132 kV kraftledning Åfjord-Eide og Eide transformatorstasjon

Bakgrunn for utredningsprogram

132 kV kraftledning Åfjord-Eide og Eide transformatorstasjon

Ørland, Indre Fosen og Åfjord kommuner i

Trøndelag fylke

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971

Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst

Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73

Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223

0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Tiltakshaver Tensio TS

Referanse 202002899-45

Dato 16.02.2021

Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer

Saksbehandler Øistein Løvstad

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

Innhold

INNHOLD ... 1

1 INNLEDNING ... 2

1.1 TILTAKET ... 2

2 NVES BEHANDLING AV MELDINGEN ... 3

2.1 HØRING ... 3

2.2 MØTER ... 3

2.3 INNKOMNE MERKNADER ... 3

3 NVES VURDERING AV KRAV TIL UTREDNINGER ... 3

3.1 INNLEDNING ... 4

3.2 PROSESS OG METODE ... 4

3.3 BESKRIVELSE AV ANLEGGENE ... 5

3.3.1 Begrunnelse for tiltaket og beskrivelse av 0-alternativet ... 5

3.3.2 Beskrivelse av alternativer ... 5

3.3.3 Systemløsning... 5

3.3.4 Teknisk/økonomisk vurdering ... 5

3.4 TRANSFORMATORSTASJONER/KOBLINGSSTASJONER ... 6

3.5 NYE TRASÉALTERNATIVER SOM SKAL INNGÅ I UTREDNINGSARBEIDET... 6

3.6 TILTAKETS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN ... 7

3.6.1 Landskap og visualiseringer ... 7

3.6.2 Kulturminner og kulturmiljøer ... 8

3.6.3 Friluftsliv ... 8

3.6.4 Naturmangfold ... 9

3.6.5 Reindrift ... 9

3.6.6 Arealbruk ... 10

3.6.7 Nærings- og samfunnsinteresser ... 10

3.7 UTREDNINGSKRAV SOM IKKE ER INKLUDERT I UTREDNINGSPROGRAMMET... 12

Traséalternativ ... 12

Utredningstemaer ... 12

4 OPPSUMMERING ... 12

VEDLEGG A – SAMMENFATNING AV HØRINGSUTTALELSER ... 13

1 Innledning

I dette notatet sammenfattes og diskuteres høringsuttalelsene som har kommet inn i forbindelse med høring av Tensio TS forslag til utredningsprogram for 132 kV kraftledning mellom Åfjord

transformatorstasjon i Åfjord kommune og ny Eide transformatorstasjon i Ørland kommune. På grunnlag av innkomne uttalelser og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket. Utredningsprogrammet er utformet som et eget brev av i dag, NVE ref. 202002899-46 og bør leses i sammenheng med dette notatet.

1.1 Tiltaket

NVE mottok den 29. februar 2020 melding med forslag til utredningsprogram fra Tensio om en 132 kV kraftledning mellom Åfjord transformatorstasjon i Åfjord kommune og ny Eide

transformatorstasjon i Ørland kommune.

Tensio la i meldingen frem to hovedalternativer for kraftledningstraseen mellom Åfjord transformatorstasjon og ny Eide transformatorstasjon. Begge alternativene er ca. 30 km lange.

Alternativ 1, nordlig alternativ, er planlagt mot Lysøysundet ut fra Åfjord transmisjonsnettstasjon, før det går sør-vest i retning mot Eide. Alternativ 2, sørlig alternativ, er planlagt å følge traseen til den konsesjonsgitte 420 kV kraftledningen Åfjord–Snilldal sørover fra Åfjord transmisjonsnettstasjon, for deretter å vinkle vestover mot Eide transformatorstasjon. Ledningen vil deretter gå videre i ny trasé, og Tensio foreslår i meldingen fire traséalternativer i retning av ny Eide transformatorstasjon.

Kart 1: Oversiktskart over Tensios meldte traseer.

Tensio begrunner planene med at et økende strømforbruk i kommunene Indre Fosen og Ørland gjør at det er behov for å gjennomføre tiltak for å bedre forsyningssikkerheten, og for å sikre fremtidig strømforsyning. Ifølge Tensio er det i dag ikke kapasitet til å tilknytte alt planlagt fremtidig forbruk i dette området.

2 NVEs behandling av meldingen

NVE behandler saken etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 21. juni 2017.

2.1 Høring

NVE sendte meldingen på høring den 25. juni 2020. Høringsfristen var satt til 20. september 2020.

Tensio videresendte informasjon om NVEs høring til berørte grunneiere/rettighetshavere. Høringen ble kunngjort to ganger i avisen Fosna-Folket og Adresseavisen, og i Norsk lysingsblad.

2.2 Møter

NVE holder normalt åpne folkemøter og møter med berørte kommuner i forbindelse med høringen av en melding. Grunnet situasjonen med Covid-19 har ikke NVE kunnet avholde høringsmøter som normalt. Lokale og regionale myndigheter fikk i høringsbrevet tilbud om digitale møter som erstatning for fysiske møter. Ingen meldte tilbake om behov for møte i forbindelse med høringen av meldingen, men det ble ytret ønske om møter i forbindelse med høring av en fremtidig søknad. Ved en fremtidig søknad vil NVE etter planen arrangere åpne folkemøter og møter med berørte kommuner.

2.3 Innkomne merknader

NVE mottok totalt 30 uttalelser i forbindelse med høringen av meldingen. Ørland kommune sendte den 7. desember 2020 inn en tilleggsmerknad til deres opprinnelige uttalelse. Uttalelsene og Tensio sine kommentarer til disse av 30. november 2020, er sammenfattet i vedlegg A.

Mange av høringspartene er opptatt av hvilke konsekvenser en ny kraftledning vil ha for landskap, visuelle virkninger og friluftslivsinteresser. Flere nevner også områder som berøres av de meldte traseene, hvor det er et rikt dyre og planteliv. Det har også kommet merknader på at området er tungt belastet med andre inngrep som Storheia vindkraftverk og at den samlede belastningen for landskap, naturmangfold og reindriftsnæringen er store. Flere har foreslått alternative traséløsninger, samt bruk av jordkabel. Ørland kommune viser i tillegg til at det er et stort behov for å styrke strømforsyningen inn til kommunen, for å kunne knytte til planlagt industri og forbruk.

3 NVEs vurdering av krav til utredninger

Utredningsprogrammet er spesifisert i et eget brev av i dag og er en arbeidsbeskrivelse på det NVE mener må utredes før tiltaket kan søkes om etter energiloven, NVE ref. 202002899-46. NVEs veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg skal brukes som hjelpemiddel for å få nærmere veiledning om omfanget av utredninger og krav knyttet til kartkvalitet, definisjon av anleggsveier m.m. Utredningsprogrammet dekker utredningskravene etter både forskrift om konsekvensutredninger og energiloven.

NVE har gjennom høring av forslaget til utredningsprogram mottatt innspill til utredninger som kreves gjennomført, i tillegg til de Tensio har foreslått. Det har kommet innspill til konkrete temaer som kreves utredet, forslag til nye traseer osv. Vi har vurdert alle innspillene nedenfor.

Forslaget til utredningsprogram for ny 132 kV kraftledning Åfjord-Eide og innkomne merknader danner grunnlaget for drøftingen av hva som vurderes som beslutningsrelevante temaer. Vurderingen av temaer er bygget på disposisjonen i selve utredningsprogrammet.

3.1 Innledning

Innledningsvis i utredningsprogrammet spesifiserer NVE hva som skal legges til grunn for

konsekvensutredningen. Formuleringene gjelder for alle deler av tiltaket og alle utredningstemaene nevnt i utredningsprogrammet.

3.2 Prosess og metode

Dette kapitlet legger føringer for hvilken prosess og hvilke metoder som skal benyttes i utredningene.

Datagrunnlag og metoder

I utredningsprogrammet anbefaler NVE at det brukes standard metodikk, se oversikt i

Miljødirektoratets veileder M-1324/2019 Konsekvensutredninger: anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data, der dette er relevant. NVE forutsetter at Tensio benytter seg av relevante tilgjengelige kilder for de ulike utredningstemaene, også de som er nevnt i høringsinnspill, dersom disse er relevante og oppdatert.

Tensio skal kort redegjøre for metoder og datagrunnlag som er benyttet i utredningene. De skal også opplyses om eventuelle problemer i innsamlingen av data, eller ved metoder som er brukt i

utredningsarbeidet. Bakgrunnen for dette er å sikre at utredningene er av tilfredsstillende kvalitet og mest mulig etterprøvbare. Vi forutsetter at Tensio samordner fagutredninger som utfyller hverandre, eller som må sees i sammenheng for å kunne belyse konsekvensene, eksempelvis landskap og friluftsliv.

NVE ber Tensio i nødvendig grad å kontakte regionale myndigheter, berørte kommuner, reinbeitedistrikt og interesseorganisasjoner i utredningsarbeidet.

Avbøtende tiltak og transport

Av avbøtende tiltak som bør vurderes, har NVE hovedsakelig mottatt innspill om alternative traseer og bruk av jord- og sjøkabel.

NVE tar inn et generelt krav om at avbøtende tiltak skal vurderes for alle relevante tema. Kravet er gitt i innledningen av utredningsprogrammet. Avbøtende tiltak kan ha positive virkninger for et tema, men negative virkninger for et annet tema. Kamuflerende tiltak vil for eksempel redusere de visuelle virkningene, men samtidig gjøre ledningen mindre synlig for luftfart og fugl. Vurderingen av avbøtende tiltak skal derfor inngå under de temaene som påvirkes. Tensio skal vurdere avbøtende tiltak som fuglemerking, kamuflerende tiltak, alternative mastetyper m.m. Vi har i

utredningsprogrammet inkludert at traséjusteringer/nye traseer skal vurderes som alternativer til de som er meldt, og dette er også mulige avbøtende tiltak.

Når det gjelder transport og hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres, forutsetter NVE at det redegjøres for hovedtrekkene, og at det gis en generell vurdering av anleggsarbeidet i

konsekvensutredningen. Dette gjelder for eksempel behovet for motorisert transport i utmark, nybygging av veier m.m. Permanent og midlertidig arealbruk skal beskrives i søknaden og vises på kart. NVE forutsetter at arealbruk i forbindelse med anleggene, herunder anleggsarbeider og drift, i all hovedsak skal være avklart gjennom konsesjonsprosessen.

Når det gjelder avtaler om bruk av veier, vil NVE oppfordre Tensio til å samarbeide med grunneiere og rettighetshavere for å komme frem til gode løsninger for transportbehovet.

3.3 Beskrivelse av anleggene

3.3.1 Begrunnelse for tiltaket og beskrivelse av 0-alternativet

NVE har satt krav om begrunnelse for tiltakene, der både tekniske og økonomiske argumenter skal inngå. Det skal gis en beskrivelse av situasjonen, herunder forsyningssikkerhet og påvirkning for industri/næring dersom de planlagte tiltakene ikke realiseres, også kalt 0-alternativet. Dette gir et viktig sammenligningsgrunnlag for de vurderingene som skal gjøres når NVE konsesjonsbehandler anleggene.

NVE ønsker at Tensio skal gi en kort forklaring av bakgrunnen for det økende strømforbruket og et anslag på forbruket fremover fordelt på ulike forbruksgrupper. Anslaget må inkludere mulig elektrifisering av fossilt energiforbruk. Det må også framgå hva som er vedtatte planer, generell forbruksfremskriving og hva som er planer med større usikkerhet.

3.3.2 Beskrivelse av alternativer

NVE har satt krav om at Tensio skal beskrive tiltakene, inkludert nødvendige bianlegg som veier, riggplasser, massedeponi osv. Både vurderte og omsøkte alternativer skal beskrives og vises på kart.

3.3.3 Systemløsning

Valg av systemløsning skal begrunnes. Andre vurderte systemløsninger som ivaretar behovet skal beskrives. Herunder skal fordeler og ulemper ved ulike systemløsninger beskrives. Vurdering av systemløsning må ses i sammenheng med beskrivelse av 0-alternativet.

NVE ønsker at de ulike alternativene legges inn i en sammenligningstabell, lik tabell A i Vedlegg 2 til NVEs veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg

3.3.4 Teknisk/økonomisk vurdering

Tensio skal fremlegge teknisk-økonomiske vurderinger av de ulike systemløsningene. Det skal begrunnes hvorfor den planlagte systemløsningen anses som det samfunnsmessige mest rasjonelle alternativet. De vurderte systemløsningene skal vurderes opp mot 0-alternativet.

Eventuelle ikke-prissatte virkninger skal beskrives. Usikkerhet i beregningene skal belyses, eksempelvis konsekvenser dersom en annen effektutvikling enn forutsatt, inntreffer.

Oppsummeringen skal inneholde estimat for investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader, endring i tapskostnader og avbruddskostnader for alle vurderte systemløsninger, inkludert 0-alternativet.

Tensio skal oppgi tekniske data for ledningen, samt en begrunnelse for kapasiteten på både denne og for transformatorene i Eide transformatorstasjon.

Bjørg H. Teksdal viser til at bakgrunnen for at Tensio har prioritert alternativ 1, er muligheten for å bygge en avgreining videre mot Lysøysundet og en tenkt nybygd transformatorstasjon på Valsneset.

Teksdal mener at det fremtidige kraftbehovet må utredes og det bør avklares om det er reelt med en fremtidig transformatorstasjon på Valsneset. Dersom det planlegges for videre utbygging mot

Valsneset må det samtidig gjøres en utredning av denne traséen. Andre alternative traséer som vil løse et potensielt fremtidig kraftbehov på Valsneset, slik som en trasé fra Eide til Valsneset, bør også utredes samtidig. NVE mener at Tensio som en del av søknaden må begrunne hvorfor de melder ledning til Eide, og ikke til andre punkter i nettet. Som en del av arbeidet med søknaden og konsekvensutredningen skal den nye ledningen ses i sammenheng med resten av kraftsystemet og planene som ligger i Kraftsystemutredningen for Trøndelag. Konsekvensutredningen skal være knyttet

til den/de tiltakene Tensio søker om å bygge og NVE vil derfor ikke kreve utredninger av andre tiltak som muligens skal omsøkes senere.

Teksdal mener også at kostnadene trolig ikke bare være knyttet til lengde på trasé, men vil også avhenge av terreng og infrastruktur i områdene. Alle kostnader ved trasévalg må derfor utredes. NVE enig i at alle kostnader ved bygging av kraftledningen skal vurderes, både for ledningen,

transformatorstasjoner og nødvendige bianlegg, og mener at dette omfattes av utredningsprogrammet.

Sikkerhet og beredskap

NVE har satt krav om at det skal beskrives om virkningene av anleggene, eller skade på anleggene, kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for samfunn eller miljø. Dimensjonering og plassering av anleggene med tanke på fremtidige ekstremværhendelser skal beskrives og vurderes. I dette kapittelet skal også klimalaster, fare for ising, vindforhold og skred- og rasfare vurderes på relevante strekninger.

Potensiell risiko for skade på nærliggende bebyggelse skal utredes. Dette dekker også Statsforvalterens innspill om at det bør gjøres en vurdering av risiko- og sårbarhet.

Det gjøres oppmerksom på at klassifisering av anlegg og detaljskjema er unntatt offentlighet og skal verken inngå eller beskrives i offentlige dokumenter. Dokumenter som er unntatt offentligheten merkes, og legges som vedlegg til konsesjonssøknaden.

3.4 Transformatorstasjoner/koblingsstasjoner

Dersom øvrige transformatorstasjoner/koblingsstasjoner skal oppgraderes/ombygges eller nybygges som følge av ledningen, skal de utredes og inngå i søknaden.

For en eventuell ny transformatorstasjon på Eide mener NVE at det skal vurderes en løsning med innendørs gassisolert anlegg (GIS-anlegg). Ny Eide transformatorstasjon planlegges delvis etablert på dyrket mark, og et GIS-anlegg er en mer kompakt løsning enn et utendørs anlegg. For et eventuelt gassisolert anlegg skal det vurderes et alternativ uten SF6-gass, da myndighetene har satt i gang en gjennomgang av tiltak for å redusere bruken av SF6- gass i Norge, inkludert i kraftsektoren.

3.5 Nye traséalternativer som skal inngå i utredningsarbeidet

NVE har i høringen mottatt innspill til nye traseer eller justering av den meldte traseen. Mange av innspillene er likelydende, og NVE har inkludert de fleste av innspillene i utredningsprogrammet.

Nedenfor fremgår hvilke løsninger Tensio skal utrede videre, i tillegg til de traseene Tensio selv har meldt. Hvilket alternativ som ikke er inkludert, og NVEs begrunnelse av dette, fremgår i kapittel 3.7.

NVE presiserer at de traseene vi ber om at skal utredes, ikke må omsøkes. Tensio må selv avgjøre og begrunne traseene som omsøkes. Dersom noen av alternativene som skal utredes vurderes å ha store så ulemper eller kostnader at de ikke er realistiske, kan disse tas ut av det videre utredningsarbeidet. Det skal da begrunnes hvorfor dere eventuelt ikke ønsker å søke om disse traseene.

Nye eller justerte traseer

Ørland SV, Trond Ivan og Ingebjørn Fredagsvik og Toger Olden foreslår å oppgradere eksisterende 66 kV kraftledning mellom Åfjord, Øyan og Bjugn, eller å benytte denne traseen til en ny 132 kV

ledning. Tensio har kommentert at dette kan være utfordrende med tanke på forsyningssikkerheten, men at dette er noe de vurderer muligheten for. NVE har tatt med i utredningsprogrammet at Tensio skal beskrive muligheten for å benytte eksisterende trasé for 66 kV ledningen.

Kåre Saltnes foreslår en ledningstrasé som går fra Åfjord til Storheia til Olden og til Teksdal, og langs eksisterende 22 /66 kV ledning til Møllergård, og med sjøkabel/kabel til Bjugn transformatorstasjon.

Han mener at dette vil gi kort vei til en eventuell ny transformatorstasjon på Valsneset, og at lite bebyggelse berøres. NVE mener det er fornuftig at denne løsningen skal vurderes, og har inkludert det i utredningsprogrammet.

Alternativ plassering av transformatorstasjonen

Blant andre Helge Sørmyr, Kåre Saltnes og Petter Vasskog argumenterer for å benytte eksisterende Bjugn transformatorstasjon og utvide denne. Argumenter for dette er at ved en slik løsning vil avstanden mellom kraftledningen og bolighus være større, og at denne stasjonen ligger i kortere avstand fra forventet fremtidig forbruk. Denne løsningen har i Tensios kraftsystemutredning vært vurdert som et mulig alternativ, men Tensio vurderte i meldingen at en ny transformatorstasjon på Eide var det gunstigste. Tensio er positiv til å gjøre en ny vurdering av Bjugn transformatorstasjon, og NVE har tatt med i utredningsprogrammet at Tensio skal gjøre en nærmere utredning av muligheten for å benytte Bjugn transformatorstasjon, fremfor å bygge ny Eide transformatorstasjon.

Kabelløsning

NVE har mottatt mange innspill på bruk av kabel. Ørland kommune, Elveng grunneierlag og Per Johan Gjølga ber generelt om at det utredes muligheter for jord/sjøkabel fremfor luftledning på hele eller deler av strekningen. Gjeldende forvaltningspraksis er at kraftledninger på dette spenningsnivået i hovedsak skal etableres som luftledning. Føringer for dette er gitt i Stortingsmelding Ot.prp. nr.62 (2008-2009) og Stortingsmelding 14 (2011-2012). Begrunnelsen for dette er hovedsakelig at kostnadene ved bygging av kabelanlegg i de fleste tilfeller er betydelig høyere enn ved bygging av luftledning. NVE vil derfor ikke kreve at Tensio foretar en full utredning av et mulig kabelalternativ, men ber om at Tensio gir en overordnet teknisk og økonomisk vurdering av en løsning med et kabelanlegg i hensiktsmessig trasé mellom transformatorstasjonene.

Flere har kommet med innspill om at ny kraftledning vil gi store virkninger for området rundt Eide transformatorstasjon. Høringspartene mener ledningen vil ha store visuelle virkninger og medføre virkninger for fuglelivet ved innføringen mot ny Eide transformatorstasjon. Høringspartene ber om at det vurderes kabel i dette området. NVE mener at Tensio skal vurdere bruk av kabel på strekningen inn til Eide transformatorstasjon, og har inkludert dette i utredningsprogrammet.

3.6 Tiltakets virkning for miljø og samfunn

3.6.1 Landskap og visualiseringer

For alle alternativene har det kommet inn merknader om at kraftledningen vil bli synlig i landskapet.

Blant steder som har blitt nevnt hvor ledningen vil ha negative visuelle konsekvenser er områdene ved Olden og Søvatnet, Eide, Elveng og Gjølga og Gjølgavatnet.

Statsforvalteren skriver at det må gjøres en vurdering av hvordan tiltaket og de ulike traseene påvirker kulturlandskapet og at virkningene av dette vektlegges.

Åfjord kommune sier at kraftledningen som planlegges antas å ha betydelig lenger levetid enn til utgangen av konsesjonen for vindkraftanlegget på Storheia. Dette må tas hensyn til i vurderingene som skal gjøres, og kraftledningen må vurderes opp mot et landskap og miljø hvor vindturbinene er fjernet.

Hvordan kraftledningen vil påvirke landskapet og hvor synlig den vil være fra ulike områder, er et viktig vurderingstema i konsesjonsbehandlingen. NVE vil i utredningsprogrammet be Tensio beskrive landskapet i de berørte områdene, der en omtaler landskapstyper og hvordan tiltakene kan påvirke landskapsverdiene og oppfattelse av landskap, natur- og kulturmiljø. Med tiltakene menes

kraftledning, transformatorstasjoner, veier, riggplasser, massedeponier og eventuelle andre permanente bianlegg, som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep. Landskapet skal beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap.

Bruk av visualisering er en viktig del av vurderingen av de visuelle virkningene, og NVE har derfor satt krav om at Tensio utarbeider visualiseringer fra hensiktsmessig fotostandpunkter. NVE vil be om at dette gjøres for alle omsøkte luftledningstraseer og alternative plasseringer av ny

transformatorstasjon. Valg av fotostandpunkter skal ta utgangspunkt i områder der mange ferdes eller har tilhold, populære turmål/utsiktspunkter og ev. verdifulle kulturmiljøer.

Flere har også uttalt at de mener det må gjøres en vurdering av kamuflerende tiltak for ledningen, og at traseen må planlegges slik at kraftledningen ligger mest mulig skjult i terrenget. NVE er enig i dette, og har i utredningsprogrammet inkludert at Tensio skal gjøre en vurdering av hvordan valg av

mastetyper, mastehøyde, kamuflering, behovet for rydding av vegetasjon mm. kan bidra til å redusere synligheten av ledningen der dette er hensiktsmessig.

3.6.2 Kulturminner og kulturmiljøer

Fylkeskommunen skriver at ingen av traséalternativene kommer i direkte konflikt med registrerte automatisk fredete kulturminner, men i sørlig ende ligger det en steinalderlokalitet i nærheten av traseen. Dette er et område hvor det er stort potensiale for funn av aktivitet fra både steinalder og jernalder. Ved Storvassheia er det også gjort funn av slått flint. Ved Gjølgavatnet er det tidligere funnet en øks fra yngre steinalder, og det finnes bergkunst fra steinalder ved vannet. Begge disse områdene har potensiale for funn av steinalderlokaliteter.

Sametinget minner om at konsekvensene for samiske kulturminner i området må vurderes i

forbindelse med utredningen. Både Sametinget og fylkeskommunen skriver at uavhengig av hvilket alternativ som velges, vil det måtte gjennomføres arkeologiske undersøkelser for å avklare forholdet til kulturminner før en eventuell utbygging.

Elveng grunneierlag skriver at Elveng har kulturhistorisk og verneverdig verdi, og trekker frem Torsengsetra som den eneste gjenværende husmannsplassen som er bevart i Bjugn kommune og som har regional kulturhistorisk verdi.

NVE ber i utredningsprogrammet at både kulturminner og kulturmiljøer beskrives, verdivurderes og vises på kart. NVE legger til grunn at Tensio beskriver kjente automatisk fredede kulturminner, vedtaksfredede kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Kunnskap om potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredede kulturminner skal også omtales.

NVE mener at det er hensiktsmessig å gjøre arkeologiske registreringer etter at endelig trasé er bestemt. Bygging av en eventuell ny kraftledning kan uansett ikke starte før det er gjennomført kulturminneundersøkelser etter kulturminneloven § 9.

3.6.3 Friluftsliv

NVE har mottatt flere uttalelser knyttet til friluftslivsinteresser. Ørland kommune skriver at flere viktige områder for friluftsliv kan bli berørt av de ulike traseene, og at disse burde tas hensyn til i den grad det er mulig. Bjørg H. Teksdal mener at dagens og fremtidig bruk av friluftsområder må utredes.

Per Johan Gjølga trekker frem at Vardeheia er et av de mest brukte friluftsområdene i Ørland/Bjugn, med stier, turløyper og oppkjørte skiløyper om vinteren. Petter Vasskog nevner i tillegg Blankheia som et viktig friluftsområde.

NVE er enig i at det må gjøres grundige vurderinger av virkningene for friluftsliv og rekreasjon. Dette inkluderer områdene som er omtalt i høringsuttalelser, men også andre viktige friluftsområder. NVE vil blant annet kreve at bruken av områdene beskrives, og at virkninger for viktige friluftsområder i anleggs- og driftsfasen vurderes, både visuelt og i form av støy og direkte arealvirkninger. Vi mener utredning av virkninger for friluftslivet ivaretas gjennom utredningspunktene i programmet.

Vurderinger av virkningene for friluftsliv er tett knyttet til vurderingene av landskapsvirkninger og visuelle virkninger, og må derfor sees i sammenheng med dette.

3.6.4 Naturmangfold

Gjennom høringen av meldingen har NVE mottatt mange innspill om naturmangfold i områder som kan bli berørt av anleggene.

Statsforvalteren ønsker at tiltakets virkninger på nøkkelbiotoper og andre miljøverdier i skog skal beskrives. Bjørg H. Taksdal mener at konsekvenser for sjeldne og truede naturtyper rødlistearter og naturmangfold generelt må belyses, og konsekvenser for den rødlistede naturtypen kystregnskog (boreal regnskog) og fragmentering av denne må utredes. Flere har påpekt at alternativ 1 går gjennom et område som er lite kartlagt med tanke på naturverdier. Elveng grunneierlag trekker frem at det i området rundt Elveng er mye myrterreng, og de er bekymret for hvilke skader utbyggingen kan gi på myrene. NVE er enig i at virkninger for myr, miljøverdier i skog og eventuelle konsekvenser av ryddebeltet og anleggsarbeidet må inkluderes i utredningsprogrammet. Vi vil i utredningsprogrammet stille krav om utredning av naturtyper og vegetasjon, og mener at disse kravene er dekkende for innspillene. Vurdering av fragmentering av skogområder og eventuelle barrierevirkninger fra kraftledningen inngår i dette.

Ørland kommune med flere sier at viktige fugleområder og kjente hekke- og spillplasser kan bli berørt av de mulige traseene. Roger Olden sier det er gjort observasjoner av hubro i nærheten av

traséalternativ 2. Det er også gjort flere observasjoner av vandrefalk, kongeørn og havørn.

Naturvernforbundet nevner også rapporterte hekkeplasser for kongeørn og hvitryggspett i nærheten av traseen. I tillegg nevnes det at det er hekkende traner rundt Middagsskardtjønna. Statsforvalteren skriver at det bør gjennomføres nye kartlegginger av sårbare og sensitive arter i de aktuelle

trasévalgene for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Gjennomføringen av kartlegginger må ifølge Statsforvalteren skje i slutten av mars til begynnelsen av april for tidlighekkende rovfugl som jaktfalk, kongeørn, hubro og hønsehauk. For resterende arter bør kartlegging skje i slutten av mai.

Kartleggingene må skje av personer med dokumentert kompetanse. De ber om at man særlig tar hensyn til hubro. NVE har inkludert et eget punkt om konsekvenser for fugl i utredningsprogrammet.

Her er det også gitt føringer om at der hvor eksisterende informasjonsgrunnlag er mangelfullt, skal det gjennomføres undersøkende feltbefaringer på hensiktsmessige tider av året.

Flere høringsinnspill viser til at traséalternativene går i nærheten av naturreservatene Hildremsvatnet, Murudalen og Nordelva, og Eidsvatnet fuglefredningsområde. Mange mener også at belastningen på naturen i dag allerede er stor som følge av tidligere utbygginger, og at en ny kraftledning må vurderes opp mot dette. Spesielt nevnes Storheia vindkraftverk. NVE legger til grunn at det under temaet naturmangfold skal utredes samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10. NVE forutsetter at tiltakene, som inkluderer transformatorstasjon, ledninger og alle bianlegg, utredes, og sees i sammenheng med eksisterende og vedtatte ledninger og vindkraftverk.

Det er viktig å påpeke at utredninger av virkninger av kraftledninger og transformatorstasjoner ikke vil gi en generell kartlegging av naturmangfoldet verken i traseene eller i omkringliggende områder.

Utredningene skal gi beslutningsrelevant informasjon, og det skal fokuseres på truede og sårbare arter, som av erfaring forventes å bli påvirket av denne type anlegg. NVE vil stille krav om at viktige områder og lokaliteter for naturmangfold vises i kart.

3.6.5 Reindrift

Det aktuelle tiltaksområdet ligger innenfor vinterbeitelandet til Fovsen Njaarke sijte/Fosen reinbeitedistrikt - sørgruppen. Statsforvalteren skriver at i tillegg til at tiltaksområdet er i vinterbeitelandet, så berører alternativene for ledningstraseen i varierende grad også trekkleier, oppsamlingsområde og flyttleier. Reinbeitedistriktet er et helårsdistrikt, noe som betyr at all beiting skjer innenfor distriktets grenser gjennom hele året. Statsforvalteren skriver at vinterbeiter er

minimumsbeiter og av stor betydning for reindriften i et område, og nedbygging og fragmentering av disse områdene er svært uheldig.

Fovsen Njaarke sijte skriver at Storheia vindkraftverk beslaglegger 1/3 av sijtens vinterbeiter, og tilgangen på vinterbeite derfor har blitt en begrenset ressurs for sørgruppen. Det betyr at de resterende vinterbeiteområdene har fått betydelig økt verdi. Reinbeitedistriktet ønsker at utredningen skal beskrive sørgruppens bruk av området, og direkte og indirekte virkninger og antatt beitetap som følge av kraftledningen. NVE mener at dette er sentrale temaer, som vi vil ta med i utredningsprogrammet. I tillegg skal det vurderes hvordan man eventuelt kan avbøte virkninger av ledningen for reindriftas bruk av området. Blant andre Sametinget trekker også frem at det samlede arealpresset på reindriften i området må vurderes i konsekvensutredningen. NVE vil be Tensio om å beskrive andre inngrep i området som kan tenkes å ha virkninger for reindriften. NVE mener det er viktig at reinbeitedistriktet involveres i forbindelse med utredningen.

3.6.6 Arealbruk

I utredningsprogrammet ber NVE blant annet om at Tensio kommenterer hvordan de vil erstatte eventuelle økonomiske tap som berørte eiendommer påføres i henhold til gjeldende praksis. NVE ber også om at Tensio beskriver hvor mye og hva slags areal som båndlegges av anleggene. Vi ber i tillegg om at de redegjør for prinsipper og fremgangsmåte for erstatning av grunn og rettigheter.

Både private interesser og Ørland kommune har påpekt at noen av traseene berører arealer regulert til bolig eller hyttefelt. NVE har i utredningsprogrammet satt krav om at eventuelle konsekvenser for eksisterende og planlagte tiltak som f.eks. bolig-, hytte- og industriområder skal vurderes.

Flere sier at kartet over inngrepsfrie områder (INON) som Tensio har benyttet i meldingen er

misvisende og ikke inkluderer vedtatte utbygginger som f.eks. ny 420 kV kraftledning Åfjord-Snilldal.

NVE har inkludert i utredningsprogrammet at Tensio skal beskrive eventuelle tap av inngrepsfrie naturområder, og ber om at det benyttes kart over inngrepsfrie områder med urørt preg hvor også vedtatte fremtidige inngrep er inkludert.

Flere høringsinnspill påpeker de foreslåtte kraftledningstraseene er planlagt i nærheten til

verneområder. Under punktet om arealbruk er det lagt inn at områder som er vernet eller planlagt vernet etter naturmangfoldloven, kulturminneloven, og/eller plan- og bygningsloven, og vassdrag vernet etter Verneplan for vassdrag som blir berørt av anleggene, skal beskrives og vises på kart. Det skal i tillegg vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneverdiene og verneformålet i anleggs- og driftsfasen.

3.6.7 Nærings- og samfunnsinteresser Lokalt næringsliv

Ørland kommune skriver i tilleggsuttalelsen til høringen om hvor viktig det å styrke strømforsyningen til kommunen er for å sikre industri- og næringsutviklingen. NVE vil sette et generelt krav om at eventuelle virkninger for eksisterende virksomheter eller kjente planer om utvikling av nytt næringsliv, må beskrives. For denne saken, er dette nært knyttet til vurderingen rundt behovet for ledningen.

Reiseliv

NVE vil i utredningsprogrammet inkludere et punkt om reiseliv. Tensio skal beskrive den eksisterende reiselivsnæringen i området, og vurdere hvilke mulige virkninger anleggene vil kunne få for reiselivet.

Landbruk

Mange høringsinstanser både offentlige og private har påpekt at en ny ledning kan gi negative konsekvenser for jord- og skogbruk, og har bedt om at dette må utredes og tilpasses.

Statsforvalteren og Ørland kommune sier at hensynet til dyrka mark må ivaretas og at minst mulig dyrka mark må beslaglegges. Ørland kommune sier i tillegg at driftsmessige ulemper for landbruket nå vurderes. Flere har også pekt på at ny transformatorstasjon på Eide vil kunne beslaglegge dyrket mark av god kvalitet. NVE har for en eventuell ny transformatorstasjon på Eide satt vilkår om at det skal vurderes en løsning med innendørs gassisolert anlegg, som er noe mindre arealkrevende enn et utendørsanlegg. Dette er også omtalt i kapittel 3.4. Statsforvalteren mener at konsekvensene av oppstykking av skogarealer, samt driftsmessige ulemper for skogbruket ut over arealtapet bør inngå i utredningen.

I utredningsprogrammet setter NVE krav om at virkninger for jord- og skogbruket, herunder driftsulemper, type landbruksareal som berøres, bonitet, virkninger for produksjon og ev. vesentlig endringer i ressursgrunnlaget eller driftsforhold, skal vurderes. Avbøtende tiltak for landbruk og skogbruk, eksempelvis traséjusteringer og mastetilpasninger, skal vurderes på lik linje som for andre relevant temaer. Utredningen må sees i sammenheng med utredningen om arealbruk.

Tekniske anlegg, kommunikasjonssystemer og infrastruktur

Nærføring eller kryssing av fylkes- og riksveier, og konsekvenser, og eventuelle tilpasninger i anleggs- og driftsfasen skal vurderes. Det skal også vurderes om anlegget utgjør konsekvenser for Forsvarets anlegg.

Luftfart

NVE har et eget punkt om luftfart i utredningsprogrammet. Det skal vurderes om anlegget utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflygende fly og helikopter. Behovet for merking av luftspenn skal redegjøres for jf. tidligere omtale av avbøtende tiltak.

Infrastruktur

NVE har i utredningsprogrammet satt krav om at Tensio skal beskrive virkninger for eksisterende eller planlagt infrastruktur, som f.eks. påvirkning av fylkes- og/eller riksveier.

Elektromagnetiske felt

Enkelte har i sine uttalelser uttrykt bekymring for elektromagnetiske felt fra kraftledningen. I tråd med anbefalte utredningsnivå fra Statens strålevern, vil NVE sette krav om at Tensio kartlegger om det finnes bygg som vil bli eksponert for elektromagnetiske felt over 0,4 mikrotesla i årsgjennomsnitt.

Denne magnetfeltverdien er ikke en tiltaksgrense eller en absolutt grenseverdi, men et utredningsnivå.

Det skal fremgå hvilke typer bygg (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager og andre bygg) som eventuelt vil få magnetfeltverdier over utredningsnivået. Omfanget av eksponeringen skal beskrives og tallfestes. Dersom bygg får magnetfeltverdier over utredningsnivået på 0,4 mikrotesla, skal det

vurderes tiltak for å redusere feltene til under 0,4 mikrotesla. Med bygg menes i denne sammenheng boliger, skoler og barnehager.

Forurensing og klima

Støy fra kraftledningen og transformatorstasjonen skal vurderes ved ulike værforhold.

Statsforvalteren ønsker at det skal gjøres en vurdering av tiltakets virkning på klima og karbonbinding i skog. NVE har inkludert dette i utredningsprogrammet, sammen med virkninger av eventuelle inngrep i myr.

NVE har i utredningsprogrammet satt krav om at kilder til forurensing fra anleggene, som f.eks.

avrenning fra kreosotstolper og oljegruber i transformatorstasjoner skal vurderes, og risiko for forurensing vurderes. For transformatorstasjonen skal faren for utslipp vurderes for alle omsøkte løsninger. Dersom det søkes om et luftisolert anlegg, skal mengden av olje angis, og dersom det søkes om gassisolert anlegg, skal mulige konsekvenser av bruk av SF6-gass vurderes.

Mattilsynet skriver at de er usikre på om traseene vil komme i berøring med drikkevannskilder og at utbygger må kartlegge dette før igangsetting. Lars og Jorunn Nystrøm sier at alternativ 2c krysser over nedslagsfeltet til vannkilden til Elveng vannverk. NVE har satt krav om at det skal vurderes om anleggene vil ha virkninger for drikkevanns- eller reservevannkilder. Dersom det er fare for at anleggene kommer i konflikt med drikkevanns- eller reservevannkilder, skal tiltak beskrives.

3.7 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet

Noen høringsinstanser har fremmet krav om utredninger som NVE ikke mener er beslutningsrelevante for å avgjøre konsesjonssaken. Disse kravene vil ikke bli tatt med i utredningsprogrammet og NVE vil ikke kreve at Tensio skal utrede dette videre.

Traséalternativ

Blant annet Ørland SV og Roger Olden trekker frem at det er allerede godkjent en 420 kV kraftledning fra Åfjord til Snilldal via Agdenes. Denne har trasé på sørsiden av Stjørnfjorden. De nevner at en mulig løsning er å utnytte denne allerede godkjente ledningen med en avgrening til planlagt transformatorstasjon på Eide. Dette med en kombinasjon med sjøkabel/luftspenn eller sjøkabel og jordkabel. En slik løsning vil gi 420 kV til Eide transformatorstasjon og sikre rikelig med kraft til industrien i området i uoverskuelig framtid.

Det er Statnett som bygger og drifter 420 kV nettet. Kraftledningen fra Åfjord til Snilldall er etter planen ventet å være ferdig bygget i 2028, og vil dermed ikke være ferdig i tide til å dekke dagens kraftbehov i Ørland kommune. Kraftbehovet i området tilsier heller ikke at det er behov for å bygge en 420 kV kraftledning hele veien til Eide. NVE presiserer i tillegg at en løsning med 420 kV til Eide vil være svært kostbar og arealkrevende. NVE mener derfor alternativet ikke bør utredes videre.

Utredningstemaer

Bjørg H. Teksdal mener at fremtidig bruk, arealutnyttelse og næringsutvikling på

landbrukseiendommene som berøres av traséalternativene må utredes. Å kartlegge all mulig fremtidig bruk, arealutnyttelse og næringsutvikling vil være svært omfattende og være beheftet med stor usikkerhet. NVE mener utredningen først og fremst skal basere seg på kjent informasjon og kjente planer, og at en utredning av fremtidig alternativ bruk av berørte eiendommer ligger utenfor det vi kan pålegge Tensio som en del av konsekvensutredningen.

4 Oppsummering

På bakgrunn av melding med forslag til utredningsprogram fra Tensio, innkomne merknader og egne vurderinger, har NVE fastsatt et utredningsprogram for den planlagte byggingen av 132 kV

kraftledning Åfjord-Eide, se eget brev NVE ref. 202002899-46.

Når det gjelder de ulike fagtemaene som skal utredes, har NVE tatt utgangspunkt Tensios foreslåtte utredningsprogram, tidligere fastsatte utredningsprogram for denne type tiltak og de innspillene som NVE har mottatt gjennom høringen av meldingen. I tillegg til de traseene Tensio har foreslått, krever NVE at de vurderer enkelte traséjusteringer og alternative traseer, etter innspill i høringsprosessen.

NVE har inkludert de aller fleste kravene som er mottatt gjennom den offentlige høringen av

meldingen, med unntak av forslag om å utrede en løsning med 420 kV til Eide og krav om at all mulig fremtidig arealbruk og næringsutvikling på berørte eiendommer skal utredes.

NVE understreker at informasjonen som fremkommer i en søknad etter energiloven med tilhørende utredninger basert på dette utredningsprogrammet vil utgjøre beslutningsgrunnlaget for NVEs konsesjonsavgjørelse sammen med de høringsinnspill vi mottar gjennom den offentlige høringen.

NVE mener dette vil gi et godt grunnlag for å vurdere om det er behov for anleggene og vurdere virkningene av anleggene.

Vedlegg A – Sammenfatning av høringsuttalelser

Meldingen med forslag til utredningsprogram ble sendt på høring den 25. juni 2020. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. september 2020. Den offentlige høringen av meldingen ble kunngjort to ganger i avisen Fosna-Folket og Adresseavisen, og i Norsk lysingsblad.

Følgende instanser fikk meldingen på høring:

Allskog SA, Avinor AS, Den Norske Turistforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Statsforvalteren i Trøndelag, Forsvarsbygg, Fortidsminneforeningen, Forum for natur og friluftsliv i Trøndelag, Fosen / Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt, Fosen Naturvernforening, Fosen turlag, Fosen Vind DA, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Grunneiere/rettighetshavere, Indre Fosen kommune, Landbruksdirektoratet – Alta, Luftfartstilsynet, Mattilsynet, Miljødirektoratet,

Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Nettselskapet AS, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Sametinget / Samediggi, Trøndelag fylkeskommune, Ørland

kommune og Åfjord kommune Innkomne merknader

NVE mottok 30 høringsuttalelser til meldingen. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Tensio kommenterte uttalelsene i brev av 30.11.2020.

Kommunale og regionale myndigheter

Ørland kommune (12. oktober 2020) har følgende kommentar til hva som er viktig i den videre planleggingen:

 Kryssing med ny ledning over vassdrag og vann: Dette vil være sårbare områder der det må tas ekstra hensyn til negativ visuell påvirkning. Flere steder er det av hensyn til fugl og naturkvaliteter prioritert å ha minimalt med ledningsnett i luft. Viktig at disse hensynene videreføres.

 Fugl: Viktige fugleområder og kjente hekke- og spillplasser må skånes for ledningsnettet. Det kan virke som om flere av slike områder kan bli berørt av de mulige traseene.

 Vilt: Viltinteresser må hensyntas mest mulig. Viltkart vedlegges til hjelp i dette arbeidet.

 Jordvern: Kommunen vil påpeke viktigheten av gode prosesser med berørte grunneiere. Av miljø- og driftsmessige hensyn må dyrket mark skånes for nye mastefester. Skaff oversikt over jordbruksdrenering etc. før ledningsvalg bestemmes, slik at en slipper skader på slike anlegg.

 Verneområder må hensyntas (eks. Hildremsvatnet).

 Friluftsliv: Kommunen har laget en oversikt over viktige friluftsområder, og flere av disse kan være berørt av de ulike traseene. Disse bør hensyntas i den grad det er mulig.

 Regulert hyttefelt: Noen av traseene berører et regulert hyttefelt. Selv om hyttefeltet ikke er bygd ut, bør grunneier tas med i videre planlegging og konsekvensene for reguleringsplanen vurderes.

Kommunen ber spesielt om at det utredes muligheter for jord/sjøkabel fremfor luftledning på hele eller deler av strekningen. Kommunen mener også at det er viktig med involvering av grunneiere, politikere og andre involverte i videre prosess.

Den 7. desember 2020 sendte Ørland kommune inn en tilleggsuttalelse som omfattet

samfunnssikkerhet, næringsutvikling og transporttilbudet i kommunen. Innstillingen fra kommunen sammenfattes med følgende punkter:

 Stabil kraftforsyning er helt nødvendig for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i kommunen.

 Det er en betydelig utfordring i å kunne levere nok strøm til flere større planlagte

næringsutbygginger. Dette er på kort sikt spesielt gjeldene for områder omkring Lysøysund.

 Elektrifisering av hurtigbåt og ferje vil medføre stort behov for økt kapasitet på sentralnettet.

Mangler i sentralnettet til Ørland kan hindre utviklingen av transporttilbudet langs kysten fra 2024.

Kommentar fra Tensio: Tensio følger myndighetens veiledning om at regionalt distribusjonsnett som hovedregel skal bygges som luftlinjenett. Viltkart vil være en naturlig det av utredningsprogrammet under deltema fugl/fauna. Tensio ser på muligheten for å begrense bruken av dyrket mark.

Åfjord kommune (13. oktober 2020) skriver at ingen av alternativene berører så store områder hos de som det gjør i Ørland kommune. Det sørlige alternativet presenteres igjen i form av fire alternativer, som også berører areal i Indre Fosen kommune. Det er den nordlige traséen som er det prioriterte alternativet fra utbyggers side.

Arealet i Åfjord kommune som berøres av det nordlige alternativet går gjennom vindkraftanlegget på Storheia. Dette er et område som er sterkt belastet av inngrep allerede og som ikke minst berører reindriftsinteresser. Reindriftsinteressene må veie tungt i vurderingene. Kraftledningen som planlegges antas å ha betydelig lenger levetid enn til utgangen av konsesjonen for vindkraftanlegget på Storheia.

Dette må tas hensyn til i utredningene og vurderingene som skal gjøres, altså at kraftledningen vurderes opp mot et landskap og miljø hvor vindturbinene er fjernet.

Kommunens generelle vurdering er at kraftledningen bør legges etter en trasé som i størst mulig grad følger i eller i umiddelbar nærhet av eksisterende (eller allerede planlagt; 420 kV Åfjord – Snilldal) infrastruktur, det være seg veg eller kraftledninger. Kommunen henstiller om at det velges trasé som i minst mulig utstrekning berører viktige områder for reindrift, viktige naturområder, biologisk

mangfold, friluftsinteresser og landskap i negativ grad. Åfjord kommune anser det nordlige alternativet for å utfordre disse kriteriene i stor grad.

Kommentar fra Tensio: Nordlig trase prioriteres som beskrevet i meldingen. Vurderingen baseres på fremtidig økning av belastingen i ytre område.

Statsforvalteren i Trøndelag (14. september 2020) har gitt en uttalelse til meldingen sortert på Statsforvalterens ulike fagområder.

Landbruk

Ved etablering av transformatorstasjonen på dyrka mark, må beslaget av dyrka marka minimeres. Det må også søkes å finne løsninger som gjør det mulig å opprettholde jordbruksproduksjon på de

tilgrensende landbruksområdene. Statsforvalteren ber også om at Tensio i størst mulig grad unngår å plassere mastene på dyrket mark. I de tilfeller hvor dette ikke er mulig, er det viktig at de plasseres slik at det ikke fører til ulemper for drifta rundt.

Statsforvalteren legger til grunn at skisserte avbøtende tiltak som har innvirkning på landbruket gjennomføres. Hvilket avbøtende tiltak som gjennomføres må være basert på en vurdering av best mulig utnyttelse av jordressursen. Disse vurderingene bør skisseres i videre prosess.

I kapittel 9.12 om utredningsprogrammet ønsker Statsforvalteren at tiltakets innvirkning på karbonbinding i skog, nøkkelbiotoper og andre miljøverdier i skog tilføyes. Konsekvensene av oppstykking av skogarealer, samt driftsmessige ulemper for skogbruket ut over arealtapet bør også inngå i utredningen. Det planlagte tiltaket vil berøre vernskog som kommunene må håndtere gjennom sine vernskogbestemmelser. Det skisserte utredningsprogrammet inneholder ikke en plan for utredning av tiltakets påvirkning på klima. Dette bør innarbeides.

Videre legger de til grunn at det utbeides avbøtende tiltak for skogbrukets verdiskaping, miljøverdier og karbonbinding i skog. Statsforvalteren som landbruksmyndighet ber om at det i tillegg gjøres en vurdering av hvordan tiltaket og de ulike traseene påvirker kulturlandskapet og at virkningene av dette vektlegges.

Reindrift

Det aktuelle tiltaksområdet ligger i all hovedsak innenfor vinterbeitelandet til Fovsen Njaarke sijte/Fosen reinbeitedistrikt - sørgruppen. Dette distriktet er et helårsdistrikt, noe som betyr at all beiting skjer innenfor distriktets grenser gjennom hele året. Vinterbeiter er minimumsbeiter og av stor betydning for reindriften i et område. Nedbygging og fragmentering av disse områdene er svært uheldig. I tillegg til at tiltaksområdet er i vinterbeitelandet, så berører alternativene for ledningstraseen i varierende grad også trekkleier, oppsamlingsområde og flyttleier. Flyttleier har et særskilt vern etter reindriftsloven § 22, og skal ikke stenges.

Statsforvalteren gjør oppmerksom på at Forskrift om konsekvensutredning § 21, sier: «… der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes». For sørgruppen er det svært viktig at konsekvenser av tiltak, sees i sammenheng med inngrep i vinterbeiteområder ellers i distriktet. Med utbyggingen av Storheia vindkraftverk, har sørgruppen allerede mistet store deler av sitt vinterbeiteområde. Det er vanskelig å se i hvor stor grad de resterende områdene rundt kan, og vil bli benyttet. Det må også vurderes om det er bedre å følge eksisterende trasé enn å punktere «nye» områder som ikke har vesentlige inngrep. I arbeidet med utredningen ber Statsforvalteren om at planlegger har tett dialog med det aktuelle reinbeitedistriktet. Arealbrukskart gir en viss oversikt over beitebruk, men de faktiske forholdene er det reindriften selv som kjenner best. Det er avgjørende at reindriften involveres i utredningen. Mulige avbøtende tiltak må også komme frem av utredningen.

Klima og miljø

Statsforvalteren skriver at det bør gjennomføres nye kartlegginger av sårbare og sensitive arter i de aktuelle trasévalgene for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Gjennomføringen av karlegginger må skje i slutten av mars til begynnelsen av april for tidlighekkende rovfugl som jaktfalk, kongeørn, hubro og hønsehauk. For resterende arter bør kartlegging skje i slutten av mai. Kartleggingene må skje av personer med dokumentert kompetanse. Statsforvalteren vil oppfordre til å samle inngrepene sammen med eksisterende infrastruktur da dette samlet belastning av tiltak i dette området er høy. De ber om at man særlig tar hensyn til hubro.

Samfunnssikkerhet

Statsforvalteren forutsetter at samfunnssikkerheten i området ivaretas. For å sikre dette bør det gjøres en vurdering av risiko- og sårbarhet. Med bakgrunn i denne vurderingen kan man avgjøre hvilke avbøtende tiltak som må, eller kan gjøres, for å ivareta samfunnssikkerheten.

Kommentar fra Tensio: Tensio har vært på befaring sammen med grunneier av stasjonstomten. Vi ser på muligheten for å justere plasseringen av transformatorstasjonen slik at mindre dyrket mark blir beslaglagt.

Reindriften vil involveres ved oppstart av utredningsarbeidet.

Trøndelag fylkeskommune (17. september 2020) skriver at det er en prognose for funn av automatisk fredete kulturminner i deler av traseen, og at det kan være behov for arkeologiske registreringer. Dette gjelder uavhengig av hvilket alternativ som velges.

Fylkeskommunen skriver at ingen av traséalternativene kommer i direkte konflikt med registrerte automatisk fredete kulturminner, men i sørlig ende ligger det en steinalderlokalitet i nærheten av traseen, og dette er et område hvor det er stort potensiale for funn av aktivitet fra både steinalder og

jernalder. Ved Storvassheia er det også gjort funn av slått flint. Ved Gjølgavatnet er det tidligere funnet en øks fra yngre steinalder, og det finnes bergkunst fra steinalder ved vannet. Begge disse områdene har potensiale for funn av steinalderlokaliteter.

Ut fra det de vet skriver fylkeskommunen at det antagelig vil være størst potensiale for funn av automatiske fredete kulturminner i de to nordligste alternativene, mens det i den sørlige enden, ved Eide, vil være aktuelt med en arkeologisk registrering uavhengig av hvilken trasé som blir valgt.

Kommentar fra Tensio: Kartlegging av kulturminner blir sannsynligvis en del av KU.

Sentrale myndigheter

Samediggi/Sametinget (16. september 2020) skriver at reindriften i området allerede er berørt av Storheia vindkraftverk. Dette betyr at negative konsekvenser for berørt reindrift kommer i tillegg til de store negative konsekvensene fra vindkraftverket, samt andre inngrep i området.

Det samlede arealpresset på reindriften i området må vurderes i konsekvensutredningen, og det må vurderes om det etter vindkraftutbyggingen er grunnlag for ytterligere tiltak i området. Sametinget sier at de negative konsekvensene fra vindkraftverket har betydning for i hvilken grad det kan realiseres annen ny infrastruktur i området. Berørt reindrift må kontaktes i forbindelse med utredningen.

Videre sier Sametinget at konsekvensene for samiske kulturminner i området må vurderes i

forbindelse med utredningen. Før en eventuell utbygging så vil Sametinget måtte foreta arkeologiske undersøkelser for å avklare forholdet til samiske kulturminner.

Kommentar fra Tensio: Reindrift og kulturminner vil følges opp i KU.

Statens vegvesen (21. juli 2020) har ingen merknader til meldingen.

Mattilsynet (4. september 2020) skriver at de er usikre på om traseene som planlegges bygd, vil komme i berøring med drikkevannskilder i området. Dette må utbygger kartlegge før igangsetting.

Uavhengig av hvilke traséalternativer som blir valgt for å kraftledningen, er det viktig at

drikkevannskilder i området ikke blir utsatt for forurensning under dette arbeidet. Mattilsynet minner om § 4. Forurensning i drikkevannsforskriften, som sier at det er forbudt å forurense en

drikkevannskilde.

Kommentar fra Tensio: Drikkevannskilder avklares sammen med kommune og berørte grunneiere.

Tekniske instanser

Statnett (18. september 2020) støtter at Tensio planlegger sitt nett på Fosen ut fra deres

transformatorstasjoner Åfjord og Hofstad. Når transmisjonsnettet på Fosen er sammenkoblet med planlagte 420 kV Åfjord-Snilldal vil Åfjord være et veldig sterkt punkt i nettet. 420 kV Åfjord-Snilldal planlegges satt i drift innen 2028. Dagens regionalnett på Fosen er basert på svake forbindelser mot Snilldal, Namsos og Ogndal. Vindkraften er tilknyttet på 132 kV og en gradvis overgang til dette spenningsnivået også for forbruket fremstår som fornuftig.

Det er flere mindre vannkraftverk i området. Lasten og produksjonen i området er i stor grad

varierende gjennom året. Ifølge Statnett er deres erfaring at produksjonen ikke produserer på den tid av døgnet som det er behov, og at det derfor tidvis må spesialreguleres for flaskehalser, enten inn til området for underskudd, eller ut av området for overskudd. Det er utfordrende å drifte dagens

regionalnett masket. De tre regionalnettforbindelsene fra Snilldal, Namsos og Ogndal er svake. Masket drift er heller ikke ønskelig pga. mye produksjon i overliggende nett. Det er ikke mye mer kapasitet for nytt forbruk i området basert på at underskuddet blir for stort ved utfall av 420 kV Namsos- Hofstad. Realisering av Åfjord-Snilldal og overgang til 132 kV på regionalnettet vil legge bedre til rette både for nytt forbruk og ny produksjon i området. Det er stort tap på innmatingsledninger når de belastes maksimalt. Dette har og ført til problemer med spenningen i området. Kombinasjon med stor

last og lite eller ingen produksjon på dagen har medført lave spenninger og behov for spesialregulering av kraftverk i området.

Statnett skriver at ledningen ser ut til å være planlagt parallelført med Statnetts fremtidige ledning 420 kV Åfjord- Snilldal som planlegges idriftsatt innen 2028. Fremdriftsplanene for ledningene er

foreløpig ikke kjent, og det er derfor uvisst hvilken av 420 kV Åfjord-Snilldal og 132 kV Åfjord-Eide som bygges først eller om de bygges samtidig. Uansett må prosjektene koordineres både i

planleggings- og i byggefasen.

Krysninger av Statnetts ledningsanlegg skal avklares gjennom egen avtale, og Statnett ber om å bli kontaktet angående dette. Statnett har krav til utførelse (master, kabling mv) avhengig av

spenningsnivå. Det er et krav om minimumsavstand på 20 meter mellom ytterfasene men ofte er det hensiktsmessig å øke den til 30 for å unngå konflikter ved bygging og drift. Når det gjelder krysninger så skriver Statnett at de alltid har et ønske om de kables, uansett spenningsnivå. Hvis ikke må det være mulighet til å kable krysningen på kort varsel.

Kommentar fra Tensio: Nærføring vil avklares med Statnett. Ny 132 kV ledning vil ikke i utgangspunktet kables under Statnetts 420 kV ledning.

Fosen Vind DA (1. oktober 2020) er konsesjonær for Storheia vindkraftverk i Åfjord og Ørland kommuner. Både alternativ 1 og 2 berører Storheia vindkraftverk. Fosen Vind må ivareta sine interesser med tanke på nærføring med eller kryssing av infrastruktur i vindkraftverket, og imøteser dialog med Tensio i den videre planleggingen.

Kommentar fra Tensio: Tensio vil ha en dialog med Fosen Vind angående videre prosjektering.

Interesseorganisasjoner

Naturvernforbundet i Trøndelag (20. september 2020) skriver innledningsvis at tiltaket er planlagt i et svært sårbart område som har tapt mye inngrepsfri natur til vindkraftutbygging, veier og kraftlinjer de senere årene. Naturvernforbundet viser til at Tensio i meldingen har prioritert alternativ 1, og de velger derfor i hovedsak å kommentere dette alternativet.

Naturvernforbundet skriver at alternativ 1 kommer til å følge grensen til Hildremsvatnet naturreservat som er et stort og viktig naturreservat for boreal regnskog. Naturreservatet er allerede under sterkt press med Storheia vindkraftanlegg som grenser inn mot øst og fylkesvegen og en ny stor kraftledning i sør. I tillegg kommer nå planen for en ny stor kraftledning nord og vest for naturreservatet.

Naturvernforbundet skriver at dette er et av få områder på ytre Fosen som fremdeles fremstår uten store naturinngrep, og som har sammenhengende natur av en viss størrelse.

Tensio sitt prioriterte alternativ vil isolere Hildremsvatnet naturreservat fra andre omkringliggende gammelskogområder gjennom en bred kraftgate, som igjen vil gi store negative konsekvenser for flere arter. Kraftledninger utgjør i tillegg en kollisjonsrisiko for fugl. Naturvernforbundet nevner også rapporterte hekkeplasser for kongeørn og hvitryggspett i nærheten av traseen. Naturvernforbundet er i tillegg kritisk til Tensios forundersøkelser, og mener at Tensio ønsker å få sitt prioriterte alternativ til å fremstå som mindre problematisk enn det er. De trekker også fram at en stor utfordring er at det finnes lite data på naturverdien av disse spesifikke områdene, fordi det er lite tilgjengelig og lite kartlagt.

Naturvernforbundet skriver at de sørlige traseene, alternativ 2 med underalternativer, i mye større grad vil følge eksisterende infrastruktur og dermed vil ha mindre effekt på naturmangfold.

Naturvernforbundet trekker også frem at kartene for inngrepsfri natur (INON) som Tensio har benyttet er utdaterte og derfor gir et feil bilde. Kartet viser for eksempel ikke 420 kV kraftledningen fra Åfjord til Snilldal som er vedtatt at skal bygges. Naturvernforbundet sier at dette betyr at de sørlige traseene (alternativ II a, b, c og d) i liten grad vil påvirke INON, fordi de inngrepsfrie områdene som kartet viser at de vil ødelegge, uansett er borte som følge av vindkraft og vedtatt kraftledning til Snilldal.

Til slutt skriver Naturvernforbundet ar den gjenværende inngrepsfrie naturen som finnes i Trøndelag blir stadig mer betydningsfull i takt med de store utbyggingene som har foregått det siste tiåret. De mener det er stor grunn til å være på vakt overfor denne formen for punktering av gjenværende områder med inngrepsfri natur. Naturvernforbundet fraråder derfor alternativ 1 av hensyn til naturmangfold og inngrepsfri natur.

Kommentar fra Tensio: Vurdering av barriereeffekten vil få en sentral plass i KU og bli grundig vurdert der.

Ørland SV ved Øyvind Næss (18. september 2020) sier at de er forundret over hvor mye uberørt natur alternativene raserer. De mener at den nye traseen med 25 meter høye master og medfølgende kraftgate ødelegger og går ut over et allerede sårbart naturmangfold.

Ørland SV er kjent med at en av grunneierne lister opp 2 alternative muligheter for trase, og de er enig i at disse også må utredes. Spesielt alternativet med sjø/ jordkabel:

1. Det er allerede godkjent en 420 kV kraftledning fra Åfjord til Snilldal via Agdenes. Denne har trase på sørsiden av Stjørnfjorden. Den beste løsningen for alle parter er å utnytte denne allerede godkjente ledningen med en avgrening til planlagt transformatorstasjon på Eide.

Dette med en kombinasjon med sjøkabel/luftspenn eller sjøkabel og jordkabel. En slik løsning vil sikre 420 kV til Eide transformatorstasjon. Med planer om hydrogenfabrikk på Ytre Fosen, noe som er veldig kraftkrevende vil en slik løsning sikre rikelig med kraft til området i uoverskuelig framtid.

2. Oppgradering av eksisterende 66 kV linje til 132 kV eller en kombinasjon om teknisk mulig.

Men fortsatt bruk av eksisterende trase.

Ørland SV viser til vindkraftutbyggingen på Fosen og mener det er viktig å bevare den resterende naturen best mulig. Vi har ikke råd å tape mer arts- og naturmangfold.

Kommentar fra Tensio: Konsekvensutredningen bør belyse de foreslåtte alternativene.

Fosen Naturvernforening (8. september 2020) skriver at alle av Tensios foreslåtte alternativer vil få store konsekvenser for bl.a. viktige naturområder, fuglefredningsområder, friluftslivsområder,

landskap, INON- områder og reindrift. Ut fra tilgjengelig bakgrunnsinformasjon anser de alternativ 2c (sørlig) å være minst konfliktfylt med hensyn til bl.a. verneområder, reindrift, landskap og INON- områder. Fosen Naturvernforening skriver at det likevel vil være nødvendig å vurdere en rekke avbøtende tiltak som kamuflasje av ledninger og master, rivning av eksisterende nett eller gjenbruk av eksisterende traseer og bruk av jordkabel på spesielt sårbare strekninger.

Kommentar fra Tensio: Alle disse momentene vil belyses i konsekvensutredningen.

Private interesser

Ole Gunnar Nysæter (13. juli 2020) regner med at det vil bli høye master som blir godt synlige i terrenget. Han trekker frem alternativ 1 som det alternativet han mener at vil være minst skjemmende for omgivelsene. Eventuelt alternativ 2 b og 2 d. Alternativ 2 som går i retning av Digermulen og Gjølgesetra, og deretter krysser Gjølgevatnet, tror han vil bli mest skjemmende for omgivelsene.

Videre tror han dette alternativet vil være synlig fra samtlige steder man befinner seg på Gjølga.

Varghiet Skoger AS (8. september 2020) skriver at de har vurdert trasealternativene presentert i høringen og gjør oppmerksom på at alle trasealternativer i sør (alternativene 2, samt 2 b, 2 c og 2 d) i vesentlig grad berører et regulert hyttefelt, områdets spillplasser for skogsfugl, samt reduksjon av naturkvaliteter, rekreasjon etc. I tillegg vil en sørlig trase gripe nært til Nordelva naturreservat. De mener bygging av kraftledning såpass nær reservatet vil være uheldig for reservatets kvaliteter.

Alternativ 2 sørlig trase er hovedområde for orrfugl med sin biotop. Videre går denne traseen over Avkroken, Tverrlia, Høgåskammen, Rundhaugmyra og Bjørklia. Varghiet Skoger skriver at dette er særdeles viktige områder for alle vilt- og fuglarter i regionen, og de mener at forslaget oppfattes som forkastelig. Videre skriver de at nærheten til Hildremsvatnet naturreservat er uriktig gjengitt i kartet.

Grensene til reservatet er tegnet inn feil og den reelle påvirkningstrusselen vises derfor ikke på riktig måte.

Varghiet Skoger skriver at alternativ 2 b går gjennom viktige områder for fugl. Videre er det på Ramsbakken tilrettelagt for nær 300 fritidsboliger og det arbeides med å få realisert området. Et sørlig trasevalg har flere inngripende konsekvenser for fremtidig utnyttelse, både økonomisk ved tapte salgs- og inntektsmuligheter og reduksjon i områdets kvaliteter som friluftsområde.

Alternativ 2 c er lagt midt i en spillplass for storfugl. Dette er en stor og særdeles viktig spillplass for storfugl på Fosen, og kan bare ha skadelig innvirkning på viltet.

Alternativ 2 d mener Varghiet Skoger at utgår ved at de andre sørlige alternativene ikke er realiserbare.

Varghiet Skoger AS ber NVE om at den nordlige traseen legges til grunn i videre arbeid om kraftledning, hvor det evt. også kan tas utgangspunkt i det allerede etablerte og inngripende vindkraftanlegget på Storheia. I det nordlige området mener de at NVE og tiltakshaver for vindkraftverket allerede har vurdert de omkringliggende områder og kvaliteter og det bør derfor foreligge et grunnlag for å bruke både eksisterende analyser og infrastruktur til videre vurdering av en nordlig etablering av kraftledningen.

Kommentar fra Tensio: Traseen er justert for Hildremsvatnet. Forhold til fugl vil bli avklart i KU.

Eventuelle hyttetomter i Varghiet hyttefelt som berøres vil erstattes etter gjeldende erstatningsrett.

Elveng grunneierlag (9. september 2020) skriver at avtrykket i naturen som følge av

vindkraftanleggene på Fosen er allerede stort og etablering av en ny kraftledning vil gi ytterligere inngrep i naturen. Grunneierlaget ber derfor om at det vurderes bruk av jord og sjøkabel. Alle trasévalg presentert vil gi store inngrep i naturen i deres nærområde.

Grunneierlaget skriver at det ikke er ønskelig med luftspenn skissert som i alternativ 2 - sørlig alternativ. Det samme gjelder alternativ 2 b, 2c og 2 d hvor luftspenn ikke er ønskelig.

Grunneierlaget skriver at Elveng har kulturhistorisk og verneverdig verdi. De trekker frem mulig vern av skog med en spesiell mose, og Torsengsetra er den eneste gjenværende husmannsplassen som er bevart i Bjugn kommune og som har regional kulturhistorisk verdi.

Videre skriver de at ved å bygge kraftledningen som luftspenn over Elveng, som er et område med mye myrterreng, vil motorisert ferdsel inn til kraftledningen kunne gi varige terrengskader. Dette vil komme i direkte konflikt med nasjonal plan om vern av myr i Norge.

Grunneierlaget trekker i tillegg fram mulige plager fra elektromagnetisk stråling. I tillegg mener de at et slikt stort luftspenn i nærområde vil være visuell forsøpling av naturen.

Medlemmene av Evleng grunneierlag blir ikke direkte berørt av alternativ 1, men skriver at dette går alt for nært Hildremsvatnet naturreservat. De ser derfor ikke noe annet alternativ enn å etablere en jord og sjøkabel med ilandføring eksempelvis Ørland eller Bjugnfjorden.

Kommentar fra Tensio: Meldingen inneholder følgende om valg mellom luftledninger og kabel:

«Stortinget har gjennom Stortingsmelding 14 (2011-2012), «Vi bygger Norge», lagt føringer for bruk av jordkabel som alternativ til luftledning. Av Stortingsmeldingen fremkommer det at for regionalt distribusjonsnett skal luftledning velges som hovedregel. Det fremkommer også at jordkabel kan velges på begrensede strekninger der det er vanskelig å fremføre luftledning eller der kabling gir

særlige miljøgevinster. Jordkabel på deler av eller på hele forbindelser har også en ulempe i form av svekket forsyningssikkerhet. Jordkabler har vesentlig lengre rettetid enn luftlinjeforbindelser, og det er derfor ønskelig å unngå bruk av kabel på deler av forbindelsene».

Reservatgrensen skal i utgangspunktet tillate annen bruk utenfor. KU vil omfatte ledningens

innvirkning på fugl, og ledningen vil bli flyttet dersom dette blir påkrevd. Elektromagnetisk stråling vil sannsynligvis bli gjenstand i KU.

Trond Ivan Fredagsvik og Ingebjørn Fredagsvik (9. september 2020) skriver at detsørlig trasealternativ 2 b, c og d berører deres eiendom gnr. 40 bnr. 24 på 2 steder. Dette er dårlige nyheter for deres del.

De skriver at heiene fra Høgsetvatnet til Karidalsheia er stort sett fri for menneskelige inngrep, og at det kun er en eksisterende 66 kV kraftledning området. Denne mener de at følger en mer diskre trasé i terrenget sammenliknet med den nye 132 kV kraftledningen.

Fredagsvik mener at den nye traseen med 25 meter høye master med tilhørende kraftgate ikke bare raserer deres eiendom, men også hele området. De mener planene ikke samsvarer med holdningen ute blant folk flest. Videre mener de at Tensio må tenke nytt og lister opp to alternativer.

1. Å bygge en avgreining fra den allerede konsesjonsgitte 420 kV kraftledningen Åfjord-Snilldal inn til ny transformatorstasjon på Eide. Dette kan bygges med en kombinasjon av sjøkabel/luftspenn eller sjøkabel/jordkabel. Fredagsvik trekker frem mulige planer om hydrogenfabrikk på Ytre Fosen, og 420 kV forsyning til Eide transformatorstasjon vil sikre rikelig med kraft til området i uoverskuelig framtid.

2. Oppgradere eksisterende 66 kV ledning til 132 kV, eller en kombinasjon hvis det er teknisk mulig, men fortsatt bruk av eksisterende trase.

Videre skriver Fredagsvik at de forstår det slik at mange av beslutningene som tas stort sett er basert på hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er viktig å huske at det er flere parter, så hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt blir altfor enkelt å bruke for å presse gjennom enkle og utdaterte løsninger. De håper derfor at innspillene deres blir tatt med videre og at det velges en løsning som er best for både grunneiere, naturen og samfunnet.

Kommentar fra Tensio: Tensio TS er etter energiloven pålagt å bygge strømnettet etter samfunnsmessig rasjonell måte. Utgiftene med utbyggingen av strømnettet dekkes alene av nettkundene via nettleien.

Det foreslås flere alternativer. En mer grundig gjennomgang av alternativene kan beskrives i konsesjonssøknaden, men under følger en foreløpig vurdering. Lignende alternativer har også vært vurdert av Tensio TS før det ble sendt melding på Åfjord-Eide.

Det foreslås å bygge 420 kV fra Åfjord til Eide. En slik løsning vil kreve koblingsstasjon på forbindelse fra Åfjord-Snilldal, 420 kV sjøkabel over Stjørnfjorden og en ny 420 kV

transformatorstasjon. Det er Statnett som vedlikeholder, bygger og drifter anlegg på 420 kV. Tensio vil derfor overlate en eventuell nøyaktig kostnadsfastsettelse av alternativet til Statnett.

Det foreslås oppgradering av eksisterende trasé på 66 kV. En slik oppgradering eventuelt gjenbruk av trasé vi kreve utkobling av ledningsforbindelsen. Denne forbindelsen kan normalt ikke kobles ut uten at nettkunder i Ørland kommune blir strømløse. Dette alternativet er sannsynligvis ikke praktisk gjennomførbart. Vil bli vurdert.

Ingvill Harneshaug og Rasmus Christensen, Tore Uthaug og Magni Berge Uthaug, Sissel Eide Fremstad og Trond Fremstad og Joar Otto Eide (9. september 2020) er grunneiere av

eiendommene gnr. 23 bnr. 1 og 2, gnr. 24 bnr. 1, gnr. 24 bnr. 2. og gnr. 24 bnr. 3 i Ørland kommune,