Regionalprognosen Hedmark er en større prosess som har som mål å få innsikt i framtidige utfordringer og utviklingsmuligheter i fylket. Regional Hedmarksvarsel er en større prosess som har som mål å få innsikt i fremtidens utfordringer og utviklingsmuligheter i regionen.
Om framsyn
Det er også en intensjon at de innsamlede dataene skal kunne brukes av kommunene Dette notatet fokuserer på Sør-. Region Østerdal og har vært en del av grunnlaget for fremtidens verksted på Elverum og verksted på fylkesnivå.1 Kapittel 7 oppsummerer resultatene fra selve verkstedet.
Om Sør-Østerdalen
For det første er det klart at andelen eldre vil øke kraftig i fremtiden. Det betyr ikke at det også vil være slik i fremtiden, men det er høyst usikkert om vi kan regne med en stor produktivitetsgevinst i helse- og omsorgstjenestene.
Sysselsetting
Ovennevnte forskjeller vil ikke bli kommentert ytterligere i denne sammenheng – de er gjenstand for en mer omfattende rapport enn det er plass til her. Det er store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder sykefravær (og til dels uførhet, men her er forskjellene noe mindre).
Økonomi
Utdanning
I denne delen av analysen ser vi nærmere på to målsettinger: Først ser vi på næringsstrukturen i regionen og sammenligner den med landsgjennomsnittet. I tillegg viser vi en sammenligning av befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling, for å få innsikt i hvordan disse to bestemmende faktorene forholder seg til hverandre.
Skift-andel-analyse
For å sammenligne kommunene i Sør‐Østerdal kan vi også bruke analysen av andel bevegelser, slik vi gjorde i tabell 5. Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Kolonne8 Kolonne9 Sysselsatte personer etter arbeidssted Sør‐Østerdal.
Vekst eller nedgang?
Ovenfor har vi sett på endringen fra 2002 til 2009, nå skal vi se på endringen i endringene. Nord-Østerdal har en ganske stor endring i sysselsettingsveksten mellom de to periodene, men også en forverring av utviklingen i befolkningstall.
Pendling
For Sør-Østerdal var endringen svært positiv, regionen hadde en positiv endring i veksten, både for sysselsetting og for befolkning.
Fritidsboliger
Den største pendlerkommunen til Elverum er Hamar, Løten, Stange og Våler, alle kommuner som ligger utenfor det som er definert som regionen her. Feriehuseiere representerer et marked som er betydelig mer stabilt enn andre turistmarkeder, og er på denne måten et viktig «grunnfjell» for for eksempel mange alpinanlegg. Blant fritidshuseierne er det mange ressurssterke personer, og noen av dem kan være interessert i å engasjere seg lokalt i for eksempel utvikling av aktivitetstilbud, eller på andre sosiale og politiske måter.
Utviklingen siden 2000, en periode hvor det har vært sterk vekst i fritidsboliger, viser at Åmot har vært relativt sterkest.
Innledning
Undersøkelsen for region Sør-Østerdal ble sendt til alle kommunestyrerepresentanter og administrative ledere i kommunene i regionen, totalt 129. Generelt er det mye vanskeligere å oppnå høy svarprosent for bedrifter enn for offentlige aktører , noe annen forskning også viser (se f.eks. Falleth , Hanssen og Saglie 2008). Når det gjelder lokale organisasjoner i Sør-Østerdalsregionen, ble det innhentet undersøkelser av organisasjonslivet fra kommunene.
I presentasjonen av undersøkelsen i region Sør-Østerdal vil vi kun skille mellom ulike grupper av respondenter, ikke mellom kommuner.
Hva vurderes som de største utfordringene for den framtidige utviklingen i Sør-
Som det fremgår av figuren, anser flertallet av kommunene befolkningsnedgang som en stor utfordring, noe hele 85 prosent av de kommunale respondentene antyder. Kanskje noe overraskende er det fallende marked/etterspørsel på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå ikke sett på som en stor utfordring av de fleste bedrifter. Andel som oppgir «En stor utfordring» (N=53/58/24) Som denne oppsummeringen viser, anser flertallet av respondentene fra både kommuner, bedrifter og organisasjoner transportinfrastruktur som en stor utfordring.
Som vi kan se av figuren, blir transportinfrastruktur (den svarte søylen) generelt trukket frem som en stor utfordring av folk flest i regionene.
Hva må til for å løse utfordringene i Sør-Østerdalsregionen?
Som vi også fikk vite i intervjuene viser disse funnene at det er et stort potensial for økt samarbeid mellom kommuner i regionen. I tillegg mener de aller fleste bedrifter og kommuner at styrket samarbeid mellom offentlig og privat sektor er viktig for å løse regionens utfordringer, som 88 prosent av organisasjonene, 83 prosent av bedriftene og 77 prosent av kommunene eller I tillegg ser vi at flertallet av kommuner (64 prosent), organisasjoner (58 prosent) og bedrifter (57 prosent) oppgir at økt samarbeid med andre regioner i Hedmark er viktig for den fremtidige utviklingen av regionen.
Drøyt 40 prosent nevner at økt samarbeid med Sverige er viktig for å løse utfordringene, og litt over en tredjedel peker på økt samarbeid med Oslo-regionen.
Framtidas Sør-Østerdalsregion
Få av respondentene støtter det mest pessimistiske fremtidsscenarioet; at Sør-Østerdalsregionen er nær avfolking i 2040. Her ser vi at det er Hamaregnen og Fjellegnen som er mest optimistiske på vegne av sin region, mens Sør-Østerdalsregionen og Glåmdalsregionen er minst optimistiske. . Både Fjellregionen og Sør-Østerdalsregionen er langt mer avventende når det gjelder å bedre pendlingsmulighetene enn de to andre regionene.
Et svært interessant funn er at hele 47 prosent av respondentene fra bedrifter og kommuner mener at reiselivs- og opplevelsesnæringene har utviklet seg på en slik måte at turister og helgereisende vil dominere Sør-Østerdalsregionen, mens nesten 40 prosent av organisasjonene mener at samme.
Framtidas næringer i Sør-Østerdalsregionen
I fjellregionen mener over 40 prosent av bedriftene at regionen vil bli dominert av turister og hyttebeboere, mens under en tredjedel av de øvrige respondentene oppgir dette. Dette stemmer godt overens med det vi fant i forrige spørsmål (se forrige figur), hvor hele 47 prosent av respondentene fra både bedrifter og kommuner oppga at de mener at Sør-. Eller mellom 50-60 prosent. av respondentene forventer at offentlig forvaltning (inkludert forsvar, utdanning, sykehus etc.) vil bli viktigere i fremtiden.
Omtrent halvparten av respondentene fra kommuner (53 prosent) og bedrifter (43 prosent) forventer at skogbruket vil bli viktigere for sysselsetting og verdiskaping i 2040, og over 70 prosent av organisasjonene forventer det samme.
Oppsummering
Det er kanskje noe mer overraskende at opplevelsesnæringer trekkes frem av 92 prosent av kommunene og 83 prosent av organisasjonene og over 60 prosent av virksomhetene som en næring som vil bli enda viktigere i fremtiden. Videre trekkes energi- og vann- og transportsektorene frem som sektorer som vil bli viktigere for sysselsetting og verdiskaping i regionen i 2040. Det er svært interessant å merke seg at nesten halvparten av kommunene og bedriftene og nesten 40 prosent av organisasjonene mener reiselivs- og opplevelsesnæringen har vokst så mye at Sør-Østerdalsregionen i 2040 vil være dominert av turister og reisende.
Opplevelsesnæringer ble av et stort flertall av alle undersøkte grupper (blant annet av hele 92 prosent av de kommunale respondentene) erklært som en næring som vil bli viktigere i fremtiden, noe som kan tyde på at næringen har et betydelig urealisert potensial.
Innledning
Tidsperspektiver i planleggingen
Forsvaret har minst et 10-årsperspektiv på det de driver med, og noen av investeringene på Rena skjer i et 100-årsperspektiv. En attraksjons- og kunnskapsforvalter som Norsk Skogmuseum tenker også 20 år frem i planleggingen. For selskapene og enkelte andre aktører (festspill) er forholdene stadig mer endrede og vanskelige å forutse.
Viktige rammebetingelser
Med god kommunikasjon til større steder kan for eksempel behovet for kultur og uteliv lett dekkes, selv om du bosettes i Sør-Østerdalen: «For å skape trivsel for menneskene som bor her, må de kunne enkelt reise til Elverum, Hamar og Oslo.” Jeg håper at vi hadde klart å øke folketallet med 100 personer – det er ganske mange prosenter, sier noen.For noen er det helt sentralt: Vil regionen ha kompetansen hun trenger?
Det er mange politikere som er skeptiske til et sterkt regionsenter; men jeg tror det er helt motsatt”.
Resultatene av søkene – hva tror de intervjuede de vil finne i regionen i 2040?
Forståelsen av de viktige og usikre punktene er stort sett den samme i intervjuene vi har gjennomført. Et siste syn er at befolkning er grunnlaget for både næringsutvikling og ny infrastruktur. Fokuser på kvalitetene som «et av de siste områdene med villmark, stillhet, ren luft og rent vann».
Muligheter – hva kan gjøres for å støtte opp positive utviklingstrekk
Nye næringer
Sørge for kommunikasjon mellom steder, så kan du for eksempel reise til Elverum for å hente kultur, til Hamar for å gå ut osv. Mange peker på at opplevelsesnæringen og et reformert landbruk, skogbruk bør ha større grad av samarbeid for å utnytte potensialet som ligger i Sør-Østerdalen som reisemål. Noen forventer også å se en bevegelse av industri og produksjon fra sentrale (og dyre) områder øst i landet til mindre bebygde områder som følge av bedre kommunikasjonsmuligheter.
I 2040 kan det hende en flytting fra Alnabru til Elverum dersom de rette forholdene er til stede.
Regionens fremtid – eksisterer Sør-Østerdalen som region i 2040?
Jeg håper og tror at vi kan utnytte de naturlige forholdene vi har her.
Geografisk tilknytning
Framtidsblikk
Arrangementet
Opplegget for dagen
ØF og NIBR utarbeidet et grunnnotat til framsynsverkstedet, som ble delt ut på forhånd blant deltakerne og brukt som grunnlag for gruppearbeidet. Bakgrunnspapiret som ble presentert inneholdt fem skissemessige «brennende spørsmål» som ble identifisert gjennom intervjuene og i det øvrige datamaterialet som var tilgjengelig.12 Disse «brennende spørsmålene» (eller «driverne» på scenariets språk) var ment å peke på faktorer , som kan tenkes å drive regional utvikling i ulike retninger, i tråd med de fire scenariene. I tillegg ble enkelte forhold som ØF og NIBR presentert som «sikre kort».
Det ble antatt at tradisjonelle industrier ikke ville utvikle seg til å påvirke de fire scenariene vesentlig, og at tilstedeværelsen av de væpnede styrkene i fremtiden ikke ville endre seg på en måte som ville påvirke de fire scenariene vesentlig.
Resultater fra framsynsverkstedet
- Om presentasjonen
- Klimaendringer
- Bolyst
- Mobilitet
- Omstillingsevne: De ”sikre kortene”
- Omstillingsevne – andre næringer
- Kompetanse
Men deltakerne fra Stor-Elvdal hevdet at det er vann og fiske som er de største tingene med tanke på Det er liten tro på at den ulike utviklingen i tomteprisene innenfor regionen vil ha stor betydning. De mente det er usikkerhet rundt fortsatt tilstedeværelse av de væpnede styrkene og at dette er noe det må handles på.
Men det ble også pekt på at mens vekst i forsvaret er viktig for regionen, har det begrenset effekt på enkelte kommuner, som Engerdal – det er for langt unna Åmot, og verneinteresser begrenser lokal utvikling av områder.
I etterkant av framsynsverkstedet
Men det er ingen garanti for balansert utvikling, da folk gjerne vil bo på større steder, ble det hevdet. Det er også viktig å ha fokus på samarbeid i regionen, noen påpekte at i Sør-Østerdal var det ingen kultur for å hjelpe hverandre, dette burde snus. Det ble påpekt at det er større muligheter i regionen som kanskje ikke blir belyst nok.
Dette ble forsøkt løst, men det var ikke mulig å få tilstrekkelig gode karakterer i denne omgang.
