanskje avhengigheten er mer kulturell enn økonomisk? Det skal vi se på i neste delkapittel.