NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 31.08.2022 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for uke 34, fra
produsenter i sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) var 1425 GWh i uke 34.
Innrapporteringen til Statnett viser at 10,5 prosent av den totale kraftproduksjonen ble produsert i kraftverk med vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann for bruk i vinter.
Det innrapporterte produksjonsvolumet utgjør, som i uke 33, 62 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge.
Nøkkeltall for uke 34:
Innrapportert produksjon
Volum
877 GWh
Andel av total produksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5)
62 % Produksjon fra magasiner som i stor
grad kan lagre vann til tappesesongen
150 GWh* 10,5 %
*24 GWh er vann/tilsig som kunne ha blitt pumpet opp i magasin som kunne ha lagret vannet til tappesesongen/vinteren, men som har blitt brukt til produksjon nedstrøms pumpekraftverket.
Side 1 av 3
Oppsummering av innrapporteringen
Det er 10 produsenter i sørlige Norge som sender inn rapporter med informasjon om produksjon og magasinfylling. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i sørlige Norge. Produksjonsvolumet som ble rapportert inn for uke 34, var 877 GWh, noe som tilsvarer 62 prosent av den totale produksjonen i sørlige Norge i denne uken.
Total kraftproduksjon i prisområdene i sørlige Norge var på 1425 GWh i uke 34.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for uke 34. Årsakene som er oppgitt i tabellen er forhåndsdefinerte og kan bli justert av Statnett i rapporteringsperioden som varer fram til 1. juni 2023. I tillegg kan NVE, som beskrevet i vedtaket om rapporteringsordningen, be om ytterligere informasjon eller informasjon fra andre aktører så lenge vedtaket er gjeldende.
Årsak til produksjon (uke 34) Rapportert volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og
selvpålagte miljørestriksjoner 120 14
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 29 3
Produksjon på grunn av systemtjenester og
reservemarkeder 22 2
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen
150* 17
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre til tappesesongen.
557 64
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker 0 0
TOTALT 877
Tabell 1: Årsak til produksjon i uke 34. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i sørlige Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. ca. 62 prosent av total produksjon.
*24 GWh er vann/tilsig som kunne ha blitt pumpet opp i magasin som kunne ha lagret vannet til vinteren, men som har blitt brukt til produksjon nedstrøms pumpekraftverket.
Av tabellen fremkommer det at produsentene i all hovedsak begrunner produksjonen i uke 34, med produksjon fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til
tappesesongen. Andelen av innrapportert produksjon som kommer fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen, har vært noe økende de siste ukene. I innrapporteringen pekes det på at store økninger i kraftpris, og mindre tilsig enn prognosert kan medføre noe produksjon fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen.
Rundt 16 prosent av produksjonen som er rapportert som produksjon fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen, er produsert med vann som kunne ha blitt pumpet til
Side 2 av 3
magasin som kunne ha lagret vannet til tappesesongen. Produsentene må gjøre en vurdering mellom pumping, som gir økt forbruk, eller produksjon i kraftverk nedenfor pumpekraftverket.
Det er med andre ord ca. 126 GWh produksjon som er produksjon fra vann som er tappet fra magasiner hvor vann kunne ha blitt lagret til tappesesongen. Dette utgjør 8,8 % av den totale produksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5), i uke 34.
Vurdering rundt det systemtekniske
Etter at rapporteringsordningen ble innført, har prisene i prisområdene NO1, NO2 og NO5 steget.
Lavere produksjon for å beholde vann i magasinene og dermed øke forsyningssikkerheten, kan også bidra til å trekke prisene opp. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste om eller eventuelt hvor mye av prisøkningen som skyldes dette.
Lavere kraftproduksjon vil også kunne påvirke kostnadene for systemtjenester, altså tjenester som Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. De siste ukene er det spesielt kostnadene til innkjøp av sekundærreserver (aFRR) som har steget.
Kostnadene knyttet til spesialreguleringer er også høye for tiden, men viser tendenser til å avta.
Det er spesielt minkende behov for å regulere ned produksjon nordvest i NO5, som gir reduserte spesialreguleringskostnader. Synkende tilsig har ført til avtagende produksjonspress, og dermed mindre utfordringer med flaskehalser ut av området.
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen fram mot og gjennom kommende vintersesong. En restriktiv utnyttelse av vann som kan lagres over lengre tid, vil bidra til å øke forsyningssikkerheten i sørlige Norge.
Med vennlig hilsen
Tom Tellefsen
Direktør Systemansvar og portefølje
Kopi: Olje- og energidepartementet
Side 3 av 3
NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 07.09.2022 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for uke 35, fra
produsenter i sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) var 831 GWh i uke 35.
Dette er en nedgang på hele 594 GWh fra uke 34. Innrapporteringen til Statnett viser at 4,8 prosent av den totale kraftproduksjonen ble produsert i kraftverk med vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann for bruk i vinter. Det innrapporterte produksjonsvolumet utgjør, som i de to foregående ukene, 62 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge.
Nøkkeltall for uke 35:
Innrapportert produksjon
Volum
515 GWh
Andel av total produksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5)
62 % Produksjon fra magasiner som i stor
grad kan lagre vann til tappesesongen
40 GWh* 4,8 %
*0,1 GWh er vann/tilsig som kunne ha blitt pumpet opp i magasin som kunne ha lagret vannet til tappesesongen/vinteren, men som har blitt brukt til produksjon nedstrøms pumpekraftverket. Dette tallet er mye lavere enn foregående uker grunnet stor nedgang i tilsig til berørte magasiner.
Side 1 av 3
Oppsummering av innrapporteringen
Det er 10 produsenter i sørlige Norge som sender inn rapporter med informasjon om produksjon og magasinfylling. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i sørlige Norge. Produksjonsvolumet som ble rapportert inn for uke 35, var 515 GWh, noe som tilsvarer 62 prosent av den totale produksjonen i sørlige Norge i denne uken.
Total kraftproduksjon i prisområdene i sørlige Norge var på 831 GWh i uke 35.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for uke 35. Årsakene som er oppgitt i tabellen er forhåndsdefinerte og kan bli justert av Statnett i rapporteringsperioden som varer fram til 1. juni 2023. I tillegg kan NVE, som beskrevet i vedtaket om rapporteringsordningen, be om ytterligere informasjon eller informasjon fra andre aktører så lenge vedtaket er gjeldende.
Årsak til produksjon (uke 35) Rapportert volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og
selvpålagte miljørestriksjoner 131 26
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 9 2
Produksjon på grunn av systemtjenester og
reservemarkeder 19 4
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen
40* 8
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre til tappesesongen.
337 65
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker -20** -4
TOTALT 515
Tabell 1: Årsak til produksjon i uke 35. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i sørlige Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. ca. 62 prosent av total produksjon.
* 0,1 GWh er vann/tilsig som kunne ha blitt pumpet opp i magasin som kunne ha lagret vannet til vinteren, men som har blitt brukt til produksjon nedstrøms pumpekraftverket.
** Pumping i pumpekraftverk
Av tabellen fremkommer det at produsentene i all hovedsak begrunner produksjonen i uke 35, med produksjon fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til
tappesesongen. Andelen av innrapportert produksjon som kommer fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen, gikk ned fra 17 prosent i uke 34 til 8 prosent i uke 35. Fra uke 34 til uke 35, var det en markant nedgang i den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge.
Totalproduksjonen gikk ned fra 1425 GWh til 831 GWh, en nedgang på 594 GWh. I
innrapporteringen pekes det på at lite tilsig og værprognoser som har vist mindre nedbør enn normalt, har gitt bedre kontroll i vassdrag med begrenset reguleringsevne, mindre flomfare på kort sikt og økt insentiv til å spare vann.
Side 2 av 3
Vurdering rundt det systemtekniske
Etter at rapporteringsordningen ble innført, har prisene i prisområdene NO1, NO2 og NO5 steget.
Lavere produksjon for å beholde vann i magasinene og dermed øke forsyningssikkerheten, kan også bidra til å trekke prisene opp. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste om eller eventuelt hvor mye av prisøkningen som skyldes dette.
Lavere kraftproduksjon vil også kunne påvirke kostnadene for systemtjenester, altså tjenester som Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. De siste ukene er det spesielt kostnadene til innkjøp av sekundærreserver (aFRR) som har steget. Det har den siste tiden også vært en økning i kostnadene til innkjøp av primærreserver (FCR).
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen fram mot og gjennom kommende vintersesong. En restriktiv utnyttelse av vann som kan lagres over lengre tid, vil bidra til å øke forsyningssikkerheten i sørlige Norge.
Med vennlig hilsen
Tom Tellefsen
Direktør Systemansvar og portefølje
Kopi: Olje- og energidepartementet
Side 3 av 3
NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 21.09.2022 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for uke 37, fra
produsenter i sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) var 845 GWh i uke 37. Det innrapporterte produksjonsvolumet, 382 GWh, utgjør 45 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge i uke 37. Innrapporteringen til Statnett viser at 3 prosent av den totale kraftproduksjonen ble produsert i kraftverk med vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann for bruk i vinter.
Nøkkeltall for uke 37:
Volum Andel av den totale produksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5)
Innrapportert produksjon
382 GWh 45 %
Produksjon fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til
tappesesongen
25 GWh 3 %
Side 1 av 3
Oppsummering av innrapporteringen
Det er 10 produsenter i sørlige Norge som sender inn rapporter med informasjon om produksjon og magasinfylling. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i sørlige Norge. Produksjonsvolumet som ble rapportert inn for uke 37, var 382 GWh, noe som tilsvarer 45 prosent av den totale produksjonen i sørlige Norge i denne uken.
Dette er en nedgang på 11 prosentpoeng i forhold til foregående uke. Total kraftproduksjon i prisområdene i sørlige Norge var på 845 GWh i uke 37, noe som er lavt for årstiden.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for uke 37. Årsakene som er oppgitt i tabellen er forhåndsdefinerte og kan bli justert av Statnett i rapporteringsperioden som varer fram til 1. juni 2023. I tillegg kan NVE, som beskrevet i vedtaket om rapporteringsordningen, be om ytterligere informasjon eller informasjon fra andre aktører så lenge vedtaket er gjeldende.
Årsak til produksjon (uke 37) Rapportert
volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og selvpålagte miljørestriksjoner
94 24
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 9 2
Produksjon på grunn av systemtjenester og reservemarkeder
28 7
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen
25 7
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til tappesesongen.
256 67
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker -29* -8
TOTALT 382
Tabell 1: Årsak til produksjon i uke 37. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i sørlige Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. ca. 45 prosent av total produksjon.
* Pumping i pumpekraftverk
Av tabellen fremkommer det at produsentene i all hovedsak begrunner produksjonen i uke 37, med produksjon fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til
tappesesongen (67 %), og med produksjon på grunn av konsesjonskrav og selvpålagte
miljørestriksjoner (24 %). Andelen av innrapportert produksjon som kommer fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen, gikk opp fra 4 prosent i uke 36 til 7 prosent i uke 37, noe som utgjorde en økning på 6 GWh. Tørt vær og lite tilsig, de siste ukene, har ført til nedgang i kraftproduksjonen fra kraftverkene som omfattes av rapporteringsordningen. Fra uke 34 til uke 37 gikk kraftproduksjonen fra disse kraftverkene ned fra 877 GWh til 382 GWh, en nedgang på 494 GWh. Andelen som den innrapporterte kraftproduksjonen utgjorde, gikk, i samme periode, ned fra 62 prosent til 45 prosent.
Side 2 av 3
Vurdering rundt det systemtekniske
Lav produksjon og høye kraftpriser i sørlige Norge, har ført til økte kostnader for systemtjenester.
Dette er tjenester som Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. Kostnadene for innkjøp av primærreserver (FCR) og sekundærreserver (aFRR), har ikke vært høyere i løpet av en uke i 2022, enn det de var i uke 37. Det er forventet at kostnadene til systemtjenester vil holde seg høye, så lenge fyllingsgraden i sørlige Norge er lav og usikkerheten forbundet med de europeiske energimarkedene er stor.
Det var en nettoimport på 427 GWh til sørlige Norge i uke 37. Denne nettoimporten kom i all hovedsak fra Midt-Norge (NO3) og fra Sverige (SE3). Den totale handelskapasiteten mellom sørlige Norge og utlandet pluss Midt-Norge, var i uke 37 på samme nivå som foregående uker. Det har ikke vært flaskehalser internt i sørlige Norge i uke 37, så områdeprisene var like i alle de tre sørlige prisområdene (NO1, NO2 og NO5)
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen fram mot og gjennom kommende vintersesong. En restriktiv utnyttelse av vann som kan lagres over lengre tid, vil bidra til å øke forsyningssikkerheten i sørlige Norge.
Med vennlig hilsen
Tom Tellefsen
Direktør Systemansvar og portefølje
Kopi: Olje- og energidepartementet
Side 3 av 3
NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 26.10.2022 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for uke 42, fra
produsenter i sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) var 1335 GWh i uke 42. Det innrapporterte produksjonsvolumet, 729 GWh, utgjør omtrent 55 prosent av total
kraftproduksjon i sørlige Norge i uke 42. Innrapporteringen til Statnett viser at kun 0,7 prosent av den totale kraftproduksjonen i det sørlige Norge ble produsert med
vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann for bruk i vinter.
Nøkkeltall for uke 42:
Innrapportert produksjon
Volum
729 GWh
Andel av total produksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5)
54,6 % Produksjon fra magasinvann som i
stor grad kunne vært lagret til tappesesongen
10 GWh 0,7 %
Side 1 av 3
Oppsummering av innrapporteringen
Det er 10 produsenter i sørlige Norge som sender inn rapporter med informasjon om produksjon og magasinfylling. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i sørlige Norge. Total kraftproduksjon for prisområdene i sørlige Norge var i uke 42 på 1335 GWh, noe som er en nedgang på 209 GWh fra uken før. Innrapportert
produksjonsvolum var på 729 GWh, noe som tilsvarer 54,6 prosent av den totale produksjonen i sørlige Norge denne uken. Dette er på nivå med uken før.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for uke 42. Årsakene som er oppgitt i tabellen er forhåndsdefinerte og kan bli justert av Statnett i rapporteringsperioden som varer fram til 1. juni 2023. I tillegg kan NVE, som beskrevet i vedtaket om rapporteringsordningen, be om ytterligere informasjon eller informasjon fra andre aktører så lenge vedtaket er gjeldende.
Årsak til produksjon (uke 42) Rapportert volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og selvpålagte miljørestriksjoner
50 7
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 51 7
Produksjon på grunn av systemtjenester og
reservemarkeder 24 3
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen
10 1
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til tappesesongen.
626 86
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker -31* -4*
TOTALT 729
Tabell 1: Årsak til produksjon i uke 42. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i sørlige Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. ca. 55 prosent av total produksjon.
* Pumping i pumpekraftverk
Hele 86 % av innrapportert produksjonsvolum kommer fra produksjon med uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til tappesesongen. 7 % av innrapportert volum er
produksjon grunnet konsesjonskrav og selvpålagte miljørestriksjoner. Andelen av innrapportert volum som kommer fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen utgjør i uke 42 1,3 %. Det er på samme nivå som foregående uke og utgjør 0,7 % av total kraftproduksjon i sørlige Norge. Det var en nedgang i totalproduksjonen i sørlige Norge fra uke 41 (1545 GWh) til uke 42 (1335 GWh) på 209 GWh.
Side 2 av 3
Vurdering rundt det systemtekniske
Lav produksjon og høye kraftpriser i sørlige Norge, bidrar til økte kostnader for systemtjenester, som er tjenester Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. Det er forventet at kostnadene til systemtjenester vil holde seg høye, så lenge fyllingsgraden i sørlige Norge er lav og usikkerheten forbundet med de europeiske
energimarkedene er stor.
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen fram mot og gjennom kommende vintersesong. En restriktiv utnyttelse av vann som kan lagres over lengre tid, vil bidra til å øke forsyningssikkerheten i sørlige Norge.
Med vennlig hilsen
Tom Tellefsen
Direktør Systemansvar og portefølje
Kopi: Olje- og energidepartementet
Side 3 av 3
NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 02.11.2022 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for uke 43, fra
produsenter i sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) var 1274 GWh i uke 43. Det innrapporterte produksjonsvolumet, 661 GWh, utgjør omtrent 52 prosent av total
kraftproduksjon i sørlige Norge i uke 43. Innrapporteringen til Statnett viser at kun 1,8 prosent av den totale kraftproduksjonen i det sørlige Norge ble produsert med
vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann for bruk i vinter.
Nøkkeltall for uke 43:
Innrapportert produksjon
Volum
661 GWh
Andel av total produksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5)
51,9 % Produksjon fra magasinvann som i
stor grad kunne vært lagret til tappesesongen*
23 GWh 1,8 %
* Vanligvis starter tappesesongen rundt uke 43, og vi jobber med å justere beskrivelsene av årsak til produksjon (årsakene som er beskrevet i tabellen på neste side). Grunnet mildvær og nedbør som regn i høyfjellet i sørlige Norge, er
tappesesongen ikke kommet ordentlig i gang og vi har derfor valgt å beholde opprinnelige årsaksbeskrivelser i denne ukens rapportering.
Side 1 av 3
Oppsummering av innrapporteringen
Det er 10 produsenter i sørlige Norge som sender inn rapporter med informasjon om produksjon og magasinfylling. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i sørlige Norge. Total kraftproduksjon for prisområdene i sørlige Norge var i uke 43 på 1274 GWh, noe som er en nedgang på 61 GWh fra uken før. Innrapportert
produksjonsvolum var på 661 GWh, noe som tilsvarer 51,9 prosent av den totale produksjonen i sørlige Norge denne uken.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for uke 43. Årsakene som er oppgitt i tabellen er forhåndsdefinerte og kan bli justert av Statnett i rapporteringsperioden som varer fram til 1. juni 2023. I tillegg kan NVE, som beskrevet i vedtaket om rapporteringsordningen, be om ytterligere informasjon eller informasjon fra andre aktører så lenge vedtaket er gjeldende.
Årsak til produksjon (uke 42) Rapportert volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og selvpålagte miljørestriksjoner
87 13
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 48 7
Produksjon på grunn av systemtjenester og
reservemarkeder 20 3
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen
23 3
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til tappesesongen.
541 82
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker -30* -5*
TOTALT 661
Tabell 1: Årsak til produksjon i uke 43. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i sørlige Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. ca. 52 prosent av total produksjon.
* Pumping i pumpekraftverk
Hele 82 % av innrapportert produksjonsvolum kommer fra produksjon med uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til tappesesongen. 13 % av innrapportert volum er produksjon grunnet konsesjonskrav og selvpålagte miljørestriksjoner. Andelen av innrapportert volum som kommer fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen utgjør i uke 43 3,4 %. Det er på samme nivå som foregående uke og utgjør 1,8 % av total kraftproduksjon i sørlige Norge. Det var en nedgang i totalproduksjonen i sørlige Norge fra uke 42 (1335 GWh) til uke 43 (1274 GWh) på 61 GWh.
Side 2 av 3
Vurdering rundt det systemtekniske
Lav produksjon og høye kraftpriser i sørlige Norge, bidrar til økte kostnader for systemtjenester, som er tjenester Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. Det er forventet at kostnadene til systemtjenester vil holde seg høye, så lenge fyllingsgraden i sørlige Norge er lav og usikkerheten forbundet med de europeiske
energimarkedene er stor.
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen fram mot og gjennom kommende vintersesong. En restriktiv utnyttelse av vann som kan lagres over lengre tid, vil bidra til å øke forsyningssikkerheten i sørlige Norge.
Med vennlig hilsen
Tom Tellefsen
Direktør Systemansvar og portefølje
Kopi: Olje- og energidepartementet
Side 3 av 3
NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 09.11.2022 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for uke 45, fra
produsenter i sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) var 2060 GWh i uke 45. Det innrapporterte produksjonsvolumet, 1039 GWh, utgjør omtrent 50 prosent av total
kraftproduksjon i sørlige Norge. Innrapporteringen til Statnett viser at det ikke ble benyttet vann fra vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann frem til uke 14.
Nøkkeltall for uke 45:
Innrapportert produksjon
Volum
1039 GWh
Andel av total produksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5)
50,4%
Produksjon fra magasiner som i stor
grad kan lagre vann til uke 14* 0 GWh 0%
* Endret fra og med uke 45. Tidligere ble produksjon fra magasiner som kunne lagre vann over tid, beskrevet på følgende måte: Produksjon fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen.
Side 1 av 3
Oppsummering av innrapporteringen
Det er 10 produsenter i sørlige Norge som sender inn rapporter med informasjon om produksjon og magasinfylling. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i sørlige Norge. Total kraftproduksjon for prisområdene i sørlige Norge var i uke 45 på 2060 GWh. Mye nedbør og høyt tilsig bidro til at den totale produksjonen økt med 404 GWh fra uke 44 til uke 45. Innrapportert produksjonsvolum var på 1039 GWh, noe som tilsvarer 50,4 prosent av den totale produksjonen i sørlige Norge i forrige uke.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for uke 45. Årsakene som var definert ved innføringen av rapporteringsordningen har denne uken blitt noe justert. Endringer i årsaksbeskrivelser og justeringer i antall årsakskategorier kan forekomme under hele rapporteringsperioden som varer fram til 1. juni 2023. I tillegg kan NVE, som beskrevet i vedtaket om rapporteringsordningen, be om ytterligere informasjon eller
informasjon fra andre aktører så lenge vedtaket er gjeldende.
Årsak til produksjon (uke 45) Rapportert volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og selvpålagte miljørestriksjoner
4 0,4
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 20 2
Produksjon på grunn av systemtjenester og
reservemarkeder 22 2
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til uke 14.*
0 0
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til uke 14.*
1040 100
Forbruk til pumping** -54 -5
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker 7 1
TOTALT 1039
Tabell 1: Årsak til produksjon i uke 45. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i sørlige Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. ca. 50 prosent av total produksjon.
* Ny beskrivelse. Frem til uke 45 rapporterte man produksjon med tanke på muligheten for å spare vann frem mot
tappesesongen, mens man i de kommende ukene vil rapportere produksjon med tanke på muligheten til å spare vann frem mot vårkulminasjonen (starten på snøsmeltingen).
** Ny kategori. Tidligere var denne kategorien en del av kategorien "Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker".
Stort sett hele det innrapporterte produksjonsvolumet kommer fra produksjon med uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til uke 14 neste år. I uke 45 var det ingen produksjon fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til uke 14, eller lengre.
Side 2 av 3
Det var en økning i innrapportert produksjonsvolum i sørlige Norge fra uke 44 (840 GWh) til uke 45 (1039 GWh) på 199 GWh.
Vurdering rundt det systemtekniske
Lav produksjon og høye kraftpriser i sørlige Norge, bidrar til økte kostnader for systemtjenester, som er tjenester Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. Det er forventet at kostnadene til systemtjenester vil holde seg høye gjennom kommende vinter.
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen gjennom kommende vintersesong.
En restriktiv utnyttelse av vann som kan lagres over lengre tid, vil bidra til å øke forsyningssikkerheten i sørlige Norge.
Med vennlig hilsen
Tom Tellefsen
Direktør Systemansvar og portefølje
Kopi: Olje- og energidepartementet
Side 3 av 3
NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 30.11.2022 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for uke 47, fra
produsenter i sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) var 2209 GWh i uke 47. Det innrapporterte produksjonsvolumet, 1304 GWh, utgjør 59 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge i uke 47. Innrapporteringen til Statnett viser at det i forrige uke ble produsert 271 GWh fra vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann frem til uke 14. Dette utgjør 12,3 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge.
Nøkkeltall for uke 47:
Innrapportert produksjon
Volum
1304 GWh
Andel av totalproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5)
59,0 % Produksjon fra magasiner som i stor
grad kan lagre vann til uke 14* 271 GWh 12,3 %
* Endret fra og med uke 45. Tidligere ble produksjon fra magasiner som kunne lagre vann over tid, beskrevet på følgende måte: Produksjon fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen.
Side 1 av 3
og magasinfylling. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i sørlige Norge. Total kraftproduksjon for prisområdene i sørlige Norge var i uke 47 på 2209 GWh. Innrapportert produksjonsvolum var på 1304 GWh, noe som tilsvarer 59 prosent av den totale produksjonen i sørlige Norge denne uken.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for uke 47. Årsakene som var definert ved innføringen av rapporteringsordningen ble noe justert i uke 45 (se fotnoter under tabell 1). Endringer i årsaksbeskrivelser og justeringer i antall årsakskategorier kan forekomme under hele rapporteringsperioden som varer fram til 1. juni 2023. I tillegg kan NVE, som beskrevet i vedtaket om rapporteringsordningen, be om ytterligere informasjon eller informasjon fra andre aktører så lenge vedtaket er gjeldende.
Årsak til produksjon (uke 47) Rapportert volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og
selvpålagte miljørestriksjoner 10 0,8
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 42 3,2
Produksjon på grunn av systemtjenester og
reservemarkeder 37 2,8
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til uke14.*
271 20,8
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til uke 14.*
946 72,6
Forbruk til pumping** -3 -0,2
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker 0 0,0
TOTALT 1304
Tabell 1: Årsak til produksjon i uke 47. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i sørlige Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. ca. 59 prosent av total produksjon.
* Ny beskrivelse. Frem til uke 45 rapporterte man produksjon med tanke på muligheten for å spare vann frem mot
tappesesongen, mens man i de kommende ukene vil rapportere produksjon med tanke på muligheten til å spare vann frem mot vårkulminasjonen (starten på snøsmeltingen).
** Ny kategori. Tidligere, frem til uke 45, var denne kategorien en del av kategorien "Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker".
I uke 47 ble det produsert 271 GWh fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til uke 14, eller lengre. Dette utgjør 20,8 prosent av det innrapporterte produksjonsvolumet. I foregående uker har det vært innrapportert svært lave verdier i denne årsakskategorien. Tappesesongen har startet og det er forventet at produksjonen fra magasiner som kan lagre vann over en lengre tid, nå, og i tiden fremover, vil være høyere enn i perioden før tappesesongen kom ordentlig i gang. Det var en økning i innrapportert produksjonsvolum i sørlige Norge fra uke 46 (1264 GWh) til uke 47 (1304 GWh) på 40 GWh.
Side 2 av 3
Vurdering rundt det systemtekniske
Høye og volatile kraftpriser i sørlige Norge, bidrar til økte kostnader for systemtjenester, som er tjenester Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. Det er forventet at kostnadene til systemtjenester vil holde seg høye gjennom kommende vinter.
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen gjennom kommende vintersesong.
En restriktiv utnyttelse av vann som kan lagres over lengre tid, vil bidra til å øke forsyningssikkerheten i sørlige Norge, både for inneværende og kommende vinter.
Med vennlig hilsen
Tom Tellefsen
Direktør Systemansvar og portefølje
Kopi: Olje- og energidepartementet
Side 3 av 3
NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 21.12.2022 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for uke 50, fra
produsenter i sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) var 2636 GWh i uke 50. Det innrapporterte produksjonsvolumet, 1806 GWh, utgjør 68,5 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge i uke 50. Innrapporteringen til Statnett viser at det i forrige uke ble produsert 1147 GWh fra vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann frem til uke 14. Dette utgjør 43,5 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge.
Nøkkeltall for uke 50:
Innrapportert produksjon
Volum
1806 GWh
Andel av totalproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5)
68,5 % Produksjon fra magasiner som i stor
grad kan lagre vann til uke 14 1147 GWh 43,5 %
Side 1 av 2
Oppsummering av innrapporteringen
Det er 10 produsenter i sørlige Norge som sender inn rapporter med informasjon om produksjon og magasinfylling. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i sørlige Norge. Total kraftproduksjon for prisområdene i sørlige Norge var i uke 50 på 2636 GWh. Innrapportert produksjonsvolum var på 1806 GWh, noe som tilsvarer 68,5 prosent av den totale produksjonen i sørlige Norge denne uken.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for uke 50.
Årsak til produksjon (uke 50) Rapportert volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og
selvpålagte miljørestriksjoner 17 0,9
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 34 1,9
Produksjon på grunn av systemtjenester og reservemarkeder
38 2,1
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til uke14.
1147 63,5
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til uke 14.
570 31,6
Forbruk til pumping 0 0
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker 0 0
TOTALT 1806
Tabell 1: Årsak til produksjon i uke 50. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i sørlige Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. 68,5 prosent av total produksjon.
I uke 50 ble det produsert 1147 GWh fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til uke 14, eller lengre. Dette utgjør 63,5 prosent av det innrapporterte produksjonsvolumet. Innrapportert volum i denne kategorien steg med 155 GWh fra uke 49 til uke 50. Det var en liten økning i innrapportert produksjonsvolum i sørlige Norge fra uke 49 (1728 GWh) til uke 50 (1806 GWh) på 78 GWh.
Vurdering rundt det systemtekniske
Høye og volatile kraftpriser i sørlige Norge, bidrar til økte kostnader for systemtjenester, som er tjenester Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. Det er forventet at kostnadene til systemtjenester vil holde seg høye gjennom kommende vinter.
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen gjennom kommende vintersesong.
En restriktiv utnyttelse av vann som kan lagres over lengre tid, vil bidra til å øke forsyningssikkerheten i sørlige Norge, både for inneværende og kommende vinter.
Med vennlig hilsen
Tom Tellefsen
Direktør Systemansvar og portefølje Kopi: Olje- og energidepartementet
Side 2 av 2
NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 04.01.2023 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for uke 51, fra
produsenter i sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) var 1728 GWh i uke 51. Det innrapporterte produksjonsvolumet, 1045 GWh, utgjør 60,5 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge i uke 51. Innrapporteringen til Statnett viser at det i forrige uke ble produsert 709 GWh fra vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann frem til uke 14. Dette utgjør 41 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge.
Nøkkeltall for uke 51:
Innrapportert produksjon
Volum
1045 GWh
Andel av totalproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5)
60,5 % Produksjon fra magasiner som i stor
grad kan lagre vann til uke 14 709 GWh 41,0 %
Side 1 av 2
Oppsummering av innrapporteringen
Det er 10 produsenter i sørlige Norge som sender inn rapporter med informasjon om produksjon og magasinfylling. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i sørlige Norge. Total kraftproduksjon for prisområdene i sørlige Norge var i uke 51 på 1728 GWh. Innrapportert produksjonsvolum var på 1045 GWh, noe som tilsvarer 60,5 prosent av den totale produksjonen i sørlige Norge denne uken.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for uke 51.
Årsak til produksjon (uke 51) Rapportert volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og
selvpålagte miljørestriksjoner 32 3,1
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 33 3,2
Produksjon på grunn av systemtjenester og reservemarkeder
26 2,5
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til uke14.
709 67,8
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til uke 14.
263 25,1
Forbruk til pumping -17 -1,7
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker 0 0
TOTALT 1045
Tabell 1: Årsak til produksjon i uke 51. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i sørlige Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. 60,5 prosent av total produksjon.
I uke 51 ble det produsert 709 GWh fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til uke 14, eller lengre. Dette utgjør 67,8 prosent av det innrapporterte produksjonsvolumet. Innrapportert volum i denne kategorien gikk ned med 439 GWh fra uke 50 til uke 51. Det var en stor nedgang i
innrapportert produksjonsvolum i sørlige Norge fra uke 50 (1806 GWh) til uke 51 (1045 GWh), nedgangen tilsvarer 761 GWh.
Vurdering rundt det systemtekniske
Høye og volatile kraftpriser i sørlige Norge, bidrar til økte kostnader for systemtjenester, som er tjenester Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. Det er forventet at kostnadene til systemtjenester vil holde seg høye gjennom kommende vinter.
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen gjennom kommende vintersesong.
En restriktiv utnyttelse av vann som kan lagres over lengre tid, vil bidra til å øke forsyningssikkerheten i sørlige Norge, både for inneværende og kommende vinter.
Med vennlig hilsen
Tom Tellefsen
Direktør Systemansvar og portefølje Kopi: Olje- og energidepartementet
Side 2 av 2
NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 04.01.2023 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for uke 52, fra
produsenter i sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Den totale kraftproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) var 1159 GWh i uke 52. Det innrapporterte produksjonsvolumet, 557 GWh, utgjør 48 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge i uke 52. Innrapporteringen til Statnett viser at det i forrige uke ble produsert 306 GWh fra vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann frem til uke 14. Dette utgjør omtrent 26 prosent av total kraftproduksjon i sørlige Norge.
Nøkkeltall for uke 52:
Innrapportert produksjon
Volum
557 GWh
Andel av totalproduksjonen i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5)
48,0 % Produksjon fra magasiner som i stor
grad kan lagre vann til uke 14 306 GWh 26,4 %
Side 1 av 2
Oppsummering av innrapporteringen
Det er 10 produsenter i sørlige Norge som sender inn rapporter med informasjon om produksjon og magasinfylling. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i sørlige Norge. Total kraftproduksjon for prisområdene i sørlige Norge var i uke 52 på 1159 GWh. Innrapportert produksjonsvolum var på 557 GWh, noe som tilsvarer 48 prosent av den totale produksjonen i sørlige Norge denne uken.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for uke 52.
Årsak til produksjon (uke 52) Rapportert volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og
selvpålagte miljørestriksjoner 41 7,4
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 31 5,6
Produksjon på grunn av systemtjenester og reservemarkeder
21 3,7
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til uke14.
306 55,0
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann til uke 14.
199 35,8
Forbruk til pumping -42 -7,5
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker 0 0
TOTALT 557
Tabell 1: Årsak til produksjon i uke 52. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i sørlige Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. 48 prosent av total produksjon.
I uke 52 ble det produsert 306 GWh fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til uke 14, eller lengre. Dette utgjør 55 prosent av det innrapporterte produksjonsvolumet. Innrapportert volum i denne kategorien gikk ned med 402 GWh fra uke 51 til uke 52. Det var en stor nedgang i innrapportert produksjonsvolum i sørlige Norge fra uke 51 (1045 GWh) til uke 52 (557 GWh), nedgangen tilsvarer 488 GWh.
Vurdering rundt det systemtekniske
Høye og volatile kraftpriser i sørlige Norge, bidrar til økte kostnader for systemtjenester, som er tjenester Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. Det er forventet at kostnadene til systemtjenester vil holde seg høye gjennom kommende vinter.
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen gjennom kommende vintersesong.
En restriktiv utnyttelse av vann som kan lagres over lengre tid, vil bidra til å øke forsyningssikkerheten i sørlige Norge, både for inneværende og kommende vinter.
Med vennlig hilsen
Tom Tellefsen
Direktør Systemansvar og portefølje Kopi: Olje- og energidepartementet
Side 2 av 2
NVE
Postboks 5091 Deres ref./Deres dato:
Majorstua Vår ref.:
Vår dato: 17.08.2022 0301 Oslo
Oppsummering av innrapporteringen for perioden 1. juli til 14.
august, fra produsenter i Sør-Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5).
Innrapporteringen til Statnett viser at kun 1,8 prosent av den totale kraftproduksjonen i Sør- Norge ble produsert i kraftverk med vannmagasiner som i stor grad kan lagre vann direkte for bruk i vinter. I tillegg er det om lag like mye produksjon fra vann som alternativt kunne ha blitt pumpet opp i magasiner for lagring, slik at det til sammen var om lag tre prosent av den totale kraftproduksjonen som kom fra kraftverk der vannet kunne ha blitt lagret fram til vinteren og våren. Dette indikerer at kraftprodusenter i Sør-Norge holder igjen vann i vannmagasinene, noe som er vesentlig for forsyningssikkerheten gjennom kommende vinter og vår.
Nøkkeltall for perioden 1. juli til 14. august:
Volum Andel av total produksjonen i Sør- Norge (NO1, NO2 og NO5)
Innrapportert produksjon
5011 GWh 60 %
Produksjon fra magasiner som i stor grad kan lagre vann fram til tappesesongen
290 GWh* 3 %
Produksjon fra magasiner som i stor grad kan lagre vann fram til tappesesongen, fratrukket produksjon fra vann som eventuelt kunne pumpes til slike magasiner.
147 GWh 1,8 %
*143 GWh er vann/tilsig som kunne ha blitt pumpet opp i magasin som kunne ha lagret vannet til tappesesongen/vinteren, men som har blitt brukt til produksjon nedstrøms pumpekraftverket.
Side 1 av 5
Bakgrunn og rammer for rapporteringen
NVE fattet 29. juli vedtak om innsending av informasjon om tapping og magasinfylling frem til juni 2023. Vedtaket ble sendt til, og gjaldt for, Statnett og kraftprodusentene i Sør-Norge med
magasiner med betydning for forsyningssikkerheten vinteren og våren 2022/2023. I dette vedtaket ble Statnett pålagt å levere til NVE, med kopi til OED, en kortfattet offentlig rapport med oversikt over samlet produksjon fra kraftverk med vannmagasiner fordelt på prisområder, og kommentere denne ut fra systemansvarligs perspektiv. Dette skal gjøres hver onsdag innen kl.14:00 frem til 1.6.
2023.
Dette er første rapport i henhold til vedtaket fra NVE, og omhandler periodene 1. juli til 14. august.
Produsenter som omfattes av vedtaket fra NVE har sendt inn informasjon fordelt på juli og de to første ukene i august. Både delperiodene og totalperioden (1.juli-14. august) inngår i rapporten. I fremtidige rapporter vil kun foregående uke, dvs. uken før rapporten blir publisert inngå.
På grunn av utfordringer knyttet til markedssensitiv informasjon, blir det gitt tall for hele Sør-Norge samlet (NO1, NO2 og NO5) og ikke fordelt på hvert prisområde. Dette har ført til at det ikke vil bli gitt en oversikt per prisområde i denne rapporten.
Oppsummering av innrapporteringen
Det har kommet inn rapporter med informasjon om produksjon og magasinfylling fra 10
produsenter i Sør-Norge. Totalt er det data fra 63 kraftverk i disse rapportene. Disse kraftverkene har en samlet magasinkapasitet på 43,7 TWh, noe som utgjør 76 prosent av den totale
magasinkapasiteten i Sør-Norge. Produksjonsvolumet som ble rapportert inn for perioden 1. juli til 14. august, var 5019 GWh, noe som tilsvarer 60 prosent av den totale produksjonen i Sør-Norge i denne perioden. Total kraftproduksjon i prisområdene i Sør-Norge var på 8333 GWh i perioden 1.
juli til 14. august.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke årsaker produsentene har oppgitt for den innrapporterte produksjonen for perioden 1. juli til 14. august. Årsakene som er oppgitt i tabellen er
forhåndsdefinerte og kan bli justert av Statnett i rapporteringsperioden som varer frem til 1. juni 2023. I tillegg kan NVE, som beskrevet i vedtaket om rapporteringsordningen, be om ytterligere informasjon eller informasjon fra andre aktører så lenge vedtaket er gjeldende.
Årsak til produksjon (perioden 1. juli – 14. august) Volum [GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og selvpålagte miljørestriksjoner
781 16
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 59 1
Produksjon på grunn av systemtjenester og reservemarkeder 117 2 Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien,
fra magasiner som i stor grad kan lagre vann fram til tappesesongen
290 6
Side 2 av 5
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre fram til tappesesongen.
3738 75
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker 27 1
TOTALT 5011
Tabell 1: Årsak til produksjon i perioden 1. juli til 14. august. Tallene gjelder den andelen av kraftproduksjonen i Sør-Norge som inngår i rapporteringsordningen, dvs. ca. 60 prosent av total produksjon.
Av tabellen fremkommer det at produsentene i all hovedsak begrunner produksjonen fra starten av juli til 14. august, med produksjon fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre vann fram til tappesesongen. Rapporteringen viser bl.a. stor produksjon i områdene på Vestlandet som hadde gode snøforhold i vinter, og/eller som har fått betydelige nedbørsmengder de siste månedene.
Rundt 50 prosent av produksjonen som er rapportert som produksjon fra magasiner som i stor grad kan lagre vann fram til tappesesongen, er produsert med vann som kunne ha blitt pumpet til magasin som kunne ha lagret vannet frem til tappesesongen. Produsentene må gjøre en vurdering mellom pumping, som gir økt forbruk, eller produksjon i kraftverk nedenfor pumpekraftverket.
Det er med andre ord ca. 147 GWh produksjon som er produksjon fra vann som er tappet fra magasiner hvor vann kunne ha blitt lagret fram til tappesesongen. Dette utgjør 1,8 % av den totale produksjonen i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5), i perioden 1. juli til 14. august.
Under er det en oppsummering av de tre delperiodene det er rapporter på, juli, uke 31 og uke 32.
Årsak til produksjon (juli) Volum
[GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og selvpålagte miljørestriksjoner
517 15
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 15 0,4
Produksjon på grunna av systemtjenester og reservemarkeder 66 2 Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien,
fra magasiner som i stor grad kan lagre vann fram til tappesesongen
249* 7
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre fram til tappesesongen.
2621 75
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker 15 0,4
TOTALT 3484
Tabell 2: Årsak til produksjon i juli.
*115 GWh er vann/tilsig som kunne ha blitt pumpet opp i magasin som kunne ha lagret vannet til vinteren, men som har blitt brukt til produksjon nedstrøms pumpekraftverket.
Side 3 av 5
Årsak til produksjon (uke 31) Volum
[GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og selvpålagte miljørestriksjoner
105 17
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 27 5
Produksjon på grunna av systemtjenester og reservemarkeder 25 4 Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien,
fra magasiner som i stor grad kan lagre vann fram til tappesesongen
5 1
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre fram til tappesesongen.
433 72
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker 6 1
TOTALT 601
Tabell 3: Årsak til produksjon i uke 31.
Årsak til produksjon (uke 32) Volum
[GWh]
Prosent av rapportert volum [%]
Produksjon på grunn av konsesjonskrav og selvpålagte miljørestriksjoner
158 17
Produksjon på grunn av tekniske restriksjoner 16 2
Produksjon på grunna av systemtjenester og reservemarkeder 26 3 Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien,
fra magasiner som i stor grad kan lagre vann fram til tappesesongen
35* 4
Produksjon der markedsprisen var høyere enn vannverdien, fra uregulerbart tilsig og fra magasiner som i liten grad kan lagre fram til tappesesongen.
684 74
Produksjon foregående uke gitt av andre årsaker 6 1
TOTALT 926
Tabell 4: Årsak til produksjon i uke 32.
*28 GWh er vann/tilsig som kunne ha blitt pumpet opp i magasin som kunne ha lagret vannet til vinteren, men som har blitt brukt til produksjon nedstrøms pumpekraftverket.
Side 4 av 5
Vurdering rundt det systemtekniske
Etter at rapporteringsordningen ble innført, har prisene i prisområdene NO1, NO2 og NO5 steget.
Lavere produksjon for å beholde vann i magasinene og dermed øke forsyningssikkerheten, kan også bidra til å trekke prisene opp. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste om eller eventuelt hvor mye av prisøkningen som skyldes dette.
Lavere kraftproduksjon vil også kunne påvirke kostnadene for systemtjenester, altså tjenester som Statnett benytter for å balansere kraftsystemet og sikre riktig funksjonalitet i kraftsystemet. Det vil også kunne påvirke muligheten for Statnett til å handle inn systemtjenester via forskjellige
markedsløsninger. Slik tilgang på systemtjenester er viktig for Statnett, som systemansvarlig, for å opprettholde tilfredsstillende driftssikkerhet og leveringskvalitet. Statnett vil følge både
energisituasjonen og utviklingen i markedene for systemtjenester tett i tiden fremover.
De europeiske energimarkedene er fremdeles forbundet med stor usikkerhet. Statnett mener at det er viktig å ta hensyn til denne usikkerheten i vanndisponeringen frem mot og gjennom kommende vintersesong. En restriktiv utnyttelse av van
