Kunnskapsdepartementets svar
Saken er lagt fram for Kunnskapsdepartementet, og statsråden har i brev av 11. oktober 2011 svart:
"Kunnskapsdepartementet legger til grunn at styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne, jf.
Meld. St. 13 (2010-2011). Departementet har merket seg Riksrevisjonens og kontroll- og konstitusjonskomiteens tidligere merknader.
Departementet vil følge opp dette overfor Høgskolen i Sør-Trøndelag, som forvalter eier- skapet i selskapet."
Riksrevisjonen uttaler
Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskaps- departementet vil følge opp saken overfor Høg- skolen i Sør-Trøndelag, og forutsetter at styre- medlemmer i framtiden ikke vil motta lønn for andre oppdrag i selskapet.
2 Økonomisk mellomværende mellom universitetene og deres
kommersialiseringsselskaper
Kunnskaps departementet har med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 12-4 fastsatt rundskriv F-20-07.124 Reglementet slår fast at universitetene verken direkte eller indirekte kan subsidiere aktivitet i samarbeidende virksomhet.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011) om at det for fl ere universiteter var betydelige svakheter i de systemene som var etablert for å forhindre at kommersialiserings- selskapene subsidieres. Ved Stortingets behand- ling av saken framkom det at kontroll- og konsti- tusjonskomiteen ikke var tilfreds med dette.
Komiteen understreket viktigheten av at Kunn- skapsdepartementet sørger for at selskapenes regnskap gir et riktig bilde av det økonomiske mellomværendet mellom universitet og selskap, slik at det i større grad kan etterprøves om tjeneste salget innebærer subsidiering eller ikke.
Komiteen forutsatte at departementets oppfølging i framtiden blir på en mer aktiv måte enn bare å
124) Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer.
1 HiST kompetanse AS – styremedlemmers honorerte oppdrag
HiST kompetanse AS er heleid av staten, og statens eierskap forvaltes av Høgskolen i Sør- Trøndelag. Selskapets regnskap for 2011 ble godkjent i generalforsamlingen 30. april 2012.
Av regnskapet framgår det at selskapet i 2011 utbetalte lønn til styremedlemmer for prosjekt- relatert arbeidsinnsats på til sammen 167 387 kroner.
I statens prinsipper for godt eierskap121 slås det fast at styret skal ivareta en uavhengig kontroll- funksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i behandling av lignende saker presisert at selska- pets styremedlemmer ikke bør utføre konsulent- oppdrag eller andre særskilte honorerte oppdrag for det selskapet de sitter i styret i.122 Komiteen har videre understreket at styremedlemmers uav- hengighet er meget viktig, og forutsatt at dette hen synet ivaretas.123
Riksrevisjonens bemerkninger
Riksrevisjonen viser til at kontroll- og konstitu- sjonskomiteen har forutsatt at det på prinsipielt grunnlag bør unngås at selskapenes styremedlem- mer utfører konsulentoppdrag eller andre særskilt honorerte oppdrag for det selskapet der de sitter i styret. Riksrevisjonen vil på denne bakgrunn påpeke at Høgskolen i Sør-Trøndelag, som for- valter statens interesser i HiST kompetanse AS, burde påsett at selskapet ikke ga prosjektrelaterte oppdrag til medlemmer av styret i selskapet.
Videre bør Kunnskapsdepartementet følge opp at universiteter og høyskoler, som forvalter statens interesser i selskaper, påser at styremedlemmer i disse selskapene ikke har andre honorerte oppdrag i selskapet.
121) Jf. Meld. St. 13 (2010–2011).
122) Innst. S. nr. 123 (2002–2003), Innst. S. nr. 135 (2003–2004) og Innst.
S. nr. 138 (2004–2005).
123) Innst. S. nr. 135 (2003–2004), s. 7.
92 Dokument 3:2 (2012–2013)
basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale.
2.1 NTNU Technology Transfer AS
I statsrådens beretning om forvaltningen av statens eierinteresser i NTNU Technology
Transfer AS (NTNU TTO) for 2011 framkommer det at selskapet i 2011 gjennomførte et salg av immaterielle rettigheter (IPR) til Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) for 5 mill. kroner. Dette er rettigheter som selskapet tidligere har overtatt fra NTNU. Salgssummen ble fastsatt på bakgrunn av en ekstern vurdering av IPR-porteføljens markedsverdi. Selskapet hadde et overskudd på 3,4 mill. kroner i 2011. NTNU oppfatter den forretningsmessige driften i sel- skapet som krevende.
I Dokument 3:2 (2010–2011) ble det dokumen- tert at NTNU TTO ikke betaler noe vederlag for de eierrettighetene som selskapet overtar fra universitetet. Ved kommersialisering av de ideene som selskapet har overtatt fra NTNU, skal sel- skapet få dekket sine prosjektkostnader før en eventuell gevinst fordeles. I samarbeidsavtalen mellom NTNU og NTNU TTO er det avtalt en inntektsfordeling der oppfi nner, forskningsmiljø og universitetet sentralt mottar hver sin tredel.
I Dokument 3:2 (2010–2011) framkom det videre at verdien av NTNU TTOs investeringer i spin- off -selskaper var ført som en del av selskapets anleggsmidler, mens det ikke var ført noen gjeld tilsvarende det utestående mellomværendet med NTNU.
2.2 Bergen teknologioverføring AS
Regnskapet til Bergen teknologioverføring AS (BTO) for 2011 ble godkjent i selskapets general- forsamling 24. juni 2011. I regnskapet fram- kommer det at selskapet hadde en regnskapsført gevinst ved salg av aksjer på 4,4 mill. kroner.
Selskapet hadde et overskudd på 4 mill. kroner i 2011. UiB oppfatter selskapets økonomiske situasjon som krevende.
I Dokument 3:2 (2010–2011) framkommer det at BTO ikke overtar rettighetene til forskningsresul- tatene fra Universitetet i Bergen (UiB), men at selskapet likevel står som eier av aksjer i spin-off - selskaper, og dermed formelt sett får eierskap til de rettighetene som overføres ved selskaps- etablering. Verdien av rettigheter går inn i spin-off - selskapet uten at UiB får noen betaling for dette. Selskapet opplyste at de går inn som aksjeeier på vegne av universitetet. I Dokument 3:2 (2010–2011) framkom det videre at verdien
av BTOs investeringer i spin-off -selskaper var ført som en del av selskapets anleggsmidler, mens det ikke var ført noen gjeld tilsvarende det utestå- ende mellomværendet med UiB.
Riksrevisjonens bemerkninger
Universitetene har ikke adgang til å subsidiere virksomheten i kommersialiseringsselskapene.
Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer
NTNUs tilbakekjøp av immaterielle rettigheter og UiBs godkjenning av at gevinster ved salg av aksjer i spin-off -selskaper blir ført som inntekt for selskapet, subsidiering av selskapene. Både NTNU TTO og BTO hadde hatt underskudd i 2011 uten de nevnte transaksjonene, og Riksrevi- sjonen er enig med NTNU og UiB i at selskape- nes økonomiske situasjon er krevende. Samtidig vil Riksrevisjonen understreke viktigheten av at staten fi nner fram til en robust fi nansiering av de kommersialiseringsoppgavene som universitetene og høyskolene har ansvaret for etter universitets- og høyskoleloven, uten at dette bryter med subsidieringsforbudet.
Kunnskapsdepartementets svar
Saken er lagt fram for Kunnskapsdepartementet, og statsråden har i brev av 11. oktober 2011 svart:
"Etablering av egne kommersialiseringsselskaper (TTOer) har vært en måte å følge opp det tyde- ligere ansvaret universiteter og høyskoler fi kk i 2002 for kommersialisering av forskningsresul- tater. TTOene er etablert som helt sentrale aktører i universitetenes organisering av arbeidet med formidling, innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Dette er oppgaver som universitetene gjennom lov er pålagt å utføre, jf.
universitets- og høyskoleloven § 1-3. Departe- mentet viser til at ved endringer i arbeidstaker- oppfi nnelsesloven sluttet fl ertallet i kirke-, ut dannings- og forskningskomiteens seg til at institusjonene selv bør avgjøre hvordan de vil organisere apparatet som skal sikre rettigheter til oppfi nnelser og formidling til næringslivet, jf.
Innst. O. nr. 6 (2002-2003), jf. Ot.prp. nr. 67 (2001-2002).
Departementet forutsetter at institusjonene følger opp Riksrevisjonens undersøkelser og komiteens merknader til disse, jf. bl.a. tildelingsbrevet til institusjonene 21. desember 2011. Departementet viser i denne sammenheng til at de aktuelle universitetene i forbindelse med undersøkelsen selv viste til at de vil bruke resultatene fra under søkelsen aktivt i videre samarbeid med og opp følging av TTOene.
93 Dokument 3:2 (2012–2013)
Departementet har merket seg komiteens merk- nader, herunder at komiteen mener at Kunnskaps- departementet, med henvisning til departementets egen vurdering, har tilstrekkelig informasjons- grunnlag til å kunne vurdere om institusjonene innretter kommersialiseringsvirksomheten i samsvar med regelverket, jf. Innst. 246 S
(2010-2011). Departementet har også merket seg at komiteen forutsetter at departementets opp- følging i fremtiden blir på en mer aktiv måte enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale.
Kunnskapsdepartementet viser i denne sammen- heng til departementet i brev 18. desember 2009 til universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Stavanger som viste til Dokument 3:2
(2009-2010) fra Riksrevisjonen. Departementet pekte på at Riksrevisjonen i nevnte dokument blant annet tar opp forvaltningen av statens eier- interesser i NTNU Technology Transfer AS og det økonomiske mellomværende mellom selskapet og universitetet. Departementet ba om en rede- gjørelse for hvordan institusjonene sikrer at det økonomiske mellomværende mellom universite- tet og selskapet er i tråd med regelverket. I eget brev til NTNU 18. desember 2009 ba departe- mentet om NTNUs merknader til Riksrevisjonens vurdering.
Som oppfølging av undersøkelsen, synspunktene til de aktuelle universitetene og komiteens merk- nader vil departementet invitere de aktuelle universitetene til et møte om organiseringen av kommersialiseringsaktivitetene, og om hvordan undersøkelsen bør følges opp videre. Departe- mentet legger fortsatt til grunn at institusjonene selv bør avgjøre hvordan de vil organisere apparatet som skal sikre rettigheter til oppfi nnel- ser og formidling til næringslivet i tråd med regelverket."
Riksrevisjonen uttaler
Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskaps- departementet vil invitere de aktuelle universite- tene til et møte om organiseringen av kommersi- ali seringsaktivitetene, og om hvordan undersøkel- sen bør følges opp videre.
Riksrevisjonen er enig i at institusjonene selv bør avgjøre hvordan de vil organisere kommersiali- seringsvirksomheten i tråd med regelverket.
Samtidig mener Riksrevisjonen at Kunnskaps- departementet som en del av en mer aktiv opp følging, må føre tilsyn med at etablert fi nansieringspraksis ikke medfører subsidiering.
Videre er det etter Riksrevisjonens vurdering behov for at departementet i sin oppfølging bidrar til å synliggjøre god praksis og institusjonenes muligheter for å etablere en robust fi nansiering innenfor regelverket.
94 Dokument 3:2 (2012–2013)