Retten presenterer herved Rettens revisjon av forvaltningen av statseide foretak for 2011, dokument. Riksrevisjonen har i sitt tilsyn i 2011 undersøkt statlig tilsyn med økonomi og effektivitet i statlige selskaper og kompetanse, kapasitet og godtgjørelse til styret i statseide selskaper.
Kontroll av utøvelsen av regjeringens eierpolitikk
Statens eieroppfølging av økonomi og effektivitet i selskaper med statlige eierinteresser
Dette var virksomheter innenfor Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Dette er selskaper under Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.
Styrenes kompetanse, kapasitet og honorar i selskaper med statlige eierinteresser
Studien viser at det er store variasjoner i styrehonorarer, målt både i forhold til tidsforbruk og som andel av fastlønn til daglig leder. Riksrevisjonen viser til at det legges til grunn at godtgjørelsen til styret skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsforbruk og virksomhetens kompleksitet.
Resultater av utvidede kontroller
De regionale helseforetakenes registrering, resultatrapportering og måloppnåelse for ventetider
Data fra Norsk pasientregister viser at det er en sammenheng mellom andelen langvarige ventetider og gjennomsnittlig ventetid. Tall fra NPR viser at det er store variasjoner i gjennomsnittlig ventetid mellom de enkelte faggruppene innenfor somatikken.
Planleggingen av omstillingen i Oslo universitetssykehus HF
OUS-styret har uttrykt bekymring for at det er gitt svært få midler til investering i bygg. HSØ opplyser i brev at det ikke er fremsatt pengekrav til OUS om realisering av overskuddet. I saksframlegget til kapitalprosessen50 vises det til at det er vesentlig at kapasiteten i nye Ahus utnyttes.
Selv om HSØ allerede i juni 2009 var klar over at det var relativt høy risiko i forhold til frist 1. Både OUS og HSØ rapporterte til eier at det var en kritisk risiko innen IKT og økonomi, uten at det var iverksatt tiltak. Departementet viser også til at ulike tiltak bygger på
NRK AS – kostnadseffektivitet i NRK
Kostnaden per sendetime er lavest for gjentakelser og gjentakelser, og denne kostnaden har nominelt gått ned med 34 prosent fra 2003 til 2011. NRK Kostnad per sendetime med gjentakelser og gjentakelser. sport, kjøp/bytte, ekstern produksjon/samproduksjon) og repetisjon79 av totalt antall sendetimer for NRK, DR og SVT i årene 2007–. Produktivitetsutviklingen vist ved kostnadene per sendetime og per første sendetime ble beregnet og sammenlignet for NRK, DR og SVT i perioden.
Alle selskapene reduserte kostnaden per sendetime på TV fra 2007 til 2011, og hadde dermed en produktivitetsforbedring i denne parameteren. Figur 5 viser at NRK hadde en merkbar nedgang i kostnaden per sending første time i 2008, men at NRK de siste tre årene har hatt en nominelt høyere kostnad per første time enn i 2007. NRK økte sin arbeidsproduktivitet, målt i årsverk per førstegangssendte timer, med 32 prosent fra 2,9 timer i 2003 til 3,8 timer i 2011.
Studentsamskipnadenes økonomi og økonomiske styring
Videre viser undersøkelsen at mange foreninger ikke har utarbeidet segmentregnskap for alle tjenesteområder der det ytes ikke-studenttjenester. Departementet merker seg at tjenester til ikke-studenter skal komme studentenes trivsel til gode og at det gis en nærmere presisering om dette i den nye loven. Det er departementets utgangspunkt at tjenester til ikke-studenter først skal drives for profitt, eller i det minste break even, og ikke subsidieres av ytelser beregnet på sosiale formål.
Studien viser at elleve samvirkeforetak gir tilskudd til ikke-studenter enten kollektivt eller i individuelle ytelser. Riksrevisjonen har også merket seg at det er presisert i den nye loven at ytelser til ikke-studenter skal gi overskudd. Etter Riksrevisjonens oppfatning er tettere oppfølging fra departementets side nødvendig for å sikre at segmentregnskapet i årsregnskapet er i samsvar med lover og forskrifter, og at samvirkeforetakene organiserer sin virksomhet på en slik måte at de unngår gi tilskudd til ikke-studenter.
Resultater av den årlige kontrollen
Helse- og omsorgsdepartementet
Tall fra Norsk pasientregister viser imidlertid at det fortsatt er mange ubesvarte avtaler i regionene. Det er også et krav at det normalt ikke er pasienter i korridoren Pasientregisteret viser at det nasjonalt er en nedgang i andelen pasienter i korridoren, med en nedgang fra 2,2 prosent til 1,8 prosent. Undersøkelsen viser dessuten at generelt for alle fylker i 2011 er kvaliteten på rapporteringen for 25 prosent av kravene i oppdragsdokumentene utilstrekkelig.
Riksrevisjonen viser til at det er stor variasjon i kvaliteten på rapporteringen i årsmeldingen mellom regionene, og at det fortsatt er behov for stor oppmerksomhet for å sikre en tilfredsstillende kvalitet på rapporteringen. Riksrevisjonen har merket seg at departementet også vurderer at det fortsatt er potensial for bedre rapportering og at det er en lang vei å gå før målene gitt i oppgavedokumentene er nådd. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt er stor variasjon i kvaliteten på rapportene fra de regionale helseforetakene.
Kunnskapsdepartementet
Dokumentet avdekket videre at verdien av NTNU TTOs investeringer i spin-off selskaper ble ført som en del av selskapets anleggsmidler, mens det ikke ble oppført gjeld tilsvarende utestående saldo hos NTNU. I dokumentet kommer det frem at BTO ikke overtar rettighetene til forskningsresultatene fra Universitetet i Bergen (UiB), men at selskapet likevel står som eier av aksjer i de utskilte selskapene, og dermed offisielt overtar eierskapet og rettigheter som bæres av selskapet - etablering. Verdien av rettighetene tilfaller det utskillende selskapet uten at UiB mottar betaling for dette.
NTNUs tilbakekjøp av immaterielle rettigheter og UiBs godkjennelse av at gevinst ved salg av aksjer i utskilte selskaper inntektsføres for selskapet, subsidierende selskapene. Avdelingen aksepterer fortsatt at institusjonene selv må bestemme hvordan de vil organisere apparatet som skal sikre rettigheter til oppfinnelser og distribusjon til næringslivet i henhold til regelverket.» Riksrevisjonen er enig i at institusjonene selv må bestemme hvordan de vil organisere kommersialiseringsvirksomheten i henhold til regelverket.
Landbruks- og matdepartementet
Tatt i betraktning fordelingen av selskapets totale kostnader på den nykjøpte eiendommen, ble også avkastningen lavere enn departementets forventninger fra kjøpet. Vurderingen er utført av PwC, som ikke fant grunn til å endre forutsetningene som lå til grunn for kjøpet av Orkla ASA-selskapene. Som jeg allerede redegjorde for i min redegjørelse til Riksrevisjonen om driften av Statsko SF i 2011, er resultatene av den nyinnkjøpte eiendommen så langt i samsvar med de forutsetninger som ble lagt til grunn ved kjøpstidspunktet.
Videre mener Riksrevisjonen at gitt selskapets fordeling av felleskostnader på de nykjøpte eiendommene, var også avkastningen lavere enn departementets forventninger fra oppkjøpet. I beregningene som er lagt frem for Riksrevisjonen, er det lagt til grunn at de oppkjøpte selskapene ikke har lønnskostnader for egne ansatte, men at eiendommene forvaltes av ansatte. Riksrevisjonen fastholder derfor at avkastningen for 2011 på de nykjøpte eiendommene, gitt selskapets fordeling av felleskostnader, var lavere enn det departementet la til grunn i sin vurdering.
Oppfølging av tidligere rapporterte saker
Oppfølging av tidligere rapporterte forhold som gjelder utøvelsen av regjeringens eierpolitikk
For selskapene Næringsdepartementet har eierandeler i, er det foretatt protokolltilføyelser med regjeringens forventninger om moderasjon og større åpenhet om direktørlønninger på generalforsamlingene våren 2011. Næringsdepartementet sendte brev til øvrige eierdepartementer d.h.t. 23. juni 2011 med forslag til protokolltilføyelser og nye lovbestemmelser om bakgrunn for de justerte retningslinjene og Stortingets behandling av ny eiermelding. Våren 2012 sendte Nærings- og handelsdepartementet et brev til styrene i selskapene de forvalter eierandeler i, der de minnet om at det var en prioritert oppgave i statens eierstyring å bidra til effektive belønningssystemer og ved bl.a. samtidig sikre moderasjon i lederlønninger.
Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet indikerer videre at det er konkret rapportering av selskaper om samfunnsansvar i statens eiermelding for 2011. Nærings- og handelsdepartementet skriver også at de i løpet av 2012 vil styrke eierstyringen fra økning av kapasitet og kompetanse i eiendomsavdelingen og at arbeid med samfunnsansvar er blant områdene som skal styrkes. Riksrevisjonen har vist til at Nærings- og handelsdepartementet vil øke kapasiteten og fullmakter til Eiendomsavdelingen og blant annet styrke arbeidet med samfunnsansvar.
Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold
Riksrevisjonen meldte at tildeling av enerett til Helse Vest IKT AS uten forutgående konkurranse var i strid med anskaffelsesreglene, fordi ikke alle vilkår i enerettsunntaket var oppfylt. Departementet har tidligere uttalt at ettersom det er lite rettspraksis om egenregulering, vil det avvente ESAs behandling av sykehusapoteksaken før det foretas nye vurderinger i saken om tildeling av enerett til Helse Vest IKT AS. . Departementet opplyser at det var og fortsatt er av den oppfatning med Riksrevisjonen om spørsmålet om tildeling av eneretten til Helse Vest IKT AS bør konkurranseutsettes.
For det første kan det være grunner til at Helse Vest IKT AS definerer seg selv og fungerer som et kjøpesenter når det gjelder levering av produkter som i dag er knyttet til den gitte eneretten. Spørsmålet om tildeling av enerett til Helse Vest IKT AS ble først meldt til Stortinget i november 2005. I juni 2012 orienterte Helse- og velferdsdepartementet at Helse Vest RHF har bekreftet at det var tilfredsstillende rutiner i alle helseinstitusjoner pr. mai 2012. , og at det ikke er byråbetaling direkte til laboranter i helseregionen.
Landbruks- og matdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold
Riksrevisjonen konstaterte at lønnsomheten i den opprinnelige driften er noe bedret, men at selskapets tjenestesalg fortsatt bidrar negativt til resultatet. Riksrevisjonen merket også at Landbruks- og matdepartementet i flere år har påpekt at selskapets avkastningsmål ikke lenger er aktuelt, og at departementet ennå ikke har fastsatt et avkastningsmål som er tilpasset virksomhetens virksomhet .
Nærings- og handelsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold
Utvalget sluttet seg også til Riksrevisjonens vurdering at det bør stilles spørsmål ved om det er i samsvar med statsstøtteregelverket og intensjonene i programmet at de offentlige virksomhetene får støtte gjennom næringshageprogrammet. Utvalget bemerket imidlertid at en rekke offentlige virksomheter og større virksomheter er en del av eierne av næringshagene og kjøper tjenester fra disse på faste vilkår. Departementet opplyser at det i det nye programmet skilles mellom målbedrifter, som mottar støtte i form av rådgivning og andre tjenester fra næringshagene, og bedrifter som kun bor i næringshagene og betaler en markedsbasert leie.
Offentlige virksomheter kan ikke være målbedrifter i næringshager, men etter Kommunal- og regionaldepartementet og SIVAs vurdering beriker offentlige virksomheter ofte miljøet i en næringshage. Departementet opplyser at som en oppfølging av nye mål for SIVAs virksomhet som ble fastsatt i Meld. Riksrevisjonen har merket seg at det er iverksatt nye programmer hvor det er lagt større vekt på å avklare hvilke virksomheter som mottar offentlig støtte i form av tjenester gjennom næringshageprogrammet, og på at det ikke gis støtte til offentlige virksomheter.
Olje- og energidepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold
Samferdselsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold
Virksomheter som omfattes av Riksrevisjonens kontroll for regnskapsåret 2011
Institute Tromsø AS Deleid AS Møreforsking AS Deleid AS Nordlandsforskning AS Deleid AS Center za ekonomsko Den Nationale Scene AS Deleid AS Rogaland Teater AS Deleid AS Trøndelag Teater AS Deleid AS Carte Blanche AS Deleid AS
Oversikt over selskaper som inngår i undersøkelsen av statens eieroppfølging av økonomi og effektivitet i selskaper med
Norsk eiendomsinfomatsjon AS ble rangert som selskapskategori 4 i eierskapsrapporten i forskningsperioden, og har vært rangert som kategori 1 siden 2012.
Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale
Vedlegg til Helse- og omsorgsdepartementets svar på sak 2 – Dokumenter til/fra Stortinget i perioden 2008–2011 der
Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 7) Skriftlig spørsmål av Michael Tetzchner. Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 8) Skriftlig spørsmål av Hans Olav Syversen. Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 9) Skriftlig spørsmål av Dagfinn Høybråten.
Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 11) Skriftlig spørsmål av Mazyar Keshvari. Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 20) Skriftlig spørsmål av Christian Tybring. Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 35) Skriftlig spørsmål av Hans Olav Syversen.
