Bakgrunn og problemstillinger
Bakgrunn for prosjektsøknaden
Massemediene har de siste årene gjentatte ganger rapportert om uheldige hendelser knyttet til kollektivtransport som kan ha påvirket brukerne negativt og skapt inntrykk av at det er utrygt å reise med kollektivtransport. For å redusere usikkerheten enkelte passasjerer opplever, er det viktig å finne ut hva usikkerheten består i og hvilke konsekvenser den får, slik at de riktige tiltakene kan settes inn.
Tilbakemelding fra Vägverket
Prosentandelene i tabell 11.6 er beregnet ut fra antall vanlige trafikanter som følte seg utrygge ved holdeplassen. Av de faste kollektivbrukerne som selv har følt seg utrygge i transportmiddelet, oppgir flertallet at de har opplevd utrygghet på bussen.
Litteraturgjennomgang
Mange i Göteborg er redde for å bli utsatt for vold og trusler
I 1997 var 30 prosent av de store kollektivkundene (dvs. de som reiser kollektivt minst fem dager i uken) engstelige for å bli utsatt for vold eller trusler. I 1997 svarte syv prosent av trafikantene at de har vært utsatt for trusler eller vold en eller flere ganger i løpet av de siste to årene.
Utrygghet er et storbyfenomen
I 1997 sa 15 prosent av innbyggerne i Gøteborg at de syntes det var upraktisk å reise med kollektivtransport, mens 85 prosent mente det ikke var et problem.
De fleste kjenner seg trygge på T-banen i Stockholm
Kollektive transportmidler har lav ulykkesrisiko
Samtidig finner de også at attraktiviteten til de ulike transportmidlene i større grad avhenger av trafikantenes opplevde risiko for å bli utsatt for ubehagelige situasjoner, vold eller trusler i forbindelse med reisen enn den opplevde risikoen for å bli utsatt for ubehagelige situasjoner, vold eller trusler. utsatt for ubehagelige situasjoner, vold eller trusler. involvert i en trafikkulykke. Det er en rekke tiltak som kan iverksettes for å gjøre reisen tryggere for kollektivtransport.
Oslo-trafikantene er villige til å betale for vektere
Trafikantene ønsker vognverter og videoovervåking
En undersøkelse som Västtrafik Göteborgsområdet AB gjennomførte ved montering av videokamera på trikker, viste at 90 prosent av de spurte var positive til tiltaket (Västtrafik Göteborgsområdet AB 1999). Jærbanen er et av selskapene som i stor grad har klart å redusere støy ved forsinkede avganger fredag og lørdag ved å bruke personalet aktivt.
Mørke og øde steder oppleves som utrygge
Faktorene som trafikantene mener er viktigst for å øke sikkerheten, er vognpassere som er tilstede under hele reisen. Omfanget av mennesker tilstede er også viktig: mens en mye brukt gate kan oppleves som trygg, kan en gate med lite eller ingen trafikk oppleves som utrygg (Jacobs 1961).
Påvirkete personer kan føles skremmende
Videre opplever folk større utrygghet når de reiser med kollektivtransport i områder de ikke er kjent med enn ved bruk av kollektivtransport i egne nærområder (Lynch og Atkins 1988, Crime Concern et al. 1997). Mange synes det er betryggende at det er flere passasjerer og ofte også ansatte tilstede i kollektivtransport (Crime Concern et al. 1997).
Andre tiltak
Prosentandelene i tabell 11.1 er beregnet ut fra antall vanlige trafikanter som følte seg utrygge på vei til/fra rutebilstasjonen. Forskjellene mellom de som følte seg utrygge i transport og de som ikke gjorde det er spesielt store.
Opplevelse av utrygghet ved bruk av kollektivtransport
Problemstillinger
Hvor ofte reiser trafikantene kollektivt og i hvilken grad følte de seg utrygge på disse reisene.
Metode
Lisa Sandberg (2002) har vist at opplevelsen av utrygghet ikke samsvarer med risikoen for å bli utsatt for trusler og vold. Eldre og kvinner er de gruppene som føler størst utrygghet, men som har minst risiko for å bli utsatt for trusler og vold.
Størst andel faste kollektivtrafikanter i Göteborg
Tidligere forskning fra Gøteborg viser at 27 prosent av innbyggerne i alderen 18-74 år var redde for å bli utsatt for trusler og vold i forbindelse med en kollektivreise i 1997. Unge menn har vanligvis størst risiko for å bli utsatt for ubehageligheter, men føler seg utrygge . i mindre grad enn andre.
Halvparten av de faste kollektivtrafikantene har følt utrygghet ved kollektivreiser
Hvis vi regner ut hvor mange personer i hver av byene som er faste brukere av kollektivtransport, tar vi utgangspunkt i at Gøteborg kommune har rundt 475 000 innbyggere, og Jönköping kommune rundt 118 000. Det betyr at det er rundt 257.000 brukere av vanlig kollektivtransport i Gøteborg, mens Jönköping har rundt 38.000 brukere av vanlig kollektivtransport mellom 16 og 80 år.
Forskjeller i utrygghet mellom ulike grupper
De som reiser kollektivt sier oftest at de har opplevd utrygghet når de reiser kollektivt. Blant de som reiser ofte er det også en høyere andel som ofte eller svært ofte føler seg utrygge når de reiser kollektivt.
Multivariat analyse av kjennetegn ved trafikanter som har opplevd utrygghet
Men rundt 20 prosent har følt seg utrygge en eller flere ganger tidligere på dagen, i rushtiden og/eller tidlig på kvelden. Vær oppmerksom på at tabell 9.1 er prosentandelen beregnet ut fra antall vanlige trafikanter som har følt seg utrygge i forbindelse med en kollektivreise.
Unge føler seg utrygge når de reiser kollektivt om natten
Internasjonale undersøkelser har vist at særlig kvinner opplever utrygghet når de reiser ute etter mørkets frembrudd. Forskning av Lynch og Atkins (1988) fra Southampton viser at nesten 60 prosent av kvinnene følte seg utrygge når de gikk ut alene om natten.
Multivariat analyse av når på døgnet trafikanter har opplevd utrygghet
Det skal bemerkes at hele 75 prosent av de som følte seg utrygge opplevde utrygghet på transportmidlet. En større andel av vanlige trafikanter i Gøteborg enn i Jönköping (48 mot 38 prosent) opplevde utrygghet på vei til/fra holdeplassen (tabell 10.2).
På veg til/fra holdeplassen
Oversiktsanalysen viser at det er en større andel kvinner enn menn (56 mot 41 prosent) (tabell 11.3), og flere som bor i Gøteborg enn i Jönköping (55 mot 43 prosent) (tabell 11.3) blant de som oppgir. . dette er grunnen til at de føler seg utrygge på vei til/fra holdeplassen. Både nordisk og internasjonal litteratur har vist at trafikanter opplever utrygghet på vei til/fra bussholdeplassen.
På holdeplassen
Har følt seg utrygge på holdeplassen fordi: Gøteborg Jönköping Totalt Berusede personer tilstede 74 87 77 Få/ingen personer på/på holdeplassen 47 36 44 Ingen kameraovervåking 36 20 31. Har følt seg utrygg på holdeplassen fordi: Menn Kvinner Totalt Få/ nei personer på/ved holdeplass 31 51 44.
På transportmidlet
Prosentandelene i tabell 11.9 er beregnet ut fra antall vanlige trafikanter som følte seg utrygge på transportmiddelet, og utgjør 75 prosent av de som opplevde utrygghet i forbindelse med kollektivreiser. 60 prosent mer sannsynlig oppgir «ingen kontakt med personalet» som årsak til at de opplevde usikkerhet rundt transportmiddelet.
Mange unngår kollektivtransport av og til
Oversiktsanalysen viser at en større andel av innbyggerne i Gøteborg enn av innbyggerne i Jönköping (42 mot 34 prosent) (tabell 13.5) ville reist oftere med kollektivtransport dersom de ikke hadde følt seg utrygge. Vi finner også at en større andel over 35 år enn blant unge (tabell 13.6) og en større andel stønadsmottakere enn blant arbeidstakere og studenter/elever (tabell 13.7) ville ha reist mer kollektivt dersom de hadde følt seg trygge .
Multivariat analyse av sannsynlighet for å unngå å reise kollektivt
Mer enn halvparten av vanlige kollektivtrafikanter som opplevde utrygghet mens de reiste kollektivt, opplevde utryggheten ved et busstopp. Særlig de som ikke har opplevd usikkerhet oppgir at god informasjon om avganger (82 prosent) er viktig for at de skal føle seg trygge på holdeplassen.
Tiltak for å redusere trafikanters utrygghet ved bruk av kollektivtransport69
Problemstillinger
Videre måtte de angi hvilke tre tiltak de mente var de viktigste å gjennomføre for å øke sikkerheten. Hvilke tiltak er viktigst å iverksette for at trafikantene skal føle seg trygge når de reiser kollektivt.
Metode
Ingen fulle mennesker eller andre mennesker jeg ikke føler meg trygg rundt - God belysning på vei til/fra bussholdeplassen. Vi har tidligere vist at i underkant av halvparten av de som opplevde usikkerhet om kollektivtransport i Gøteborg og Jönköping, opplevde usikkerhet om reise til/fra holdeplass (Del 3 eller Working Paper 1706/2004).
God belysning er viktig på veg til/fra holdeplassen
Men selv slike instanser kan ikke alltid iverksette tiltak som gjør noe med de mange situasjonene folk opplever som utrygge på vei til/fra holdeplasser og stasjoner. I fremtidige analyser skiller vi mellom trafikanter som opplevde kollektivreiseusikkerhet og de som ikke gjorde det.
Kvinner verdsetter faktorer som reduserer utryggheten til/fra holdeplassen
De eldste og trygdete er opptatt av miljøfaktorer på veg til/fra holdeplassen
Oversiktsanalysen viser også at både blant de «trygge» og de «usikre» trafikantene er det eldre og forsikringspliktige som legger størst vekt på miljø og omgivelser til/fra holdeplassen, og vekten på dette. øker med alderen. Blant de under 45 år sier flertallet at dette ikke er viktige faktorer for deres opplevelse av trygghet til/fra bussholdeplassen.
Belysning er også viktig på holdeplassen
Ser vi på de tre tiltakene som trafikantene nevner som de viktigste å iverksette for å øke opplevelsen av sikkerhet ved holdeplassen, fremstår bedre belysning høyt både for de som har opplevd utrygghet og for de som ikke har det (tabell 17.3 ). Dårlig belysning var en viktig årsak til at folk opplevde utrygghet ved bussholdeplassen (Del 3 eller arbeidspapir PT/1706/2004).
Kvinner er mer opptatt av trygghet på holdeplassen enn menn
Eldre og trygdete legger vektlegger miljøfaktorer på holdeplassen
Oversiktsanalysen viser også at eldre og trygdepliktige i stor grad synes miljøforhold, for eksempel at det er rent og ryddig og at det er enkelt å kjøpe billett, er viktig for at de skal føle seg trygge kl. bussholdeplass (tabell 17.5-17.7) .
Holdeplassens standard betyr mer for kvinner enn for menn
Det er derfor viktig å finne ut hvilke forhold trafikantene mener er viktige for at de skal føle seg trygge på transportmidlet og hvilke tiltak som bør settes inn.
Behagelig kjøremåte og godt vedlikeholdte vogner gir trafikantene trygghet på transportmidlet.88
For de som ikke følte seg utrygge når de reiste kollektivt, er det noe større samsvar mellom hva de betegner som viktige faktorer og hvilke tiltak de prioriterer for å føle seg trygge på transportmidlet. Oversiktsanalysen viser at kvinner og trygdede tar mer hensyn til slike forhold slik at de kan føle seg trygge på transportmidlet enn menn og skoleelever.
Eldre og trygdete er opptatt av miljøfaktorer på transportmidlet
I tillegg har vi beregnet verdien av stoppsikkerhet og stoppmønsteret for de som bor i Jönköping. Tilleggsinformasjon her er informasjon om høyttaler ved forsinkelse, sanntidsinformasjon på holdeplassen og sanntidsinformasjon om transportmidler.
Metode og gjennomføring
SP-undersøkelse
Problemstillingen i utredningen er blant annet å kartlegge hvilke tiltak trafikantene anser som viktige å gjøre for å øke trygghetsoppfatningen ved bruk av kollektivtransport og betalingsviljen for ulike tiltak. I tillegg til prisen inneholder hver «pakke» ulike standardforbedringer for å øke trygghetsoppfatningen når man reiser med kollektivtransport.
Datainnsamling via Internett og papirskjemaer
Innehold i spørreskjemaet
Sikkerhet Nødtelefon på holdeplassen Videoovervåking av holdeplassen Forvaltere/vakter på holdeplassen Opplegg av holdeplassen Ingen baldakiner på holdeplassen.
Undersøkelse blant befolkningen i Göteborg og Jönköping
Utsending av spørreskjemaer i hovedundersøkelsen
Utvalg og svarprosent
Blant de eldste er det 10-20 prosent færre respondenter enn forventet, mens det blant menn under 45 år er rundt 15 prosent færre respondenter enn én. På bakgrunn av dette mener vi at utvalget av de som har svart ikke inneholder vesentlige skjevheter i forhold til kjønn og alder.
Hvem svarer på Internett og papirskjemaer
Når vi ser på den faktiske og samlede fordelingen mellom det opprinnelige utvalget og de som svarte, er ikke forskjellene påfallende store, verken i Gøteborg eller i Jönköping. Ser vi på variablene førerkort og tilgang til bil, er ikke forskjellene så store: Men flere av de som har førerkort og bil svarte via Internett.
Vurdering av datainnsamlingen
Derfor ser ikke parvalgsdesignet for stopptiltak ut til å være tilstrekkelig balansert. Informasjon om høyttalere ved forsinkelse 1.3 3.6 Sanntidsinformasjon ved holdeplassen 1.4 4.9 Sanntidsinformasjon ved holdeplassen og om transportmidler 1.2 7.0 Sikkerhet.
Samvalganalysen
Papir: De parvise valgene på papir er i ubalanse
De sammenkoblede valgene om tiltak ved holdeplassen ble derfor utilstrekkelig vurdert og valgene fungerte ikke tilfredsstillende. Le uten belysning ved holdeplass 0,8 5,0 Le med god belysning ved holdeplass 2,0 8,9 Godt opplyst leskur med mulighet for å vente inne 2,0 11,3.
Internett: Valgene om tiltak på holdeplassen i Göteborg er ikke tilstrekkelig balanserte
Konklusjon
Siden analysene tar utgangspunkt i de sammenkoblede valgene på Internett og ikke valgene fra papirskjemaet, må vi ta hensyn til at de som svarer på Internett kan ha andre egenskaper enn de som velger å svare på papir. Rangeringer ble beregnet for informasjon, sikkerhet på transportmidler og vogndesign for både de som bor i Gøteborg og Jönköping.
Liten hensikt med videoovervåkning i tillegg til vekterer/ordensvakter på transportmidlet
Sikkerhet viktigere for trafikantene i Göteborg enn i Jönköping
Viktig med god informasjon på holdeplassen
For enkelte grupper i Oslo er det også funnet så høye verdier av sanntidsinformasjon ved busstoppet (Norheim og Stangeby 1993).
Realtidsinformasjon på transportmidlet viktigere i Göteborg enn i Jönköping
Kontakt med fører ikke så viktig
I Oslo har man også funnet at direkte kontakt med fører har liten betydning for trafikantene (Norheim og Stangeby 1993). Det betyr som tidligere nevnt at kontakt med sjåføren ikke oppleves som noe positivt i denne sammenhengen.
God belysning på holdeplassen er viktig
Det er derfor mulig at kontakt med sjåføren har positiv verdi for trafikantene isolert sett, men ikke ved siden av videoovervåking eller sikkerhets-/polititjenestemenn. På samme måte som videoovervåking verdsettes alene, men ikke i kombinasjon med sikkerhetsvakter om bord, kan det tenkes at kontakt med sjåføren har en positiv effekt dersom sikkerhetstiltak som videoovervåking eller sikkerhetsvakter om bord er ikke implementert..
På holdeplassen er vektere/ordensvakter viktigere enn videoovervåkning
Norheim og Stangeby opplyser at større byer med et relativt godt utbygd kollektivnett har lavere verdsetting av fritidsboliger enn mindre byer uten mindre byer.
Ytterligere segmenteringer
Høyt nivå på verdsettingene
Vektere/ordensvakter på transportmidlet og belysning på holdeplassen viktigst
Godt opplyst holdeplass med mulighet for å vente inne 13.7 Le med god belysning ved holdeplassen 17.1 Le uten belysning ved holdeplassen 5.2 Sikkerhet ved holdeplassen.
