We propose an approach we have termed the "safety ladder" as a possible way forward in this work. Focusing on "driver's perceived stress and time pressure and transport organization" is therefore the most relevant .. specification of the third level of the safety scale.
Bakgrunn
Denne publikasjonen er beskyttet under Copyright Act of 1961. "pakke" for organisatorisk sikkerhetsstyring for organisasjoner involvert i veitransport. For å stimulere til fremdrift i arbeidet, inviterte det svenske Vägverket til seminar om sikkerhetskultur i virksomheter 11. mars 2016. Det svenske Vägverket kan bidra til at flere virksomheter realiserer potensialet i, og ønsker å samarbeide med, bygging av.
Det vil bli lagt vekt på å finne løsninger som gjør det mulig for virksomheter å jobbe med å bygge en sikkerhetskultur uten å være ISO39001-sertifisert."
Mål
Fra begynnelsen av mars 2016, nesten tre år senere, var bare tre selskaper sertifisert og flere var på vei til å bli det. I rapporten trekker vi hovedsakelig på egen forskning og 'tenker høyt' på hvordan myndigheter kan hjelpe små bedrifter. Vi definerer arbeidsrelaterte transportulykker som ulykker som involverer en transportør på jobb, både ansatte og selvstendig næringsdrivende, og i denne rapporten fokuserer vi spesielt på lastebilsjåfører.
Arbeidsrelaterte risikofaktorer refererer til alle faktorer som kan spores til arbeidssituasjonen til transportbedrifter i transportbedrifter og som kan påvirke transportsikkerheten.
Yrkessjåfører utløser sjeldnere ulykker
Nedgang i antall personskader i arbeidsrelaterte ulykker
Nedgang i ulykkesrisiko i godstransport
Risikogrupper
Utenlandske sjåfører i tunge godsbiler
Ikke-profesjonelle sjåfører i arbeid som mulig risikogruppe
Pendlere som mulig risikogruppe
Når man skal forebygge ulykker som involverer sjåfører på jobb generelt, eller sjåfører av tunge kjøretøy spesielt, er det nødvendig å ta utgangspunkt i årsakene og iverksette tiltak mot dem.
Dødsulykker utløst av sjåfører i arbeid
- Fart og bilbelte som organisasjonens anliggende
- Lønnssystemer
- System for sikkerhetsledelse
- Sikkerhetskultur
På spørsmål om de mener at lønnssystemer påvirker trafikksikkerheten i transportbransjen i dag, svarte flertallet av deltakerne i forskningen til Nævestad og Phillips ja. Det har blitt sagt at de fleste sjåfører betales på provisjon, fast lønn og/eller stykkevis. Når det gjelder det viktigste transportselskapene kan gjøre for å forebygge ulykker, nevnte intervjuobjekter i studien til Nævestad og Phillips (2013) at ansvarsfølelsen og holdningen til arbeidsgivere er en betydelig utfordring.
Flere intervjuobjekter påpekte at det er en kulturell utfordring innen godstransport, som legger mye ansvar på sjåføren, til tross for at arbeidsgiver er rettslig forpliktet til å sørge for at trafikksikkerheten er optimal for de ansatte.
Arbeidsrelaterte ulykker på veg, luft og sjø
Denne publikasjonen er beskyttet i henhold til åndsverkloven av 1961. må i større grad anerkjenne at de som arbeidsgivere setter betingelsene for sjåførenes jobbytelse. Rapporten antyder også at eksisterende databaser om arbeidsrelaterte ulykker og risikofaktorer er utilstrekkelige, på grunn av underrapportering og mangel på informasjon om disse temaene. Det er viktig å merke seg at identifiseringen av risikofaktorene er basert på tolkninger og vurderinger av personene som har registrert og eventuelt undersøkt ulykkene, i tillegg til at Nævestad et al. 2015) tolket risikofaktorene i sine analyser. .
Vi har sett at årsakene til arbeidsulykker kan spores på mange ulike analysenivåer.
Flere mulige nivåer for tiltak og tiltakstyper
Tiltak rettet mot disse aktørene kan for eksempel handle om å øke antall kontroller eller endre fokus på sjekker. Tiltak er rettet mot kontroll og tilsynsmyndigheter kan handle om opplæring, for eksempel om viktigheten av sikkerhetskultur og sikkerhetsledelse, slik at fokuset i tilsyn endres til å fokusere på nye ting. Økt bevilgning vil også være et aktuelt tiltak, for eksempel for å kunne gjennomføre flere kontroller.
I andre bransjer (for eksempel bygg og anlegg) har den som kjøper tjenester for eksempel hovedansvaret for sikkerheten til de ulike rolleaktørene som er involvert i arbeidet som kjøpes.
Organisatorisk sikkerhetsstyring
Organisatorisk sikkerhetskultur
Tiltak rettet mot nasjonale og internasjonale regler kan særlig være knyttet til utvikling av nye regler for uregulerte områder eller spesifikasjon av eksisterende regler for å redusere juridiske gråsoner og gjøre det enklere for både de som skal følge reglene og til og med for de som kontrollerer deres. etterlevelse for å tolke reglene. Alle disse nivåene er med på å forme transportsikkerheten på veiene våre og ved å påvirke disse nivåene på ulike måter kan vi påvirke transportsikkerheten. I hvilken grad ulike partier har ansvar og hvor mye ansvar de har er i hovedsak et politisk valg.
Ledelsens forpliktelse til sikkerhet, ansattes forpliktelse til sikkerhet, gjensidig tillit og rapportering fremheves ofte som kjernefaktorer (Nævestad 2010).
Organisatorisk sikkerhetsstruktur
«Grunnleggende antagelser» refererer til det Schein (1992) kaller det dypeste kulturelle nivået av «tatt-for-gitt» antagelser som styrer hva vi er klar over, hva ting betyr, hvordan vi reagerer følelsesmessig og hvordan vi handler.
Betydningen av sikkerhetsstruktur
Dette skyldes sannsynligvis delvis forskjeller i kundenes aksept for at "sikkerhet tar tid" og delvis forskjeller i hvordan de ulike selskapene organiserer frakt.
Trafikksikkerhetsstandarden ISO 39001
Trafikksikkerhetspotensialet i ISO 39001
Njå, Bjelland og Braut (2015) bestilte en studie fra Vegvesenet om potensialet til ISO 39001 som trafikksikkerhetstiltak i Norge. Formålet med denne prosedyren er å utarbeide anbefalinger om hvordan Statens vegvesen og dets trafikksikkerhetspartnere kan stimulere virksomheter, også andre enn tradisjonelle transportselskaper, til å integrere trafikksikkerhet i sitt styringssystem. Njå, Bjelland og Braut (2015) identifiserer følgende forutsetninger for . implementering: 1) erkjenne sitt behov for TS-ledelse (forfatterne påpekte at det ligger et TS-potensial i å erkjenne sitt behov for TS-ledelse), 2) TS-arbeid skal oppleves som meningsfylt, 3) øke forståelsen for behovet for ledelsessikkerhet , 4) styrke ledelsens engasjement, 5) følge gode eksempler, 6) kundekrav og 7).
ISO 39001 og SMS i Australia
Målet er at andre som vurderer det samme kan se konkret hva det innebærer og hva som skal til for å bli sertifisert.
Internkontrollforskriften
Det er imidlertid ikke kjent hvor strengt denne forskriften tolkes av Arbeidstilsynet ved tilsyn; virksomheter i praksis må kunne dokumentere skriftlig at de jobber med alle faser, eller må gi en form for indikasjon på at de vurderer arbeidsmiljøet og vurderer håndhevingstiltak. Det kan kanskje også hevdes at internkontrollforskriften gjelder HMS generelt og at den ikke er spesifikt rettet mot transportsikkerhet.
Transport av farlig gods
Betydelig lavere ulykkesrisiko
Hvorfor har bedriftene som frakter farlig gods lavere risiko?
Kundene til Bedrift A kjøper transport av farlig gods, og sikkerhetskravene og ressursene som er involvert i å oppfylle disse kravene indikerer viktigheten av Det kan se ut til at det viktigste produktet bedrifter som transporterer farlig gods leverer til sine kunder, sikkerhet er (Nævestad 2016). I en slik kultur bidrar alle som er med å organisere transporten til de som utfører den.
Det kan se ut til at transport av farlig gods på vei har kommet videre i utviklingen av et slikt «just.
Fellestrekk ved god sikkerhetsstyring i godstransport
Intervjuobjektene ved A-C sa at kundene hører dem hvis de trenger å utsette eller avbryte oppgaver av sikkerhetsmessige årsaker. Alle selskaper overvåker potensielle sjåførbrudd på kjøre- og hvileregler på månedlig eller kvartalsbasis ved å innhente data fra fartsskriverne i sjåførenes kjøretøy selv eller ved å sjekke disse dataene med et innleid firma. Dette er nok også grunnen til at nesten ingen av sjåførene i bedriftene rapporterer at de ofte bryter reglene om kjøre- og hviletider.
Felles for de tre selskapene er at de arrangerer møter med sjåførene med jevne mellomrom, hvor de blir informert om viktige endringer som kan få konsekvenser for sikkerheten. sikkerhetsnivået i bedriften og hvor sjåførene kan komme med forslag knyttet til sikkerhet og forholde seg til ulike sikkerhetstemaer mv.
Bakgrunn og premisser for sikkerhetsstigen
Tanken bak sikkerhetsskalaen er at bedrifter starter på bunnen av skalaen dersom de ikke har tiltak for å ta tak i arbeidsrelaterte risikofaktorer. Vi antar at de laveste nivåene er de enkleste å håndtere og har størst innvirkning. Dette er basert på tidligere forskning, men det er viktig å understreke at vi ikke har evaluert eller undersøkt sikkerhetsstigen.
Trinnene i sikkerhetsstigen
Ledere og ansattes engasjement for sikkerhet
Oppfølging av førers fart, kjørestil og bilbeltebruk
Fokus på arbeidsrelaterte faktorers betydning for trafikksikkerhet
Av de ovennevnte arbeidsrelaterte forhold med innvirkning på transportsikkerheten har vi best forskningsdekning for å hevde at «Opplevd stress og tidspress av sjåfører og organisering av frakt» (eventuelt også akkordlønn) er viktig. Tidligere forskning viser at stress og tidspress er en sentral risikofaktor ved ulykker med sjåfører på jobb (Nævestad og Phillips 2013). Forskning viser også at organisering av gods har en betydelig innflytelse på sjåførers opplevde stress og tidspress (Nævestad og Bjørnskau 2014).
Opplevd stress og tidspress for sjåfører og organisering av last' er derfor den mest relevante spesifikasjonen av nivå tre på sikkerhetsstigen.
Bør man starte med en risikoanalyse?
Denne publikasjonen er beskyttet under åndsverkloven av 1961. Henviser lite til betydningen av arbeidsrelaterte faktorer for transportsikkerhet. Nævestad og Phillips 2013), kan dette være et godt utgangspunkt før man går videre og setter opp et sikkerhetsstyringssystem. Bedrifter kan ha mange gode og gjennomtenkte sikkerhetstiltak på plass, men virksomheter som har implementert sikkerhetsstyringssystemer har formell og jevnlig oppdatert dokumentasjon på hva de gjør og hvorfor de gjør det (risikovurderinger).
Når virksomheter kun har tid og ressurser til å utføre enkle risikovurderinger, ønsker vi å bruke sikkerhetsstigen til å peke ut hva vi mener er mest relevant.
Sikkerhetsstyring i små godstransportbedrifter
Uansett hvor omfattende risikoanalyseselskaper ønsker å utføre, ønsker vi å gi sikkerhetsgraden som jobbhjelp.
Supplerende alternativer
Spørsmålet er imidlertid om det er sannsynlig at dette vil bli oppnådd på alle områder av godstransporten, for eksempel i de mest konkurranseutsatte områdene. Bakgrunnen for SHT-anbefalingen om SMS og tillatelser er at det kreves systematisk arbeid med sikkerhetsstyring i Regler om internkontroll av arbeidsmiljøloven hhv. Et tredje tilleggsalternativ er å gjøre kravene til vanlige fraktselskaper mer lik kravene til transport av farlig gods.
Et fjerde tilleggsalternativ for lastebilselskaper å vurdere å samarbeide med Safety Ladder for å øke trafikksikkerheten, er at myndighetene innfører økt tilsyn i transportbransjen med vekt på «selvhjelp» og en sikkerhetskultur.
Potensial for økt transportsikkerhet og behov for fremtidig forskning
Sikkerhetsstigen
Et annet alternativ, som har vært foreslått flere ganger av Statens vegtrafikhavarikommisjon (SHT), er å knytte krav til sikkerhetsstyringssystemer til ... Det trenger ikke være 39001, men en annen type SMS som dokumenterer 1) karakterer. risiko knyttet til virksomhetens nøkkeloppgaver, 2) prosedyrer basert på risikovurderinger og 3) opplæring basert på. Til slutt bør fremtidig forskning også vurdere erfaringer og effekter av økt dedikert overvåking i transportbransjen med fokus på «selvhjelp» og sikkerhetskultur. En mulig måte for myndighetene å nå mange lastebilselskaper med «hjelp til selvhjelp» er gjennom et IT-verktøy som bedriftene selv kan bruke til å vurdere sitt eget sikkerhetskulturnivå og sikkerhetsledelse og få skreddersydde tiltak basert på denne vurderingen.
Tiltakene vi foreslår i sikkerhetsskalaen kan være like viktige for større transportfirmaer, selv om vi i denne rapporten fokuserer på situasjonen til små transportfirmaer.
ISO 39001
Det kan være vanskelig å vurdere TS-effekten av ISO 39001 fordi det er grunn til å tro at de få selskapene som i dag er sertifisert etter ISO 39001 allerede hadde et godt sikkerhetsstyringssystem på plass før de ble sertifisert og at de av den grunn sannsynligvis også hadde en høyt sikkerhetsnivå. Fremtidig forskning bør også undersøke hvor mange selskaper som vil vurdere å sertifisere seg selv eller innføre ulike sikkerhetsstyringssystemer, gitt ulike insentiver (som vil motivere de fleste). Å sertifisere seg for 39001 eller innføring av sikkerhetsstyringssystem generelt krever betydelige ressurser og kanskje er det slik at nordmennene.
Fremtidig forskning kan vurdere relevansen av denne hypotesen og evaluere aktuelle tiltak rettet mot ulike grupper.
Lasting og lossing
Faren med en slik antatt mekanisme, hvis riktig, er at de selskapene som ville ha størst effekt av sertifisering ikke er sertifisert. Hvis du ikke har noe sikkerhetsstyringssystem eller fokuserer på viktigheten av arbeidsrelaterte faktorer for transportsikkerhet, kan implementering av 39001 være en stor overgang, som krever betydelig TS-kunnskap og byråkrati. Da kan man tenke seg at det kan dannes A-, B- og C-team i transportbransjen, hvor A-teamet er ressurssterke bedrifter som er sertifisert, som B-teamet kan ha en annen type sikkerhetsstyringssystem eller på fokus på.
Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet i godsvirksomheter krever fokus på både transportsikkerhet og sikkerhet knyttet til lasting og lossing.
Formidling av sikkerhetsstigen gjennom IT-verktøy
Kulturer, kriser og kampanjer: Undersøkelse av sikkerhetskulturens rolle i farehåndtering i en høyrisikoindustri, Ph.D. avhandling, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Grunnlag for IT-Tools to Assess Safety Culture and Climate, TØI Working Paper Nei Kjøreulykker på arbeidsplassen - kartlegging og analyse av medvirkende faktorer, TØI Rapport Oslo:. Ulykkesrisiko for tunge kjøretøy på norske veier: En sammenligning av norske og utenlandske aktører, TØI Rapport Oslo: Transportøkonomisk institutt.
Arbeidsrelaterte ulykker i norsk vei sjø- og lufttransport: forekomst og risikofaktorer TØI-rapport Oslo: Transportøkonomisk institutt.
