Riksrevisjonen har for 2010 og 2011 hentet inn lønnsdata for administrerende direktører i de 42 selskapene som inngikk i rapporten om leder- lønninger i statlig eide selskaper. Dette er
sammen holdt med opplysninger om den generelle lederlønnsutviklingen fra Teknisk Beregnings- utvalg (TBU).125 I tillegg er selskapenes rapporte- ring på lønnsdata for andre ledende ansatte gjennomgått.
Riksrevisjonen ba i brev 15. mars 2012 åtte eierdepartementer126 som inngikk i den utvidede undersøkelsen om lederlønn, om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merkna- der. Nærings- og handelsdepartementet ble også bedt om å redegjøre for samordningen av departe- mentenes holdning og oppfølging av fastsettelsen av lederlønninger og videreutviklingen av regel- verket for fastsettelse av lederlønn i statlig eide selskaper.
Utviklingen i lønnsytelser for administrerende direktør i perioden 2007–2011
Tabell 1 viser at lønnsytelsene i gjennomsnitt for de 42 statlige selskapene har økt med 18 prosent fra 2009 til 2011. Til sammenligning var lønns- veksten for de 42 selskapene på 11 prosent fra 2007 til 2009. Den generelle lederlønnsveksten i norske selskaper var på 7 prosent fra 2009 til 2011. De underliggende lønnsdataene for de 42 statlige selskapene viser at fast lønn i
125) TBUs rapporter om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 og 2012.
126) Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Kultur- departementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regional- departementet, Utenriksdepartementet.
1 Forhold rapportert i Dokument 3:2 (2010–2011) under Del II
1.1 Departementenes oppfølging av lederlønninger i statlig eide selskaper
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011) at den gjennomsnittlige lederlønns- veksten i de statlige selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i perioden 2007–2009, og at den årlige lederlønns- veksten i statlige selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Riksrevi- sjonen stilte også spørsmål ved om lønnspraksi- sen for de øvrige ledende ansatte i heleide statlige selskaper i tilstrekkelig grad var åpent kommuni- sert.
Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2010–
2011), jf. Innst. 246 S (2010–2011), ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at retnings- linjene for lederlønn måtte følges, blant annet ved at lederlønningene i statlige selskaper og selska- per med statlig eierskap skal være konkurranse- dyktige, men ikke lønnsledende. Komiteen vur- derte at det var til dels stor variasjon i forståelsen av retningslinjene mellom selskapene og noe ulik oppfølging av retningslinjene mellom departe- mentene. Komiteen fant det videre ønskelig at lønn for ledende ansatte ble publisert i årsrappor- tene for selskaper der staten har eierinnfl ytelse.
100 Dokument 3:2 (2012–2013)
gjennomsnitt økte med 9 prosent i perioden 2009–2011, mens tilsvarende økning i perioden 2007–2009 var på 13 prosent.
Tabellen viser videre at de totale lønnsytelsene for de heleide selskapene økte med 15 prosent fra 2009 til 2011, mot 14 prosent fra 2007 til 2009.
Lederne i de deleide selskapene (både børsnoterte og ikke-børsnoterte) har i gjennomsnitt hatt en markant sterkere økning i den siste perioden enn i den foregående toårsperioden.
Departementenes oppfølging
Regjeringen la våren 2011 fram justerte retnings- linjer for statens holdning til lederlønn i selskaper med statlig eierskap127samtidig med framleggel- sen av den nye eierskapsmeldingen.128 I de nye retnings linjene er det forutsatt at selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene.
Alle departementene opplyser at de har formidlet regjeringens forventninger til lederlønn og inn- holdet i de nye retningslinjene til selskapene, hovedsakelig i form av brev til selskapenes styrer.
Departementene opplyser videre at general- forsamlingene/foretaksmøtene har behandlet retnings linjene for lederlønn. For allmennaksje- selskapene blir lederlønnserklæringene som før behandlet i generalforsamlingen i henhold til all- mennaksjelovens §§ 5-6 og 6-16a. For selskapene der Nærings- og handelsdepartementet har eier- interesser, er det foretatt protokolltilførsler med regjeringens forventninger til moderasjon i og større åpenhet rundt lederlønningene i general- forsamlingene våren 2011. For selskaper under fl ere av de andre eierdepartementene ble det fore- tatt endringer i vedtektene slik at styrene på samme måte som allmennaksjeselskapene, legger fram en lederlønnserklæring.
Nærings- og handelsdepartementet sendte brev til andre eierdepartementer 23. juni 2011 med forslag til protokolltilførsler og nye vedtekts bestemmelser på bakgrunn av de justerte retnings linjene og Stor- tingets behandling av den nye eierskapsmeldingen.
Nærings- og handels departementet sendte våren 2012 et brev til styrene i de selskapene der de for- valter eier interesser, med påminnelse om at det var en prioritert oppgave i statens eierskapsforvaltning å bidra til eff ektive belønningssystemer og sam- tidig sikre moderasjon i lederlønninger. En kopi av brevet ble oversendt andre eierdepartementer til orientering, der eierdepartementene ble opp fordret
127) Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper.
128) Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap.
til å vurdere å sende ut et tilsvarende brev til sine selskaper.
Gjennomgangen av rapporteringen om lønns- ytelser til andre ledende ansatte viser at de aller fl este heleide selskapene rapporterer om dette i note til årsregnskapet for 2011.
Riksrevisjonens vurdering
Riksrevisjonen viser til at lederlønningene i de 42 selskapene fortsatt øker vesentlig mer enn den generelle lederlønnsveksten. Riksrevisjonen har samtidig merket seg at det er gjennomført en rekke tiltak for å sikre bedre styring av leder- lønnsveksten. Disse tiltakene vil først kunne få virkning fra 2012.
Saken blir fulgt opp.
1.2 Departementenes oppfølging av statlige selskapers arbeid med samfunnsansvar
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011) at mange av de undersøkte selska- pene i liten grad hadde integrert de delene av samfunnsansvaret som de selv vurderte som rele- vante, i styringen av selskapet. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 246 S (2010–2011) uttalte kontroll- og konstitusjons komiteen at den ikke var tilfreds med dette. Undersøkelsen viste videre at fl ere av de selskapene det var relevant for, manglet tilfredsstillende systemer for opp- følging av sin leveransekjede. Komiteen mente at dette var kritikkverdig og understreket betyd- ningen av leverandørenes samfunns ansvar når det gjelder for eksempel sikker het på arbeidsplassen, miljøutslipp, korrupsjon og barnearbeid, i og med at dette er områder med betydelig omdømme- risiko for selskapene og for staten. Komiteen viste til at Stortinget tidligere har forutsatt at staten gjennom aktiv eierskapsutøvelse skal bidra til at bedrifter med statlig eierskap er ledende i å ta samfunnsansvar, og forutsatte at departe- mentene følger opp selskaper med statlig eier- andel når det gjelder relevante områder innenfor samfunnsansvar. Komiteen mente i likhet med Riksrevisjonen at det var kritikkverdig at eier- departementene fort satt ikke hadde god nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.
Riksrevisjonen ba i brev 8. mars 2012 Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdeparte- mentet og Olje- og energidepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader. Samferdselsdepartementet ga sin
101 Dokument 3:2 (2012–2013)
redegjørelse i brev 19. april 2012, Olje- og energi departementet i brev 20. april 2012 og Nærings- og handelsdepartementet i brev 30. april 2012.
Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdeparte- mentet viser til at regjeringen i Meld. St. 13 (2010–2011) har tydeliggjort og spisset sine for- ventninger knyttet til de statlig eide selskapenes arbeid med samfunnsansvar. Forventningene omfatter i større grad enn tidligere problematikk knyttet til selskapenes leverandørkjede. Det er innført et følg eller forklar-prinsipp som gjør det mulig for selskapene å fokusere på det de mener er vesentlig, og som støtter opp om selskapenes forretningsstrategier. De tre departementene har informert selskapenes styrer om den nye eier- skapsmeldingen, inkludert regjeringens forvent- ninger til samfunnsansvar.
Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet viser videre til at det er en selskapsspesifi kk rapportering om samfunns- ansvar i statens eierberetning for 2011. Nærings- og handelsdepartementet skriver også at de i løpet av 2012 vil styrke eierskapsforvaltningen ved å øke kapasiteten og kompetansen i Eierskaps- avdelingen, og at arbeidet med samfunnsansvar er blant områdene som vil styrkes. Det er også et mål å styrke departementets rolle som ressurs- og kompetansesenter overfor andre eierdeparte- menter. Dette kan bidra til en mer enhetlig opp- følging av regjeringens forventninger.
Riksrevisjonens vurdering
Riksrevisjonen har merket seg at regjeringen i den nye Eierskapsmeldingen har tydeliggjort og spisset sine forventninger knyttet til de statlige eide selskapenes arbeid med samfunnsansvar, og at forventningene i større grad enn tidligere omfatter problematikk knyttet til selskapenes leverandørkjede. Riksrevisjonen framhever departementenes ansvar for å skaff e seg kunnskap om hvordan selskapene ivaretar sitt samfunns- ansvar, og følge opp regjeringens forventninger på dette området. Riksrevisjonen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet vil øke kapasiteten og kompetansen i Eierskaps- avdelingen og blant annet styrke arbeidet med samfunnsansvar.
Saken er avsluttet.
102 Dokument 3:2 (2012–2013)