Kandidatundersøkelse av 2020-kullet: Dokumentasjon av data fra spørreundersøkelse til personer som ble uteksaminert med bachelor- eller mastergrad våren 2020

(1)

Dokumentasjonsnotat:

Kandidatundersøkelse av 2020-kullet

Dokumentasjon av data fra spørreundersøkelse til personer som ble uteksaminert med bachelor- eller mastergrad våren 2020

Siv-Elisabeth Skjelbred, Thea Eide og Talieh Sadeghi

Arbeidsnotat

2021:5

(2)

(3)

Arbeidsnotat 2021:5

Dokumentasjonsnotat:

Kandidatundersøkelse av 2020-kullet

Dokumentasjon av data fra spørreundersøkelse til personer som ble uteksaminert med bachelor- eller mastergrad våren 2020

Siv-Elisabeth Skjelbred, Thea Eide og Talieh Sadeghi

(4)

Arbeidsnotat 2021:5

Utgitt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Adresse Postboks 2815 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Økernveien 9, 0653 Oslo Prosjektnr. 21122

Oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet Adresse Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Fotomontasje NIFU

ISBN 978-82-327-0510-8

ISSN 1894-8200 (online)

Copyright NIFU: CC BY 4.0 www.nifu.no

(5)

1 Introduksjon ... 4

2 Spørreskjemaet ... 6

2.1 Generelt om spørreskjemaet ... 6

2.1.1 Arbeidsmarkedsstatus ... 6

2.1.2 Spørsmål om arbeidet ... 9

3 Gjennomføring av undersøkelsen ... 11

3.1 Hvilke læresteder er representert ... 11

3.2 Opplysninger fra lærestedenes studieadministrative systemer ... 12

3.3 Populasjon ... 13

3.4 Datainnsamling ... 15

3.4.1 Svarprosent ... 15

3.4.2 Respondenter ... 17

4 Databearbeiding ... 19

4.1 Databearbeiding ... 19

4.1.1 Retting av feil ... 19

4.2 Definisjoner og grupperinger ... 19

4.2.1 Fagfelt... 19

4.2.2 Innvandringsbakgrunn ... 21

4.2.3 Sosial bakgrunn ... 21

4.2.4 Psykometrisk vurdering av jobbusikkerhetsbatteriet ... 22

5 Sammenligning av 2019- og 2020-kullene ... 25

5.1 Forskjeller i definisjoner ... 27

5.1.1 Arbeidsmarked ... 27

6 Tilgjengeliggjøring av data ... 28

Referanser ... 29

Innhold

(6)

Kandidatundersøkelsen er en nasjonal spørreundersøkelse til nyutdannede personer med universitets- og høgskoleutdanning. Undersøkelsen gjennomføres av NIFU på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Kandidatundersøkelsen har to ho- vedformål, det ene er å undersøke kandidatenes vurdering av utdanningen, mens det andre er å gi en oversikt over hvordan det går med nyutdannede på arbeids- markedet. Siden undersøkelsene gjentas med jevne mellomrom kan de også brukes til å se om det har skjedd endringer både i vurdering i utdanningen og arbeids- markedssituasjonen mellom kull. Dette vil kunne gi oss en indikasjon på om det er noen grupper av kandidater man bør være mer oppmerksom på.

NIFU gjennomfører to type undersøkelser av nyutdannede: halvtårsundersø- kelsene sendes ut i november og går til kandidater som ble uteksaminert i vårse- mesteret samme år. Spesialundersøkelsene foretas vanligvis lengre tid etter eksa- men, ofte tre år etter fullført utdanning. Spesialundersøkelsene fokuserer gjerne på bestemte grupper eller temaer.

Dette notatet beskriver gjennomføring av en halvtårsundersøkelse av 2020- kullet, med noen tilleggsspørsmål knyttet til koronapandemien. Notatet beskriver arbeidet i forkant, underveis og i etterkant av datainnsamlingen. Rapporten beskriver populasjonen og respondentene, samt spørreskjemaet og databearbeiding.

Undersøkelsen som beskrives i dette notatet ble distribuert i november 2020.

Vi undersøker personer som er uteksaminert på vårsemesteret samme år som un- dersøkelsen finner sted. Vårsemesteret er definert til å vare fra 1. februar til 31.

august. Undersøkelsen sendes ut i november, og vi omtaler resultatene som å gjelde ca. «et halvt år etter fullført utdanning», selv om det for noen har gått kortere eller lengre tid. De fleste er uteksaminert i mai, og dermed gjelder betegnelsen for det store flertallet.

Den tradisjonelle kandidatundersøkelsen omfatter personer uteksaminert fra høyere grads studieprogram. I hovedsak har disse fullført en mastergrad, men enkelte har en annen type høyere grad, herunder kandidater med embetseksamen i psykologi (cand. psychol.), teologi (cand. theol.) og cand.med.vet. (veterinærer).

Siden dette berører en svært liten del av kandidatene, omtales for enkelthets skyld

1 Introduksjon

(7)

sammenlignes med tilsvarende undersøkelser gjennomført på en lang rekke tidligere masterkull (hovedsakelig oddetallskull). I tillegg inkluderer årets undersø- kelse også personer som ble uteksaminert med en bachelorgrad. Utvalgte bachel- orgrader har også blitt undersøkt ved noen tidligere anledninger, men det er mer begrensede muligheter for å sammenligne årets besvarelser med tidligere år for bachelorer enn for mastere.

(8)

2.1 Generelt om spørreskjemaet

Spørreskjemaet inneholder en rekke spørsmål om kandidatens arbeidsmarkeds- stilpasning. I tillegg inneholder spørreskjemaet noen spørsmål om studentenes oppfatning av kvalitet og studieprogrammet. Undersøkelsen har en rekke enkelt- spørsmål og noen spørsmålsbatterier. De samme spørsmålene stilles til alle kandidater uavhengig av type studieprogram.

Spørreskjemaet som brukes et halvt år etter uteksaminering består av en rekke faste spørsmål som gjentas i hver undersøkelse. Over tid har noen spørsmål blitt utviklet og forbedret, og noen har kommet til og andre har gått ut. Spørreskjemaet inkluderer bakgrunns-spørsmål som foreldrenes utdanningsnivå, innvandrings- status, kjønn, alder, karakterer fra videregående, karakterer fra høyere utdanning, omsorgsansvar for barn, morsmål, norskferdigheter, bostedsfylke, arbeidsfylke og bostedsfylke ved 17 år samt sivilstand.

2.1.1 Arbeidsmarkedsstatus

En sentral del av undersøkelsen er å kartlegge studentenes arbeidsmarkedsstatus.

For å få samme måletidspunkt for alle kull og for alle respondenter uavhengig av når de svarer på undersøkelsen bruker vi en rekke spørsmål om kandidatens til- pasning i andre uken av november i undersøkelsesåret. I 2020 var referanseuken 9.-15. november. Tabell 2.1 viser spørsmålene som bidrar til å definere arbeidsmarkedsstatus. Disse spørsmålene har ligget fast i en årrekke.

2 Spørreskjemaet

(9)

Tabell 2.1 Spørsmål i spørreskjemaet som definerer arbeidsmarkedsstatus

Kort beskrivelse Spørsmålsformulering og svaralternativer Betingelse («routing») Hovedaktivitet Betraktet du deg i uken 9.-15. november 2020 ho-

vedsakelig som:

Yrkesaktiv student/skoleelev arbeidsledig annet Inntektsgivende

arbeid Utførte du inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i uken 9.-15. november 2020? Ar- beid gjennom arbeidsmarkedstiltak skal her ikke regnes som inntektsgivende arbeid.

Ja / Nei

Midlertidig borte Hadde du i uken 9.-15. november 2020 inntektsgivende arbeid som du var midlertidig borte fra på grunn av ferie, lønnet omsorgspermisjon, sykdom eller lignende?

Ja / Nei

Kun til de som svarer nei på inntektsgivende arbeid

I arbeidsmarkeds-

tiltak Var du i uken 9.-15. november 2020 engasjert i et arbeidsmarkeds- eller sysselsettingstiltak?

Ja / Nei

Kun til de som svarer nei på midlertidig borte

Type tiltak Hva slags tiltak var dette?

Lønnstilskudd eller annet sysselsettingstiltak Opplæring (arbeidsmarkedskurs, jobbklubb etc.) Arbeidspraksis/praksisplass støtte fra nav

Kun til de som svarte ja på i arbeidsmarkedstiltak.

Søker arbeid Har du fram til og med 9.-15. november 2020 aktivt forsøkt å få arbeid, og i så fall i hvilke perioder søkte du?

Ja, jeg søkte aktivt i perioden fra 18. oktober til 15. november 2020.

Ja, men jeg søkte aktivt bare før 18. oktober 2020.

Nei

Kun til de som svarer nei på om de er i arbeidsmarkedstiltak

Tilgjengelig for

arbeid Dersom du hadde fått tilbud om arbeid, kunne du ha påtatt deg det i løpet av perioden fra 15. november til 5. desember 2020?

Ja / Nei

Kun til de som svarer ja på søker arbeid

Helt permittert

(ny 2020) Var du i uken 9.–15. november 2020 100 prosent permittert fra din stilling?

Ja / Nei

Kun til de som svarer nei på de utførte inntektsgivende arbeid og nei på om de var midlertidig borte.

Delvis permittert

(ny 2020) Var du i uken 9.–15. november 2020 delvis permittert fra denne jobben?

Ja / Nei

Kun til de som svarer ja på om de utførte inntektsgivende arbeid eller ja på at de hadde arbeid de var midlertidig borte fra.

(10)

Sysselsatt, arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken

Definisjonen av arbeidsmarkedsstatus som brukes i kandidatundersøkelsen til- svarer tilnærmet definisjonen som benyttes i SSBs arbeidskraftundersøkelser. En person regnes som sysselsatt dersom de utførte minst én times inntektsgivende arbeid i referanseuka, eller hadde et inntektsgivende arbeid som de var midlertidig borte fra i denne uka (pga. ferie, lønnet omsorgspermisjon, sykdom eller lignende). Som sysselsatte regnes også de som var i sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver(lønnstilskudd).

For å bli definert som arbeidsledig må man ikke være definert som sysselsatt og oppfylle minst et av følgende kriterier:

- Aktivt har søkt etter jobb de siste fire ukene før undersøkelsesuka, og som er tilgjengelig for å ta denne jobben i løpet av de to neste ukene.

- Være engasjert i andre arbeidsmarkeds- eller sysselsettingstiltak enn sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver som arbeidsledig. Dette er i tråd med AKU definisjonen.

- Anser seg selv som hovedsakelig arbeidsledig og har aktivt søkt arbeid.

- Personer som er helt permitterte (nytt spørsmål i 2020-undersøkelsen) I hovedsak må man være aktivt arbeidssøkende for å bli definert som arbeidsledig.

Arbeidssøking og arbeidsdeltakelse er overordnet alle andre aktiviteter man kan ha, og en person som er i utdanning og samtidig søker jobb blir dermed regnet som arbeidsledig i undersøkelsen, mens en person som er i utdanning og i arbeid blir definert som sysselsatt. Personer som hverken er arbeidsledig eller sysselsatt er utenfor arbeidsstyrken.

Permitterte

I Norge er det vanligvis svært få permitteringer. Etter utbruddet av korona har mange norske bedrifter måttet permittere sine ansatte, og det har blitt økt opp- merksomhet rundt permitteringer. Vi har derfor lagt til to nye spørsmål i årets undersøkelse for å få mer informasjon om permittering blant nyutdannede. Per- soner som er permittert blir ikke definert som arbeidsledig etter de tradisjonelle kriteriene dersom de ikke aktivt søker seg ny jobb. Enkelte permitterte vil derfor ved bruk av den tradisjonelle definisjonen bli definert som utenfor arbeidsstyrken ved at de hverken er sysselsatt eller aktivt søker arbeid.

I SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) blir personer som har vært helt permitterte i under tre måneder regnet som sysselsatte med midlertidig fravær, mens personer som har vært helt permitterte i minst tre måneder regnes som

(11)

arbeidsledige.¹ Vi har ikke informasjon om hvor lenge permitteringen har vart, og kan derfor ikke bruke dette skillet i vår definisjon. Vi har valgt å inkludere personer som svarer at de er 100 prosent permittert fra sin stilling i arbeidsledige.

2.1.2 Spørsmål om arbeidet

Personer som svarer at de er i arbeid får spørsmål om arbeidet de hadde i referanseuken. Personer som hadde mer enn ett arbeidsforhold svarer for hovedstil- lingen, det vil si den arbeidsplassen de tilbrakte mest tid på. Noen av disse spørs- målene brukes for å definere om arbeidet er relevant for utdanningen kandidaten tok. I tabell 2.2 viser vi spørsmål som kartlegger kandidatenes stillingsstørrelse og innhold og nivå på arbeidsoppgavene i forhold til utdanningen. Disse spørsmålene brukes til å danne følgende definisjoner:

Overutdannet: Omfatter personer som mener de utfører arbeidsoppgaver som krever utdanning på et lavere nivå enn mastergrad, også kalt vertikal mistilpasning. Motsatsen er underutdanning, noe som er mer sjeldent for mastere.

Horisontal mistilpasning: Omfatter personer som mener utdanningens innhold ikke samsvarer med arbeidsoppgavene.

Irrelevant arbeid: Omfatter sysselsatte som mener at høyere utdanning er helt uten betydning for arbeidet, og at innholdet i utdanningen passer dårlig med arbeidsoppgavene. Vi skiller mellom de som hadde irrelevant arbeid på grunn av vansker med å få arbeid i samsvar med utdanningen, det vil si at de var «ufrivillig i irrelevant arbeid», og de som hadde irrelevant arbeid av andre grunner.

Undersysselsetting: Omfatter personer (som ikke har irrelevant arbeid) som job- ber deltid fordi det ikke har vært mulig å få heltidsarbeid. Det ekskluderer derfor personer som ønsker å jobbe deltid. I 2020 inkluderer dette også personer som svarer at årsaken til at de arbeider deltid er fordi de er delvis permittert.

1 I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken blir permitteringer under 3 måneder regnet som sysselsatt slik som i AKU, mens permitteringer over tre måneder regnes som «ikke sysselsatt». Den statistikken deler ikke opp de ikke sysselsatte i øvrige kategorier slik som arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken.

(12)

Tabell 2.2 Spørsmål om arbeidet kandidatene har

Variabelnavn Spørsmål Verdi Verdibeskrivelse

arbniva

Hvordan vil du karakterisere arbeidsoppgavene dine i denne jobben i forhold til nivået på utdanningen du avsluttet våren 2020?

1 Arbeidsoppgavene krever høyere utdanning på samme nivå

2 Arbeidsoppgavene krever høyere utdan-

ning, men på et høyere nivå

3 Arbeidsoppgavene krever høyere utdan-

ning, men på et lavere nivå

4 Arbeidsoppgavene krever ikke høyere ut-

danning, men det er en fordel å ha det

5 Det er helt uten betydning om man har

høyere utdanning

innhhsti

Hvordan synes du innholdet i utdanningen du avsluttet våren 2017 passer med arbeidsoppgavene i denne jobben?

1 Godt

2 Middels godt

3 Dårlig

deltdpro Hva var din arbeidstid i denne jobben? - % av

heltid:

deltidgr Hva var den viktigste grunnen til at du arbei-

det deltid i denne jobben? 1 Det har ikke vært mulig å få heltids jobb

2 Ønsker å ha flere jobber som til sammen

gir full tid

3 Ønsker ikke/kan ikke arbeide mer pga.

omsorgsforpliktelser

4 Ønsker ikke/kan ikke arbeide mer pga. vi-

dere studier 5 Andre grunner

99 Jeg er delvis permittert (ny i 2020)

(13)

3.1 Hvilke læresteder er representert

I 2020 deltok alle universiteter og statlige høyskoler i undersøkelsen, med unntak av forsvarets høgskole, politihøgskolen og samisk høgskole. Private læresteder som bruker Felles Studentsystem (FS) deltok også i undersøkelsen, og totalt deltok 28 læresteder. Tabell 1.3 viser listen over hvilke læresteder som er inkludert i rapporten med tilhørende forkortelse, samt hvor mange som fikk undersøkelsen på hvert lærested. I noen sammenhenger, for eksempel i tabeller, bruker vi forkortel- ser på lærestedene. Forkortelsene vi bruker er de samme som lærestedene selv bruker.

Tabell 3.1 Læresteder som er inkludert i populasjonen, forkortelse og antall respon- denter

Lærested Forkortelse Antall respondenter

Ansgar Høyskole Ansgar 24

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo AHO 55

Fjellhaug Internasjonale høgskole FIH 12

Høgskolen i Molde - Vit høgskole i logistikk HiMolde 228

Høgskolen i Volda HiVolda 245

Høgskolen i Østfold HiØ 461

Høgskolen Innlandet HINN 1032

Høgskolen Kristiania Høgskolen Kristiania 859

Høgskulen på Vestlandet HVL 1252

Kunsthøgskolen i Oslo KHiO 102

Lovisenberg Diakonale høgskole LDH 122

MF vitenskapelig skole for teologer MF 82

NLA høgskolen NLA 154

Nord universitet Nord 897

Norges handelshøyskole NHH 656

Norges idrettshøgskole NIH 130

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU 733

Norges musikkhøgskole NMH 47

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU 2987

Noroff Noroff 28

OsloMet – Storbyuniversitetet OsloMet 1802

Universitetet i Agder UiA 1328

Universitetet i Bergen UiB 1601

Universitetet i Oslo UiO 2510

Universitetet i Stavanger UiS 1053

3 Gjennomføring av undersøkelsen

(14)

Universitetet i Sørøst-Norge USN 1381

Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet UIT 1514

VID vitenskapelige høgskole VID 447

Vi går ut fra institusjonslandskapet slik det så ut da kandidatene avsluttet utdanningen (2020), og benytter navn som lærestedene har etter fusjonering eller etter å ha fått universitetsstatus. Den store hovedvekten av strukturendringene i høyere utdanning skjedde i 2017, og derfor er det ingen endringer fra forrige kandidatun- dersøkelse. Mindre læresteder kan bli slått sammen i analyser av anonymitetshen- syn.

3.2 Opplysninger fra lærestedenes studieadministrative systemer

NIFU trenger data om hver enkelt kandidat fra de studieadministrative systemene for å kunne gjennomføre kandidatundersøkelsen. Disse dataene er primært kon- taktdata (kandidatens navn, e-postadresse og telefonnummer), men vi får også noen personlige bakgrunnsvariabler (kjønn, alder) og informasjon om studiet personen fullførte (studieprogramnavn, studiets utdanningskode, NUS-kode², år og måned graden ble fullført, lærested, campus). Denne informasjonen har to formål:

1) å gjøre spørreskjemaet kortere for respondenten. 2) Å gjøre oss i stand til å foreta analyser av representativiteten av de svarende sammenlignet med populasjonen (se 3.4.2). Denne informasjonen kobles derfor på undersøkelsen for respondentene, og beholdes i anonymisert form for ikke-respondenter.

I tillegg til bakgrunnsinformasjon får vi kontaktinformasjon (navn, e-postadresse og telefonnummer) og personnummer. Det er kun personer som er bosatt i Norge som er målgruppen for undersøkelsen. Ved hjelp av personnummer kan vi kontrollere listen over de uteksaminerte opp mot det sentrale folkeregisteret og ekskludere personer som er bosatt utenfor Norge og koble på post-adresser for utsending. Direkte personidentifiserbar informasjon slettes når datainnsamlingen er ferdig. Disse dataene formidles ikke til noen.

NIFU fikk godkjenning fra hvert av lærestedene til å innhente disse dataene fra skolenes studieadministrative system, Felles Studentsystem (FS). Selve uttrekket av data fra FS ble gjort av Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit). Filene overføres som krypterte og passordbeskyttede filer.

Kandidatundersøkelsen er meldt til NIFUs personvernombud, NSD. All informasjon behandles konfidensielt, og det offentliggjøres ikke informasjon som gjør det mulig å identifisere den som svarer. Det samles ikke inn sensitive

(15)

personopplysninger. Bare de mest sentrale medarbeiderne i prosjektet Kandidat- undersøkelsen i NIFU har adgang til personopplysningene. Dataene lagres i spør- reverktøyet SurveyXact og på lokale servere. Tilgangen er begrenset av personlig brukernavn og passord, med to-faktor innlogging.

3.3 Populasjon

Årets undersøkelse har to undergrupper: personer som har fullført en masterutdanning eller tilsvarende og personer som har fullført en bachelorutdanning. Alle dataene ble kontrollert og kvalitetssikret. Duplikater er ikke ønskelig for å unngå utsending til samme person flere ganger og for at personen kun skal være oppført med ett studieprogram. Ved duplikater ble oppføringen med lavest gradsnivå fjer- net, ved likt gradsnivå fjernes alle observasjonene av den personen da vi da ikke vet hvilken utdanning den svarer for. Noe duplikatproblematikk kan skyldes fel- lesgrader (eller lignende ordninger) der studenter er registret på samarbeidende program ved to læresteder. Datakvaliteten er jevnt over svært god. Data for de fleste variablene finnes for nesten alle kandidatene.

Mastere

Mastere består av personer som fullførte en masterutdanning eller tilsvarende vå- ren 2020, slik som i den tradisjonelle halvtårsundersøkelsen. Unntaket er at vi i år også har inkludert personer med masterutdanning innenfor faggruppen «medi- sin». Disse har ikke tradisjonelt vært med i halvtårsundersøkelsen, men var med i en undersøkelse som ble gjennomført i 2019, der 2016-kullet var populasjonen.

Vi mottok informasjon fra UNIT på 10 141 observasjoner av personer som hadde fullført en master våren 2020. I undersøkelsen inkluderte vi utdanningsni- våene 1-1/2 år master, erfaringsbasert master 1,5-2 år, master 2 år, master 5-årig og høyere grads profesjonsstudier.

Av disse ekskluderte vi 2 observasjoner på grunn av duplikatobservasjon. I tillegg var seks personer registrert med to fullførte mastere. Fordi vi da ikke vet hvilken master de svarer på vegne av ekskluderes også disse 12 observasjonene fra utvalget. Av de gjenværende manglet vi e-postadresse til 5 personer. Disse ble ekskludert da e-post er primærkontaktmetoden for undersøkelsen. Etter disse ekskluderingene sto vi igjen med 10 122 personer.

De gjenstående ble kontrollert opp mot folkeregisteret. Av disse ekskluderte vi 102 som var utvandret og en som var uregistrert. I tillegg ekskluderte vi 485 personer som vi ikke fikk treff på i folkeregisteret. Dette er trolig personer med utenlandsk opprinnelse som har fått midlertidig personnumre da de registrerte seg i Norge der informasjonen ikke har blitt oppdatert. Siden vi ekskluderer de som har utvandret og det er stor sannsynlighet for at personer uten treff i folkeregisteret

(16)

også har utvandret velger vi å ekskludere disse fra utvalget. Undersøkelsen av masterkandidater er en såkalt fullpopulasjonsundersøkelse. Det vil si at alle de nyutdannede har mottatt invitasjon til å delta i undersøkelsen. Undersøkelsen ble derfor sendt ut til 9561 personer.

Bachelorer

Vi mottok informasjon fra UNIT på 24 860 observasjoner av personer som hadde fullført en bachelor våren 2020. I undersøkelsen inkluderte vi kun treårig bachelor. Vi ekskluderte 11 observasjoner på grunn av duplikatobservasjoner. I tillegg var det 25 personer som var registrert med to fullførte bachelorer samme semester. Fordi vi da ikke vet hvilken bachelor de svarer på vegne av ekskluderes også disse 50 observasjonene. I tillegg ble 9 personer som også var registrert med en fullført master våren 2020 ekskludert fra dette utvalget, da de ble inkludert i masterutvalget. Av de gjenværende manglet 4 personer e-postadresse, og disse ble også ekskludert.

Etter ekskluderinger av duplikater og lignende sto vi igjen med 24 786. De gjen- stående ble kontrollert opp mot folkeregisteret. Av disse ekskluderte vi 289 som var utvandret og en som var uregistrert. I tillegg ekskluderte vi 155 personer som vi ikke fikk treff på i folkeregisteret. Dette er trolig personer med utenlandsk opprinnelse som har fått midlertidig personnumre da de registrerte seg i Norge der informasjonen ikke har blitt oppdatert. Siden vi ekskluderer de som har utvandret og det er stor sannsynlighet for at personer uten treff i folkeregisteret også har utvandret velger vi å ekskludere disse fra utvalget. Vi sto igjen med 24 341 observasjoner av nyutdannede bachelorer.

For å redusere respondentbelastningen valgte vi å foreta et tilfeldig utvalg av om lag 50 prosent av kandidatene innenfor hver faggruppe, det vil si en stratifisert randomisering. Undersøkelsen ble derfor sendt ut til 12 181 kandidater. I analyser av bachelor og master samlet må en derfor gi hver bachelorrespondent en vekt på 2, mens hver masterrespondent har en vekt på 1. Ofte vil det derimot for analyse- formål være hensiktsmessig å skille mellom de to undergruppene.

(17)

Tabell 3.2 Oversikt over mottatte observasjoner, ekskluderingsgrunner, populasjon og utvalg

Master Bachelor

Mottatt observasjoner 10141 24860

Ekskluderingsårsaker

Duplikater 2 11

Fullført flere grader 12 50

Manglet epost 5 4

Også fullført master 9

Ikke match i folkeregisteret 458 155

Utvandret 102 289

Annet 1 1

Populasjon 9561 24341

Utvalg 9561 12181

3.4 Datainnsamling

NIFU gjennomførte undersøkelsen ved hjelp av spørreundersøkelsesverktøyet SurveyXact. Respondentene kunne besvare skjemaet fra PC, nettbrett og smartte- lefon. Kandidatene fikk tilsendt invitasjon med unik lenke til undersøkelsen til de- res e-postadresse. Lenken gir tilgang til kandidatens unike skjema. Besvarelsen kan endres når som helst i svarperioden, og det er den sist endrede versjonen av besvarelsen som lagres. Det er ikke mulig for en person å sende inn flere besvarelser.

Studenter som ikke hadde besvart eller bare delvis hadde besvart skjemaet fikk tilsendt påminnelser. To påminnelser ble sendt per e-post, mens en påminnelse ble sendt per brev/SMS³. Undersøkelsen var åpen fra 20. november 2020 til 15.

januar 2021. Svarperioden er omtrent tilsvarende som tidligere undersøkelser.

Undersøkelsen går hovedsakelig ut tredje uken i november, som er uken etter referanseuken vi bruker i arbeidsmarkedsspørsmålene, og avsluttes i løpet av januar/februar.

3.4.1 Svarprosent

Tabell 3.3 viser fordelingen av personer på svarkategoriene ikke-svart, noen svar og gjennomførte hele. Kategorien noen svar deles opp i de som svarte på 10 eller færre spørsmål og de som svarte på minst 11 spørsmål. Utelukker vi de personene som svarte på ti eller færre spørsmål får vi en svarprosent på 62 prosent for master og 52 prosent for bachelor. Svarprosenten har vært fallende i noen år, og det er derfor svært gledelig å se at vi har en vesentlig bedring sammenlignet med

3 Undersøkelsen var en del av et randomisert kontrollert eksperiment der vi undersøkte effekten av å sende brevpåminnelser sammenlignet med SMS på svarprosent og representativitet.