I provinsene Hedmark og Oppland var det totale utslippet av klimagasser i 2007 2,67 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Vi regnet ut at rundt 65 prosent av mobilutslippene i interiøret kommer fra kjøretøy i Hedmark og Oppland.
Internasjonale klimaforhandlinger
Klimagassutslippene bør ikke øke med mer enn én prosent i perioden 2008-2012 sammenlignet med utslippene i 1990. Etter Norges syn er det en stor utfordring å skape økonomisk vekst i fattige land og samtidig begrense utslippene.
EUs klima- og energipolitikk: 20-20-20 i 2020
Regjeringen har varslet at den anser fornybardirektivet som relevant for EØS og vil starte samtaler med EU om Norges tilpasning av direktivet. Å nå et slikt mål vil være en utfordring blant annet fordi Norge som vannkraftland har relativt begrensede muligheter til å redusere energiforbruket fra ikke-fornybare energikilder.
Norsk klimapolitikk og klimamål
Denne teknologipakken fokuserer hovedsakelig på CO2-fangst- og lagringsteknologier, vindkraft (spesielt offshore), pelletskaminer og rene komfyrer, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. Overgå Kyoto-avtalen med 10 prosent og innen 2020 redusere globale utslipp tilsvarende 30 prosent av Norges 1990-utslipp.
Klima- og energimål for Hedmark og Oppland
Energiråd Innlandet
Gjennomføre kampanjer om nærmiljøets holdning til energieffektiviseringstiltak og oppmuntre til økt bruk av alternativ og fornybar energi. Energieffektivitet; Et begrep som brukes om evnen til å utføre arbeid eller dekke behovet for oppvarming, prosessvarme eller transport med minst mulig energiforbruk.
Resultatområder
Energiindikatorer
- Energiindikatorer for husholdningene
- Energiindikatorer for industrien
- Energiindikatorer for tjenestesektoren
- Energiindikatorer for landbruket
- Energiindikatorer for transport
Energiforbruk (mengde) i forhold til utførte timer er en energiindikator som er uavhengig av priser på energivarer, produserte varer og innsatsfaktorer. I denne rapporten vil vi bruke både energiforbruk (kvantitet) i forhold til bearbeidingsverdi og energiforbruk (kvantitet) i forhold til sysselsetting som energiindikatorer for næringen.
Måltall for produksjon og forbruk av fornybar energi
I tillegg gjennomfører vi noen analyser vedrørende kjøretøy registrert i Hedmark og Oppland, som kan danne grunnlag for å vurdere potensialet for.
Måltall for utslipp av klimagasser og karbonnøytralitet
Denne definisjonen betyr at kun å kjøpe klimakvoter for å nøytralisere egne utslipp ikke er tilstrekkelig for å være klimanøytral. Spørsmålet er hvor store de indirekte utslippene er og i hvilken grad disse må inkluderes.
Oppsummering om energiindikatorer og måltall
Ved vurdering av effekt av konkrete tiltak og virkemidler for økt energieffektivisering er det viktig å skille mellom virkningene av tiltakene og andre forhold som kan øke energieffektiviteten. Vi mener derfor at det i tillegg bør settes helt konkrete mål ved vurdering av virkningen av konkrete tiltak og virkemidler iverksatt i regi av Energirådet i Innlandet.
Energiforbruk og energieffektivitet
Innledning, statistikk og kilder
I tillegg kommer en mye større fjernvarmesektor, som er hovedbruker av ulike typer biobrensel, jfr. Sverige har blant annet en mye større skogbrukssektor (skogbruk og skogbruksbasert industri) som produserer mye biodrivstoff. i form av vedavfall og avløpsvann og som også bruker mye Energi av egen produksjon.
Status og utvikling for energiforbruket i Innlandet
I perioden før 2005 brukte vi ulike statistikkkilder for elektrisitetsforbruk og energiforbruk annet enn elektrisitet, nemlig elektrisitetsstatistikk fra SSB og tidligere publiserte statistikkdata fra SSB for annet energiforbruk enn elektrisitet. I regionene Glåmdalen, Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Østerdalen er andelen elektrisitet noe lavere enn ellers i innlandet, og i Glåmdalen er andelen biodrivstoff høyere enn i de øvrige planregionene.
Husholdninger
Derimot er husholdningenes strømforbruk per innbygger omtrent det samme i innlandet som landsgjennomsnittet, og det er regioner i innlandet som avviker med lavere og høyere strømforbruk enn landsgjennomsnittet. Regionene i Mjøsområdet og Glåmdalen, samt Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Østerdalen har lavere energiforbruk per innbygger enn gjennomsnittet i innlandet.
Primærnæringer
Elektrisitet i innlandsregionen utgjør en større andel enn i gjennomsnittet for hele landet, og derfor er forbruket av strøm per sysselsatt i primærnæringene i innlandsregionen mer enn 20 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Ifølge statistikken har regionene Hamar og Hadeland det høyeste energiforbruket per sysselsatt i primærnæringen, mens Glåmdalen og Sør-Østerdalen har det laveste forbruket, jfr.
Industri
Dette er trolig selskaper som har lavt energiforbruk per ansatt sammenlignet med landsgjennomsnittet for denne bransjen. Det betyr i så fall at våre beregninger overvurderer andelen av energiforbruket i innlandet og i enkeltkommuner som er knyttet til produksjon av ikke-jernholdige metaller og halvfabrikata.
Tjenesteytende næringer
Dette tyder på at energiforbruk per ansatt kan være en god energiindikator for tjenesteytende næringer. I følge Bøeng og Spilde (2006) var energiforbruket per normalårsverk brukt til tjenesteytende næringer i 2004 i underkant av 25 MWh.
Transport
Institutt for energiteknikk har i en analyse sett på energiforbruket i transportsektoren, målt i forhold til en vektet indeks på tonnkilometer og passasjerkilometer. Vi har antatt at den lokale eller regionale andelen av transportvirksomhet er mest interessant i forhold til å beskrive energi- og utslippsstatus i innlandet.
Utslipp av klimagasser
- Statistikk og kilder
- Status og utvikling for utslipp av klimagasser i Innlandet
- Utslipp fra stasjonær forbrenning
- Utslipp fra mobil forbrenning
- Prosessutslipp
- Utslipp av klimagasser på regionnivå
Med disse forutsetningene kan utslippene fra varebiler registrert i Hedmark og Oppland anslås til rundt 220.000 tonn CO2-ekvivalenter. Anslaget tilsier at cirka 665.000 tonn CO2-ekvivalenter av de mobile utslippene i interiøret kommer fra person- og varebiler registrert i Hedmark og Oppland.
Produksjon av fornybar energi
- Generelt om produksjon av fornybar energi i Innlandet
- Produksjon av elektrisk kraft i Innlandet
- Produksjon av biobrensel i Innlandet
- Produksjon av biovarme i Innlandet
- Energigjenvinning fra avfall i Innlandet
Figur 30 gir en presentasjon av gjennomsnittlig årsproduksjon i Hedmark og Oppland fordelt på mikro/minikraftverk, småkraftverk og større kraftverk. På denne bakgrunn utgjør fjernvarmeproduksjonen i Hedmark og Oppland cirka 3,7 prosent av den totale produksjonen i Norge.
Potensialet for ny vannkraftproduksjon i Innlandet
I dette kapittelet, basert på tidligere studier, diskuterer vi det innenlandske potensialet for økt produksjon og forbruk av vannkraft og bioenergi, potensialet for energisparing, og potensialet for å redusere klimagassutslipp. Vi har sett potensialet i form av energiproduksjon, energisparing, energieffektivitet og klimagassutslipp i sammenheng med en enkel beregning av en referansebane for utvikling av energiforbruk og klimagassutslipp frem til 2020, basert på en antakelse om samme årlige prosentvise vekst av forbruket som i høringsutkastet til energi- og klimaplanen for Hedmark.
Råstoffpotensialet for økt produksjon av bioenergi i Innlandet
Hvordan øke utbudet av råstoff fra skogen?
Priselastisiteten, det vil si hvor stor en relativ endring i tømmerhogst som oppstår som følge av en prisendring, varierer mellom 0,5 og 1,2, dog med et tyngdepunkt nær 1. Figur 33, inspirert av SLU (2004), illustrerer hvordan en økt betalingsvillighet påvirker prisene og kvantiteten som handles i et gitt råvaremarked.
Råstofftilgang fra skogen
Hobbelstad (2007) anslår potensialet for å øke innlandshogst, basert på visse forutsetninger, til om lag 1 million m3, hovedsakelig furu og løvtre. I følge SSBs elektrisitetsstatistikk (2009) har Hedmark og Oppland om lag 15 prosent av luftledningene i landet, og råstoffpotensialet fra elektrisitetsnettene i disse fylkene er på denne bakgrunn beregnet til om lag 60-75 GWh CA.
Tilgang på råstoff fra jordbruksvekster
Potensialet for høsting av skogbiomasse i elektrisitetsnettet er tidligere anslått til 0,4-0,5 TWh årlig (Langerud et al. 2007). Basert på Bioforsks forutsetninger vil halmen fra cirka 500 000 dekar være tilgjengelig for energiproduksjon.
Biogass
Raadal, Schakenda og Morken (2008) beregnet også det teoretiske biogasspotensialet fra husholdningsmatavfall i Hedmark og Oppland til å være rundt 50 GWh. Med utgangspunkt i Raadal, Schakenda og Morken (2008) anslår vi det totale teoretiske potensialet for biogassproduksjon i Hedmark og Oppland til å være rundt 600 GWh.
Samlet teoretisk råstoffpotensial for økt produksjon av bioenergi . 90
Av dette var cirka 420 000 tonn våtorganisk avfall fra husholdninger, tilsvarende 525-700 GWh i brennverdi forutsatt et tørrstoffinnhold på 30 prosent (Langerud et al. 2007). Oversikten viste om lag 5 TWh potensiell biodrivstofftilførsel fra råstoff som er tilgjengelig i dag og vil ofte ha negativ pris.
Innledning
Strømpriser, oljepriser og vedpriser må korrigeres for en rekke forhold for å gi innsikt i hvilken energibærer som er billigst til hvilket tidspunkt. I et forsøk på å grafisk illustrere geografien til engangsvekst, energikonvertering og utslippspotensial, har vi samlet provinstall nedenfor for en rekke indikatorer som taler for regionale forskjeller i potensialet for engangsvekst og energikonvertering. henholdsvis søknadssider.
Transport
Alternativt drivstoff: Planen legger opp til innfasing av 10 prosent biodrivstoff, 30.000 tonn CO2-ekvivalenter. Hvis disse forutsetningene tas i betraktning, er det totale potensialet for utslippsreduksjoner innenfor transportsektoren 269 000 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2007.
Prosessforbruk i industrien
Selv om potensialet er størst i den energikrevende industrien, som det er lite av i innlandet, er det også potensiale i for eksempel næringsmiddelindustrien. Utvalget og svarprosenten i undersøkelsen er ikke tilstrekkelig til at det er grunnlag for å kvantifisere potensialet for varmegjenvinning i hele industrien i Hedmark og Oppland.
Bygg/husholdninger
Potensialet for Innlandet er beregnet ut fra SSBs statistikk for eksisterende bygg basert på GAB-registeret. Tabell 13 viser at potensialet for energieffektivisering for bolig- og næringsbygg i interiøret kan anslås til henholdsvis ca 500 GWh/år og ca 700 GWh/år i 2020.
Primærnæringer
Basert på potensialet beregnet av Lavenergiutvalget kan potensialet for bebyggelse i Hedmark og Oppland estimeres. Vi gjør oppmerksom på at omregningsfaktorene ikke nødvendigvis gir et riktig estimat for Inlands andel i alle tilfeller.
CO 2 -binding i skog
Tabellen viser hva slags omregningsfaktorer som ble brukt for å beregne estimatene for Hedmark og Oppland. I løpet av 100 år er nettoeffekten på CO2-utslipp beregnet til om lag 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Vurdering og oppsummering av potensialene i Innlandet
Arealplan- og bygningsvedtaket er et av de viktigste eksisterende virkemidlene rettet mot kommunesektoren innen klima- og miljøvennlig energiomlegging. På lengre sikt forventes alle kommuner å gjennomføre en mer detaljert klima- og energiplanlegging (Bolig-, areal- og miljødepartementet 2009b).
Klimamål i Hedmark og Oppland
Klima- og energiplan Oppland
Kravet om at kommunene skal gjennomføre helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som omfatter alle deler av kommunens drift og ansvarsområder har sin bakgrunn blant annet i arbeidet med ny plandel i plan- og bygningsloven. , og Olje- og energidepartementets strategi for å øke utbyggingen av bioenergi med 1. Oppland fylkeskommune satser systematisk på vannoppvarming og energiomlegging i videregående skoler og skal være en pådriver for utviklingen biobasert lokalt. og sentralvarmeanlegg.
Klima- og energiplan i Hedmark
Klimagassutslipp fra bruk av fossilt brensel til oppvarming/stasjonær forbrenning skal halveres innen 2020 sammenlignet med 2005. I tillegg må Hedmark innen 2030 bruke de ekstra ubrukte ressursene man har til produksjon av fornybar energi, spesielt fra skog og skog. . vann, i størrelsesorden opptil 3 TWh – en tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp på 800.000 tonn CO2-ekvivalenter, ettersom bruken av fossil energi erstattes.»
Status klima- og energiplaner i kommunene
Norsk produksjon og bruk av vedbrensel i lys av endringer i svenske tiltak og markeder.
Kvaliteten på SSBs kommunefordelte energibruksstatistikk
I de fleste sektorer fordeles forbruket av kommunen på grunnlag av antall sysselsatte i de ulike tjenestenæringene i kommunene, hvor kvaliteten på fordelingsnøkkelen vurderes som rimelig god. Kommunefordelingen er basert på årstall fra bygningsstatistikken for bruksarealet til alle ferdigstilte bygg og kvaliteten på denne fordelingsnøkkelen vurderes som god.
Vannkraftverk i Hedmark og Oppland
EmriFnrKomunaNameOperationBedrEmrivend%-share%-operacion aksion Pronari kryesor-Operacioni YLJA05VANG1973EidsivaHydropowerAS2605LILLEHAMMER100x OpplandEnergyAS2605LILLEHAMMER100LILLEHAMMER100 LILLEHAMMER100 Ø1VREFOS56A0VRETESSA05VRET6A0VRET6A0VRET6A0VRET6A0VRET60 ÅGÅ100100x ØVREVINSTRA05NORD-FRON1959 AkershusKraftAS1927RÅNÅSFOSS25 EidsivaHydropowerAS2605LILLEHAMMER25100x OpplandEenergyAS2605DAL5LILLEHAMMER2605LILLEPLANEERGIAAS2605LILLEPLANOVOFTLERVENDOSJE 103OSLO25 ÅBJØRA05NORD-AURDAL1951SkagerakKraftAS3901PORSGRUNN100100x ÅMOT05GJØVIK198 6VokksKraftAS2882DOKKA100100x ÅVELKKA100100x ÅVELLAks1002DOKKA100100x ÅVELLAks1002DOKKA100100x ÅVELLAks1002KD100102DOKKA100100X x BREISKALLEN05GJØVIK1988VokksKraftAS2882DOKKA100100x DOKKA05SØNDRELAND1989EidsivaVannkraftAS2605LILLEHAMMER100x OpplandEnergiAS 2605LILLEHAMMERPAWER100XOpplandEnergiAS 2605LILLEHAMER100V0100 5LILLEHAMMER100x OpplandEnergiAS2605LILLEHAMMER100 HØGFALLET05GJØVIK1989VokksKraftAS2882DOKKA100100x FOSSHEIMFOSS05VESTRESLIDRE1995EidsivaHydro05LERGY2MM60LERGY0Hydro05Ler ILLEHAMMER100 EID05SØR-AURDAL2000EidsivaHydropowerAS2605LILLEHAMMER100x OpplandEnergyAS2605LILLEHAMMER100 ØYBERGET05SKJÅK2005AkershusKraftÅK2005AkershusKraftÅSS19vaÅ7R 5LILLEHAMMER19.72100x Oppland EnergiAS2605LILLEHAMMER19 .72 ØvreOttaDA (në pronësi të Opplandskraft dhe Tafjord)2605LILLEHAMMER OsloLyswerkerAS0103OSLO19.72 TafjordKraftproduktionAS6025ÅLESUND21.12 Framruste05Skjåk2005Co-owner. EmriFnrKomunaNameOperationBedrEmriVendndodhja%-share%-shareoperacioniPronari kryesor-Operacioni FRAMRUSTE05SKJÅK2005AkershusKraftAS1927RÅNÅSFOSS19.72 EidsivaVannkraftAS260ERX LILLEHAMMER19.72 OpplandskraftDA2605LILLEHAMMER OsloLysverkerAS0 103OSLO19.72 TafjordKraftproduksjonAS6025ÅLESUND21.12 ØvreOttaDA2605LILLEHAMMER GRYTFOSSEN0GRYTFOSSEN05 BORG100100x RAUBERGET05SKJÅK2007GlommensogLaagensBrukseierforening2605LILLEHAMMER100100x.
