VINTERSILOFISKETS L B I I S O M H E T 1953

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s s m å s k r i f t e r

N r . 9 - 1 9 5 3

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

VINTERSILOFISKETS L B I I S O M H E T 1953

Ved sekretær Arthur Holm

Særerykl< av »Fiskets Gang«

nr. 43 - 1953

U t g i t t a v F I S K E R I D I R E K T Ø R E N

B E R G E N

A / S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I

1 9 5 3

Med clette legges fra111 resultateiie av direktoratets driitsØl\roiioinislte unders$lrelser for vintersildfisket 1953.

Uiicle-sØkelseil for 1953 er en fortsettelse a v deil serie årLge uiiclera~kelser' son1 har v ~ r : foretatt for dette sesongfiske fra og inecl 1941, unntat: i årene 1944-46.

UiidersØkdseii er aom tidligere basert på frivillig inil- sending av re,gncltaper dinekte til Fislzeridirektoratet. Regn- skapene av8gis på et spesielt oppgjØrsskje~nia som gjem0111 Noregs Sildesalslag sencles til et ?tØrre utvalg av ,farkoster.

Deltakelse og representasjon.

Som ,der går frain a v oppstillingen nledenfor, omfatter uncIer~sØkelseii i år i alt 66 færre farkoster enn

i

fjor.

1952 1953 Garnfarkoster i undersgikelsen

. . . . . . . .

376 302 Snur>pere ,i undersØkelsen

. . .

.

. . . . . .

98 106 I alt 474 408 Imidlerticl var også den totale deltakelse gåtmt en del til- bake f r a foregående år. I 1952 var tallet på garilharkoster med fa~iigstmengde -over 100 ha i alt 1885, ilieiis det tilsva- renc1,e tall for 1953 var 1587. Repr,esentasjoi~sprosentei~ for garil kom ,således også i år itil å ligge på oini lag 19 pst. (se oppstilliilgeil nedenfor). For snurperne Økte den totale clei- talcelseii fna 474 farkoster i fjor til 482 i år, nieiis utvalget i ~nidersØltelse11 samtidig gikk opp fra 98 til 106 farlroster,

slik at re~presentasj~oi~sprose~i~te~~ ble 22 paet.

I alt1 Garn.

Antall iai-kosmter

. . . . . .

1 587 Fangstinengide, hl.

. . . . .

2 413 956 Fangstverdi, ltr.

.

.

. . . .

41 240 821

s11ur,p.

Antall fark'ostei-

. . . . . .

482 Fangsttnengde, hl.

.

^.

.

^.

.

3 996 578 Fan,gstverdi, ltr.

. . . . . .

71 566 347

noe stØrre, nemlig I under- pst.

søkelsen

Representativiteten.

SpØram%let otn hvorvidt en kan nytte de forsltjellige

~egi~slta~pstall i unders&elsen

-

cf. eks. iFsiiigstverdi, ltost- ilader, lotter o. 1.

-

som uttryld< for tilsvarende stØrrelser i bele massen, er et spØrsmå1 om ui~dersØkelsesmatertialets representativibet. I noen utctreltning kan en kontroilere dette. E n kjenner aenzlig både fangstinengde og -verdi for både garnflåten o g snurpeflåten i undecsØlrels~esåret, samt deltakelsen. Når #det gjelder st$rrelsesfordelingen av flåten har en oppgaver for året som går foran undersØkelsesåret.

Disse oppgaver kan også nyttes idet variasjonene fra år til år ilke er store.

Når en i det etterfØlgeiide i dette avsnitt taler oiii a t visse data ,i undersØkeben ligger for kgyt eltler lavt, eller a t undersØkelsen viser for gode eller d&rlige resultater, er det hele tiden i forhold til hva en mener den samme stØrreSse i hele massen ;f,alttisk har vært.

Av oppstillitlgen oveiifor ser en at mens tallet på garn- farkoster i undersØltdsen utgjorcle 19 pst. av alle garil-

1 Oppgaver dra Noregs Sildesalclag.

Earliostei-, onufattet deres fangsti~~eiigde 20.5 pst. av all gasnifangst. Dette er bare et annet uttrykk for forskjellen i den gjei~noinsaittlige fangstmengde i u h a l g (og masse, som var hei~l~olclsvis 1636 hl og 1521 h)l pr. farkost.

Av clette kail en slutte at en i utvalget i sin belhet har fatt med for mange gode garnifarltoster, d. v. s. farkoster nzed stor fangstmengde. Da skore farkoster gjennomgående liar stØrre fangstn~eiigder enn mindre farkoster, er det na- turlig å sØlce f~rlilaritngen i a t en liar

Ett

med for mange store darkoster. E n ser da også a v tab. 1 at de store garn- farkostene er lailgt (sterkere reipreseiltert i 1953-undersØke1- sen enil i 1952-anclers$kelsei~. T a r ea &t forhofld i betralt- ilii~g at proseilt-fordelingan for «allte gardarl<os1ter» i 1952 også otn~fattet farkoster ~iileqd fangstinengde under 100 hl, nzeizs derimot clette ikke var tilfelle for prosentfordeliagen for garnfankostene i undersØkellsen 1952, må 1952-under- s$ltelson sies å vxre meget representativ in. o. t. farkost- stØrrelseil.

Men selv 01x1 det kan konstateres at undersØkelsen i å r oilzfetter for mange store (oig gode) farkoster, dersom en betrakter alle ganri,6arl<oster under ett. kan en ikke dermed utlede om dette utsagn gjelder samtlige tre farktostgrupper, drivgarn, settegarn og konubiilerte, eller bare en elller to av cleill, - og i ti1,felle hvilken.

Tidligere publikasjomer.

«Vinter,sildfiskets d@nsomhet 1940-43», Årsberetning vedll<omend,e Norges Eiskerier 1943 - nr. 5.

«Vintersildfiskets I@nsomhet 1 1 9 4 7 4 9 » , Årsberetning vedkom~mende N'orges Eiskerier 1949

-

nr. 6.

«V,intensildf;iskets 1ØUmsomih.et 1950», trykt i «Fifskets Gang nr. 51, 1950. Ogsiå utgitt ,som særtrykk, «Fiiskeri- direktoratets Småskrifter» nr. 2

-

1951.

«V5intersitldiske IØmsomihet 1951», trykt i «F,islets Gang» nr. 47, 1951. Også utgitt som særtrykk, «Fiskeri- direktoratets Småskriiter» nr. 13

-

'1951.

«Vinter,sild$iskets IØinnsomJiet 1952», trykrt i «F,ilslets Gang» nr. 3 9 - 4 0 , 1952. Også #utgitt som sartrykk, «Fiskeri- direktoratets Småskriiter» ar. 8, 1952.

Tabell

1.

. . .

Fot

Gj ennomsnittslengde 51,l 56,6 48,9 Fot

1

^48,4

Garnfarkoster i undersøkelsen 1953

( ^%

l

Alle garnfarkoster 1952

/ ^%

l

. . .

Under 35,O fot

il:}

. . .

35,O-39,9 fot

4 0 , 0 4 - 4 , 9 >>

. . .

18,9 67,O 4 5 . 0 4 9 , 9

. . .

18,9 50,O-54,9

. . .

19,4

I alt

. . . 1

^100,o

1

^IOO,O

^j

^IOO,O

/

^100,o

:::I

12,3 47,O 11,3 19,2 55,O-59,9

. . .

60,O-64,9 ^>)

. . .

65,O-69,.

. . . . . .

70,O fot og over

Uoppgitt lengde

. . .

iI:iJ

20,9 76,O 22,2 12,8 10,6

10,4 7,5)33,0 4,5

14,6

Alle foi.11old tatt i betraktning, ser det imi~dlertid ut til at det er spesielt for driv,garn en har fått med for mange store og gode iarkoster (stor failgstn~eilgde). Derimot ser det ut til a t de @vrige grupper, settegarn o g konubinerte, er bra representative in. o. t. disse stØrrelser. De)n gjennom- snittlige fark~oststØrrelse og gjennoinsiliffsfailgsteri for «alle garnfarkcster under ett>> ligger således noe for hØyt både som fØlge av at de store driverne er for sterkit represe~ntert, og videre på grunn av a t de enkelte farlrostgrupper går inn i undersØkelsesinatei-ialet i et annet forhold enn i liele massen.

Gjenncun~snittsfangsten for hele sr%z~rpefldtetz var i 1953

0111 lag 5290 hl pr. farkost, - veden om lag kr. 148 500 pi-. farkost. I undersØltelsesn~ateriailet val- de bilsvarende tall i 1953 1i.h.v. 9984 hl og 175 293 kr. (se tab. 11 a). For~l<jel- len var altså betydelig. Det er naturlig å sØlte årsalten til denne forsltjellen i det forhold at en har fått med for mange store farkoster i utvalget. Studerer en tab. 2 ser en a t i 1952 besto 41.4 pst. av snurpeflåten av farkoster på 100 fot og over, og 58.6 pst. av farltoster under 100 fot. I utvalget i 1953 har en 57.6 pst. av farkostene i stØrrelsen 100 Eat og over, og 42.4 pst. under 100 fot, - altså et 111ot- satt for~hold. De stone fai~gstmengd~ene har såiledes ,fått for stor vekt i gjenilon~snitttet for hele utvalget (for danlpfar- kostene o,g nlotorfarkosteiie på 100 fot o g over). Dette 5orltlarer imidlertid itkke hele forslrjellein. Også gjemom- silittsfangsben for de ulike farkostgrupper inå avvike noe frla (de tilsvarende gjmnomsilitt i il~elte niasseil. Sam~n~en- holdt ined restultatene fra tidligere års uilders@ke~lser, er delt grunn til å anta a t det er særlig tallet for den ininste snur- pergruppeil (under 100 fot) so'm ligger for hØyt. Hvor inye f'or h$yt, er ,ikke godt å si. Urilder forutsetning av a t if,angst- nleilgdene for de Øvrige grupiper ler rikti,ge, vil diftferansen utgjØre 0111 lag 1700 hl. I den utstrekning også fangst- mei~gcleii Bor de andre farkostgrupper ligger for hØyt, vil sjØlsagt denne differansen reduseres.

Tabell 2.

Snurpere i unders@kelsen

1

Alle snurpere

Y0

Under 50 fot

. . . . . .

50,O-59,9 fot

. . .

60,O-69,9 ^)> " .

. . . . . .

70,O-79,9 ⁾⁾

. . .

fjo,o-s9,9 ^)>

90,0-99,9

. . . . . .

100,O-109,9

110,O-119,9 x>

. . .

13,3

. . .

120,O-129,9 r

. . .

130,O fot og over..

Uoppgitt

. . .

I a l t

. . . (

100,o

1

^100,o

1

^100,o

⁽

^100,o

~ o t ~ o t

j

~ o t

. . .

Gjennomsnittslengde

1

^98.6

1

^10'2.2

¹

^{96.0 94,6}

Fig. 1.

Hovedtabellenes form.

Hovedtabellene for 1953 (tab. I og 11) e r utarbeidet p%

samiue måte h som for 1952. (For en nærmere beskrivelse se «Fiskeridirektoratets Sinåskrifter» nr. 2, 1951).

Nedenfor skal en beskrive tabellme i hovedtrekk:

Tabell I. (Garnfarkoster). På grunn av noe svakere representasjoil, har en i år ikke splittet materialet opp i så (inange undergrupiper som tidligere. For drivgarn er det bare skilt ~n~elloni farkoster over ,og u'nder 55 fot,

-

tid- ligere var sistnevnte gruppe igjen delt i to. For settegarn hadde en fØr hele dire stØrrelsesgrupper, i år har en bare to, o g skillet er sabt ved 40 fot. De hombinerte er gitt samme gruppering som driverne. I o~g meld a t en bare har slått samineil noen av de tidligere brukte undergrupper, er mulig- heten for saii1menlilri1iilg mecl tidligere år bibeholdt.

Pzcnht 11-14. Ikke alle 8oppgjØr har hatt en fordeling av delingsfangsten på saiiitlige tre kategorlier «farkost»,

«redskap» og «mannskap». Der ejn slik fordeling har mang- let, er den blitt beregnet.

Punkt 10 a og 18. Utgifter til brensel og sinØreolje er i sin helhet oppdØrt under punkt 18. Den del av disse utgifter som liar vzert dekket som felilesutgifter, er dØrt opp under punkt l o a . Differansen har vanligvis vært dekket av far- kostparten.

Punkt 19 omfatter alle utgifter fØr og uiicler sesongen til nyanskahfelse o g vedlik~h~old av Trekker ei1 redskapsutgifteile under punkt 10 c fra redskapsutgiftene under punkt 19, får ei1 fram de redskapsutgifter som i over- veiende grad er blitt dekket av redskapsparten.

Pz~zkt 10 b og 16. Utgifter til proviant (ikke tØrriilat) liar vcert dekket dels son1 fel~lesutgifter og dels soin szrut- giiftei- for inannskapelt.

Pu%kt 24. P å spØrreskjeinaet ble fiskets varighet defi- nert som tidsroii~met f r a clen dag lobtn~an~nskapet ble be- ordret omhord til Iden dag d,et gikk fra borde igjeuz. Den tid utover dette som !måtte være anvendt i saii~band med forbereding og avsliutting av fisket, har en ingen opplys- niriger om.

Tabell 11. (Snur,pefarkoster). Soin nevnt foran har en i år gitt tabellen f,or snurpere en noen aii~nen form enn tid- ligere. Under punkt A er det gitt en kort karakterlistil<k av undersØkelsesiniaterialet. Dernest er det uncler punkt B gitt en framstilling av oppgjØret slik det har vært foretatt med inannskapet. Fel1,esutgiftene er ikke spesifisert her, men nedendor under punkt C. 2. Under punkt C er satt opl, det fullstendige dribtsreginskap for rederi og mannskap.

P'unkt D gir opplysninger om redskapsutctyret, og putikt E o111 fiskets varighet.

Samme stØrreilsesgrzi~pering som tidligere er beholdt.

Av de enkelte regnskapsd,ata under punkt C er det bare av- skrivninger $2 redskap som ikke har vært tatt ined i tabel- leil for snurpere tidligere. Renter $2 gjeld er i år tat,t ut av

tabellen. Reiilteposten utgjorde kr. 2683 i gjennonistlitt for aalle snurpere i 1953.

Nedenfor skal en knytte noen merknader til e(11kelte regilskapsposter :

Pi~lzkt B. 1 og B. 2. I likhet ined fjorårets undersØkelse er godtgjØrelse til hjelpere («bonzs») trukket fra i fangst-

,

l

mengde og verdi.

Pzclzkt B. 10 oillfatter provi~ailtutgifter soni t11a~l.nslapet har Ilatt på feales lag, do,g ikke tØrrmatutgifter som hver nzailn inåtte ha særskilt. Punkt B. 9 .+ B. 10

=

B. 11.

l

^{Ptlnlzt C. 2 og C. 3 a.} Regnskapsdataene under disse punkter er basert på 6ullstendige og pålitelige oppgaver.

Annerledes forholder det seg med aegnskapsdataene under punkt C 3 b. Her bar ei1 ,i noe,n ~tstrel<~ni~ng måttet benytte seg av beregninger, da o,p~pgavematerialet har vært ufull- stendig. Dessuteil dreier det seg lier om regnskapsoppgaver soni i stor ~tstr~ekilinig nzå bli preget av oppgavegiverens skjØili1. Bortsett fra posten «avskrivninger på redskap»

har en ilnidlertid for alle disse posters vedkoinmende hoildt seg til de tall1 som er gitt ,opp i s~pØrreslrjemaet. I de tilfeller spØrsinålene ikke er blitt besvart, bar en nyttet beregninger.

Allt i alt Mir således utsagnskraften til regnskapsoppgavene under punkt C. 3 11 ikke så god solin for de Øvrige opp- gavene, så tallene ~ i l ~ å brukes med forsiktighet. Dette gjel- cler sjglsagt også tallene under punkt C. 4,

-

rederiets netto driiftsinntelrter.

De avskrivnings~prosenter som er o i p i ~ i t t for farkoateii, varierer fra 5 til 10 prosent,

-

de fileste fra 6 til 8 prosent.

I Hvilket verdigrunnlag som har vært nyttet, går ikke klart frain av oppgiavene.

l

Avskrivuzi~ageute på redskap er beregnet slik :

1

Årlig tap og forringelse av ,nØter med utstyr (ikke not-

l

båter og lettljåter) er ansilått til å utgjyire 25 pst. av ver- clien (p. D. 2). Tap og skade har en imidlertid oppgave over (p. C. 3 a). Disse IbelØp trekkes ifra. Til resten legges så avskrivninger p2 notbåter og lettbåter, hvilket er anslått

til 5 pst. a v verdien (p. D. 3). De totale avskrivnii~ger koininer således til å omfatte både «Redskapstap, reclskaps- skade> (p. C. 3 a ) og «Avskrevet på redskap» (p. C. 3 h ) .

~riftsresultatene for garn.

Lottrnannskaflets inntekfer.

Betrakter an det innbyrdes forhold ~inel~lom de tre bruks- artene, drivgarn, settegarn og kombinerte (se tah. I) ser en at den sistnevi~te viser de hØyeste tall bade n?. o. t. $,angst- Liniengde (og inetto ,m'anaslott i sesongen. Lavtest ligger settegaiinsgr~uppen iized en fangstinengde på ikke fullt en tredjedel av de l<ombinertes fangstn~e~ngde, og ei1 netto mannslott på goclt og vel en tredjedel. De st@rste driverne liadde en fiailgst~inengde som lå like opp til de stgrste kom- binerte garnf~arltostene. Netto anannclotten var imidlertid atskillig laverse på de stØrste driverne enn på de stØrste kon~bi~nerte. På de minste driverne oppnådde niannsltapet bare vel halvparten så store lotter som på de minste ltom- biilerte.

Betfakter en netbo-ukelottene, finner en ikke den store forskjdl mellom settegiarnsdarkostene og de Øvrige. Dette må ses i sammenheng med settegarnsfiskets korte seso'ng i forho,ld til ,de Øvrliges. De minste settegarnsfarkostene olpp- viste til og i-i~ecl like store ukolotter som de ininste driverila.

De konlibineste garnfarkcostene hadde i gjennomsnitt 12 dager lenger driftstid enn driverne, så utregnet pr. uke var ikke mannsilotten på de Saonlibiilerte stort hpyere enn på de stØrste driverne.

I figur 1 er ,gitt en grafisll< framstillitlg av nettoinanns- lottene for årene 1 9 4 1 - 4 3 og 1947-53. Av dmne ser en at nedgangen i netto-tnannslotten (i gjennomsnitt for alle garnfarkoster) ,fra 1951 til 1952 fortsatte i 1953. I perio- deil 1947-53 oppviste både 1947 og 1948, 1951 og 1952 hØyere loitter enn 1953. O g inens ei1 i 1952 haclcle en stig- ning i lottene både for settegarn o g kombinerte, haclcle en

i 1953 nedgang for samtlige bruksarter. Nedgailgeil har vært sterkest f o r settegaril, - clet er bare 1941 co1111 viser lavere tall for iletto-maililslotten på settegarn.

I tab. 5 er gitt en oversikt over netto-~llanilslottei~e i årene 1949-1953.

Fal-lzostens ilwztelztcr og kostlzczdei-.

D a de siste tre årene representerer et godt år, et mid- dels år o g et min~clre godt å r i vintersildfisket (en tenker her på de lotter mannskapet h a r oppiiiidd), kan det være a v interesse å forepike å ltomine fi-ain til et uttrykk for hvor store netto driftsinntekter fal-ltosteieren har hatt etter a t alle kostnader har vært delcliet, I tabell I finiles bare tall for brutto-farltostpart, saint oppgave over de utgifter til brensel- og smØreolje coni har værlt dekket nv farltostparten.

Skal en i i ~ ~ i d l e r t i d koi~lline fram til farkostens netto-drifts- inntekter, trenger ei1 i tillegg oppgave over ,f,arkiostens års- ko~itiiacler, så soin vedlikehold, assuranse o g a v ~ k ~ i v i l i i l g e r , og ,deil andel av clisse kostnader som kan heilregnes til vin- tel-sildsecoilgen. Slilte oppgaver har en ikke kunnet inn- hente direkte f r a fiskeren, så en har vært i~Ødt til å nytte beregniilger for disse posters vedkonlimende (se tabell 3 ) . Det inå Iler ui~clerstrelce~s a t de beregnecle tall ikke gjØr krav på å være annet enn grove anslag for cle stØrrelser clet her dreier seg om.

Som det går i r a m av tabell 3 er det bare for 1953 en h a r sØkt å lioinine fram til et liostnadsovers~lag for de ulike farkostgrupper. N å r de sainme tallstØrrelseii- i tabellen også er nyttet som1 anslag for årsltostiladene også i de to fore- gående år, er ikke det gjort ut f r a den tro a t stØrrelsene også faktisk liar vært konstailt. T v e r t iinot regner en med a t en ilØyaktig bereg~li~ilg ville vist forskjell i kosti~adstal- lene f r a år till år, både soin fØ!lge av forandringer i prisnivå og co111 fØlge av variasjon i undersØlielsesii~aterialets Sam- iueilsetning. D a clet ikke h a r vært mulig å foreta cleil nØd-

1. Antall fark. i undersøk.

. .

2. Gjennomsn. lengde i fot . 3. Gjennomsn. antall HK . . 4. Antall mann i alt

. . .

5. Ant. mann (lottakere) pr.

farkost

. . .

Tabell I.

Vintersildfisket 1953. Regnskapsvesultater. Garnfarkoster.

Gjennomsnitt p y . farkost:

Oppgi0r:

. . .

6. Fangstmengde, hl

7. Fangstverdi

. . .

kr.

8. Andre inntekter

. . .

9. Inntekter i alt (bruttof.) 10. Fellesutgifter

. . .

Herav :

a) Brensel- og smøreolje m.v..

. . .

b) Proviant

. . .

c ) Garnsk. og redsk.tap d) Diverse

. . .

11. Delingsfangst

. . .

Herav får:

12. Farkosten

. . .

13. Redskapene

. . .

D

14. Mannskapet

. . . . . . .

15. Som gir mannslott

16. Utgifter til felles prov. pr.

. . .

mann

1

⁸⁵

1

¹⁴⁴

1

¹²⁷

/

⁴⁰

1 ^7:7 1 1

¹³⁶

1

^{181 155 125 I}

17. Netto mannslott

. . .

^)> 1 102 1 4 4 8 - 1 350 564 1906 1878

1

^{1894 1419} 1

I l l I I I

I I l l

^l

Drivgarn

Spesielle utgifter i anledning sesongen:

IS. Brensel- og smøreolje m.v.)>

. . . 19. Redskapsutgifter r 20. Disse utgifter tilsammen e

I Under

55,O fot

Redskapsutstyret:

. . .

21. Antall garn

22. Verdi av garn med til- hørende utstyr da sesongen tok til, i alt pr. farkost, kr.

23. Gjennomsn. pr. garn, kr. .

Settegarn I1

P-

55,0 fot over og

I Under

40,O fot

P~osenttall:

. . .

27. Bruttofangst

. . .

28. Fellesutgifter

. . .

29. Delingsfangst

. . .

30. Til farkosten

. . .

31. Til redskapene

32. Til mannskapet

. . .

33. Brensel- og smøreolje m.v. .

. . .

34. Redskapsutgifter

35. Disse utg. tils. (33+34)

.

^.

~ 1 1 ~

garnfar- koster

under ett Alle

Kombinert garnfiske

Fzskets varighet:

24. Fiskets varighet i døgn1..

j

^4g

25. Antall fangstdøgn

. . .

1 O 26. Netto mannsl. pr. uke2, kr. 155

Fra lottmannskapet kom ombord til det gikk fra borde igjen. Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant. (16).

I l

I1 40,O fot og

over

I under 55 fot

53 52 2 8

13 12 7

191 183 155

illle

I

I1 55 fot

o:

;r

Alle

vendige justering av kostilaclstallene for 1951 og 1952, har ei1 liltewel nyttet kostnadstallei~e for 1953, ut fra den be- traktning a t ål-jskostnadene har en langt stØrre stabilitet over en periode på tre år, enn fangstinntektene. Om tallene f,or netto driftsinntekten i 1951 og 1952 blir usikre, vifl de likevel,

-

saiimeiiholdt nzed netto driftsinntelrtstal~lene for 1953, - gi et inntrykk av vzivået for denne stØrrelse i perio- den 1951-53. O g noe iner gjØr ilrke beregniilgen krav på å si.

FØlgeilde merknader sltal gjares til tallene i kol. 3-8 i tabellen :

Vecllilteholdskosti~adeiie (kol. 3) er beregnet på gruilil- lag av Fiskeritellingen 1948, 3. hefte, tab. 168 og stØrrelses- fordelingen av farkostene i 1953-iuiidersØlcelsen. E n har regnet ined 40 pst. prisstigning fra 1948 til 1953.

Oppgavene over iassuranse (lrol. 4) bygger på regn- slzapsclata fra regnskapsipliktige debitorer i Statens Fiskar- balil<.

~ ~ s l r r i v n i i l g e n e (kol. 5) er satt til 8 pct. av clen verdi (av fal-lrost med utstyr) som oppsynssjefen !oppgir i Vin- tersildberetningen 1952. I henhold til deilne var gjennoni- siiittsverclien pr. farkost foii~i lag kr. 94 500 for rlriverile, kr. 31 000 for settegarn og #on1 ,lag kr. 58 000 for lron~bi- ilerte. (Verdigrunnlaget ar antakelig salgsverdi).

Av suininen av beretgnete årskostnader for 1953 (kol. 6) har en henregnet til ~i~ntersildfisket avzslagsvis 40 pst. 'lor clriverne, 30 pst. for settegarn og 50 pst. dor de lcombinerte.

Redsknpefzs inqztekte~ og kostvzadcr.

Tabell 4 viser en beregning av hvor store netto clr~ifts- ifnntelrter redsltaipseierne liar hatt i de siste 7 årene. Ta1,leiie i kolonne 1, 2 og 5 er hentet dra de driftsØkonoinisle under- 16

Tabell 3.

Bevegning av favkostenes netto dviftsinlztektev 1951-53. Gjennomsnitt $7. favkost.

Netto drifts- inntekter

I k r k r k r I k r . . k r .

%

kr.

I l I 2 1 3 4 1 5 1 6 1 7 1 8

kr.

Andel av års- kostnad, vintersildf.

I alt . Beregnete årskostnader Vedlike- ^hold

1

Assu- Avskriv- ^ranse Farkost

part

7 500

2 500

4 600

5 780 3 O00

1 O00

2 O00

2 360 Sesong-

kostnad

Drivgarn.

. . .

,1951 1952 1953 Settegarn

. . .

.l951 1952 1953 Kombinert

. . .

.l951 1952 1953 Alle garn

. . .

.l951 1952 1953

613 4.33 379 118 96 31 66 123 153 334 290 272 16 001

9 635 8 245 1 664 2 295 1 419 7 777 8 128 6 624 10 484 7 883 6 934

7 840 19 600

1

⁴⁰

^{1 i"}

9 100

3 500

7 O00

7 500

1 800 1800 1 800 6 800 6 800 6 800 6 410 6 410 6 410 7 O00

13 600 30

50

15 640

,

^{4 1}

Tabell 4.

Beregning av redskapens netto-driftsinntekter 7947-53. Gjennomsnitt pr. farkost.

Vedlikehold,

I

Vedlikehold, Redskapspart

1

nyanskaffelse

1

avskrivning Drivgarn

. . .

Settegarn

. . .

Kombinert

. . .

1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953

sØkelser for hvert av årene. Kolonne 3 viser saiiimen av vedlikehold og avskrivninger for hvert av årene, og disse tallene er e'n koinmet fl-(ai11 til på gmnnlag av fØlgende beregning: For hele per'iodetn 1947-53 har en suinmert opp alle vedlilteiholds- o g nya~islraffelseslcostnader, o g slå regnet ut lwor illange prosent dette belØp utgjØr av sum-

D

men av redska~plsverdiene for samme periode. Folr drivgarn utgjØr denne prosent 38, for settegarn 32 og for lronzbinerte

O

34. For clrivgarii i. elts. er så 38 pst. av redslraperverdien ved hvert års begynnelse nyttet soln1 anslag dor suinnlen av vedlikeholds- og avskriviiingsltosti~~ader &or hvert av årene.

P5 samme måte er tilsvarende tall for ,settegarn og kornbi- tlerte regnet ut, bare med den forskjell a t for disse bruks- arter er nyttet 1i.h.v. 32 og 34 pst.

Sainmenlilrner en kol. 2 og kol. 3, legger en nie~rlre bil at betvegelsene i fØrstnevnte tallreltlte er mer ujamn enn i sistnelvnte. E n inå i den forbindelse huske på a t nyaiislcaf- felsene ett år i en viss utstrekning blir påvirket av hvor store i-edskapsintntektene hiar vært i 5ret fØr, og da varia- sjoilene i ii~ntekt er ganske store fra år ei1 år, vil nyanslraf- fel~esrelrlre~n få et annet foi-IØp enn hva det faktiske nyan- sltaffelseslielzovet skujlie tilsi i de enkelte år.

D r t er iinicllertid rimelig å anta a t sunzinen av nyanslraf- felser og vedlikehold av redskapen i lØpet av hele perioden gir et tilnærillet uttrykk for hvia som er tapt, slitt og $i- lto,stet i vedlikehold i salnine periode. Tallene i lrolonne 3 viser en rinielig utvikling når en tar den stigende redslraps- verdi (,forårsaket av stØrre redsSrapsbeh01dninge~ ved opp-

!

l-ievelseil av rasjoilmeringen, og av prisstigning) i betrakt-

P

^iling. Det går fram av lrolonne 4 at nettodriftsinntekten for clrivgarn i årene 1949-53 har ligget på et lavere n,ivå enn for årene 1947-48. E t uiintalr er her 1951 solm var et særs goclt 5s for driverile. E t liknende forhold har en for cle ltombinerte. Dog ser det ut til a t denne gruppen har bedre greid å holde netto-cLi-iftsii~nteltten oppe i cle senere år.

Settegarn har vi,st en likiiencle tendens soin clriverne, - for

Tabell 11 .

^a

.

Vintevsildfisket 1953

.

Regnskafisvesultatev

.

^Snuvfieve

.

-

Motorfarkoster

1

^{Damp- og}

Under

1

^{100 fot}

1

^Alle

-1

^motorfark

^.

i n n fnt og over under e t t

. . .

A

.

1

.

Antall farkoster i undersøkelsen

. . .

2

.

Gjennomsnittlig lengde i fot

. . .

3 . Gjennomsnittlig antall HK

. . .

4 . Antall mann i alt

. . .

5 . Antall mann pr

.

farkost

. . .

6 . Herav lottakere pr . farkost Gjennomsnitt pv

.

favkost:

B . Bvuttofangst. fellesutgiftev m.m.

. . .

1 . Fangstmengde hl .

. . .

2 . Fangstverdil kr

.

. . .

3 . Andre inntekter

. . .

4 . Inntekter i alt (bruttofangst)

. . .

5 . Fellesutgifter

. . .

6

.

Delingsfangst Herav får:

. . .

7 . Farkost og redskap(rederiet)

. . .

8 . Lottmannskapet

. . .

9 . Brutto mannslott D

. . .

10 . Felles proviant pr

.

mann

. . .

11 . Netto mannslott

. . .

12 . Nettolott pr . mann pr . uke3

C . Byutto dviftsinntektev. dviftskostnadev og netto dvifts-

(

Stuerthyre

. . .

⁰

...

Telefon. telegram 0.1.

Assuranse av fangst og proviant

. . .

Annet

...

^D

i

3 . Redeviets SBY-driftskostnader:

a

.

Spesielle fov sesongen:

. . .

kr . Brensel og smøreolje 0.1.

. . .

Redskapstap, redskapsskade

. . .

^)>

Annet vedlikehold av redskap

. . .

Ekstralotter. hyrer. lønn

. . .

Diverse

. . .

⁾⁾

b . Andel av å~skostnadev.

. . .

kr

.

Vedlikehold av farkost

. . .

⁾⁾

Dekks- og maskinrekvisita

. . . . . .

Forsikring av farkost

Forsikring av redskap

. . .

o Avskrevet på farkost

. . .

⁾⁾

. . .

Avskrevet på redskap B

Diverse

. . .

o

.

4 . Rederiets netto dviftsinntektev ( B 7 + C 3 . )

. . . .

kr .

1 ⁺

^{5310 19331}

1

^{7 4 3 7}

1

¹²⁵⁴²

1

^{72 I22}

5 . Lottmannskapets netto dviftsinntektev ( B

.

8)

.

. >) 51 387 45 818 62 030 54 877 54 746 D . Redskafisutstyvet:

.

1 Antall nøter

. . .

2 . Verdi av redskap med tilhørende utstyr da sesongen tok til

. . .

kr . .

3 Verdi av notbåter og lettbåter

. . .

E

.

Fiskets vavighet:

.

1 Fiskets varighet i døgn2

. . .

2 . Antall fangstdøgn

. . .

75

Etter fratrekk av godtgjørelse til hjelperne (((bomsa) . "ra lottmannskapet kom ombord til det gikk fra borde igjen

.

Etter fratrekk av utgifter til felles proviant .

dem er det ilnidleptid 1952 soiri representerer det gode året etter 1948.

Driftsresultatene for snurperne.

Loltnzanutskapets ilantektev.

Av snurperne er det inotorfarkostene på 100 fot og over sol11 viser de beste resultatene både fangstmessig sett, og når det gjelder rrzannslottene (se tab. I1 a). Forskjelleir i netto tnannsiott mel~loni de stØrste og n~inste motofisilur- perile i utvalget, utgjØr om lag kr. 900. Det er mulig a t forskjelleir Ilar vært enda stØrre nlelloni tilsvarende grupper i hele massen, cla det ser ut til a t det i ubvalget er Itominet i~zed far inange gode farkoster blant de minste motorsnur- perile (jfr. avsnittet om repsesentativitet). I 1952 kiadcle mannskapet på de stgirste kombinerte garnfarkostene nesten like stor nettolatt som mannslcapet på de ininste motor- saurperne, - forskjel~len var bare om lag kr. 100 i de sist- nevntes favØr. Også i 1953 var det lotten på de kombi- nerte garn,farltostene som 12 nærmest opp til lotten på de 91112 motors~iurperne, Inen forskjellen var stgirre. Ved Sam- menlil<niilg imellom netto mannslottene for garn og snurp ni5 eir inlidlertid være merlrsam på a t pr~vianiiutgi~ftene i stØrre utstrekniizg treltlres fra fØr deling på snurperne enn på gal-ilbåtene, slik a t garnfislrerne av sine lotter må holde en del proviant sj@l, noe som fiskerne på snurperne oftest slipper.

Fangstmengden og lottene på dainpsnurperne ligger i år betraktelig under tilsvarende tall for de stp'rste inotorsaur- perne. 0111 dette er et treldc som bar vært felles for Ilele flåten, er clet vansketlig å ha en begrunnet n~eniirg om, da dan~pfarltostene er så svakt reipresentert i utvalget,

-

bare 4 farkoster.

Da de store snunpei-ne har iroc len,ger clrigtstid enn cle sm#, 11:11.v. 78 og 71 dØg11, vil forsltjellen i lotten utreg- net pr. uke bli relativt lirindre enn for nett~se~songlotte~~.

O g sam~~lenliltner en ukelottene til garnfiislterne ined uke-

6. Rederiets netto driftsinntekter

. . . 1 ^+-

^{3.1 13,4}

1

^3.7

1

^{7 , l}

/

^6.9

7. Lottmannskapets netto driftsinntekter

. . .

30,l 31,9 30,s 31,3 31,2

Tabell I1 b.

Regnskaps~~esz~ltatev. Snurpere. Pvosentfordeling.

. . .

1. Brutto driftsinntekter i alt

. . .

2. Rederiets brutto driftsinntekt

3. Lottmannskapets bto. driftsinntekter

. . .

4. Felles-driftskostnader :

Stuerthyre

. . .

Assuranse av fangst og proviant

. . .

Annet

. . .

5. Rederiets sær-driftskostnader.

a. Spesielle for sesongen:

Olje og annet til maskin

. . . . . .

Redskapsutgifter

Hyrer m.v.

. . .

Diverse

. . .

b. Andel av årskostnadene:

Vedlikehold av farkost

. . .

Dekks- og maskinrekvisita

. . . . . .

Forsikring av farkost og redskap

Avskrevet på farkost

. . . . . .

Avskrevet på redskap

. . .

Diverse

Damp- farkost

100,O 67,O 30,l 2,1 0 3 0 3 11,7 10,3 16,9 1 ,g S,4 4 2 3 2 5,3 5,3 2,9

Damp og motor under ett

100,O 66,2 31,2 1,9 0 3 0,4 4,9 7,7 14,7 12 6 7 1,5 3,6 7,s 7,6 1,9 Motorfarkoster

Under

loO fot

l

100 fot

I

og over 100,O

65,5 31,9 l , g 0 3 0,4 4, 0 6 7 12,3 1,1 6,4 1,O 3,3 6 6 9,5 12

100,O 100,O 66,5 1 66,2 30,9

j

31,3

::J

1,9

^o,,

Q,3 0,4

5,O 15,9 61 1,3 10,l 1,7 3,7 8,2 6,5 2,3

4,6 14,6 7,6 12 5,7 1,4 3,6 7,7 7,7 1,9

lottene for ilot,fiskerile, blir bildet et annet enn hva sain- i~lenlikilin~e~tl av sesonglottei~e gir. Gjennoins~litt~lig drifts- tid for alle garnfarkoster var 53 dØgn, mot 75 for aue snurtpere. Mens netto-sesonglotten for alle snurpere og alle garnfarkoster var 1i.h.v. Irr. 3050 og Irr. 1419, var netto- ultelottene 11.11.~. kr. 256 og kr. 187.

Redeslets ilzlztekter og hostlzader.

Av ei1 gjainoinsilittlig bruttoinntekt på Irr. 175 293 lor alle snurpere, fikk rederiet kr. 116 020, eller 0111 lag 666 pst.

(se tab. I 1 b). De sinå motorsniurperne filtlc gjennomsnitt- lig 1 pst. mindre av bruttoinntekten enn cle store.

De kostnader som clenne rederiparteil skal dekke, er for det f$rste alle de lrostilacler som er spesielle for vintersilrl- 5esongen (,punkt C. 3 a i tab. I 1 a ) , og for clet andre den (le1 av årskostnadene som iniå belastes vii~tersildsesoiigeii

(punkt C. 3 b i tab. I1 a ) . Av de fØrs$nevnte kostnader er det faste hyrer itil tnannskapet og elrstralotter son^ er de mest claminerende. For de sinå nzotorsnurperne utgjorde cieiliie post 12.3 pst. av bmttoiiltltekten og for cle store motor- snurperne illele 15.9 pst. Til drfiivstoff og annet masltii~,for- bruk gikk det imed h.11.v. kr. 5782 og kr. 9968, eller 4.0 og 5.0 pst. l alt hadde de store inotorsnurperne nesten ctnb- Ilelt slå store spesielle sesonglcostnader son1 de sii~å, nemlig Itr. 60 712 inot kr. 34 605.

Betrakter ei1 alle kostnader på redskapen,

-

båcle ved- likeliold og a v s l t r , i ~ ~ ~ l i ~ l g e r - under ett, legger en merke til at disse l~ostnader utgjØr en starre prosent av bruttoinil- teltten for de sinlå n~otorsnurpertle e1111 for de store, nemlig h.h.v. 16.2 og 14.6 pst. (I 1952 var de tilsvarende proseil- ter 12.6 o g 10.8). Av årskostnaclei~e er det ellers vedlike- liolcl av farkosten og avsltrivi~inger på f,arkostetl soin repre- senterer de stØrsie 1rostnadsbelØp.

I tab. G er gitt en oversilrt over de viktigste av rederiets kostilader dor grene 1949-53. Vecllilteil~~olcls- og avskriv-

niilgskostnadeile både for farltosten o g redskaptn viser en jevnt stigende tendens i Ilele perioden. Drivstoff- o g hyre- koistnladene varierer mer i takt med fangstinntekten. Til- sanzinen utgjorde disse kos,tnadene @in lag 85 pst. a v recle- riets samlete kostnader.

Neste tabelli, tabeltl 7, viser reder,iets totale kostnader stillet sailmnlen n ~ e d rederiets inntekter for samn1e periode.

I tabellen har en beholclt skillet mellom de l t ~ s t n a d ~ e r som er spesielle for sesongen (ltol. 2) og den beregnete andel a v drslzostnadenc (lrol. 3 ) . Sami~~enholdes tallene i kolonne 2 riiecl tallene i kolonne 1, vil e4n legge merke til a t det er gailskc sterk satnvariasjoii,

-

hvilltet også er naturlig, da liyrer og ekstralotter so~in er den dominerende a v sesotig- kostnadene, er clireltte avlien'gig av f<ang~tin~~~,teltten.

Ailnerlecles forholcler clet seg med årskostiladene (kol. 3).

Ilisse viser en sbadig stigning i IØpet a v perioclen, - også i cle %r recleriinnteltt~n har gått tilbake. Stigningen er jainrit 50 ,pst. &ra 1950 til 1953

Når en slral forklare denne store stigningen i vinter- sildfiskets andel av årslrostnadene, niiå en ~,ØI-st o g fremst ha det forholcl for Øye, a t ~~nders~kelsesmaterinlet ikke be- stdr a v d c sarrlwze farlzoster fra dr til dr. E n ltan således godt teillre sjeg a t utvalget i de senere &r har bestått av sta- dig Itostbarere farkoster. Dette inedfØrer stadig stØrre av- sltrivningsgruimlsg og dermecl st$rre avslrrivniilger på far- lrosten, selv med sainme avslrrivningsprosenten fra å r til år.

Dessverre kjenner en ikke farkostverdien i uiidersØkelses- materialet hvert av lårene, o g er derfor avlskåret f r a å kon- trollere et d i k t utsagn. N å r det gjelder reclsltapen clerin~ot, har ei1 oppgaver over verdien, - se lrol. 6. I 1950 var gje~ii~oriisilittswerdien av redskapene (nØter og båter) for alle rilotorfarkoster 71 600 kr. mens den i 1953 var steget til 103 700 kr. Dn avslcrivi1ingene på redsltapen e r bereg- net som en fast prosent: av redskapsverdiei~ hvert år, Itan clet lratiskje iii~ivetides a t dette vil fØre tiil f,or store avskriv- ninger etter som redskapsverdien stiger. Resonnementet e r cla at i cleii utstrelr~ling redslrapsverdieil stiger solli ipllge

av stØrre reclskapsbeholdni~~ger (flere nyiter pr. ;f.arkost) skulle dette betinge lenger levetid og lavere avskrivnings- prosenter. I denne forhinclelse niå en imidlertid ta i be- traktniilg a t fisket vel drives stadig mere intest, ined derav fgilgeiicle stadig stØrre tap og slit av reclsltapeii. Dette a t fisket drives stadig mere i~itenst, vil sjØlsagt betinge styirre vecllilteholds- og avsltrivizil~gsl;ostiiader både på far- kost og redskap.

l tillegg til de faktorer co111 er iiev,nt, kommer så l-or-g ariclri~iger i prisnivaet.

Det ser iltlte «t til a t en stØrre prosent av rederiets års- kostilader h a r v ~ r t henreg~iet til vintersildsesongen 1950 ei111 vintersilclseso~igen 1953.

I sesongen 1953 ble deil beregnete netto doiftsinntelrt for cle minste motorsnurperi~e kr. 19331 og kr. 7437 for de stØrste motorsiiurperne (Dail~pfarkosteile vistk et under- skott på kr. 5310. I denne forbindelse inå understreltes på nytt dampfarltosteiles svake re,presentasjon i u~~c~ersyike~lses- materialet). Det viille være av stor interesse å regne ut hivor stor prosei~t iietto driftsiniltekten utgjØr av kapitalilltl- satsen. Dessverre mat1,gIer ei1 slike oppgaver.

Utregnet i prosent av brutto di?iftsinntel<tene (tab. 11 a, punkt C. 1 ) <ai- rederiets netto driftsinntekter i 1953 13.4 prosent og 3.7 prosent for 1i.h.v. de små og store niotor- snurpere. Prosenten var altså stØrst for de s n ~ å motor- snurperne, og også i de tre ioregående år hadde en et liknende for(hold, selv on1 forsltjellen mellom de to gruppene var gjennnomgående tmindre. (I 1950, 1951 og 1952 var prosentene 20.5, 22.6, 15.4 for cle sinå motorsnurperbne og 10.4, 15.4, 12.8 for de store).

Selv «tell å kjenne den ahsolutte stØrreIse piå for- reiltni~igsprosentei~e (netto dr.iftsiniltektetl i proseilt av kapi- talitlnsatsen) kaii det være nxrligge~lcle å dra den slut- ning a t de sinlå iizotorsnuriperiie i z~tvalget har gikt en stØrre doi-reiltning enn de store. Av tabell 7, kol. 5 går jo frani a t bare 1952 ga en vesentlig stgrre nett~clr~iftsinntekt for cle store n~otorstlurperne enn for de st~liå. I 1950 og 1953 var

netto driitsinnteltten for de sillå motorsnurperne til og med I ~ e t r a k t e l i ~ stØri-e enn for de store. Når det gjelder red- skapm vet en at bapitalinnsabsen er niinst p5 de små motor- siluilperne (se kol. 6). Gjennon~snittstØrelsen på far- kostene i gruplpen «under 100 fot» er gjennomgående 85 fot,

-

i gruppe,n «l00 )fot og over» gjennomgående 115 fot. Hvor stor &orskjell i farkostverdieii (anslraiEfelsesver- clien) dette representerer, er vanskelig å si noe eksakt om,

-

clet vil jo bl. a. avhenge av fortholdet nybygde/galmie far- koster og forholdet oimbygde/ilrke ombygde farkoster o. s. v.

i h.h.v. den ene og den andre gruppen. Dersom en imid- lertid innskrenker seg til å dorutsette a t farkostverdien er miriclre på de s,n& niotorsaurperiie enn på de store, uten å ta stanclpuizkt 'til hvor ,mye, vit1 de beregnete netto drifts- inntektene i kol. 5 bety en stØrre forrentningsprosent for de s n ~ å nzotorsiiurperne enn de store.

N,år det gjelder sainmenlikni~ng av netto driftsinntelc,tene for de to farlrmtgruppene, vil en for Øvrig bemerke at for begge grupper er om lag 41 pst. av årskostnaclene henreg- net til vintersilclsesongen, - altså sanzwze prosent. Om dette er re~alistislt er cleit vanskelig å ha noen begrunnet mening 0111. Tallene er som tidligere neivilt basert på recler- nes egne oippgaver.

Hvor stor prosent av årsltostnacle~le som i det hele tatt slral belastes vintersi~ldfisltet, vil i en viss utstrekning av- henge av skjØnn. I undersØltelsen har en holclit seg til recler- iles skjØiln på dette punltt, og det er verd å legge inerlre til a t denne prosenten (41 pst. i gjennomsnlitt) er helt stahi1 f r a år til år, encla utvalgets sammensetning varierer dra å r til år.

Ved beregilingen av rederiets netto clriftsintitelrt er sjØl- sagt fØrste bebingeise at en komnier fram til riktig tallmes- sig uttryldt for rederiets sesongSrostnader og årskostnader.

I foreliggende bilifelle er dette fØrst og fremst spØrsmå1 om beregninge,ne av n v s k ~ z v f z i n g e r

p&

f a ~ h o s t og vedskaper er forsvarlige. Men dessuten vil det jo v a r e av avgjØrencle betydning (for nebto driftsiiiiltelrtens absolutte stØrrelse hvor

Tabell 5 .

Netto mannslottl) 1949-1953

.

Gjennomsnitt pv

.

farkost

.

l

1

¹⁹⁵²

/

^{1953 kr}

^.

Settegavn:

. . .

Under 35. 0 fot

35.0-39. 9 fot

. . . . . .

40.044. 9 fot

. . .

45. 0 fot og over

Alle

. . .

Kombinevt gavnfiske:

. . .

Under 45. 0 fot

. . .

45.0-54. 9 fot

. . .

55. 0 fot og over

Alle

. . . . . .

Alle gavnfaukostev undev ett

1 102 I

1

::!l

⁹⁷⁹

1

^{1 448}

1680 1351)

Drivgavn:

Under 45. 0 fot

. . .

45.0-54. 9 fot

. . .

55. 0 fot og o v e r . . . Alle

. . .

l) Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant .

658 1 OS1 1 563 1411 399

692 1 559 1308

1 085 1 987 2 771 2 550

Snuvpenot:

Dampfarkoster

. . .

Motorfarkoster under 100. 0 fot

. . . .

Motorfarkoster 100. 0 fot og over

. . .

Alle motorfarkoster

. . .

Damp og motor under ett

. . .

3 106 2 499 3 O28 2 801 2 830 2 209

2 295 2 286

5 677 3 022 4 298 3 757 3 923

4 475 2 763

i?::

^{3 399}

1

^{2 551 3459 3061}

3 454 1 3 050

/

^kr.

I

^kr.

1

^kr.

1

^kr.

1

^kr.

1

^kr.

^%

Tabell 6.

Snur?. De viktigste driftskostnadev 1949-53. Gjennomsnitt pr. favkost.

l

_I

1

Dampf arkoster . .

. . .

.l949 1950 1951

Driv-

I

^Hyrer

stoff1) e E g -

Motorfarkoster

under 100 fot

. . .

.l949 1950 1951 1952 1953 Motorfarkoster

100 fot og over

.

^.

.

^{. .} ,1949 1950 1951 1952 1953 Alle motorfarkoster

. . .

.l949 1950

Vedlikehold farkost

1) Brensel- og sm~reolje, kull og annet til maskinen.

Avskrivning, farkost

Vedlikehold redskap

Avskrivning,

redskap kostn.

Tab. 7.

Snur$. Favkostens og redskapenes (vederzets) inntekter, spesielle sesongkostnadev, andel av årskostnadev samt netto dviftsinntektev 1949-53. Gjennovnsnitt pr. farkost.

1

^Rederiets

1

Rederiets driftskostnader

I 1

. . .

Dampfarkoster 19491 85660

1

61711

I I 1 I ^L

part av delings- fangst

kr.

1 1 I 2 I 3 l 4 I 5 I C;

Motor under 100 fot

. . .

.l949

-

-

-

- -

'pesielle kr.

1950 1951 1952 1953 Motor 100 fot og over

. . .

,1949 1950 1951 1952 1953

Netto driftsinnt.

kr.

Andel av årskostn.

kr.l)

Alle inotorfarkoster

. . .

.l949 1950 1951 4952 1953

Verdi av redskapen

kr.

87 867 105047 98 317 94 069 - 111 798 157 509 166 713 133 471

l) Omfatter ikke renter på gjeld.

85 492 102 042 134 938 126 264 116 O88

31 070 36 721 39 075 34 605 49 843 67 436 70 893 60 712 38 583 42 103 54 222 52 076 49 193

27 964 31 344 36 173 40 133 - 43 231 52 513 63 766 65 322 -

36 414

'

⁷⁸⁵¹⁷

43 406 97 628 47449

1

^{99 525}

54 353 103 546

- 59 034 68 065 75 248 74 738

76 O00 80 300 95 200 109 200

-

93 - 074

I

¹⁸⁷²⁴

- 23 525 37 310 26 739 12 542 28 833 36 982 23 069 19 331

119949 134659 126 034

- 71 600 77 O00 84 800 103 700 65 O00 72 700 77 600 96 700

37 560 32 054 7 437 l

stor andel av årsltostnadene son1 belastes vinters ild sesong ei^.

I begge tilfeller har ei1 vtert nØdt å bygge på s1rjØ8n1i, og dette i i ~ å has i erindring ved bruk av tallene.

For Øvrig vil en legge til at ved drØitingen ovenfor av rederiets di-ift~resultate~, har en hele tiden beslreftiget se4g med det zctvaly av farlroster som undersØlrelsesmaterialet ondatter. I hvilken ~tsltrek~ni~ng disse resultater Iran gis

i

gyldighet ,også for hele deut masseut utvalget er hentet fra, (illele flåten), vil være avhengig av lxvor representativt ut- valget er både nz. o. t. iniltelrtssideil og kostnadcsiden. Hvor rqpreseiltativt utvalget er m. o. t. inntelrtsdataene, er omtalt tifdligere. Når det gjelder lzostnaclsdataene, slral her bare kort beinleslres at brulukt (med kritilrlr, vil [lisse gi et godt bilde av Lostnadsforholdene også for snurperne i sin helhet.

Sammenfatning.

Hovedinntrylrket av årets u~iclersØkelse er at vintersild- fiskets IØiinsoml~e~t i 1953 var betralrtelig clårligere enn i 1952.

Nedgangen i netto n~annslotten var janlnt over Irr.

400-600 for saintlige redsltapsklasser. Snurperne ga også i ås den langt hØyeste netto inannslotte~~, - om lag Irr.

3.000 i gjennomsnitt, mot 0111 lag lrr. 3.500 i 1952. Gjen- notnsnittislotten for garn utgjorde om lag kr. 1400, mot om lag Irr. 1800 i 1952.

Lottene innen hver iedsltapsklasse avhenger in~icllertid sterkt av farlroststØrrelsen. E t fellestrelcl< for samtlige red- skapsl~lac~ser synes å være at reclu1rsjo:len av lottene Iiar vært sterkest for de store farkostene.

Ellers ser det ut til at neclga~~gen i netto-farlrostinn~elr- tene og netto-redskapsinntelrteile Iiar vært relativt sterlrere enn nedgangen i netto manilslottene både for garn og sililrp.

Beti~lgelsen hor at en !iskal få en utsagnsltraftig drifts- Ølronomislr sta~tistiltlr er at iiilclers$l~elsesii~ate~-,ialet er fyldig og je~3nt. Uilclers$kelsesii~aterialet For 1953 representerer 31

i stå inåte et beklagelig tilbalceslrritt i for,l~old til det mate- rialet en filrk inn året fØr. Absolutt var tilbakegangen i cleltake1,sen på 66 tarkoster, og det var szrlig de mindre garrnfarlrosteiie som svilrtet. Derved ble de sinå farkostene ytterligere underrepreseiitert i utvaltget. Når det gjelder snurperne var deltakelsen stØrre enn året fØr. Delt kanne ililidlertid være Øiiskelig at de mindre snurperne ble ster- kere :.epresei~tert. E n håper ,dette vil rette på seg i neste ass driftsØkonoiniske undersØke1,se hor vinter~si1dfiske.t.

I N N H O L D

.

Deltaltelse og representasjoii

. . .

Representativiteten

. . .

I-Iovedtabellenes forn1

. . . . . .

Lottniannsltapets iililtekter. garnbruk

Farltostens innkeltter og kostnader. garnbruk Redskapens inntekter o g ltostnader. garilbrul<

Lottn~ailnskapets inntekter. snurpere

. . .

Rederiets ilinteltter og kosttlader. snurpere

. .

Sammenfatiling

. . .

Side

. . .

3

. . .

4

. . .

9

. . .

¹²

. . .

13

. . .

¹⁶

. . .

22

. . .

²⁴

. . .

³¹

Tabell

.

I

.

I-lavedtabell som viser resultatene av årets uilcler- ispltelse for gari~farltoster

. . .

14-15 I 1

.

a

.

Hovedtabell som viser resultatene av årets un- del-~sØ~ltelse for snurpei.,e

. . .

20-21 I 1

.

^b

.

Hovedtaball for simrp, prosantfordeling

. . .

²³

1

.

Farkosteries stØrrelsesfordeling, garn

. . .

6

2 . Fal-Stostenes stØrrelsesfordeling, snurp

. . .

⁸

3

.

Beregning av farkostetis ne.t to driftsinntekter. 1951-53. garil

. . .

17

4

.

Beregliiig av redslrapens netto driftsitnntekter. 1947-53. garil

. . .

18

5 . Netto iilaniislott. 1947-53. garn og silui-p

. . .

28

6 . De viktigstte ddciftskostnader. 1949-53. stxurp

. . . .

²⁹

7

.

Beregning av rederiets netto driftsinntekter. 1949-53. snurp

. . .

30

Figur soin viser grafisk fratlistilling av netto ~naiinslot- tene. 1941/43 og 1947/53. garn og snurp

. . .

⁹