og NIBR ledet diskusjonene ved hjelp av instruksjonsark som var utarbeidet på forhånd. Hver bordleder hadde instruksjoner for ett av de fem ”brennende spørsmålene” samt de ”sikre korte- ne”. Hver gruppe drøftet hvert spørsmål. Dermed innebar gruppearbeidet i realiteten 36 mini- diskusjoner.
I tillegg til bordlederne var det en møteleder som passet på tiden, slik at bordlederne fikk tid til å diskutere sitt oppsatte tema på hvert av de seks bordene.14 Hver av minidiskusjonene fulgte en struktur hvor bordlederen stilte et spørsmål og ba deltagerne om å tenke seg om og notere sin oppfatning i stillhet. Deretter ble innholdet på lappene lest opp etter tur rundt bordet, før det ble en kort diskusjon. Hovedinnholdet ble notert av bordlederen, og disse referatene gjennomgås i de følgende avsnittene. Det ble ikke tid til noen omfattende tilbakemelding til plenum på slutten av verkstedet, men noen hovedpunkter ble tatt opp.
Figur 33 Gruppearbeid om klimaendringer
Deltagernes oppfatninger falt i fire grove kategorier. En god del deltagere hadde oppfatninger om hvilke konsekvenser klimaendringene kan ha i Sør-Østerdal. Noen følte ikke de hadde forutsetninger for å mene noe om spørsmålet, og var stort sett stille. Andre avviste at klima- endringene ville få betydning for regionen, men her var det to forskjellige oppfatninger. Mens noen mente at global oppvarming ikke vil ha særlig merkbare effekter når virkningene nedskale- res til Sør-Østerdal, mente andre at det nok ville bli virkninger, men at disse ville bli positive eller til å leve med.
ØFs og NIBRs utgangshypotese var at klimaendringer kan gå mest på bekostning av utkantene i regionen, siden alpinanlegg er sårbare for kortere snøsesong og fordi høyere tregrense kan føre til at snaufjellet i Femundsmarka gror igjen og blir mindre attraktivt for turisme. Men her er noen av argumentene som framkom rundt bordene:
Høyere tregrense kan forringe attraktiviteten til snaufjellet og hyttelivet. Men deltagerne fra Stor-Elvdal hevdet at det er vann og fiske som er det store mht. turistlivet, og at dette ikke berøres så mye.
For skogbrukets del kan høyere temperatur føre til økt volum av tremasse, hvilket kan være positivt. Men samtidig kan det hende at trevirket forringes på grunn av raskere vekst.
Skogsdriften kan få problemer med redusert tele og lengre fuktige perioder, fordi fremføring og bruk av tunge maskiner krever hard bakke. Det inntreffer ikke helt sjelden driftsstans om våren og særlig høsten, når bakken er for våt.
Forsvaret må noen ganger avlyse øvelser når bakken er for våt, for ikke å skade naturen for mye. Dette er et problem mht. Norges profil som vinternasjon. I NATO er det vi som har ansvar for spesialkompetanse innen vinterkrigføring, og har utdanning innen dette. Vi har også fasilite-
ter spesielt for å trene og øve på dette. Hvis det ikke blir skikkelig vinter lenger vil noe av grunnlaget for dette falle bort.
Virkningene for alpinanleggene ble nevnt av flere, men ikke alle la så stor vekt på dette. Man tenker at det er såpass kaldt i Trysil og de andre stedene at man har mer å gå på enn konkurren- tene. De har allerede to-tre uker lenger sesong enn mange av konkurrentene, og det er først og fremst disse som vil påvirkes. Når det gjelder jordbruket var det også ulike oppfatninger, klima- endring kan føre til positive utslag for jordbruket i regionen: man ser positivt på mulighetene for å legge om avlinga og få lengre vekstsesong. Det ble påpekt at mange land som allerede har mye varmere klima enn oss greier seg fint. Dessuten er det verdt å legge merke til at mye av jordbruket i regionen dreier seg om fôr-avlinger(gras). Denne er ikke like sårbar som matpro- duksjon (som korn og grønnsaksproduksjon). Flere trakk frem de litt uoversiktlige virkningene for faunaen ved økt middeltemperatur. Jakt og fikse er svært viktig både med tanke på turisme og bolyst for de som bor i regionen, konsekvenser for vilt og fisk kan derfor være svært alvorli- ge.
Oppsummering
Etter deltagernes oppfatninger er det ikke grunn til å tro at klimaendringer vil trekke utviklingen i retning av et enkelt av de fire scenarioene. Med andre ord, man tror ikke at klimaendringene vil få dominerende sentraliserende eller desentraliserende virkninger i Sør-Østerdalsregionen. Generelt mener de fleste at virkningene regionalt av klima- endringer vil være håndterbare. Dette gjelder både jordbruk, skogbruk, friluftsliv/turisme og alpinanlegg. En av de største bekymringene knytter seg til at periodene med våt og løs bakke kan forlenges, noe som kan ha betydning for mulighetene for fremføring av tunge maskiner – og dette kan bli et problem både for skogsdrift og forsvarsvirksomhet. Det knytter seg også en viss bekymring til forsvarets funksjon som øvings- og kompetansested for krigføring under vinterforhold, både for Norge og NATO, dersom vintersesongen forkortes.
7.3.3 Bolyst
Et annet av de store spørsmålene var bolyst. Hvordan kan endret bolyst vri utviklingen mot hvert av de fire scenarioene?
Figur 34 Gruppearbeid om bolyst
En antagelse dreide seg om hvorvidt naturgitte kvaliteter kan få større betydning for innflytting i framtida, og om dette kan styrke intern desentralisering. Her var det litt ulike oppfatninger:
Nei, skog og fjell finnes over alt i Norge. Naturgitte kvaliteter er ikke nok alene for å trekke innflyttere. Andre punkter i denne oppgaven er viktigere.
Slike kvaliteter må i tilfelle være unike og naturgitte. Betydningen er særlig stor mht.
rent vann. Det vil ha større betydning på lang sikt.
Det spørs hvilken målgruppe man snakker om, hvem du markedsfører deg overfor. Na- turgitte kvaliteter er spesielt viktig internasjonalt, for blant andre nederlenderne, og be- tydningen er generelt størst for målgrupper utenfor regionen.
En annen mekanisme kan være forskjeller i tomtepris innad i regionen i framtida, dette har jo stor betydning for bolyst når man kommer noe nærmere inn mot Oslo. Men del- tagerne hadde litt ulike oppfatninger av hvordan dette ville slå ut
Tomtepriser er markedsstyrt. Beliggenhet og kvalitet har større betydning for omsetning av boliger enn pris. Prisene i Elverum kan øke, men dette er ikke avgjørende for bo- preferanser.
Hamar og Elverum er de sikreste stedene å investere for å sikre avkastning ved salg av bolig. På lang sikt er Alvdal den beste investeringen, gratis i dag og kanskje høy pris om 40 år?
Hva med kommunale tiltak her?
Tiltak som retter seg mot oppvekstsvilkår og boligsituasjonen er viktigst. Tilretteleg- ging betyr mye for barnefamilier og eldre, særlig nå som vi har nasjonale prøver vil folk trolig gå inn og sjekke resultater før de bestemmer seg for å flytte hit.
Kulturhus, attraktive boligtomter, skoletilbud, eldreomsorg spiller sammen. Tjenestetil- budet må være ”på stell” i nærheten.
o Kan få internt sentraliserende effekt
Hvilken betydning har gode sentrumsfunksjoner?
o Dette har stor betydning, folk liker å ha alle funksjoner samlet, og dette er en trend som øker. Arkitektur og møteplasser er viktige.
Det er behov for sykehus og annet som kommunene rundt ikke har: kulturtilbud, tjenes- ter og service. Særlig tenker man at dette er viktig for å være attraktiv for tilflytte- re/yngre mennesker. Man skal kunne bo landlig, med kort vei til ulike tilbud. Bo uten å være avhengig av taxi.
Gode kommunikasjoner og moderne infrastruktur gir tilgang, trygghet og (trafikk-) sik- kerhet. Det påvirker forventninger til framtida og forenkler innflytting. Mangel på sådan er signal om fare (for å investere, ulykker, ikke del av framtida). Reisetid og trygghet betyr mer enn avstand i km.
Omdømme, positivt rykte er viktig for bolyst, man bør bevisst jobbe for å motvirke ne- gative mediebilder.
Oppsummering
Etter deltagernes oppfatninger må naturgitte kvaliteter være unike for å ha stor betydning (”skog og fjell finnes overalt i Norge). Rent vann er spesielt viktig og det er spesielt mål- grupper utenfra regionen – gjerne internasjonalt – som legger vekt på slike. Det er liten tro på at ulik prisutvikling på tomter innad i regionen vil ha stor betydning. Av kommunale tiltak tror man at tiltak av betydning for oppvekstsvilkår og boligsituasjonen er spesielt viktige, men også samspillet av det totale tjenestetilbudet, inklusive kultur, bolig, skole og eldreomsorg.
Mange la vekt på betydningen av gode sentrumsfunksjoner, men kanskje slik at ”lette” funksjo- ner bør være tilgjengelige lokalt mens de ”tyngre” (slik som sykehus eller institusjoner for høyere utdanning) kan være plassert lengre unna. Noen mener at gode sentrumsfunksjoner i Elverum kan ha positiv betydning for store deler av regionen. Gode sentrumsfunksjoner i Elverum ble trukket frem som vesentlig for befolkningsutviklingen i regionen.
7.3.4 Mobilitet
Noen mente at nordmennene vil fortsette å flytte til sentrum mens nederlenderne og innvandrere fra andre land vil flytte til utkanten. Så er utfordringen for oss å se alle disse ideene i lys av den tilgjengelige statistikken om flyttemønster. Når mange nevner samferdsel og infrastruktur er det relevant å spørre seg om man kan tenke seg høyere mobilitet innad i Sør-Østerdalsregionen i framtida, og om dette kan vri utviklingen mot det ene eller det andre scenarioet. Vi vet at regio- nen slik det er i dag i mindre grad fungerer som en felles arbeidsmarkedsregion. Avstandene er store, og befolkningskonsentrasjonen lave, noe som gjenspeiles i at Elverum har mest pendling til og fra kommuner utenfor Sør-Østerdalsregionen. Men kanskje økt mobilitet kan endre på noe av dette? Har man potensiale for å få et felles arbeidsmarked i regionen?
Figur 35 Gruppearbeid om mobilitet
Her hadde vi også interessante diskusjoner rundt bordene. Her er noen hovedresonnementer:
Alle vil ha bedre veier og toglinjer, men bedrede hovedforbindelser ut av regionen vil først og fremst styrke regionsentrum.
Avstandene i regionen er for store til at innpendling fra mange steder til for eksempel Elverum kan bli betydelig.
Det er en tendens til at folk er mer tilbøyelige til å bo et sted og jobbe et annet. Hvis kommunene rundt Elverum lykkes i å øke bolysten kan flere tenke seg å jobbe i Elve- rum og bo i nabokommunene.
Elverum har mye ledig plass, man kan bo landlig i Elverum også. Vekst i Elverum vil dermed ikke nødvendigvis gi vekst i nabokommunene
Oppsummering
Deltagerne var enige i at økt mobilitet kan gi et større potensial for at folk bor et annet sted
enn der de jobber, noe som kan ha betydning for det desentrale bomønsteret. Samtidig
påpekte mange at avstandene i regionen er så store at mobiliteten neppe kan øke nok til at
det er realistisk med betydelig økt pendling mellom de store arbeidssentra (hovedsakelig
Elverum) i Sør-Østerdalsregionen. Det finnes dessuten mye ledig areal i Elverum kommu-
ne, noe som innebærer at Elverum har tilstrekkelig areal for utbygging av sentrum dersom
folketallet øker.
7.3.5 Omstillingsevne: De ”sikre kortene”
I intervjuene var det spesielt mange som framhevet omstillingsevne som en viktig faktor for den framtidige utviklingen. Dette gjaldt både offentlig og privat sektor. Dermed ble spørsmålet for NIBR og ØF hvordan dette kan konkretiseres på en realistisk måte i forhold til de fire scenario- ene. Fordelingen av sysselsetting etter næring over tid var kjent fra analysen av bakgrunnsdata.
Dermed ble det bygget antagelser rundt omstilling og sysselsetting i næringer både sentralt og desentralt i regionen. To ”næringer” ble framstilt som ”sikre kort”, med følgende presentasjon:
Figur 36 ”Sikre kort” til gruppearbeidet ”
Det er en del industri i Sør-Østerdal, men foreliggende studier fra andre deler av landet tilsier at selv der industrien gjør det godt, er det svake utslag på sysselsettingen. Man kan godt tenkes å ha en positiv utvikling i industrien, men ikke ha økt sysselsetting. Dermed ble det lagt til grunn at industrien neppe ville få en sysselsettingsutvikling som ville påvirke scenarioene betydelig.
Dette ble presentert som et ”sikkert kort”, altså et kryss uten gardering på tippekupongen. Men mage av innspillene gikk delvis imot dette:
Industri som sysselsetter vil heller gå ned, men veksten kan likevel komme i småbedrif- ter, som kan virke desentraliserende. Men noen innvendte at utfordringen er å skaffe riktig kompetanse til disse småbedriftene.
Industrien vil unngå råvareproduksjon, den bør bli foredler av lokale råvarer, herunder vind, vann, tre og landbruksprodukter. Mulighetene for vindenergi er store, men vil tro- lig få begrenset sysselsettingseffekt
Det er viktig å utvikle arealmuligheter og rent vann for næringsmiddelindustrien. Slik industriutvikling virker internt sentraliserende [dissens rundt dett punktet – noen pekte på at mulighetene som ligger i småskalaproduksjon også gir muligheter utenfor sentra].
Noen mente at regionen har tilgang på stabil arbeidskraft, noe som gir fortrinn. Men andre mente at man er avhengig av innvandring for å opprettholde tilgang på rett ar- beidskraft – i framtida kan ikke den lenger dekkes med arbeidsinnvandring fra Øst- Europa, men kanskje må man da helt til Sentral-Asia for å få dekket behov?
Forsvaret er en sysselsetter som har stor betydning for regionen. Det ble påpekt at effek- tene er større enn det som framgår av offentlig tilgjengelig statistikk, noe som skyldes at data fra forsvaret ikke er offentlig tilgjengelig. Men basert på intervjuene ble det i ut- gangspunktet antatt at det ikke er knyttet så mye usikkerhet til denne faktoren.
Med andre ord, forsvaret har stor betydning, og forskernes opprinnelige hypotese var at de kan regnes som et ”sikkert kort”. Denne antagelsen var blant annet basert på de store investeringene som er gjort her. Denne oppfatningen ble imidlertid motsagt av flere deltagere i gruppearbeidet.
Flere rundt bordene la vekt på at hæren er sårbar for global og nasjonal politikk. De mente at det er usikkerhet rundt forsvarets fortsatte nærvær, og at dette er noe man må sette inn innsats mot.
Skulle det bli kamp mellom Troms og Sør-Østerdal om lokalisering vil Troms vinne, ble det hevdet. Samtidig bør man ha som hovedstrategi å se etter vekstmuligheter:
Forsvaret er ikke et sikkert stikk – forsvaret må vokse. Krigsskolen skal til Rena, for- svarets sanitet skal til Elverum. Dette vil føre til en videre desentral sentralisering av viktige forsvarsoppgaver.
Deltageren fra forsvaret framhevet de store investeringene som er gjort, og de viktige funksjonene Rena leir har innenfor NATO. Begge disse forholdene taler for et framtidig nærvær, selv om ingen ting er sikkert.
Det er viktig å ha komplette arbeidsmarkedet for å tiltrekke seg forsvarsansatte. Forsva- rets framtid henger sammen med at man har et fullverdig arbeidsmarked slik at også hele familier kan finne sysselsetting. Bare slik unngår man at forsvarsarbeidsplassene ikke blir dominert av innpendlere.
Det er viktig for kommuner og næringsliv å finne muligheter for samarbeid med forsva- ret – gi forsvaret mulighet for å bidra i samfunnsutviklingen. Forsvaret gjør ikke ting uten betaling, de heller.
Forsvarets behov er plass, det er investert mye, men videre drift må finansieres – derfor stor usikkerhet. Videre utvikling av forsvaret vil lett føre til konflikt mellom forsvars- behov og opplevelsesnæringer.
Men det ble også påpekt at selv om vekst i forsvaret er viktig for regionen, har det be- grenset effekt på noen kommuner, som Engerdal – det er for stor avstand til Åmot, og verneinteresser begrenser lokal utvikling av områder. En konklusjon på dette kan være at potensiell vekst i forsvaret kan bidra mest til scenarioet ”intern sentralisering”, uten at dette nødvendigvis går på bekostning av kommunene mer desentralt.
Oppsummering
Selv om industri som helhet kan få lavere sysselsetting er det potensial i småbedrifter lokalt.
Industrien bør også i større grad satse på lokal foredling, særlig i forhold til vind, vann, tre og landbruksprodukter, og ikke bare råvareproduksjon.
Når det gjelder forsvaret mente flere at dette ikke er et sikkert kort – man må jobbe aktivt for å sikre forsvarets nærvær. Dette kan blant annet skje ved å ha i mente behovet for arbeidsplasser for ektefeller til forsvarsansatte. Man må også utnytte potensialet for vekst i funksjoner og øke samarbeidet mellom forsvaret og lokalsamfunnet. Men noen mente at økt arealbruk til forsvaret potensielt kan komme i konflikt med opplevelsesnæringenes behov, og forsvarets næring har antagelig størst betydning for sentrale deler av Sør- Østerdalsregionen.
7.3.6 Omstillingsevne – andre næringer
Mens industri og forsvar har størst betydning for Elverum og Åmot kommuner, vil andre næ- ringer kunne være viktigere i Stor -Elvdal, Engerdal og Trysil. Dermed ønsket ØF og NIBR en samtale om mulighetene knyttet til omstilling innenfor jord- og skogbruk. Sett under ett er dette den største sysselsetteren innenfor privat sektor i Sør-Østerdal, og det ble antatt at omstilling innenfor disse næringene kan bidra til intern desentralisering – altså vekst i ”utkanten” i regio- nen. I Engerdal, Stor-Elvdal og Trysil arbeider mellom hver femte og hver tiende sysselsatte i disse næringene. Trenden har vært nedadgående, men i intervjuene er det særlig potensialet innenfor biobrensel som trekkes fram, og hvordan opplevelsesnæringer, gårdsturisme, lokal og
”kortreist” mat og tilknyttede virksomheter kan føre til nyskaping.
Figur 37 Gruppearbeid om omstilling innenfor noen næringer
Tilbakemeldingene fra gruppearbeidet var blandede på dette punkt. Når det gjelder bioenergi kan det dannes fire alternative forestillinger om framtida. Mange snakket om behov for å øke foredlingsgraden lokalt, men andre mente at prisen på råvirke vil ta seg opp:
Forestilling 1: Skogbrukets omstilling er kommet godt i gang innenfor bioenergi, og man må regne med, og håpe på, at dette videreutvikles. Skogbruket trenger isolert sett ikke en omstilling.
En må heller øke foredlingsgraden lokalt.
Forestilling 2: Bioenergi kan bli viktig. Økt andel bioenergi kommer an på rammebetingelsene, særlig økt strømpris men også forbud mot fyringsolje, grønne sertifikater og gass fra nye kilder.
Forestilling 3: Ikke bioenergi, heller energiproduksjon. Anvendelse av tre heller enn bioenergi.
Både tre og skogproduksjon
Forestilling 4: Trevirke vil øke i verdi igjen. Her dreier det seg først og fremst om utvik- ling/videreutvikling av skogbruket, heller enn økt omstillingsevne. Vi må ikke oppgi næringen.
Den er avgjørende for kulturlandskapet. Bedre utnytting av produktene og råvirket. Vi vil få en høyere pris/økt massevirkepris. Dette vil føre til økt verdiskaping lokalt. Som igjen vil virke stabiliserende for en desentralisert struktur regionen.
Når det gjelder jordbruket og koblinger mot opplevelsesnæringene ble det også fremhevet ulike forestillinger:
Forestilling1: Landbruk er i seg selv ikke en stor driver for omstilling. Det er et begrenset marked en har i regionen, og en må satse på eksport – relativ nærhet til store markeder i Oslo- regionen framheves som en mulighet. Hvor stor sysselsettingen kan bli er usikker.
Forestilling 2: Opplevelsesnæringene kan videreutvikle flere arrangement og aktiviteter: desti- nasjoner. Opplevelsesnæringen må ta utgangspunkt i der opplevelsen er. Opplevelsesmarkedet er i fremgang i regionen allerede, med fokus på økt profesjonalisering. En må regne med en fortsatt utvikling der mange gårdbrukere har sin hovednæring utenfor jordbruket. Dette kan løses med utvikling innen turisme med vekt på jakt, fangst, fiske.
Forestilling 3: Det finnes et potensial for drift i småskala innenfor jordbruket. Landbruk bulk/gras/kjøtt kan bli nisjeprodukt. Jordbruk kan omdannes til nisjeprodukt for å utnytte i reiselivsnæringen. Jordbruk er viktig for kulturlandskapet ergo opplevelsesnæringer.
Opplevelsesnæringer er allerede i ferd med å utvikles, basert på et nedgående landbruk, særlig jordbruk.
Forestilling 4: Selvhushold er lik livskvalitet. Gardsturisme kan være en stor mulighet.
Forestilling 5: Økt regionalt samarbeid om å videreutvikle og håndtere potensialet innen pro- duktutvikling og samarbeid.
Det var imidlertid betydelig skepsis mot disse ideene fra deltagere som så saken fra Elverum og Åmot. Det er grunn til å ha i mente at den største potensielle veksten i sysselsetting i Sør- Østerdal, sett under ett, trolig må komme innenfor offentlig sektor, ble det påpekt. Dette kan muligens skje i forsvaret, hvis strategiene lykkes her, men spesielt innenfor offentlig tjeneste- yting og da særlig helse- og omsorgstjenester. Her er noen av innspillene på disse punktene:
- Omstilling og utvikling av nye produkter i landbruket vil være viktig, men det er i andre næringer de store driverne finnes.
- Andre faktorer og innenfor andre næringer har mer og si enn de som er nevnt.
- Utviklinga skjer innen offentlige tjenesteyting, bygg og anlegg, råvareleveranse, ikke land- bruk
Oppsummering
Flere av deltagerne mente at jordbruk, skogbruk og opplevelsesnæringer vil fortsette å være i tilbakegang, og derfor ikke vil kunne bli avgjørende for regionens framtid. Andre påpekte at det er et potensial for vekst innenfor disse næringene.
For skogbrukets del mente noen at det ligger potensial innenfor økt foredling og lokal pro- duksjon av energi og biobrensel, men dette er i stor grad avhengig av rammebetingelsene.
Andre mente at prisen på trevirke vil ta seg opp, noe som kan gi økt betydning for næ- ringen i framtida.
For jordbrukets del, og med koblinger til opplevelsesnæringene, framhevet mange et potensial innenfor småskala, nisjeproduksjon, gårdsturisme og koblinger til turisme innen jakt, fangst og fiske. En slik utvikling kan ha betydning lokalt, men det er liten tro på betydelig syssel- settingsvirkninger for regionen som helhet. Behovet for regionalt samarbeid ble framhevet.
7.3.7 Kompetanse
Det siste temaet vi var inne på var store kompetanseinstitusjoner. Mange ser på dette som en svært viktig driver, men det var mange forskjellige oppfatninger om hvordan utviklingen av lokalisering vil gå.