3.1 Energiforbruk og energieffektivitet
3.1.1 Innledning, statistikk og kilder
45
3 Statistikkanalyser
I alt
Kull og koks
Ved, a vlut og
a vfall Oljer Gasser
Elek- trisite t
Fjern- varme 13. Netto innenlands sluttforbruk 226,0 11,8 11,9 79,0 9,9 110,6 2,9
14. Industri og bergverk 79,5 11,7 5,0 5,3 8,3 48,8 0,3
14.1. Bergverk 1,1 0,0 0,0 0,6 0,1 0,5 0,0
14.2. Treforedling 10,6 0,0 3,5 1,1 0,1 5,8 0,0
14.3. Produksjon av kjemiske råvarer 14,7 1,4 0,1 0,6 5,3 7,1 0,1
14.4. Produksjon av jern-, stål- og ferrolegeringer 9,7 5,2 0,0 0,1 0,1 4,2 0,0 14.5. Produksjon av ikke-jernholdige metaller 25,3 1,5 0,0 0,1 0,9 22,8 0,0
14.6. Annen industri 18,1 3,6 1,4 2,9 1,7 8,4 0,2
15. Transport 62,4 0,0 0,0 61,1 0,5 0,7 0,0
15.1. Banetransport 0,8 0,0 0,0 0,2 0,0 0,6 0,0
15.2. Lufttransport 8,7 0,0 0,0 8,7 0,0 0,0 0,0
15.3. Vegtransport 42,6 0,0 0,0 42,6 0,1 0,0 0,0
15.4. Kysttransport 10,2 0,0 0,0 9,7 0,5 0,0 0,0
16. Andre sektorar 84,2 0,0 6,9 12,5 1,1 61,1 2,6
16.1. Fiske 4,5 0,0 0,0 4,3 0,0 0,1 0,0
16.2. Jordbruk 3,7 0,0 0,0 1,7 0,2 1,7 0,0
16.3. Private husholdninger 45,2 0,0 6,8 2,2 0,2 35,4 0,6
16.4. Andre forbrukergrupper 30,9 0,0 0,1 4,3 0,6 23,8 2,0
Herav Innlandet
Netto innenlandsk sluttforbruk 14,3 0,0 1,7 6,1 0,2 6,3 -
Industri og bergverk 2,2 0,0 0,7 0,2 0,1 1,2 -
Transport 5,5 0,0 0,0 5,5 0,0 0,0 -
Tjenesteyting 2,3 0,0 0,1 0,2 0,1 2,0 -
Primærnæ ring 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 -
Husholdninger 3,9 0,0 1,0 0,2 0,0 2,7 -
Tabell 1.Netto innenlands sluttforbruk av energi etter energibærer og bruker. TWH tilført 2007.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Energibalansen er ikke fordelt på kommuner. Som grunnlag for å analysere energi- forbruket har vi i denne rapporten benyttet SSBs kommunefordelte energibrukssta- tistikk og SSBs elektrisitetsstatistikk.
Den kommunefordelte energibruksstatistikken kombinerer opplysninger om faktisk energibruk i kommunene og beregninger med utgangspunkt i nasjonale totaltall.
Det er derfor noe usikkerhet både i nivå- og endringstallene for den enkelte kom- mune. Den kommunefordelte energibruksstatistikken avviker noe fra energibalan- sen. Dette skyldes blant annet at den kommunefordelte statistikken inkluderer energibruk i energisektorene, mens energibalansen viser netto innenlands sluttbruk (SSB).
I SSBs statistikkbank er den kommunefordelte energiforbruksstatistikken tilgjenge- lig for årene 2005, 2006 og 2007. SSB har tidligere publisert kommunefordelte tall for energibruk utenom elektrisitet for årene 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005. For å gi en helhetlig fremstilling av energiforbruket i perioden før 2005 har vi også brukt fylkesfordelte tall for nettoforbruk av elektrisk kraft etter forbrukergruppe fra SSBs
47
elektrisitetsstatistikk. Elektrisitetsstatistikken er publisert på SSBs hjemmeside for årene 1997-2007.
Sverige har bredere og lengre erfaring enn Norge med bioenergi og fjernvarme og brukes derfor ofte som referanse for energiomlegging. Figur 1 viser at det har vært en sterkere vekst i energiforbruket i Norge siden midten på 1970-tallet enn i Sveri- ge. Som figuren viser har sammensetningen av energiforbruket endret seg i perio- den. Økningen i energiforbruket i Norge har hovedsakelig vært knyttet til elektrisi- tet og i noen grad transportoljer, mens det har vært små endringer for de øvrige energibærerne. Til sammenligning har det i Sverige vært en betydelig reduksjon i forbruket av fyringsoljer til fordel for økt forbruk av elektrisitet og fjernvar- me/biobrensel.
Norge
0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250
1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006
NB!
Transportoljer mv.
Fyringsoljer Kull/koks/gass Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel
Sverige
0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 450 475 500
1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006
NB!
Transportoljer mv.
Fyringsoljer Kull/koks/gass Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel
Figur 1.Utvikling i energibruk i Norge og Sverige fordelt på energibærere.
TWh 1976-2007
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB energibalanse (Norge) og Energi- myndigheten/ Energiläget (Sverige).
Som det fremgår av figur 1 står sluttforbruket av biobrensel i form av ved, avlut2 og avfall i Norge for 11,9 TWh3. Dette er mer enn det dobbelte av nivået i siste halvdel av 1970-tallet, men det har vært moderate endringer de siste 10 år. I tillegg
2Avlut er et biprodukt fra celluloseproduksjon. For øvrig omfatter gruppen Ved, avfall og avlut også pellets, briketter, treavfall, sagflis, spon, bark og flis.
3Forbrukstall for ved og avlut i industrien er hentet fra SSBs statistikk over energibruk i industrien. Disse mengdeoppgavene er usikre. Vedforbruket til private husholdninger er basert på data fra den årlige forbruksundersøkelsen. Fra 2003 har det også vært egne under- søkelser om produksjon og bruk av biobrensel. Byrået får nå data fra Norsk Bioenergifore- ning, som har halvårlige undersøkelser om biobrensel. Pga. revideringer er nye forbrukstall for bioenergi ca. 2 TWh lavere enn tidligere publiserte forbrukstall. Se for øvrig vedlegg 3 i Langerud m.fl. (2007) for nærmere omtale av SSBs energistatistikk.
har det over tid utviklet seg en viss fjernvarmeproduksjon i Norge hvor først og fremst avfall, er en viktig innsatsfaktor, jf. figur 2. I 2007 ble det brukt 1,9 TWh avfall og 0,6 TWh trevirke i fjernvarmeproduksjon.
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0
1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007
V irkningsgrad A vkjølt mot luf t Levert el-produksjon Nettap
Levert industri mv.
Levert tjenesteyting Levert husholdninger
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0
1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007
Trebrensel A vlut/torv mv
A vfall Spillvarme V armepumper
Elektrisitet Gass Olje
Figur 2.Fjernvarmeproduksjon i Norge etter innsatsfaktorer (v) og anven- delse (h), TWh 1983-2007
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB Fjernvarmestatistikk
I forhold til Sverige er sluttforbruket av biobrensel lavt både absolutt og relativt til total stasjonær energibruk. I tillegg kommer en langt større fjernvarmesektor som er en storbruker av ulike typer biobrensel, jf. figur 3. Det finnes flere årsaker til dette. Blant annet har Sverige en langt større skogsektor (skogbruk og skogbasert industri) som både produserer mye biobrensel i form av treavfall og avlut og som også derfor forbruker mye egenprodusert energi. I tillegg er strukturen på skogba- sert industri og spesielt treforedlingsindustrien (produsenter av papirmasse, papp og papir) annerledes. Mens denne industrien i Norge først og fremst består av mekanisk papirmasseproduksjon (TMP) som er en storforbruker av elektrisk kraft og i mindre grad genererer biprodukter er treforedlingsindustrien i Sverige i langt større grad basert på celluloseproduksjon (kjemisk papirmasseproduksjon) som genererer store mengder avlut som forbrennes og brukes til varme- og elektrisitets- produksjon. Norge har videre relativt sett en langt større sponplateproduksjon som nytter flis og spon fra trelast-/trevareproduksjon som innsatsfaktor i produksjon av bygningsplater, mens dette i Sverige i langt større grad brukes til produksjon av foredlet biobrensel som trepellets og -briketter til varmeproduksjon.
49
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006
T rebrensel Avlut/torv mv.
Avfall Spillvarme Varmepumper Elektrisitet Kull og gass Olje
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006
T ap
Levert industri mv.
Levert husholdninger og service
Figur 3.Fjernvarmeproduksjon i Sverige etter innsatsfaktorer (v) og an- vendelse (h), TWh 1970-2007
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Energimyndigheten
Som nevnt er fjernvarmeproduksjonen i Sverige langt større enn hva tilfellet er i Norge og det er derfor vanskelig å gi noen direkte sammenlikning. Likevel kan man hevde at både norsk og svensk fjernvarmeforbruk i hovedsak skjer i hushold- ninger og servicesektoren. Norsk fjernvarmeutbygging har i stor grad vært avfalls- basert, mens utbyggingen av svensk fjernvarmeproduksjon frem mot 1980 i stor grad var oljebasert. Dette betyr at grunninvesteringer i infrastruktur både i byg- ningsmassen og i rørgater utendørs, kompetansebygging rundt bruk og distribusjon av fjernvarme, og utvikling av planprosesser knyttet til fjernvarmeutbygging, for å nevne noen momenter, var basert på bruk av olje som innsatsfaktor i varmeproduk- sjon. Økte oljepriser utover på 1980-tallet aktualiserte bruk av andre energibærere, og spesielt siden 1990 og frem til i dag, er det biobrensel som har stått for veksten.
I Norge må biobrensel langt på veg bære oppbyggingen av fjernvarmesektoren inklusive infrastrukturen. I tilegg har selvfølgelig høyere forbruksavgifter på olje og elektrisitet og eierforhold til boligmassen lettet utviklingen i Sverige.