f o r b i n d e l s e m e d b o r i n g a v 1/5-5 S o l a r i s i u t v i n n i n g s t i l l a t e l s e P L 6 1 8 m e d b o r e i n n r e t n i n g e n «Mærsk Gallant».

Miljødirektoratet

P o s t b o k s 5 6 7 2 S l u p p e n 7 4 8 5 T r o n d h e i m C c : P T I L

D e r e s d a t o : D e r e s r e f : Vår r e f :

# 1 0 4 5 5 8 8

Vår d a t o :

3 0 . 0 6 . 2 0 1 5

Søknad o m t i l l a t e l s e t i l v i r k s o m h e t e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n i f o r b i n d e l s e m e d b o r i n g a v 1/5-5 S o l a r i s i u t v i n n i n g s t i l l a t e l s e P L 6 1 8 m e d b o r e i n n r e t n i n g e n «Mærsk Gallant».

T o t a l E & P N o r g e A S ( T E P N ) søker h e r v e d o m t i l l a t e l s e t i l o p e r a s j o n e l l e u t s l i p p i f o r b i n d e l s e m e d b o r i n g a v letebrønnen 1 / 5 - 5 S o l a r i s m e d b o r e i n n r e t n i n g e n M a e r s k G a l l a n t . 1 / 5 - 5 S o l a r i s e r e n brønn m e d høy t e m p e r a t u r o g høyt t r y k k ( H P H T ) . F o r v e n t e t o p p s t a r t f o r a k t i v i t e t e n v e d S o l a r i s v i l være b e g y n n e l s e n a v s e p t e m b e r 2 0 1 5 . B o r e o p e r a s j o n e n v i l b l i utført m e d b o r e r i g g e n «Maersk Gallant»

s o m o p e r e r e s a v M a e r s k D r i l l i n g .

Søknaden e r u t a r b e i d e t i h e n h o l d t i l f o r u r e n s n i n g s l o v e n §11, f o r u r e n s n i n g s f o r s k r i f t e n o g T A 2 8 4 7

«Retningslinjer f o r søknader o m p e t r o l e u m s v i r k s o m h e t t i l h a v s . Brønnen s k a l b o r e s i u t v i n n i n g s t i l l a t e l s e P L 6 1 8 . Søknaden g i r e n k o r t f a t t e t b e s k r i v e l s e a v miljødata f o r k j e m i k a l i e r , s a m t p l a n l a g t u t s l i p p s t y p e o g m e n g d e r . Søknaden g i r også d o k u m e n t a s j o n o g a n n e n i n f o r m a s j o n vedrørende b o r e o p e r a s j o n e n .

Miljøvurderingen a v a l l e k j e m i k a l i e n e e r utført v e d b r u k a v d a t a h e n t e t f r a miljødatabasen N E M S Chemicals® s o m o p e r e r e s a v K P D - s e n t e r e t på v e g n e a v operatørselskapene på n o r s k s o k k e l . D e t f o r u t s e t t e s a t i n f o r m a s j o n f r a N E M S Chemicals® håndteres k o n f i d e n s i e l t a v k o n k u r r a n s e m e s s i g e h e n s y n .

S k u l l e d e t være spørsmål k a n Miljørådgiver L a u r e n c e P i n t u r i e r k o n t a k t e s på t e l e f o n 5 1 5 0 3 1 0 4 / 9 5 2 1 6 3 8 8 .

V e n n l i g h i l s e n

o r . M a r t i n B o r t h n e

Direktør O p e r a t i o n s & P r o j e c t s B U

Søknad o m t i l l a t e l s e t i l v i r k s o m h e t e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n i

f o r b i n d e l s e m e d b o r i n g a v 1/5-5 S o l a r i s i u t v i n n i n g s t i l l a t e l s e P L 6 1 8 m e d b o r e i n n r e t n i n g e n «Mærsk Gallant».

D M #1045588

U t g i t t 30. j u n i 2015

U t a r b e i d e t a v : K o n t r o l l e r t a v : G o d k j e n t a v :

uk f. r\CtiJ4æ/dk-

J u l i e M R e i n h o l d t s e n L a u r e n c e P i n t u r i e r ^ F r a n c i s B o u r c i e r

Miljøingeniør Miljørådgiver B o r e s j e f

H S E Q H S E Q B o r i n g & brønner

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av 1/5-5 Solaris i utvinningstillatelse PL618 med boreinnretningen «Mærsk Gallant».

DM #1045588

Utgitt 30. Juni 2015

Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av:

_________________ __________________ _______________

Julie M Reinholdtsen Laurence Pinturier Francis Bourcier

Miljøingeniør Miljørådgiver Boresjef

Innhold

1 INNLEDNING ...5

2 AKTIVITETSBESKRIVELSE ...6

2.1 FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSPEKT...6

2.2 BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER...6

2.3 PLAN FOR AKTIVITETEN...7

2.4 BESKRIVELSE AV BOREPROGRAM...7

3 MILJØBESKRIVELSE ...8

3.1 SEDIMENT...8

3.2 HAVSTRØMMER OG TEMPERATUR FORHOLD...8

3.3 VERDIFULL ØKOSYSTEMKOMPONENT(VØK)...8

4 UTSLIPP TIL SJØ ...10

4.1 MILJØVURDERING AV KJEMIKALIER... 10

4.2 SUBSTITUSJONSPLANER FOR VALGTE KJEMIKALIER...12

4.3 OMSØKTE MENGDER KJEMIKALIER...13

4.3.1 Vannbaserte borekjemikalier ...15

4.3.2 Oljebaserte borekjemikalier ... 16

4.3.3 Kjemikalier til sementering ...17

4.3.4 Hjelpekjemikalier ...18

4.3.5 Beredskapskjemikalier ...21

4.1 ANDRE UTSLIPP TIL SJØ...21

4.1.1 Oljeholdig vann...21

4.1.2 Kaks fra boring ...22

5 UTSLIPP TIL LUFT ...23

5.1 UTSLIPP TIL LUFT FRA DRIFT AV RIGG...23

6 AVFALL ...24

7 RAPPORTERING ...25

7.1 RAPPORTERING AV FORBRUKS-OG UTSLIPPSDATA...25

7.2 RAPPORTERING AV UHELLSUTSLIPP...25

8 VURDERING AV MILJØRISIKO- OG OLJEVERNBEREDSKAP KNYTTET TIL AKTIVITETEN 26 8.1 MILJØRISIKOVURDERING AV MINDRE AKUTT UTSLIPP...26

8.2 MILJØRISIKOVURDERING FOR BEREDSKAP DIMENSJONERENDE DEFINERTE FARE OG ULYKKESHENDELSER...26

8.2.1 Referansebasert miljørisikoanalyse ...26

8.2.2 Miljøskade og miljørisiko ...28

8.3 OLJEVERNBEREDSKAP...31

8.3.1 Beredskaspanalyse...31

8.3.2 Dispergering...31

8.3.3 Deteksjon og overvåking av utslipp...31

8.3.4 Forslag til beredskap mot akutt forurensning...32

9 BOREFARTØY OG STØTTETJENESTER ...33

9.1 BOREFARTØY...33

9.2 FORSYNINGS OG STAND-BY FARTØY...33

9.3 LOGISTIKK...33

9.4 PLANLAGTEMILJØTILTAK...33

9.5 INTERN KONTROLL OG PROSEDYRER...34

9.6 SAMORDNING AV STYRINGSSYSTEMENE...34

10 REFERANSELISTE ...35

VEDLEGG 1 FUNKSJONSGRUPPEOVERSIKT ...36

1 Innledning

I henhold til forurensningsloven kapittel 3, §11, forurensningsforskriften og TA 2847 «Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs” søker Total E&P Norge (heretter omtalt som TEPN) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende leteboring av brønnen 1/5-5 i produk- sjonslisens 618.

Rettighetshaverne for lisensen er:

TOTAL EP Norge AS: 60 % GDF Suez: 20 %

Petoro: 20 %

Forventet start for aktiviteten vil være tidligst begynnelsen av september 2015. Estimert varighet er 198 dager. Det er ikke planlagt brønntest.

Boreoperasjonene vil bli utført med boreriggen «Maersk Gallant» som opereres av Maersk Drilling Norge AS.

Søknaden omfatter planer for følgende utslipp:

• Utslipp av vannbasert borevæske

• Utslipp av sementeringskjemikalier fra vasking og rengjøring av utstyr og overskudd av sement i forbindelse med sementering

• Utslipp av mindre mengder gjengefett

• Utslipp av vaskemiddel og i forbindelse med daglige operasjoner på boreriggen

• Utslipp av kjemikalier til behandling av slopp

• Utslipp av oljeholdig vann i henhold til myndighetskrav eller ilandføring for behandling hos godkjent mottak

• Utslipp til luft i forbindelse med drift av borerigg

2 Aktivitetsbeskrivelse

2.1 Formål og beskrivelse av prospekt

Solaris-prospektet er lokalisert i den østlige delen av Central Graben og samsvarer med en Jurassic forkastningsblokk. Denne forkastningsblokken er del av en større struktur som er kjent som Mandarin- strukturen.

Hovedformålet med boreoperasjonen er å undersøke potensiell hydrokarbonforekomst i Upper Juras- sic i Ula-formasjonen. Forventet hydrokarbon-væske er gass/kondensat. Hvis det påvises hydrokar- boner i Ula-formasjonen, så vil også hydrokarbonpotensialet i Triassic Skagerrak-formasjonen under- søkes.

2.2 Beliggenhet og avstander til andre installasjoner

Solaris-prospektet ligger i PL618 i Ekofiskområdet sør i Nordsjøen (Figur 2-1). Brønnens lokasjon er vist i tabell under. Brønnen ligger 17 km fra Albuskjell og 16 km sør for Blane. Korteste avstand fra letebrønn 1/5-5 Solaris til fastland (Lista-Loshavn i Vest-Agder) er 282 km. Havdypet ved boreloka- sjonen er 70m.

Geodetisk System

Datum ED50 offshore Norway South

Projection System UTM zone 31N – 3E Reference Meridian Greenwich

Lokasjon Geografiske koordinater

Lengdegrad 02° 39’ 20” E Breddegrad 56° 43’ 48” N

UTM koordinater X 478 924 m E

Y 6 287 526 m N

Figur 2-1: Oversiktskart over området hvor letebrønnen 1/5-5 Solaris (rød firkant) er lokalisert. Referansebrønnen brukt for referansebasert miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen er vist i blå firkant.

2.3 Plan for aktiviteten

Brønnen skal bores med Maersk Gallant som er en oppjekkbar boreinnretning. Hovedformålet med letebrønnen er å undersøke potensiell hydrokarbonforekomst i Upper Jurassic sandsteinreservoar i Ula-formasjonen. Brønnen vil bli boret som en vertikal letebrønn og reservoaret vil bli boret med en 8 1/2” borekrone.

Topp Ula-reservoar er prognosert på 5758 m TVD RKB. Estimert reservoartrykk (1284 bar) og tempe- ratur (202 ºC) ligger i intervallet for hva som defineres som en HPHT brønn (Scandpower, 2015).

Dersom det påvises hydrokarboner i Ula-formasjonen, vil også hydrokarbonpotensialet i Triassic Ska- gerrak-formasjonen undersøkes. Topp Skagerrak-reservoar er prognosert på 6008 m TVD RKB. Es- timert reservoartrykk er 1264 bar og temperatur 209 ºC.

Estimert boredybde er 6200 m TVD RKB avhengig om hydrokarboner påvises eller ikke.

En detaljert beskrivelse av boreprogram er gitt i samtykkesøknaden for aktiviteten.

2.4 Beskrivelse av boreprogram

Planlagt varighet for boreoperasjonen er 180 dager dersom brønnen er tørr. Dersom hydrokarboner påvises, er planlagt varighet 198 dager.

Et sammendrag av boreoperasjonen er gitt i tabellen nedenfor.

Item Beskrivelse

1 Flytting og installering av boreinnretning på Solaris-lokasjon.

2 Bore 36”-seksjon. Kjøre og sementere 30” fundamentrør (conductor).

3 Bore 26”-seksjon. Installere og sementere 20” foringsrør..

4 Installere brønnhode og BOP.

5 Bore 16”-seksjon. Installere og sementere 14” x 13 5/8” foringsrør.

6 Installere MPD-utstyr (Managed Pressure Drilling).

7 Bore 12 ¼”-seksjon. Installere og sementere 10 ¾” x 9 7/8” foringsrør.

8 Installere 20 K psi BOP + MPD.

9 Bore 8 ½” reservoar-seksjon.

10 Wireline-logging.

11 Permanent plugging og isolering av brønnen.

12 De-mobilisering av boreinnretning.

3 Miljøbeskrivelse

3.1 Sediment

TEPN har som internt krav å utføre grunnlagsundersøkelse også før boring av letebrønn. Det ble gjennomført visuell kartlegging av bunnforhold ved hjelp av kamera på brønnlokasjon. Undersøkelser ble utført av Gardline i 2013. Det er ikke påvist forekomst av kaldtvannskoraller eller tette forekomster av svamp i undersøkt området.

Sjøbunnen i området er relativt homogen og består av sand.

3.2 Havstrømmer og temperatur forhold

Opprinnelsen til vannmassene i Nordsjøen er innstrømning av atlantisk vann med høy salinitet fra norske hav og gjennom den engelske kanal, samt brakkvann fra Østersjøen og ferskvannstilsig fra land. Strømninger i Nordsjøen er stort sett mot klokken. De snur mot Skagerrak og fortsetter nordover som en del av den norske kyststrømmen. Innstrømningen av atlantisk vann er topografisk styrt og følger hovedsakelig den vestlige delen av norskerenna, mens kyststrømmen dominerer det aktuelle bildet nærmere land. Kyststrømmen, spesielt i overflaten, er i stor grad drevet av vinden. Store mengder ferskvann kommer også inn i den sørlige del av Nordsjøen og blandes med tidevannet i de grunne områdene langs kysten gjennom hele året. Dette danner en samlet front mot det saltere vannet i de sentrale områdene.

Variasjoner i strømmene har stor effekt på økosystemet i Nordsjøen. Om vinteren er det en viktig vertikalblanding i de fleste områder, noe som fører til liten forskjell i vannmassenes egenskaper mellom det øvre og nedre lag. På sommeren er det øvre vannlaget varmere, og skaper en klar temperaturforskjell på 20-50m dybde (DN & HI, 2010).

3.3 Verdifull økosystemkomponent (VØK)

Nedenfor følger en beskrivelse av viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) i analyseområdet for letebrønn 1/5-5 Solaris. Analyseområdet er satt til å utgjøre det sentrale Nordsjøen og kyststrekningen fra Ny Hellesund i Vest-Agder til Austevoll i Hordaland. Siden et eventuelt utslipp av hydrokarboner forventes å være et kondensat, er størrelsen på analyseområdet konservativt. En illustrasjon av områdene er presentert i Figur 3-1.

(1) Gytefelt for makrell.

Området er gyteområde for nordsjømakrell. Dette er en kommersielt viktig fiskebestand som gyter i overflatelaget sentralt i Nordsjøen i mai–juli. Makrell kan imidlertid ikke betraktes som særlig sårbar for oljesøl da den vandrer og gyter over store områder med stor variasjon fra år til år.

Norsk makrellkartlegging viser at makrellutbredelsen har økt betraktelig de siste årene og at en større andel enn tidligere gyter i mer nordlige farvann (jf. for eksempel nyhetsarkivet om makrell på Havforskningsinstituttet websider; www.imr.no).

(2) Tobisfelt

Områdene er definert som SVO på grunn av dets viktige betydning som leve- og gyteområde for tobis. Tobis er sterkt stedbunden. Artsgruppen er nedgravd i sanden store deler av året og at den har strenge krav til bunnsubstrat (grov sand), noe som begrenser utvalget av egnede leveområder. Tobis er et viktig bindeledd i økosystemet i Nordsjøen ved at den spiser dyreplankton og deretter selv er føde for en lang rekke arter av fugl, sjøpattedyr og fisk.

(3) Lista

Området er viktig for vadefugl, samt kystbudne dykkende og overflatebeitende arter av sjøfugl. I hekketiden er området mindre betydningsfullt, men området er svært viktig i vår-, høst-, og vinterperioden. Listastrendene, med beiteområde innenfor Siragrunnen, er på grunn av sin betydning som trekk- og overvintringsområde for sjøfugl vurdert som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) i forvaltningsplanen for Nordsjøen (HI & DN, 2010). Selve siragrunnen er også definert som SVO pga. tradisjonelt viktige gyteområder for norsk vårgytende sild.

(4) Boknafjorden/Jærstrendene

Området er viktig hekke-, beite-, myte-, trekk og overvintringsområde for sjøfugl. Sanddynene på Jærstrendene er av internasjonal verdi og er en samlingsplass for vadefugler som hviler og beiter langs strendene under trekkperioden. Jærstrendene er også viktig fordi det representerer en overgangssone mellom Skagerrak sub-provins og Vestnorsk sub-provins. Boknafjorden er et

særegent område med store grunne partier med sand- og steinbunn. Området omfatter viktige kastelokaliteter for kolonier av steinkobbe, og Kvitsøyområdet er viktig for arten gjennom hele året (Henriksen & Røv, 2004). Kjør er den sørligste kastelokaliteten for havert i Norge og kolonien her teller 250 – 300 dyr (Henriksen & Mangersnes, 2009).

(5) Karmøy

Området utenfor Karmøy huser svært viktige hekkepopulasjoner av kystbundne sjøfuglarter. De kystbundne artene bruker havområdet opptil 60 km utenfor kolonien som beiteområde i hekketiden og dekker såldes store områder av Boknafjorden (NINA, 2008). Området er også viktig for kystbundne arter om vinteren (NINA, 2007). Karmøyfeltet har, som Siragrunnen også tradisjonelt vært gyteområde for norsk vårgytende sild, og retensjonsområde (oppsamlingsområde) for egg og larver. Det er av den grunn vurdert som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) i forvaltningsplanen for Nordsjøen (HI & DN, 2010).

Figur 3-1: Solaris brønnlokasjon (rød firekanter) sett i forhold til viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) (1) Gytefelt for makrell, (2) tobisfelt, (3) Lista, (4)

Boknafjorden/Jærstrendene og (5) Karmøy.

4 Utslipp til sjø

TEPN søker om utslipp til sjø i forbindelse med boreoperasjonene på Solaris. Omsøkte utslipp til sjø som er beskrevet i dette kapittel er som følger:

• Utslipp av vannbasert borevæske

• Utslipp av sementeringskjemikalier fra vasking og rengjøring av utstyr og overskudd av sement i forbindelse med sementering

• Utslipp av mindre mengder gjengefett i forbindelse med boreoperasjonen

• Utslipp av vaskemiddel i forbindelse med daglige operasjoner på boreriggen

• Utslipp av kjemikalier til behandling av slopp

• Utslipp av oljeholdig vann i henhold til myndighetskrav eller ilandføring for behandling hos godkjent mottak

Det søkes i tillegg om bruk av oljebasert borevæske og forbruk av hydraulikkolje i lukkede system.

4.1 Miljøvurdering av kjemikalier

Miljøvurderingen av alle kjemikaliene er utført med basis i data fra miljødatabasen Nems Chemicals^®, som opereres av KPD- senteret på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel. En forutsetning for at kjemikalieleverandørene skal legge inn detaljerte opplysninger om sine produkter er at disse behandles konfidensielt av konkurransemessig hensyn. Alle produkter er tilgjengelige for Miljødirektoratet i Nems Chemicals^®.

Kategoriseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften § 63 og dokumentert i NEMS Chemicals^® databasen. I NEMS Chemicals^® finnes HOCNF-datablad for kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra bionedbrytning, bioakkumulering og akutt giftighet egenskaper. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:

• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)

• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)

• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier"). Gule kjemikaliene deles videre i sub - kategorier basert på nedbryting og miljøgiftighet egenskaper av nedbryting komponenter: Y0 (nedbrytning>60 % etter 28 dager); Y1 (forventes å nedbryte fullstendig), Y2 (forventes å nedbryte til produkter som ikke er miljøskadelige); Y3 (forventes å brytes ned til produkter som kan være miljøfarlige).

• Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann

TEPN vil etterspørre de produktene som ivaretar både miljømessige og tekniske krav til den aktuelle operasjonen. Kjemikalieleverandørene setter opp et estimat for regnskapet av henholdsvis bore- og sementeringskjemikalier basert på operasjonene som skal gjennomføres og inkluderer brønndesign og boreprogram. Beregnede kjemikaliemengder er optimalisert slik at kjemikalieforbruk og miljøbelastning blir minst mulig innen tekniske og kostnadsmessige rammer. Bruk av kjemikalier med svart, rød, eller Y2 miljøfare, kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lave, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en nettomiljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene.

Det er kun planlagt utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori i forbindelse med boreoperasjonen på Solaris. Basert på evaluering av miljøegenskapene for de kjemikalier som er i grønn og gul kategori og som er planlagt sluppet til sjø vurderes disse å ha ubetydelige negative påvirkninger på det marine miljø. Dette er bore- og sementeringskjemikalier, riggvask samt mindre mengder gjengefett og behandlingskjemikalier for sloppvann.

Alle kjemikalier som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen forventes å nedbryte fullstendig. Totalt er det planlagt et maksimalt utslipp på 241 tonn kjemikalier i gul fargekategori.

Herunder er det 253 kg kjemikalier i gul fargekategori med moderat nedbrytbarhet med Y1 evaluering (kjemikaliet forventes å nedbryte fullstendig) og 36 kg med Y2 evaluering (kjemikaliet forventes å nedbryte til produkter som ikke er miljøskadelige). Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier med Y3 evaluering.

Stoffer i disse kjemikaliene som er kategorisert som giftige vil fortynnes raskt ved utslipp, og siden de er biologisk nedbrytbare, vil de kun ha begrenset miljøpåvirkning. Tilsvarende vil de stoffene som har bio-akkumulerende egenskaper brytes ned i løpet av en 28 dagers periode og de vil slippes ut i relativt små mengder. Stoffer som kategoriseres som gule med moderat nedbrytbarhet, vil brytes ned på sikt. Kjemikaliene som kan komme til utslipp vil således medføre ubetydelig skade på det marine miljø.

Fordelingen av omsøkte kjemikalieutslipp etter milj øegenskaper er vist i

Tabell 4-1 og Figur 4-1. For boreoperasjonen på Solaris består det omsøkte utslippet av 94,9 % PLONOR kjemikalier og 5,2 % kjemikalier i gul fargekategori.

Figur 4-1:Prosentvis fordeling av totalt utslipp per fargekat egori for 1/5-5 Solaris

Tabell 4-1 - Prosentvis fargefordeling av kjemikali eforbruk og utslipp for 1/5-5 Solaris

Solaris Forbruk Utslipp

kg % kg %

Totalt 9 790709 100,00% 4 678276 100,00%

Grønn 8 174935 83,50% 4 437218 94,85%

Gul 1 528227 15,61% 241059 5,15%

Rød 87538 0,89% 0 0,00%

Svart 8 0,00% 0 0,00%

* Årlig forbruk av søknadspliktige kjemikalier i lukkede system herunder hydraulikkoljer og BOP-væske, er ikke medregnet i tabell 1.

UtslippSolaris

Grønn Gul Rød Svart

4.2 Substitusjonsplaner for valgte kjemikalier

I forbindelse med boreoperasjonen på Solaris er det planlagt bruk av 3 produkter i rød fargekategori i oljebasert borevæske. Av kjemikalier i gul fargekategori er det er ikke valgt kjemikalier med Y3 evaluering hvor kjemikaliet forventes å nedbryte til produkter som kan være er miljøskadelige. Det er planlagt bruk av 3 produkter som inneholder stoff med Y2 evaluering hvor kjemikaliet forventes å nedbryte til produkter som ikke er miljøskadelige.

Tabell 4-2 - Utfasingsplaner for kjemikalier

Handelsnavn Funksjon Farge Miljøvurdering / Status substitusjon Dato ny vurdering:

Bentone 38 Viskositetsendrende

kjemikalie Rød Prosjekt pågår for å finne alternative

produkt i gul fargekategori. 31.12.2016 ONE-TROL HT Fluid loss control

Rød Ingen alternativ er identifisert. Testing for

å finne erstattere pågår. 31.12.2016 ECOTROL HT HT Fluid loss additiv

Rød Laboratorietester pågår av flere nye

alternative produkter 31.12.2016

One-Mul NS Emulgator

Gul – Y2 Ingen alternativ er identifisert. Testing for

å finne erstattere pågår. 31.12.2016 SCR-100L NS Sementering - retarder

Gul – Y2

SCR-200L med fargekategori gul – Y1 er et mulig alternativ som kan delvis erstatte SCR-100L NS. Schlumberger har opparbeidet seg litt erfaring med bruk av SCR-200L i løpet av 2014. Bruksområdet er begrenset og det er nødvendig med et kraftigere dispergeringsmiddel for å kunne bruke SCR-200L i Norcem G sement. Forskning og utvikling vil fortsette for å finne et kraftigere

dispergeringsmiddel. 31.12.2016

Oceanic HW443ND BOP væske (lukket

system) Gul – Y2

Avventer tilbakemelding fra leverandør

JET-LUBE API-

MODIFIED

Gjengefett

Svart Avventer tilbakemelding fra leverandør Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Svart Avventer tilbakemelding fra leverandør

4.3 Omsøkte mengder kjemikalier

TEPN har valgt leverandørene Schlumberger Norge AS, Division: M-I SWACO (DS) og Halliburton AS for henholdsvis borevæsker og sementeringskjemikalier. I tillegg er det enkelte andre leverandører av kjemikalier som vaskemiddel, BOP-væske og gjengefett som angitt i Tabell 4-3.

Tabell 4-3– Kjemikalieleverandører

Kjemikalier Leverandør

Borevæskekjemikaler SchlumbergerNorgeAS,Division:M-I SWACO(DS)

Sementeringskjemikalier HalliburtonAS

BOPvæske MacDermidOffshoreSolutions

Riggvaskemiddel WilhelmsenChemicalsAS

Gjengefett Mento AS

Hydraulikkoljer ShellInternationalPetroleumCompanyLtd

Uno-XSmøreoljeAS

Nedenfor er oppsummerte mengder av kjemikaliene som er planlagt brukt og estimerte mengder sluppet til sjø som følge av boreaktiviteten på Solaris (Tabell 4-4).

Kjemikaliene er delt opp i følgende hovedområder:

• Vannbaserte borekjemikalier

• Oljebaserte borekjemikalier

• Kjemikalier til sementering

• Hjelpekjemikalier;

o herunder riggkjemikalier

o kjemikalier til behandling av slopp

Det er kun planlagt utslipp av kjemikalier i grønn og gul fargekategori. Kjemikalier i lukkede system er gitt som årlig forbruk i egen tabell (Tabell 4-5).

Det er bare benyttet funksjonsgruppenummer i tabellene i dette kapittel. For nærmere beskrivelse, se vedlegg 1.

Tabell 4-4 – Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier for 1/5-5 Solaris Bruksområde Forbruk stoff i

grønn kategori Utslipp stoff i

grønn kategori Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori

(kg) Forbruk stoff i

rød kategori Utslipp stoff i

rød kategori Forbruk stoff i

svart kategori Utslipp stoff i svart kategori

(kg) (kg) Y0 Y1 Y2 Y3 Y0 Y1 Y2 Y3 (kg) (kg) (kg) (kg)

Vannbasert borevæske 4 393 896 4 393 896 238 950 0 0 0 238 950 0 0 0 0 0 0 0

Oljebasert borevæske 2 042 393 0 1 210 223 3 600 48 256 0 0 0 0 0 87 525 0 0 0

Sementering 1 719 830 34 677 9 952 8 454 5 130 0 415 61 36 0 0 0 0 0

Riggkjemikalier 8 611 8 590 2 079 192 0 0 1 390 192 0 0 13 0 8 0

Kjemikalier til behand-

ling av slop 10 205 55 1 392 0,0 0 0 14 0,0 0 0 0 0 0 0

Totalt 8 174 935 4 437 218 1 462 596 12 246 53 386 0 240 769 253 36 0 87 538 0 8 0

* Årlig forbruk av søknadspliktige kjemikalier i lukkede system herunder hydraulikkoljer og BOP-væske, er ikke medregnet i Tabell 4-4 Tabell 4-5 – Årlig forbruk av søknadspliktige kjemikalier i lukkede system for Maersk Gallant

Bruksområde Forbruk stoff i

grønn kategori Utslipp stoff i

grønn kategori Forbruk stoff i gul

kategori (kg) Utslipp stoff i gul

kategori (kg) Forbruk stoff i

rød kategori Utslipp stoff i

rød kategori Forbruk stoff i

svart kategori Utslipp stoff i svart kategori

(kg) (kg) Y0 Y1 Y2 Y3 Y0 Y1 Y2 Y3 (kg) (kg) (kg) (kg)

Kjemikalier i lukkede system

(søknadspliktige) 5 310 0 0 90 600 0 0 0 0 0 8 838 0 1 162

Totalt 5 310 0 0 90 600 0 0 0 0 0 8 838 0 1 162 0

4.3.1 Vannbaserte borekjemikalier

Tabell 4-6 viser forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier ved boring av 1/5-5 Solaris. Det er planlagt bruk av vannbasert borevæske i 36” og 26”

seksjonene. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier i grønn og gul fargekategori hvorav det kun er et produkt som er i gul kategori.

Tabell 4-6 - Totalt forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier for 1/5-5 Solaris

Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori

Mengde forbruk [kg]

Mengde utslipp

[kg]

% andel stoff i kategori Forbruk Utslipp

Grønn Gul Rød Svart

Mengde grønne stoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff

[kg]

Mengde svarte stoff [kg]

Mengde grønne stoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff

[kg]

Mengde svarte stoff [kg]

Barite (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn 3 429 879

3 429

879 100

0 0 3 429 879 0 0 0 3 429 879 0 0 0

Bentonite Ocma Bore og brønn 18 Grønn 168 120 168 120 100 168 120 0 0 0 168 120 0 0 0

Soda Ash Bore og brønn 11 Grønn 7 362 7 362 100 7 362 0 0 0 7 362 0 0 0

Potassium Chloride Bore og brønn 21 Grønn 716 850 716 850 100 0 716 850 0 0 0 716 850 0 0 0

Duo-Tec NS Bore og brønn 18 Grønn 23 895 23 895 100 23 895 0 0 0 23 895 0 0 0

Polypac R/UL/ELV Bore og brønn 17 Grønn 47 790 47 790 100 0 47 790 0 0 0 47 790 0 0 0

Glydril MC Bore og brønn 21 Gul 238 950 238 950 0 100 0 0 238 950 0 0 0 238 950 0 0

4 632 846

4 632

846 4 393 896 238 950 0 0 4 393 896 238 950 0 0

4.3.2 Oljebaserte borekjemikalier

Det er planlagt boring med oljebasert borevæske i 17 ½”, 12 ¼”, og 8 ½” seksjonene.1/5-5 Solaris er en brønn med veldig høyt trykk og høy temperatur (HTHP) som krever bruk av oljebasert borevæske i flere seksjoner.

De røde kjemikaliene er helt nødvendige for å sikre at egenskapene til valgt borevæske ikke bryter sammen under påvirkning fra høy temperatur (forventet statisk temperatur er fra 165-210 °C for 12 ¼” og 8 ½” seksjonene).

Nedbrytning av mud kjemikalier kan føre til:

• Høyt tap av borevæsker til formasjon av som kan føre til brønn kontroll problemer

• Utfelling av Barytt som kan føre til brønn kontroll problemer

• Høyt filtertap til permeable formasjoner fører til økt risiko for fastkjøring av borestreng Forbruk av oljebasert borevæske er gitt i Tabell 4-7.

Tabell 4-7 – Forbruk av oljebasert borevæske for 1/5-5 Solaris

Handelsnavn Bruksområde Funksjon

Farge kategori

Mengde forbruk

[kg]

Mengde utslipp

[kg]

% andel stoff i kategori Forbruk Utslipp

Grønn

Gul Rød Svart

Mengde grønne stoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff [kg]

Mengde svarte stoff [kg]

Mengde grønne stoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff [kg]

Mengde svarte stoff [kg]

EDC 99 DW

Bore og brønn 29

Gul

1 121

904

100 0

1 121

904 0 0 0 0 0 0

One-Mul NS Bore og brønn 22 Gul 67 860 100 0 67 860 0 0 0 0 0 0

VERSAWET Bore og brønn 22 Gul 12 960 100 0 0 12 960 0 0 0 0 0 0

Bentone 38 Bore og brønn 18 Rød 37 737 100 0 0 37 737 0 0 0 0 0

Lime Bore og brønn 11 Grønn 54 900 100 54 900 0 0 0 0 0 0 0

Calcium Chloride Powder (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn 70 475 100 70 475 0 0 0 0 0 0 0

ONE-TROL HT Bore og brønn 17 Rød 33 165 0 0 100 0 0 33 165 0 0 0 0 0

ECOTROL HT Bore og brønn 17 Rød 16 623 0 100 0 0 16 623 0 0 0 0 0

EMI-1802

Bore og brønn 16 Grønn 1 761

498

100

1 761

498 0 0 0 0 0 0 0

VK (All Grades) Bore og brønn 17 Grønn 155 520 100 155 520 0 0 0 0 0 0 0

Sipdrill 2/0 Bore og brønn 29 Gul 51 255 100 0 51 255 0 0 0 0 0 0

Safe-Solv 148 Bore og brønn 27 Gul 4 500 100 0 4 500 0 0 0 0 0 0

Safe-Surf Y Bore og brønn 27 Gul 4 500 20 80 900 3 600 0 0 0 0 0 0

3 392

897 0

2 042 393

1 262

079 87 525 0 0 0 0 0

4.3.3 Kjemikalier til sementering

I forbindelse med sementering er det kun planlagt bruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori (Tabell 4-8). Det vil være utslipp av mindre mengder overskuddssement. I tillegg vil det i forbindelse med rengjøring av utstyr bli sluppet ut mindre mengder sementeringskjemikalier da det ikke er ønskelig at sement rester ender opp i slopptank og herder der.

Tabell 4-8 – Totalt forbruk og utslipp sementeringskjemikalier for 1/5-5 Solaris

Handelsnavn Bruksområde Funksjon

Farge kategori

Mengde forbruk [kg]

Mengde utslipp [kg]

% andel stoff i kategori Forbruk Utslipp

Grønn Gul Rød Svart Mengde grønne stoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff [kg]

Mengde svarte stoff [kg]

Mengde grønne stoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff [kg]

Mengde svarte stoff [kg]

Barite Bore og brønn 16 Grønn 336 422 17 643 100 336 422 0 0 0 17 643 0 0 0

Calcium Chloride Brine Bore og brønn 37 Grønn 5 629 24 100 5 629 0 0 0 24 0 0 0

Cement Class G Bore og brønn 25 Grønn 802 013 11 897 100 802 013 0 0 0 11 897 0 0 0

CFR-8L Bore og brønn 19 Gul 16 278 120 64,0 36,0 10 418 5 860 0 0 77 43 0 0

COMPONENT R Bore og brønn 25 Gul 246 2 100 0 246 0 0 0 2 0 0

D-AIR 1100L NS Bore og brønn 4 Gul 683 17 0,41 99,59 3 680 0 0 0 17 0 0

ECONOLITE LIQUID Bore og brønn 25 Grønn 9 589 24 100 9 589 0 0 0 24 0 0 0

EZ-Flo II Bore og brønn 25 Grønn 715 3 100 715 0 0 0 3 0 0 0

Halad-300L NS Bore og brønn 25 Gul 150 5 91,4 8,7 137 13 0 0 5 0 0 0

HALAD-400L Bore og brønn 25 Gul 11 641 67 79,0 21,1 9 191 2 450 0 0 53 14 0 0

Hi-Dense 4NS Bore og brønn 16 Grønn 68 992 537,0 100 68 992 0 0 0 537 0 0 0

HR-25L N Bore og brønn 25 Gul 20 634 144,0 91,4 8,6 18 865 1 769 0 0 132 12 0 0

HR-4L Bore og brønn 25 Grønn 6 832 25,0 100 6 832 0 0 0 25 0 0 0

HR-5L Bore og brønn 25 Grønn 263 1,0 100 263 0 0 0 1 0 0 0

Micromax FF Bore og brønn 16 Grønn 52 077 445,0 100 52 077 0 0 0 445 0 0 0

Microsilica Liquid Bore og brønn 25 Grønn 61 676 342,0 100 61 676 0 0 0 342 0 0 0

Musol Solvent Bore og brønn 25 Gul 3 774 203,0 100 0 3 774 0 0 0 203 0 0

N-DRIL HT PLUS Bore og brønn 18 Grønn 148 8,0 100 148 0 0 0 8 0 0 0

NF-6 Bore og brønn 4 Gul 578 22,0 7,4 92,6 43 535 0 0 2 20 0 0

Cement Class C Equivalent Bore og brønn 25 Grønn 143 758 2 016,0 100 143 758 0 0 0 2 016 0 0 0

SCR-100L NS Bore og brønn 25 Gul 25 648 182,0 80 20 20 518 5 130 0 0 146 36 0 0

SEM 8 Bore og brønn 22 Gul 3 073 164,0 100 0 3 073 0 0 0 164 0 0

4.3.4 Hjelpekjemikalier

Planlagt forbruk og utslipp av riggspesifikke hjelpekjemikalier som er søknadspliktige er gitt i Tabell 4-9. Slopp behandlingskjemikalier for temporært utstyr (Halliburton’s Offshore Slop Treatment Unit) er gitt i egen tabell (Tabell 4-10). Søknadspliktig forbruk av kjemikalier i lukkede system, herunder hydraulikkolje og BOP væske er gitt i Tabell 4-11.

Det er lagt til grunn en varighet av boreoperasjonen på 198 døgn for beregning av forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. Kjemikalier i lukkede system er gitt som årlig forbruk.

Oversikten over kjemikalier spesifikke for boreinnretningen omfatter ikke kjemikalier som ikke er HOCNF pliktige:

• Forbruk og utslipp av kjemikalier som følge av maritim drift av boreinnretningen som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav)

• Beredskapskjemikalier, herunder:

o Brannvernkjemikalier (krav om HOCNF; forbruk/utslipp er ikke søknadspliktig)

• Laboratoriekjemikalier

• Kjemikalier som benyttes i små mengder i lukkede systemer, herunder hydraulikkvæske

• Mindre mengder med generelle smøremidler til bruk på rigg

• Kjemikalier til drikkevannsbehandling i. Gjengefett

Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger.

Borestreng/stigerør:

På borestreng vil det benyttes det gule gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF. Det er bransjestandard å bruke 10 % som utslippsfaktor for gjengefett, men TEPN har valgt å ta høyde for den usikkerhet som er knyttet til dette anslaget og bruker derfor 15 % for boring med vannbasert borevæske.

Fôringsrør:

Påføring av gjengefett på fôringsrørene vil bli foretatt på land før fôringsrørene sendes ut til riggen.

I de øverste seksjonene der det bores med vannbasert borevæske vil Bestolife ”4010” NM benyttes som gjengefett. Estimert utslipp ved boring med vannbasert borevæske er 10 %.

I seksjoner som skal bores med oljebasert borevæske vil det bli brukt enten JET-LUBE API- MODIFIED som er i svart fargekategori eller JET-LUBE® SEAL-GUARD(TM) ECF som er i gul farge- kategori. Det er ikke utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske da eventuelle rester vil følge oljebasert borevæske til land som avfall. Det pågår teknisk testing av disse gjengefettene for å vurdere om JET-LUBE® SEAL-GUARD(TM) ECF er teknisk tilfredsstillende. Det søkes om bruk av JET-LUBE API-MODIFIED, men denne vil kun brukes dersom de tekniske testene av JET-LUBE®

SEAL-GUARD(TM) ECF viser at dette gjengefettet ikke kan benyttes ved de forholdene (HPHT) som er i brønnen.

Jekkeoperasjoner:

Til jekkeoperasjoner benyttes Statoil Multi Dope Yellow som er i gul fargekategori. Estimert forbruk er 150 kg pr jekkeoperasjon og det vil i forbindelse med Solaris bli foretatt en oppjekking og en nedjekking av riggen. Alt jekkefett anses som sluppet ut.

ii. Riggvaskemidler

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt CLEANRIG HP som er i gul kategori. Det er forventet 100 % utslipp av riggvaskemiddelet. Ved eventuell forurensing av olje/hydrokarboner vil det føres til slopp tanken og renses i henhold til krav. Slopp med oljeinnhold som overstiger 30 mg/l vil sendes til land for behandling ved godkjent anlegg.

Tabell 4-9 – Forbruk og utslipp av søknadspliktige hjelpekjemikalier for 1/5-5 Solaris

Handelsnavn Bruksområde Funksjon

Farge kategori

Mengde forbruk [kg]

Mengde utslipp

[kg]

% andel stoff i kategori Forbruk Utslipp

Grønn Gul Rød Svart

Mengde grønne

stoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff [kg]

Mengde svarte

stoff [kg]

Mengde grønne

stoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff [kg]

Mengde svarte

stoff [kg]

Statoil Multi Dope Yellow Hjelpekjemikalier 23 Gul 300 300 27 73 0 81 219 0 0 81 219 0 0

JET-LUBE® NCS-30ECF Hjelpekjemikalier 23 Gul 780 117 1,1 98,9 0 9 771,2 0 0 1 115,7 0 0

JET-LUBE® SEAL-GUARD(TM) ECF Hjelpekjemikalier 23 Gul 2,4 97,6 0 0,0 0 0 0 0,0 0 0

JET-LUBE API-MODIFIED Hjelpekjemikalier 23 Svart 26 0,0 18,5 51,0 30,5 5 0,0 13 8 0 0,0 0 0

Bestolife "4010" NM Hjelpekjemikalier 23 Gul 48 4,8 21,5 78,5 10 37,7 0 0 1 3,8 0 0

CLEANRIG HP Hjelpekjemikalier 27 Gul 9 750 9 750 87,2 12,8 8 506 1 243,6 0 0 8 506 1 244 0 0

10 904 10 172 8 611 2 271 13 8 8 590 1 582 0 0

iii. Kjemikalier til behandling av slopp

Om bord Maersk Gallant er det montert temporært utstyr, Offshore Slop Treatment Unit fra Halliburton, for rensing av slopp. Offshore Slop Treatment Unit benytter en kombinasjon av kjemisk behandling (flokkulasjon) og rensing ved flotasjon med oppløst luft. Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i renseprosessen er angitt i Tabell 4-10.

Tabell 4-10 – Forbruk og utslipp av kjemikalier til rensing av slopp for 1/5-5 Solaris

% andel stoff i kategori Forbruk Utslipp

Forbruk og utslipp av brannvernkjemikalier kan forekomme i forbindelse med nødvendig testing av utstyr. Brannskum som benyttes om bord Maersk Gallant er for tiden Fomtec AFFF 3 % som leveres av Dafo Fomtec AB. Det er ikke utarbeidet HOCNF for Fomtec AFFF 3% og TEPN søker om unntak fra kravet om HOCNF. Det er planlagt utskiftning av dette brannskummet med fluorfritt brannskum fra Solberg Scandinavian. Solbergs Re-healing 3% skum er bestilt til Maersk Gallant og avventer kun svar på tekniske tester som kan avkrefte eventuelle problemer med korrosjon i rørene før utskiftning kan gjennomføres. Det søkes ikke om bruk og utslipp av brannvernkjemikalier da disse er beredskapskjemikalier (ref brev fra Miljødirektoratet 16.12.2013). Dersom det under operasjonene på Solaris blir foretatt nødvendig testing av brannvernutstyr så vil forbruk og utslipp av brannskum rapporteres i forbindelse med den årlige utslippsrapporteringen.

v. Kjemikalier i lukkede system

Om bord Maersk Gallant benyttes det to typer hydraulikkoljer Shell Tellus S2 V 46 og Texaco Hydraulic Oil HDZ 32. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Shell Tellus S2 V 46 har et forbruk som overstiger 3000 kg pr år og TEPN søker derfor om bruk av denne. Texaco Hydraulic Oil HDZ 32 har et årlig forbruk på om lag 2 700 kg og havner derfor under grensen. BOP væske om bord Maersk Gallant går i lukket system og har ikke utslipp til sjø.

BOP væsken som benyttes er Oceanic HW443ND og har et årlig forbruk som overstiger 3000 kg pr år. Estimert årsforbruk av søknadspliktige kjemikalier i lukkede system er gitt i Tabell 4-11.

Tabell 4-11 –Årlig forbruk av søknadspliktige kjemikalier i lukk ede system for Maersk Gallant

Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori

Mengde forbruk pr år[kg]

Mengde utslipppr år [kg]

%andelstoffi kategori Forbruk Utslipp

Grønn Gul Rød Svart Mengde grønnestoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff [kg]

Mengde svartestoff [kg]

Mengde grønnestoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff [kg]

Mengde svartestoff [kg]

OceanicHW443ND Hjelpekjemikalier10 Gul 6 000 0 88,5 11,5 5 310 690 0 0 0 0 0 0

ShellTellusS2V 46 Hjelpekjemikalier10 Svart 10000 0 88,38 11,62 0 0 8 838 1 162 0 0 0 0

16000 0 5 310 690 8 838 1 162 0 0 0 0

4.3.5 Beredskapskjemikalier

Under normale operasjoner vil det ikke bli brukt beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikalier kan tas i bruk dersom det oppstår uventede problemer eller situasjoner som krever bruk andre kjemikalier eller mengder utover det som er inkludert i søknaden. Dette kan være fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, grunn gass, sementforurensning osv. Beredskapskjemikaliene består i hovedsak av kjemikalier i grønn og gul fargekategori, men inkluderer også 2 kjemikalier i rød fargekategori.

Dette er kjemikalier til bruk i den oljebaserte borevæsken og ved eventuell bruk av disse vil det ikke være utslipp til sjø. Eventuelt forbruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra TEPN.

Tabell 4-12 – Beredskapskjemikalier for boreoperasjonen på Solaris

Produktnavn Funksjon Miljøkategori Estimert forbruk

kg

Ammonium Bisulphite Oxygen Scavenger Grønn 0 - 200

Bentone 128 Viscosifier Gul 0 - 500

Bentone 42 Viscosifier Rød 0 - 500

Citric Acid Bit Balling / Stuck Pipe/pH Grønn 0 - 1000

CMC Tech EHV Viscosifier Grønn 0 - 2000

Fordacal - All Grades Lost circulation Gul 0 - 2000 G-Seal - All Grades Lost circulation / Lubricant Grønn 0 - 2000

Ironite Sponge H2S Scavenger Grønn 0 - 500

MEG Gas Inhibition Grønn 0 - 1000

Nobug Biocide Gul 0 - 500

Nullfoam Defoamer Gul 0 - 500

Optiseal II Lost circulation Grønn 0 - 5000

Optiseal IV Lost circulation Grønn 0 - 5000

Safe-Carb - All Grades Lost circulation Grønn 0 - 2000

Safe-Scav HSN H2S scavenger Gul 0 - 500

Safe Cor EN Corrosion inhibitor Gul 0 - 500

Sodium Bicarbonate Calsium/cement treatment Grønn 0 - 1000

Sugar Cement Contamination Grønn 0 - 500

Versatrol HT Fluid loss additive Rød 0 - 1000

4.1 Andre utslipp til sjø

Behandling av drenasje og oljeholdig vann vil foregå i riggens egne behandlingssystem samt i temporært utstyr som tas om bord riggen i forbindelse med boreoperasjonen. Grensen for oljeinnhold i vann som slippes til sjø forbindelse med boreoperasjonen er 30 mg/l. Ved høyere oljeinnhold vil vannet samles opp og sendes til land for behandling.

Riggens permanente utstyr har måleutstyr som er innstilt i henhold til IMO krav med en grense på 15 ppm olje i vann. Lensevann fra maskinrom og oljeholdig vann fra urene soner på dekk behandles i riggens permanente utstyr. Restfraksjon med sludge/waste oil etter rensing sendes til land som avfall.

Utslipp av oljeholdig vann fra riggens permanente renseutstyr vil derfor ikke overstige 15 ppm.

4.1.2 Kaks fra boring

Oppgitte mengder er teoretiske mengder utboret kaks. Det planlegges boring med vannbasert borevæske i de øverste seksjonene, 36” og 26” seksjonene. Ved boring med vannbasert borevæske er all kaks planlagt sluppet til sjø. 16”, 12 ¼” og 8 ½” seksjonene vil bores med oljebasert borevæske.

For disse seksjonene med oljebasert borevæske, vil all borevæske og kaks samles opp og sendes til land for videre behandling og deponering ved godkjent anlegg.

Tabell 4-13 – Kaks generert fra boring av 1/5-5 Solaris

Intervall Borevæske

system

Antall meter boret (m)

Åpent hull kapasitet

(l/m)

Kaks volum

(m³) Utvaskning

%

Slutt volum

(m³) Kaks (sg) Kaks (MT)

36" seksjonen WBM 82 656,7 53,8 2 108 2,2 237

26" seksjonen WBM 930 342,6 318,6 1,5 478 2,2 1 051

16" seksjonen OBM 2970 129,7 385,2 1,2 462 2,2 1 017

12 1/4" seksjonen OBM 1400 76 106,4 1,2 128 2,2 281

8 1/2" seksjonen OBM 703 36,6 25,7 1,3 33 2,5 84

Total MT 2 670

5 Utslipp til luft

5.1 Utslipp til luft fra drift av rigg

Utslipp til luft vil hovedsakelig være fra avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Forventet varighet for boreoperasjonen på Solaris er 180 dager ved tørr brønn og 198 dager ved funn. Utslipp til luft er beregnet ut i fra en maksimal varighet på 198 dager og estimert daglig forbruk av diesel på 20 tonn. Det er benyttet standard NOROG utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft. Utslippsfaktor for SOx forutsetter 0,05 % svovelinnhold i brenselet.

Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav).

Tabell 5-1 - Forventet utslipp til luft i forbindelse med boreoperasjonen på 1/5-5 Solaris

Fobrenning av Forbruk Diesel CO2 NOX NMVOC SOX

[Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn]

Faktorer motorer (diesel)

tonn/tonn 3,17 0,07 0,005 0,001

Diesel 198 dager 3960 Tonn 12553,2 277,2 19,8 3,96

6 Avfall

Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Dette er i overensstemmelse med retningslinjene som er utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard. Avfallet sorteres i containere og leveres til land for følgende typer avfall:

• Papp og papir

• Matbefengt avfall

• Treverk

• Glass

• Plast

• EE-avfall

• Metall (jern og stål)

• Farlig avfall

• Matbefengt/brennbart avfall (rest)

Videre håndtering av avfallet foregår på land. Avfallskontraktør for håndtering på land er Maritime Waste Management AS.

7 Rapportering

7.1 Rapportering av forbruks- og utslippsdata

TEPN har egne prosedyrer som sikrer innrapportering av alle aktuelle miljødata fra kontrakts selskap.

Til miljørapportering, benytter TEPN miljøregnskapssystemet Nems Accounter^®.

Innrapportering av miljødata til myndighetene vil skje i årlig utslippsrapport via environment hub (EEH) i henhold til de krav som stilles i «TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs».

7.2 Rapportering av uhellsutslipp

Alle uhellsutslipp vil bli varslet i henhold til krav i Styringsforskriften. Synergidatabasen benyttes til rapportering og oppfølging av uhell og uønskede hendelser. Alle utslipp, uansett størrelse, rapporte- res også i den årlige rapportering til Miljødirektoratet.