3.1 Energiforbruk og energieffektivitet
3.1.2 Status og utvikling for energiforbruket i Innlandet
51
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000
Elektrisitet Ved, treavfall
og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat
Tungolje og spillolje
Oppland Hedmark 12%
1,5%
13%
29,5%
44%
Fornybare energibærere Ikke-fornybare energibærere Figur 5.Energiforbruket i Innlandet 2007. Etter energitype. GWh.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
Andelen fornybar energi inklusive avfall er 56 prosent i Innlandet. På landsbasis er fornybarandelen 58 prosent.
Utviklingen i energiforbruket
I perioden før 2005 har vi brukt ulike statistikkilder for henholdsvis elektrisitets- forbruket og energiforbruket utenom elektrisitet, henholdsvis SSBs elektrisitetssta- tistikk og tidligere publisert statistikk fra SSB for energiforbruket utenom elektrisi- tet. Årstallene i tidsseriene sammenfaller ikke i de to kildene, og vi har derfor presentert utviklingen i elektrisitetsforbruket separat fra utviklingen i øvrig energi- forbruk.
Figur 6 viser at samlet elektrisitetsforbruk i Hedmark og Oppland har økt med ca 9 prosent fra 5 847 GWh i 1997 til 6 3974GWh i 2007. I Hedmark har forbruket økt med ca 2 prosent, mens det har økt med ca 16 prosent i Oppland.
Elektrisitetsforbruket i husholdninger og jordbruk er om lag det samme i 2007 som i 1997, mens forbruket av elektrisk kraft har økt med 63 prosent i industri og bergverk og 3,5 prosent i annen næringsvirksomhet. I transport og kommunikasjon er elektrisitetsforbruket redusert med 52 prosent.
4I følge SSBs kommunefordelte energibruksstatistikk er elektrisitetsforbruket i Hedmark og Oppland 6319 GWh i 2007, men som grunnlag for figur 6 er nettoforbruket av elektrisk kraft fra SSBs elektrisitetsstatistikk brukt som kilde.
3052 3199 3187 3163 3381 3397
2933 3009 3051 3037 3098
84 82 0 0 0 0
0 0 0 0 0
787 988 998 1020 1051 987
1222 1353 1300 1085 1284
174
155 158 133 128 169
158 150 155
142 84
1749
1847 1802 1853 1973 1837
1811 1871 1876
1905 1930
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Annen næringsvirksomhet Transport og kommunikasjon Bergverk og annen industri Treforedling Husholdninger og jordbruk
6271 6146 6169 6533 6390
6124 6383 6383
6169 6397
5847
Figur 6.Utviklingen i elektrisitetsforbruket i Innlandet. GWh.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSBs elektrisitetsstatistikk
Figur 7 viser utviklingen i energiforbruket utenom elektrisitet i Innlandet fordelt på ulike forbrukssektorer. Kategorien transport omfatter alt mobilt energiforbruk.
1077 1427 1466 1580 1213
931
1183 670 643
931 257
293
249 279
362 4159
4440
4448
4961 5475
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000
1991 1995 2000 2005 2007
Husholdninger Primæringer Industri, bergverk Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Transport
6508
7454
6925
7697 8015
Figur 7.Utviklingen i energiforbruket utenom elektrisitet i Innlandet. Etter forbrukssektor. GWh.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
53
Energiforbruket utenom elektrisitet i Innlandet har økt med om lag 1 500 GWh eller ca 23 prosent fra 6 508 GWh i 1991 til 8 0155GWh i 2007. Det meste av økningen er knyttet til at det mobile forbruket har økt med 32 prosent. Energifor- bruket utenom elektrisitet har økt med 13 prosent i husholdningene, 40 prosent i tjenesteyting og har vært stabilt i industri og bergverk.
Figur 8 viser utviklingen i energiforbruket utenom elektrisitet i Innlandet etter energitype. Forbruket av diesel, gass og lett fyringsolje økte med 65 prosent, ben- sin- og parafinforbruket gikk ned med 24 prosent, mens forbruket av biobrensler økte med 26 prosent i perioden 1991-2007, jf. figur 86.
2467 2372 2188 2084 1875
2554 3022 2957 3520 4216
26 107 85 124 207
1359
1899 1674
1963 1713
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000
1991 1995 2000 2005 2007
Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Tungolje, spillolje Ved, treavfall, avlut
6508
7454 6925
7697 8015
Figur 8.Utviklingen i energiforbruket utenom elektrisitet i Innlandet. Etter energitype. GWh.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
Energiforbruk fordelt på fylker og planregioner
Figur 9 og figur 10 viser energiforbruket i 2007 i alle fylker fordelt på fire for- brukssektorer, hhv. totalt energiforbruk og energiforbruk pr. innbygger. Kategorien transport omfatter alt mobilt energiforbruk. Forbruket i de tre andre sektorene består utelukkende av stasjonært energiforbruk.
5Tallene for 2007 er hentet fra SSBs kommunefordelte energiforbruksstatistikk, mens for de andre årene er SSBs tidligere publiserte kommunefordelte statistikk brukt som kilde.
6Tallene for 2007 er hentet fra SSBs kommunefordelte energiforbruksstatistikk, mens for de andre årene er SSBs tidligere publiserte kommunefordelte statistikk brukt som kilde.
25 161 25 099 15 507
14 922 14 536 14 073 13 936 13 076 12 613 10 586 9 529 9 271 8 656 8 472 7 229 7 106 6 748 5 397 3 531
0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000
Rogaland Hordaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Telemark Nordland Østfold Buskerud Finnmark Sør-Trøndelag
Vestfold Sogn og Fjordane Vest-Agder Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Troms Aust-Agder
Husholdninger og primærnæring Industri og bergverk m.v.
Tjenesteyting Mobilt Kontrollsum
Figur 9.Energiforbruket i 2007 etter fylke og forbrukssektor. GWh.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
84689 81506 62192
60811 59194 54955 52280 51754 50929 49807 48160 41424 38822 38563 38312 35012 34173 33708 30454 26496
0 20000 40000 60000 80000 100000 120000
Finnmark Telemark Sogn og Fjordane Rogaland Møre og Romsdal Nordland Hordaland Nord-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Hele Norge (fastlandet) Vestfold Oppland Innlandet
Hedmark Troms Sør-Trøndelag Aust-Agder Akershus Oslo
Husholdninger og primærnæring Industri og bergverk m.v.
Tjenesteyting Mobilt Totalt pr innbygger
Figur 10.Energiforbruk pr innbygger 2007. Etter fylke og forbrukssektor.
kWh pr innbygger.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
Figur 9 og figur 10 viser at energiforbruket både i Hedmark og Oppland er lavt i forhold til forbruket i de fleste andre fylker, både i absolutt verdi og pr innbygger.
Det er særlig forbruket knyttet til industrien som er lavere enn i mange andre fylker. Årsaker til dette kan være at det er relativt lite industri i Innlandet og at Innlandet har industrinæringer som er relativt lite energiintensive. Forbruket i
55
industri og bergverk utgjør dermed en lavere andel av energiforbruket i Innlandet sammenliknet med gjennomsnittet for landet.
Figur 11 viser energiforbruket fordelt på seks forbrukssektorer i Innlandets ti planregioner.
413 636 521 217 99 51 47 35 76 60
504 423 241 215 354 147 145 113
80 109
776 709 550
418 387 203 247 292 159
179
1001 644 618
465 340 373
276 290 266 221
163 136 170
101 81 103 85 57 61 56
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500
Hamarregionen Gjøvikregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdalen Valdres Hadeland Nord-Østerdalen Midt-Gudbrandsdalen
Primærnæring Industri og bergverk m.v.
Tjenesteyting Husholdninger
Veitrafikk Annet mobilt
Figur 11.Energiforbruket i 2007 etter planregion og forbrukssektor. GWh.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
Av figuren fremgår at Hamarregionen fulgt av Gjøvikregionen og Glåmdalen har størst energiforbruk, mens Nord-Østerdalen og Midt-Gudbrandsdalen har lavest energiforbruk. Innenfor flere av forbrukssektorene er planregionenes rekkefølge fra størst til minst forbruk om lag den samme som for samlet energiforbruk. Andelen av energiforbruket knyttet til industri er lav (sammenliknet med landsgjennomsnit- tet) i alle Innlandsregionene, men likevel skiller Gjøvik-regionen og Glåmdalen seg ut med litt høyere andeler enn de andre planregionene. I den andre enden av skala- en finner vi Valdres, Hadeland og Nord-Gudbrandsdalen som har de laveste ande- lene av energiforbruket knyttet til industri og bergverk. Andre observasjoner er at Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Østerdalen har høyere andel av energiforbruket knyttet til primærnæringer enn de andre regionene, og i Lillehammerregionen er andelen av forbruket i tjenesteytende næringer høyere enn i de andre Innlandsregi- onene.
Figur 12 viser energibruken i de ti planregionene i Innlandet fordelt på energitype.
Fordelingen på energitype er litt ulik i de forskjellige regionene, men det er ikke store forskjeller. Andelen elektrisitet er litt høyere og andelen diesel og fyringsolje litt lavere i Lillehammerregionen og Gjøvikregionen enn ellers i Innlandet. I Glåm- dalen, Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Østerdalen er andelen elektrisitet litt lavere enn ellers i Innlandet, og i Glåmdalen er andelen biobrensel høyere enn i de andre planregionene.
1327 1355 782 579
647 372 352 351 261
294
293 282 440
219 126 65 88 80 68
52
435 286 264
190 147 134 114 126 98 82
918 588 610
433 340 346 267 248 249 218
2130 1429
1284 926 829 812 680 650
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500
Hamarregionen Gjøvikregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdalen Valdres Hadeland Nord-Østerdalen Midt-Gudbrandsdalen
Elektrisitet Ved, treavfall og avlut Gass
Bensin, parafin
Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje
Energiforbruk i alt
2990 2605
Figur 12.Energibruk i 2007 etter planregion og energitype. GWh.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
Figur 13 viser at andelen fornybar energi av det stasjonære energiforbruket er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet i alle planregionene i Innlandet. Gjen- nomsnittlig stasjonær fornybarandel er 75 prosent på landsbasis og 91 prosent i Innlandet.
94 % 93 % 93 % 93 % 92 % 92 % 91 % 91 % 90 % 89 % 89 % 75 %
60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 %
Valdres Nord-Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdalen Nord-Østerdalen Hadeland Sør-Østerdalen Gj.snitt Innlandet Glåmdalen Gjøvikregionen Lillehammerregionen Hamarregionen Gj.snitt hele fastlands-Norge
Stasjonær fornybarandel i Innlandets planregioner
Figur 13.Andelen elektrisitet, bioenergi og avfall av stasjonært energifor- bruk 2007. Etter planregion og gjennomsnitt for Innlandet og Fastlands- Norge. Prosent.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
Av figur 14 fremgår at det er til dels store forskjeller mellom fylkene når det gjel- der andelen fornybar energi av det stasjonære forbruket. Finnmark fulgt av Tele- mark, Rogaland, Vestfold og Hordaland har lavest andel fornybar energi av det
57
stasjonære forbruket. I disse fylkene er andelen lavere enn gjennomsnittet for landet.
93 % 93 % 93 % 92 % 92 % 91 % 91 % 91 % 90 % 90 % 89 % 89 % 89 % 84 % 84 % 75 % 69 % 59 % 55 % 54 % 17 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Vest-Agder Nord-Trøndelag Troms Buskerud Sogn og Fjordane Oppland Akershus Gj.snitt Innlandet Sør-Trøndelag Hedmark Nordland Aust-Agder Oslo Møre og Romsdal Østfold Gj. snitt hele fastlands-Norge
Hordaland Vestfold Rogaland Telemark Finnmark
Stasjonær fornybarandel, fylkesvis
Figur 14.Andelen elektrisitet, bioenergi og avfall av stasjonært energifor- bruk 2007. Etter fylke og gjennomsnitt for Innlandet og Fastlands-Norge.
Prosent.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
3.1.3 Husholdninger