Resultatene fra framsynsverkstedet ble presentert og drøftet på regionrådets møte på Elverum den 27.5.2010. Her ble også ØF og NIBRs bakgrunnsnotat for Sør-Østerdalsregionen presentert.
I det følgende presenteres innspillene som ble gitt på dette møtet.
Forskerne presenterte tall som viser at jordbruk og dertil knyttet industri er største sysselsetter i Sør-Østerdal. Men det ble hevdet at utvikling går fra at storgårder inviterte til selskaper til å bli festlokaler hvor bøndene serverer. Landbruket har mistet 250 arbeidsplasser i perioden, ingen annen næring har mistet så mange arbeidsplasser.
Hvordan ha fokus på desentraliserte strøk? Hvordan vil sysselsettingen/ verdiskapingen bli?
Bygg og anlegg har stor vekst, hvorfor er ikke større fokus her? Det er stort potensial for hytte- bygging i regionen. Men hvor har vi potensial om 30 år? Er det da rom for mer hyttebygging?
Det ble også løftet fram problemstillinger rundt vern: hvor mye fritidsbebyggelse kan vi faktisk ha? Hyttebygging medfører behov for servicefunksjoner, som igjen innebærer noen arbeidsplas- ser på sikt, men ikke nødvendigvis mange. Er hyttebygging en ønsket utvikling? Her var det ikke enighet, noe som også vises i referatet fra verkstedet.
Noen pekte på at hyttebygging vokser raskest i de grisgrendte regionene i fylket. Men er et hjem nummer 2 en mulighet for fraflyttingstruede bygder? Det ble pekt på at dette er avhengig av fortsatt sterk vekst i økonomien i Norge, og noen pekte også på at klimaperspektivet må inn; er det bærekraftig at alle skal ha flere hjem? Bør man ha begrense desentralisert hyttebygging eller vil biler framover ha mindre utslipp. Selv om det var uenighet rund dette temaet, var alle enige om at en måtte sørge for at det også ble fokus på de fastboende: ”vi må passe på så vi ikke blir den siste generasjonen her.”
Et samarbeid over kommunegrensene er en forutsetning for å gjøre hverandre gode, her har fylkeskommunen en rolle. Det er også viktig å fokusere på samarbeid i regionen, noen pekte på at man i Sør-Østerdal ikke hadde kultur for å hjelpe hverandre, dette må snus. Det er også viktig å se over de strenge regiongrensene, slik de for eksempel gjør i Fjellregionen. Der er Røros en naturlig del av samarbeidet: spesielt ble det pekt på at Sverigesamarbeidet bør økes. Det er flere pågående interreg prosjekt som jobber med dette nå, men det er viktig å holde fokus på dette;
spesielt siden Trysil og Sälen er så tett knyttet sammen gjennom Skistar (som er den domine- rende aktøren begge steder).
Sentralisering var et tema som ble drøftet. Skal man planlegge for at det blir en sentralisering mot Hamar eller skal man gå inn for å bevare bosetting i regionen? Man skal ikke bevare, man skal søke vekst ble det hevdet. Hvis holdningen er ”hvor lenge varer dette?”, gir det negative konsekvenser. Alle regioner har samme utfordringer, vi kan gjøre en forskjell ved å møte utford- ringene.
Kommentarer til framsynsprosessen:
Det kom også noen synspunkter på selve framsynsanalysen gjort forut for verkstedet:
Har man satt fokus på de viktigste utviklingsmulighetene?
Er fokuset for defensivt? [Det siktes til fokuset på jordbruk og skogbruk.]
Det ble framhevet at det er større muligheter i regionen som kanskje ikke er belyst nok.
Prosessen har hatt for lite fokus på vekstmulighetene: forsvarets kompetanse, sykehusets kompetanse og høgskolens kompetanse, etc. Kompetansearbeidsplasser kan defineres bredere enn høgskole og forskningsinstitusjoner ellers. Forsvaret må regnes med som kompetansearbeidsplasser.
Statistikk: folk flest vet ikke nødvendigvis best, tas statistikken inn i prognosene?
Det skal være et spenningsforhold mellom det forskerne finner og det politikerne ønsker å høre, noe som politikerne kan bryne seg litt på og ta beslutninger på grunnlag av.
Det er behov for mer lokal kunnskap, slik som har kommet frem i tidligere ØF-rapporter, som grunnlag for å ta gode langsiktige beslutninger.
Surveyundersøkelsen viste at både kommunene og næringslivet ser lite behov for å styrke Fylkeskommunen. Hvordan henger dette sammen da fylkeskommunens største oppgaver er drift av veier og videregående skole? Samtidig trekkes infrastruktur og kompetanse frem som de to viktigste oppgavene som må styrkes for å møte fremtidige utfordringer?
Skjønner folk hva de har svart på? Klarer respondentene å skille fylkeskommunen fra fylkesmannen?
Bedriftene som har svart er mer opptatt av å styrke kommunene enn kommunene selv, og de er mer opptatt av å styrke fylkeskommunen enn det svarene fra kommunene er.
Hva ville resultatet bli hvis fylkeskommunen avvikles? Store kommuner ville overleve.
Mindre kommuner har behov for å støtte seg på fylkeskommunen. Engerdal og andre småkommuner vil bli utkanter i periferien uansett, også ved en kommunesammenslåing.
Det ble også pekt på at på grunn av måten Forsvaret rapporterer ansatte på, blir det feil syssel- settingstall for spesielt Åmot kommune. Dette er forsøkt løst, men det er ikke lyktes i å skaffe gode nok tall i denne runden.
På framsynsverkstedet ble det reist en del kritikk mot opplegget og grunnlagsmaterialet for dagen. Noen hovedpunkter av denne kritikken, slik den ble oppfattet av arrangørene, er de følgende. Noen kommentarer fra ØF og NIBR er satt i kursiv.
1. Verkstedet ble avhold så tidlig at bakgrunnsdokumentasjonen ikke var på plass. Dette er utvilsomt korrekt, da notatet som nevnt ovenfor først ble presentert på regionrådets mø- te på Elverum den 27.5.2010.
2. Østlandsforskning presenterte bakgrunnsdata fra Sør-Østerdalsregionen der tall for for- svaret ikke var med. Dette er forsøkt tatt inn i etterkant, men er problematisk å få til.
3. Elverum kommuneplans samfunnsdel ble presentert på samme møte, dette medførte at ideer fra planen ble sammenblandet med framsynet.
4. Jordbruket ble presentert som en av drivkreftene for utvikling av Sør-Østerdal i 2040.
Dette skapte stor debatt, da landbruket av noen ble trukket fram som en ”solnedgangs- næring” – altså en næring i tilbakegang.
5. Fokuset på offentlig virksomhet som mulighet for utvikling av regionen ble trukket fram av deltakerne på verkstedet, og da særlig forsvaret, sykehuset og høgskolen. Fors- kerne ble kritisert for at det ikke ble trukket fram bedre. Dette er tatt ad notam i proses- sen videre.
6. Noen mente framsynsverkstedet hadde for lite langsiktig fokus på 2040.
I etterkant av verkstedet ble det skrevet flere innlegg i lokale aviser. Dette er en oversikt over innleggene vi har fanget opp.
1. Ole Gustav Narud i Østlendingen 8.4. kritiserer forskerne for mangel på forståelse for regionen, at de trakk fram jordbruk, skogbruk og opplevelsesnæringene. I neste argu- ment trekker han fram at Trysil som destinasjon ikke er nevnt. Han etterlyser fokus på offentlig virksomhet.
2. Gunnar A. Gundersen i Glåmdalen 13.4. kritiserer Narud og samfunnsforskning som lettvint.
3. Jan Erling Klausen, NIBR, 17.4. gir et tilsvar til Narud hvor den tidlige datoen for fram- synsverkstedet framheves som et problem for forberedelsene.
4. Stein Østre Østlendingen 20.4. kritiserer framsyn som et resonnement for å avvikle El- verum. Han trekker fram handel og tjenesteyting, rimelige tomter, lave utgifter til ar- beidsreiser og passe avstand til Oslo som regionens fortrinn. Truslene for regionen er knyttet til Mjøsmiljøet. Opplevelsesnæringer trekkes fram som sesongbetont.
5. Ulla Higdem, ØF, og Jan Erling Klausen, NIBR, 6.5. gir et tilsvar til Svein Østre hvor de påpeker manglende koblinger mellom Østres innvendinger og det faktiske innholdet i framsynsprosessen.
6. Tore Haugen i Østlendingen 26.5. er redd framsynet skal bidra til å bevare rovdyr for å satse på ulvesafari i regionen. Hyttebygging blir også sett på som en utfordring for sår- bar natur i innlegget. Han stiller også spørsmål ved om det er plass til mer utbygging av forsvaret i Rena sentrum og i Rena leir.
7. Stein Østre Østlendingen 12.mai mener framsynet er å trekke ferdigtygde skjema ned over hodet på folkevalgte.
Figur 39 Faksimile av noen av avisinnleggene etter framsynsverkstedet
På mange måter fikk denne mediedebatten viktige spørsmål rundt regional utvikling opp i lyset.
Slik sett var prosessen i Sør-Østerdalsregionen den som i størst grad lyktes med å få fram de store spørsmål. Grepet med å presentere mulige scenarier som skulle endres i verkstedet ble
valgt på grunn av tidsmangel. Skal man utvikle scenarier trenger man lengre tid enn den ene dagen vi hadde. På grunn av denne erfaringen ble det i de andre verkstedene valgt en annen metodikk som i større grad lyktes.
Debatten viser også noen av utfordringene som vil diskuteres videre i forskningsarbeidet i prosessen og som man ser nærmere på i sluttrapporten i prosjektet (Hanssen m.fl. 2011). En fragmentering av hvem som bestemmer hvilke utvikling viktige samfunnsinstitusjoner som for eksempel forsvaret, sjukehus og høgskoler skal ha, gir ekstra store utfordringer for lokal og regional planlegging.
Referanser
Alnes, P.K., Hagen, S.E. og Ørbeck, M. (2009). Elverums befolkning og attraktivitet. ØF- rapport 6/2009
http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/062009.pdf
Bongaarts, J. (2004). Population aging and the rising cost of public pensions. Population and Development Review, 30 (1) side 1-23
Brunborg, H., Sørlie, K. og Texmon, I. (2005). Innenlandske flyttinger. Økonomiske analyser (6) side 39-42
EPC. (2006). Impact of ageing populations on public spending on pensions, health and long- term care, education and unemployment benefits for the elderly. Brussel, Economic Policy Committee
http://europa.eu/epc/pdf/ageingsummary_en.pdf
Falleth, Eva Irene, Hanssen, Gro Sandkjær og Saglie, Inger-Lise. 2008: Medvirkning i byplan- legging i Norge. NIBR-rapport 2008:37 Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning
Hanssen, G. S., Higdem, U., Klausen, J.E. og Skålholt, A. (2011). Regionalt framsyn Hedmark - gjennomgang og presentasjon av Regionalt framsyn Hedmark. ØF-rapport 02/2011
Selstad, T. og Hagen, S. E. (2007). Innlandet 2030: Befolkningen – en byrde og berikelse, ØF- notat nr. 7. Lillehammer, Østlandsforskning
http://øf.no/notater/pdf/072007.pdf
Vedlegg
Elverums utvikling sysselsetting 2001 - 2008
Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Kolonne8 Kolonne9 Sysselsatte personer etter arbeidssted Elverum
V A AN V-AN
Næringer 2001 2008 Endr. 01-08 Forv.tot. Forv.nær. Diff. Andel 08 LQ08
01 Jordbruk, jakt og viltstell 140 177 37 -13 50 0,018 0,809
02 Skogbruk 179 167 -12 28 -40 0,017 6,356
05 Fiske og fangst 1 2 1 0 1 0,000 0,032
10 Bryting av kull, utvinning av torv 0 0 0 0 0 0,000 0,000
11 Utvinning av råolje og naturgass 0 1 1 0 1 0,000 0,007
12 Bryting av uranium‐ og thoriummalm 0 0 0 0 0 0,000 0,000
13 Bryting av metallholdig malm 0 0 0 0 0 0,000 0,000
14 Bergverksdrift ellers 12 13 1 1 0 0,001 0,893
15 Næringsmiddel‐ og drikkevareindustri 316 312 -4 -35 31 0,031 1,574
16 Tobakksindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
17 Tekstilindustri 8 0 -8 -2 -6 0,000 0,000
18 Bekledningsindustri 2 2 0 0 0 0,000 0,292
19 Lær‐ og lærvareindustri 3 0 -3 -2 -1 0,000 0,000
20 Trelast‐ og trevareindustri 101 79 -22 -4 -18 0,008 1,300
21 Treforedling 0 0 0 0 0 0,000 0,000
22 Forlag og grafisk industri 204 191 -13 -40 27 0,019 1,821
23 Oljeraffinering 0 0 0 0 0 0,000 0,000
24 Kjemisk industri 178 185 7 -33 40 0,019 3,433
25 Gummivare‐ og plastindustri 2 4 2 0 2 0,000 0,177
26 Mineralproduktindustri 113 91 -22 24 -46 0,009 1,983
27 Metallindustri 278 241 -37 -55 18 0,024 5,183
28 Metallvareindustri 47 46 -1 5 -6 0,005 0,500
29 Maskinvareindustri 32 20 -12 5 -17 0,002 0,180
30 Data‐ og kontorutrustningsindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
31 Elektronisk industri 1 1 0 0 0 0,000 0,029
32 Radio‐ og fjernsynsindustri 0 1 1 0 1 0,000 0,059
33 Instrumentverkstedindustri 5 3 -2 1 -3 0,000 0,086
34 Motorkjøretøyindustri 79 15 -64 -17 -47 0,002 0,837
35 Annen transportmiddelindustri 3 8 5 0 5 0,001 0,052
36 Møbelindustri og annen industri 43 21 -22 -9 -13 0,002 0,497
37 Gjenvinning 4 14 10 0 10 0,001 2,245
40 Kraftforsyning 104 70 -34 -10 -24 0,007 1,242
41 Vannforsyning 1 4 3 0 3 0,000 0,610
45 Bygge‐ og anleggsvirksomhet 640 809 169 142 27 0,081 1,101
50 Motorkjøretøytjenester 366 344 -22 31 -53 0,034 1,460
51 Agentur‐ og engroshandel 173 196 23 9 14 0,020 0,437
52 Detaljhandel og reparasjon av varer 825 988 163 147 16 0,099 1,218
55 Hotell‐ og restaurantvirksomhet 234 254 20 14 6 0,025 0,793
60 Landtransport og rørtransport 204 182 -22 5 -27 0,018 0,744
61 Sjøtransport 7 10 3 0 3 0,001 0,106
62 Lufttransport 0 0 0 0 0 0,000 0,000
63 Tjenester tilknyttet transport 36 33 -3 9 -12 0,003 0,237
64 Post og telekommunikasjoner 69 65 -4 -8 4 0,007 0,451
65 Finansiell tjenesteyting 53 59 6 -1 7 0,006 0,478
66 Forsikring og pensjonsfond 8 6 -2 0 -2 0,001 0,143
67 Hjelpevirks.finansiell tj.yting 6 8 2 4 -2 0,001 0,227
70 Eiendomsdrift 56 116 60 26 34 0,012 0,861
71 Utleievirksomhet, mask. og utstyr 7 5 -2 1 -3 0,001 0,201
72 Databehandlingsvirksomhet 44 39 -5 6 -11 0,004 0,222
73 Forskning og utviklingsarbeid 0 21 21 0 21 0,002 0,383
74 Annen forretningsm. tjenesteyting 329 546 217 103 114 0,055 0,677
75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 629 909 280 -33 313 0,091 1,467
80 Undervisning 758 809 51 74 -23 0,081 1,060
85 Helse‐ og sosialtjenester 2149 2491 342 488 -146 0,250 1,310
90 Kloakk‐ og renovasjonsvirksomhet 49 44 -5 25 -30 0,004 1,256
91 Interesseorganisasjoner 30 40 10 1 9 0,004 0,429
92 Kulturell tjenesteyting og sport 190 191 1 71 -70 0,019 1,034
93 Annen personlig tjenesteyting 91 106 15 20 -5 0,011 1,021
95 Lønnet husarbeid 0 2 2 0 2 0,000 0,704
99 Internasjonale organisasjoner 0 0 0 0 0 0,000 0,000
00 Uoppgitt 54 42 -12 -11 -1 0,004 0,944
Sum næringer 8863 9983 1120 974 967 153 1,000 1,000
Trysils utvikling sysselsetting 2001 - 2008
Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Kolonne8 Kolonne9 Sysselsatte personer etter arbeidssted Trysil
V A AN V-AN
Næringer 2001 2008 Endr. 01-08 Forv.tot. Forv.nær. Diff. Andel 08 LQ08
01 Jordbruk, jakt og viltstell 158 101 -57 -15 -42 0,034 1,566
02 Skogbruk 126 127 1 19 -18 0,043 16,401
05 Fiske og fangst 1 3 2 0 2 0,001 0,161
10 Bryting av kull, utvinning av torv 0 0 0 0 0 0,000 0,000
11 Utvinning av råolje og naturgass 0 0 0 0 0 0,000 0,000
12 Bryting av uranium‐ og thoriummalm 0 0 0 0 0 0,000 0,000
13 Bryting av metallholdig malm 0 0 0 0 0 0,000 0,000
14 Bergverksdrift ellers 0 0 0 0 0 0,000 0,000
15 Næringsmiddel‐ og drikkevareindustri 38 22 -16 -4 -12 0,007 0,377
16 Tobakksindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
17 Tekstilindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
18 Bekledningsindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
19 Lær‐ og lærvareindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
20 Trelast‐ og trevareindustri 167 112 -55 -6 -49 0,038 6,256
21 Treforedling 6 0 -6 -2 -4 0,000 0,000
22 Forlag og grafisk industri 11 15 4 -2 6 0,005 0,485
23 Oljeraffinering 0 0 0 0 0 0,000 0,000
24 Kjemisk industri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
25 Gummivare‐ og plastindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
26 Mineralproduktindustri 2 8 6 0 6 0,003 0,592
27 Metallindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
28 Metallvareindustri 14 13 -1 1 -2 0,004 0,480
29 Maskinvareindustri 16 11 -5 2 -7 0,004 0,336
30 Data‐ og kontorutrustningsindustri 6 0 -6 -5 -1 0,000 0,000
31 Elektronisk industri 2 0 -2 0 -2 0,000 0,000
32 Radio‐ og fjernsynsindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
33 Instrumentverkstedindustri 0 1 1 0 1 0,000 0,097
34 Motorkjøretøyindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
35 Annen transportmiddelindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
36 Møbelindustri og annen industri 10 5 -5 -2 -3 0,002 0,401
37 Gjenvinning 0 0 0 0 0 0,000 0,000
40 Kraftforsyning 23 7 -16 -2 -14 0,002 0,421
41 Vannforsyning 0 0 0 0 0 0,000 0,000
45 Bygge‐ og anleggsvirksomhet 224 293 69 50 19 0,100 1,354
50 Motorkjøretøytjenester 54 74 20 5 15 0,025 1,066
51 Agentur‐ og engroshandel 20 16 -4 1 -5 0,005 0,121
52 Detaljhandel og reparasjon av varer 280 296 16 50 -34 0,101 1,238
55 Hotell‐ og restaurantvirksomhet 196 152 -44 11 -55 0,052 1,610
60 Landtransport og rørtransport 54 102 48 1 47 0,035 1,415
61 Sjøtransport 4 3 -1 0 -1 0,001 0,107
62 Lufttransport 0 0 0 0 0 0,000 0,000
63 Tjenester tilknyttet transport 47 24 -23 11 -34 0,008 0,584
64 Post og telekommunikasjoner 39 33 -6 -4 -2 0,011 0,777
65 Finansiell tjenesteyting 30 27 -3 -1 -2 0,009 0,742
66 Forsikring og pensjonsfond 3 2 -1 0 -1 0,001 0,162
67 Hjelpevirks.finansiell tj.yting 0 9 9 0 9 0,003 0,866
70 Eiendomsdrift 46 63 17 22 -5 0,021 1,586
71 Utleievirksomhet, mask. og utstyr 3 10 7 0 7 0,003 1,365
72 Databehandlingsvirksomhet 3 1 -2 0 -2 0,000 0,019
73 Forskning og utviklingsarbeid 0 0 0 0 0 0,000 0,000
74 Annen forretningsm. tjenesteyting 59 99 40 19 21 0,034 0,416
75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 147 168 21 -8 29 0,057 0,920
80 Undervisning 226 214 -12 22 -34 0,073 0,952
85 Helse‐ og sosialtjenester 619 654 35 141 -106 0,222 1,167
90 Kloakk‐ og renovasjonsvirksomhet 9 20 11 5 6 0,007 1,938
91 Interesseorganisasjoner 16 16 0 1 -1 0,005 0,582
92 Kulturell tjenesteyting og sport 86 202 116 32 84 0,069 3,709
93 Annen personlig tjenesteyting 20 24 4 4 0 0,008 0,784
95 Lønnet husarbeid 0 0 0 0 0 0,000 0,000
99 Internasjonale organisasjoner 0 0 0 0 0 0,000 0,000
00 Uoppgitt 17 15 -2 -3 1 0,005 1,145
Sum næringer 2782 2942 160 306 344 -184 1,000 1,000
Åmots utvikling sysselsetting 2001 - 2008
Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Kolonne8 Kolonne9
Sysselsatte personer etter arbeidssted Åmot
V A AN V-AN
Næringer 2001 2008 Endr. 01-08 Forv.tot. Forv.nær. Diff. Andel 08 LQ08
01 Jordbruk, jakt og viltstell 61 61 0 -6 6 0,035 1,603
02 Skogbruk 84 63 -21 13 -34 0,036 13,796
05 Fiske og fangst 3 1 -2 0 -2 0,001 0,091
10 Bryting av kull, utvinning av torv 0 0 0 0 0 0,000 0,000
11 Utvinning av råolje og naturgass 0 0 0 0 0 0,000 0,000
12 Bryting av uranium‐ og thoriummalm 0 0 0 0 0 0,000 0,000
13 Bryting av metallholdig malm 0 0 0 0 0 0,000 0,000
14 Bergverksdrift ellers 0 0 0 0 0 0,000 0,000
15 Næringsmiddel‐ og drikkevareindustri 8 9 1 -1 2 0,005 0,261
16 Tobakksindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
17 Tekstilindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
18 Bekledningsindustri 0 1 1 0 1 0,001 0,841
19 Lær‐ og lærvareindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
20 Trelast‐ og trevareindustri 5 10 5 0 5 0,006 0,947
21 Treforedling 53 0 -53 -19 -34 0,000 0,000
22 Forlag og grafisk industri 6 2 -4 -1 -3 0,001 0,110
23 Oljeraffinering 0 0 0 0 0 0,000 0,000
24 Kjemisk industri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
25 Gummivare‐ og plastindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
26 Mineralproduktindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
27 Metallindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
28 Metallvareindustri 7 10 3 1 2 0,006 0,626
29 Maskinvareindustri 2 0 -2 0 -2 0,000 0,000
30 Data‐ og kontorutrustningsindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
31 Elektronisk industri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
32 Radio‐ og fjernsynsindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
33 Instrumentverkstedindustri 5 2 -3 1 -4 0,001 0,329
34 Motorkjøretøyindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
35 Annen transportmiddelindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
36 Møbelindustri og annen industri 0 2 2 0 2 0,001 0,272
37 Gjenvinning 1 0 -1 0 -1 0,000 0,000
40 Kraftforsyning 33 10 -23 -3 -20 0,006 1,021
41 Vannforsyning 0 0 0 0 0 0,000 0,000
45 Bygge‐ og anleggsvirksomhet 80 152 72 18 54 0,088 1,191
50 Motorkjøretøytjenester 26 27 1 2 -1 0,016 0,660
51 Agentur‐ og engroshandel 18 15 -3 1 -4 0,009 0,192
52 Detaljhandel og reparasjon av varer 171 151 -20 31 -51 0,087 1,071
55 Hotell‐ og restaurantvirksomhet 65 50 -15 4 -19 0,029 0,898
60 Landtransport og rørtransport 57 64 7 1 6 0,037 1,505
61 Sjøtransport 1 2 1 0 1 0,001 0,121
62 Lufttransport 0 0 0 0 0 0,000 0,000
63 Tjenester tilknyttet transport 5 4 -1 1 -2 0,002 0,165
64 Post og telekommunikasjoner 19 2 -17 -2 -15 0,001 0,080
65 Finansiell tjenesteyting 17 13 -4 0 -4 0,007 0,606
66 Forsikring og pensjonsfond 6 0 -6 0 -6 0,000 0,000
67 Hjelpevirks.finansiell tj.yting 0 0 0 0 0 0,000 0,000
70 Eiendomsdrift 25 29 4 12 -8 0,017 1,238
71 Utleievirksomhet, mask. og utstyr 2 0 -2 0 -2 0,000 0,000
72 Databehandlingsvirksomhet 4 3 -1 1 -2 0,002 0,098
73 Forskning og utviklingsarbeid 0 0 0 0 0 0,000 0,000
74 Annen forretningsm. tjenesteyting 41 42 1 13 -12 0,024 0,300
75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 343 402 59 -18 77 0,232 3,732
80 Undervisning 153 170 17 15 2 0,098 1,282
85 Helse‐ og sosialtjenester 338 369 31 77 -46 0,213 1,117
90 Kloakk‐ og renovasjonsvirksomhet 1 0 -1 1 -2 0,000 0,000
91 Interesseorganisasjoner 7 10 3 0 3 0,006 0,617
92 Kulturell tjenesteyting og sport 27 33 6 10 -4 0,019 1,028
93 Annen personlig tjenesteyting 19 16 -3 4 -7 0,009 0,887
95 Lønnet husarbeid 1 0 -1 0 -1 0,000 0,000
99 Internasjonale organisasjoner 0 0 0 0 0 0,000 0,000
00 Uoppgitt 11 10 -1 -2 1 0,006 1,294
Sum næringer 1705 1735 30 187 152 -122 1,000 1,000
Stor-Elvdals utvikling sysselsetting 2001 - 2008
Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Kolonne8 Kolonne9 Sysselsatte personer etter arbeidssted Stor‐Elvdal
V A AN V-AN
Næringer 2001 2008 Endr. 01-08 Forv.tot. Forv.nær. Diff. Andel 08 LQ08
01 Jordbruk, jakt og viltstell 86 84 -2 -8 6 0,075 3,408
02 Skogbruk 41 53 12 6 6 0,047 17,915
05 Fiske og fangst 1 0 -1 0 -1 0,000 0,000
10 Bryting av kull, utvinning av torv 0 0 0 0 0 0,000 0,000
11 Utvinning av råolje og naturgass 0 0 0 0 0 0,000 0,000
12 Bryting av uranium‐ og thoriummalm 0 0 0 0 0 0,000 0,000
13 Bryting av metallholdig malm 0 0 0 0 0 0,000 0,000
14 Bergverksdrift ellers 0 0 0 0 0 0,000 0,000
15 Næringsmiddel‐ og drikkevareindustri 20 22 2 -2 4 0,020 0,986
16 Tobakksindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
17 Tekstilindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
18 Bekledningsindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
19 Lær‐ og lærvareindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
20 Trelast‐ og trevareindustri 88 74 -14 -3 -11 0,066 10,819
21 Treforedling 0 0 0 0 0 0,000 0,000
22 Forlag og grafisk industri 2 4 2 0 2 0,004 0,339
23 Oljeraffinering 0 0 0 0 0 0,000 0,000
24 Kjemisk industri 0 1 1 0 1 0,001 0,165
25 Gummivare‐ og plastindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
26 Mineralproduktindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
27 Metallindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
28 Metallvareindustri 5 1 -4 1 -5 0,001 0,097
29 Maskinvareindustri 2 1 -1 0 -1 0,001 0,080
30 Data‐ og kontorutrustningsindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
31 Elektronisk industri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
32 Radio‐ og fjernsynsindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
33 Instrumentverkstedindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
34 Motorkjøretøyindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
35 Annen transportmiddelindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
36 Møbelindustri og annen industri 4 8 4 -1 5 0,007 1,680
37 Gjenvinning 0 0 0 0 0 0,000 0,000
40 Kraftforsyning 7 7 0 -1 1 0,006 1,103
41 Vannforsyning 5 0 -5 2 -7 0,000 0,000
45 Bygge‐ og anleggsvirksomhet 51 77 26 11 15 0,069 0,931
50 Motorkjøretøytjenester 34 28 -6 3 -9 0,025 1,056
51 Agentur‐ og engroshandel 18 18 0 1 -1 0,016 0,356
52 Detaljhandel og reparasjon av varer 88 92 4 16 -12 0,082 1,007
55 Hotell‐ og restaurantvirksomhet 27 20 -7 2 -9 0,018 0,555
60 Landtransport og rørtransport 49 41 -8 1 -9 0,036 1,489
61 Sjøtransport 7 1 -6 0 -6 0,001 0,094
62 Lufttransport 0 0 0 0 0 0,000 0,000
63 Tjenester tilknyttet transport 0 0 0 0 0 0,000 0,000
64 Post og telekommunikasjoner 21 22 1 -2 3 0,020 1,355
65 Finansiell tjenesteyting 13 8 -5 0 -5 0,007 0,575
66 Forsikring og pensjonsfond 2 1 -1 0 -1 0,001 0,212
67 Hjelpevirks.finansiell tj.yting 0 0 0 0 0 0,000 0,000
70 Eiendomsdrift 4 10 6 2 4 0,009 0,659
71 Utleievirksomhet, mask. og utstyr 0 0 0 0 0 0,000 0,000
72 Databehandlingsvirksomhet 1 0 -1 0 -1 0,000 0,000
73 Forskning og utviklingsarbeid 0 0 0 0 0 0,000 0,000
74 Annen forretningsm. tjenesteyting 11 13 2 3 -1 0,012 0,143
75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 122 83 -39 -6 -33 0,074 1,189
80 Undervisning 139 175 36 14 22 0,156 2,037
85 Helse‐ og sosialtjenester 223 248 25 51 -26 0,221 1,159
90 Kloakk‐ og renovasjonsvirksomhet 0 4 4 0 4 0,004 1,014
91 Interesseorganisasjoner 12 9 -3 0 -3 0,008 0,857
92 Kulturell tjenesteyting og sport 5 7 2 2 0 0,006 0,336
93 Annen personlig tjenesteyting 5 3 -2 1 -3 0,003 0,257
95 Lønnet husarbeid 0 0 0 0 0 0,000 0,000
99 Internasjonale organisasjoner 0 0 0 0 0 0,000 0,000
00 Uoppgitt 7 9 2 -1 3 0,008 1,797
Sum næringer 1100 1124 24 121 90 -66 1,000 1,000
Engerdals utvikling sysselsetting 2001 - 2008
Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Kolonne8 Kolonne9 Sysselsatte personer etter arbeidssted Engerdal
V A AN V-AN
Næringer 2001 2008 Endr. 01-08 Forv.tot. Forv.nær. Diff. Andel 08 LQ08
01 Jordbruk, jakt og viltstell 108 75 -33 -10 -23 0,118 5,369
02 Skogbruk 29 16 -13 4 -17 0,025 9,543
05 Fiske og fangst 0 1 1 0 1 0,002 0,248
10 Bryting av kull, utvinning av torv 2 0 -2 1 -3 0,000 0,000
11 Utvinning av råolje og naturgass 0 0 0 0 0 0,000 0,000
12 Bryting av uranium‐ og thoriummalm 0 0 0 0 0 0,000 0,000
13 Bryting av metallholdig malm 0 0 0 0 0 0,000 0,000
14 Bergverksdrift ellers 0 0 0 0 0 0,000 0,000
15 Næringsmiddel‐ og drikkevareindustri 8 7 -1 -1 0 0,011 0,553
16 Tobakksindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
17 Tekstilindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
18 Bekledningsindustri 1 1 0 0 0 0,002 2,290
19 Lær‐ og lærvareindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
20 Trelast‐ og trevareindustri 22 15 -7 -1 -6 0,024 3,870
21 Treforedling 0 0 0 0 0 0,000 0,000
22 Forlag og grafisk industri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
23 Oljeraffinering 0 0 0 0 0 0,000 0,000
24 Kjemisk industri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
25 Gummivare‐ og plastindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
26 Mineralproduktindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
27 Metallindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
28 Metallvareindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
29 Maskinvareindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
30 Data‐ og kontorutrustningsindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
31 Elektronisk industri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
32 Radio‐ og fjernsynsindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
33 Instrumentverkstedindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
34 Motorkjøretøyindustri 0 0 0 0 0 0,000 0,000
35 Annen transportmiddelindustri 1 2 1 0 1 0,003 0,205
36 Møbelindustri og annen industri 4 6 2 -1 3 0,009 2,224
37 Gjenvinning 0 0 0 0 0 0,000 0,000
40 Kraftforsyning 6 0 -6 -1 -5 0,000 0,000
41 Vannforsyning 1 0 -1 0 -1 0,000 0,000
45 Bygge‐ og anleggsvirksomhet 69 95 26 15 11 0,149 2,027
50 Motorkjøretøytjenester 10 10 0 1 -1 0,016 0,665
51 Agentur‐ og engroshandel 3 0 -3 0 -3 0,000 0,000
52 Detaljhandel og reparasjon av varer 48 35 -13 9 -22 0,055 0,676
55 Hotell‐ og restaurantvirksomhet 22 33 11 1 10 0,052 1,615
60 Landtransport og rørtransport 25 22 -3 1 -4 0,035 1,409
61 Sjøtransport 1 2 1 0 1 0,003 0,331
62 Lufttransport 0 0 0 0 0 0,000 0,000
63 Tjenester tilknyttet transport 0 7 7 0 7 0,011 0,787
64 Post og telekommunikasjoner 2 0 -2 0 -2 0,000 0,000
65 Finansiell tjenesteyting 3 0 -3 0 -3 0,000 0,000
66 Forsikring og pensjonsfond 0 0 0 0 0 0,000 0,000
67 Hjelpevirks.finansiell tj.yting 0 0 0 0 0 0,000 0,000
70 Eiendomsdrift 2 31 29 1 28 0,049 3,604
71 Utleievirksomhet, mask. og utstyr 0 0 0 0 0 0,000 0,000
72 Databehandlingsvirksomhet 0 1 1 0 1 0,002 0,089
73 Forskning og utviklingsarbeid 0 0 0 0 0 0,000 0,000
74 Annen forretningsm. tjenesteyting 29 15 -14 9 -23 0,024 0,291
75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 46 50 4 -2 6 0,078 1,264
80 Undervisning 69 62 -7 7 -14 0,097 1,273
85 Helse‐ og sosialtjenester 119 132 13 27 -14 0,207 1,088
90 Kloakk‐ og renovasjonsvirksomhet 0 0 0 0 0 0,000 0,000
91 Interesseorganisasjoner 4 4 0 0 0 0,006 0,672
92 Kulturell tjenesteyting og sport 9 4 -5 3 -8 0,006 0,339
93 Annen personlig tjenesteyting 2 2 0 0 0 0,003 0,302
95 Lønnet husarbeid 0 1 1 0 1 0,002 5,513
99 Internasjonale organisasjoner 0 0 0 0 0 0,000 0,000
00 Uoppgitt 7 8 1 -1 2 0,013 2,819
Sum næringer 652 637 -15 72 64 -79 1,000 1,000
TIL BEDRIFTER OG VIRKSOMHETER I SØR- ØSTERDALSREGIONEN
Respondentnummer
Framtidas Sør-Østerdalsregion
Hedmark fylkeskommune er i gang med en prosess for å få fram ny kunnskap om hvilke veier Hedmark-samfunnet skal ta de neste 30-40 årene. Vi er interessert i å hente inn synspunkter fra bedrifter og virksomheter i Sør-Østerdalsregionen. Vi skal i de følgende spørsmål forsøke å få et bilde av hvordan du ser for deg framtidas region. Dette skal brukes i et arbeid rundt planstrategiarbeidet i Hedmark fylkeskommune, og vil også kunne brukes i det regionale og lokale utviklingsarbeidet. Arbeidet utføres i samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og et forskningsprosjekt om regionale framtidsanaly- ser gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning og Østlandsforskning.
Vi ber deg besvare skjemaet og returnere det til oss i vedlagte svarkonvolutt innen fredag 12.mars. Ved spørsmål, ta kontakt med Asgeir Skålholt, Østlandsforskning, mobil 97 15 89 15, e-post: [email protected], Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, e-post:
[email protected], eller Frank Borgen, Hedmark Fylkeskommune, mobil 91 57 70 47, e-post: [email protected].
Med vennlig hilsen
Frank Borgen Fylkesplanlegger
Hedmark fylkeskommune
Til info:
Undersøkelsen er i henhold til Personopplysningsloven meldt inn til Personvernombudet for forskning. Opplysningene som samles inn blir behandlet konfidensielt og i henhold til Datatilsynets regler. Den enkeltes svar vil bare være tilgjengelig for forskerne, og spørreskjema makuleres etter at undersøkelsen er avsluttet. Datamaterialet blir bare brukt til statistiske analyser i forskningssam- menheng, og materialet blir presentert i en form som gjør at enkeltpersoner ikke kan kjennes igjen. Som forskere er vi underlagt taushetsplikt. Etter prosjektslutt 31.12.2012 vil data lagres i fire år slik de foreligger, for å muliggjøre sammenligning med tilsvaren- de undersøkelser. Etter fire år (31.12.2016) vil indirekte identifiserbare opplysninger slettes og data lagres i anonymisert form hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Lagringen foretas med tanke på eventuelle oppfølgingsundersøkelser. Enhver respondent står fritt til på hvilket som helst tidspunkt å trekke seg fra undersøkelsen. Dersom det er spørsmål du ikke kan eller ønsker å svare på, kan du la spørsmålet stå ubesvart.
1. UTFORDRINGER
1.1. Hva ser du på som de største utfordringene for den framtidige utviklingen i din region?
Stor utfordring
Verken /eller
Liten utfordring
Tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse 1 2 3 1
Sviktende lokalt marked 1 2 3 2
Sviktende etterspørsel etter varer og tjenester produsert i regionen ellers i Norge og utlandet
1 2 3 3
Befolkningsnedgang 1 2 3 4
Befolkningsøkning 1 2 3 5
Bosettingsmønster 1 2 3 6
Infrastruktur for samferdsel (veg, tog, fly) 1 2 3 7
Manglende evne til omstilling og nyskaping 1 2 3 8
En svakere offentlig sektor (nedbygging av forsvar, omlokalisering av sykehus, svekket helse- og omsorgstilbud i kommunene)
1 2 3 9
Sviktende attraktivitet mht. bosetting 1 2 3 10
Manglende offentlig styrings- og planleggingsevne 1 2 3 11
Klimaendringer 1 2 3 12
Miljøutfordringer utenom klimaendringer 1 2 3 13
Økt vern av natur (dyr, utmark, fjellområder etc.) 1 2 3 14
Svekket vern av natur (dyr, utmark, fjellområder etc.) 1 2 3 15
1.2. Er det andre utfordringer? Skriv på eget ark om det ikke er plass.
16
2. HVORDAN LØSE REGIONENS UTFORDRINGER
2.1. Hva mener du må til for å løse utfordringene?
Viktig Verken /eller
Uviktig
Utvide kapasiteten ved de høyere utdanningsinstitusjonene lokalt for å sikre tilgangen på riktig kompetanse
1 2 3 17
Senking av skatter og avgifter 1 2 3 18
Styrking av fylkeskommunen(flere oppgaver, større overføringer, større regionalt selvstyre)
1 2 3 19
Styrking av kommunene (flere oppgaver, større overføringer, større lokalt selvstyre)
1 2 3 20
Konkrete kommunale og fylkeskommunale planer 1 2 3 21
Mindre byråkrati for næringsliv 1 2 3 22
Bedre infrastruktur for samferdsel 1 2 3 23
Økt samarbeid mellom kommuner i regionen 1 2 3 24
Økt samarbeid med andre regioner i Hedmark 1 2 3 25
Økt samarbeid mellom det offentlige og det private 1 2 3 26
Økt samarbeid med Oppland 1 2 3 27
Økt samarbeid med Sverige 1 2 3 28
Økt samarbeid med Osloregionen 1 2 3 29
Økt samarbeid med Trøndelag 1 2 3 30
2.2. Annet? Vennligst skriv dine kommentarer her.
31
3. FRAMTIDAS SØR-ØSTERDALSREGION
3.1. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om framtida til din region:
Svært enig Enig Ver- ken/eller
Uenig Svært uenig
Jeg er optimist når det gjelder utviklingen i min region fram mot 2040
1 2 3 4 5 32
I 2040 er det vanskelig å rekruttere arbeidskraft med riktig kompetanse
1 2 3 4 5 33
I 2040 er min region bortimot avfolket 1 2 3 4 5 34
I 2040 har bedre pendlingsmuligheter økt sjansen for at mine barn og barnebarn bor her i regionen
1 2 3 4 5 35
I 2040 har vi et internasjonalt anerkjent universitet i vår region 1 2 3 4 5 36
I 2040 har min region en mindre andel uføretrygdede enn i dag 1 2 3 4 5 37
I 2040 er Hedmark fortsatt ett fylke 1 2 3 4 5 38
I 2040 har min region flere private enn offentlige arbeidsplasser 1 2 3 4 5 39
I 2040 har min region for få attraktive arbeidsplasser 1 2 3 4 5 40
I 2040 er min region dominert av turister og hyttefolk 1 2 3 4 5 41
I 2040 kan de fleste i min region gå eller sykle til skole eller jobb
1 2 3 4 5 42
I 2040 er det flere ansatte i primærnæringene i min region enn det er nå
1 2 3 4 5 43
3.2. Tror du følgende bransjer blir viktigere eller mindre viktige for sysselsetting og verdiskapning i din region i 2040?
Mye viktigere
Viktige- re
Som i dag Mindre viktig
Mye mindre viktig
Jordbruk 1 2 3 4 5 44
Skogbruk 1 2 3 4 5 45