Psykisk helse og rusforebygging
2013
12. februar 2013
Kommunestyrets vedtak
1. Bakgrunn ... 2
2. Organisering i kommunen ... 2
3. Psykososialt arbeid for barn og unge ... 4
4. Tjenester for voksne ... 8
5. Brukermedvirkning ... 10
6. Behov ... 10
7. Tiltaksplan ... 11
8. Aktuelle dokumenter ... 11
1. Bakgrunn
Tradisjonelt har det vært et skarpt skille mellom fagfeltene rus og psykisk helse. Vi ser imidlertid at for mennesker som opplever problemer på begge felter er dette et uhensiktsmessig skille. Mennesker med langvarige og alvorlige psykiske problemer og rusproblemer har behov for et sammensatt tilbud.
Siljan kommune vurderer det uhensiktsmessig å foreta en egen kartlegging innen rus og psykisk helse, men benytter seg av allerede etablerte undersøkelser og offentlige planer. Vi mener det er viktigere å se den enkeltes behov enn å lage gode statistikker og bruker derfor de etablerte samarbeidsfora i kommunen til å skaffe oss en oversikt over innbyggernes behov.
Planen er et tverrfaglig samarbeid hvor psykiatrisk helsearbeider for tiden har sekretariatsfunksjonen. De enkelte tjenester har ansvaret for innspill til endringer og tiltak de ønsker å få med i planen.
2. Organisering
2.1. Ansvarsfordeling
Ansvaret for forebygging og behandling av psykiske lidelser og ruslidelser hos barn og unge under 18 år er tillagt Avdeling for Oppvekst. Til denne avdelingen hører også barnehage, grunnskole, kulturskole og voksenopplæring som alle er viktige arenaer innen forebyggende psykisk helse. Helsestasjonen
samarbeider tett med lege og fysioterapeut i kommunen.
Ansvaret for forebygging og behandling av psykiske lidelser hos voksne er tillagt Avdeling for Helse.
Kommunen har en 100% stilling som psykiatrisk helsearbeider, hvorav for tiden 80% brukes spesifikt til dette arbeidet. Helsesjefen er kommunens psykiatrikoordinator, og bruker av ordinær arbeidstid til området.
Det er ingen absolutt streng linje mellom psykisk helsevern for barn og psykisk helsevern for voksne. Det jobbes fleksibelt til det beste for brukeren.
Ansvaret for forebygging og behandling av ruslidelser hos voksne er tillagt NAV-kontoret.
2.2. Helhetlig tenkning
Ansatte i kommune skal samarbeide med brukere og pårørende om å finne tiltak som passer for den enkelte. Det er viktig å opparbeide tillit og vise respekt. Det er en viktig verdi å ta seg tid til samtale og å yte helhetlig omsorg. Det er viktig å se hele mennesket og ikke bare diagnosen.
Fokus på psykisk helse og rus ligger i det ordinære arbeidet hos eksempelvis lege, fysioterapeut,
helsestasjon, barnevern, NAV og i pleie- og omsorgstjenestene. Psykisk helse og rus er ett av flere tema som tas opp i ulike samarbeidsfora, både knyttet til enkelte brukere og til administrative / faglige
spørsmål.
I løpet av 2012 har det blitt utarbeidet en ny felles mal for utarbeiding av individuelle planer (IP) som alle i Siljan kommune bruker. Det er brukere/pasienter med behov for langvarige og koordinerte helse-
og/eller sosiale tjenester som har rett til IP. Individuell plan utarbeides sammen med bruker og det opprettes tverrfaglige ansvarsgrupper med en koordinator.
Ved at alle hjelpetjenester for barn og unge med unntak av fysioterapi nå er samlet i en avdeling, vil det være lettere å følge opp behov i forhold til psykisk helse hos barn og unge. Vi ønsker å bruke kommunens ressurser innenfor dette feltet på en fleksibel måte og fysioterapeut og psykiatrisk helsearbeider kan benyttes i arbeidet med barn og unge der hvor det synes hensiktsmessig.
Kommunen har tjenestebeskrivelser på ulike felt. Disse vil bli oppdatert ved behov og skal sikre standarder på tjenester, kapasitet og tilgjengelighet.
Kommunen har egne hjemmesider med oppdatert informasjon på www.siljan.kommune.no
2.3. Koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering
Den nye lov om helse og omsorgstjenester krever at kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Kommunen har i løpet av 2012 opprettet en koordinerende enhet bestående av Peie og omsorgsleder, fysioterapeut, leder av bofelleskap for funksjonshemmede, helsesøster, demenskoordninator, habiliteringstjeneste for barn og unge, navn, psykiatrisk helsearbeider og kommunelege.
2.4. Samhandlingsreformen
I juni 2009 la regjeringen fram den mye omtalte samhandlingsreformen Mer aktiv behandling i
kommunen ved forebygging, rehabilitering, samhandling og koordinering mellom ulike tjenestenivåer er basiselementer i reformen. Regjeringen la i meldingen også fram en rekke tiltak for å forbedre
samhandlingen og samarbeidet. Reformen blir gradvis innført fra 2012. Samhandlingsreformen vektlegger en klarere pasientrolle, der pasienten har innflytelse på tjenestene vedkommende mottar (st.meld. nr.47 2008-2009). St.meld. 25 (1996-1997) vektlegger et felles verdigrunnlag for både kommuner og spesialisthelsetjeneste. Dette kan innebære endrede samarbeidsrutiner på psykiatri og rusfeltet. Høsten 2012 startet arbeidet med en inn og utskrivningsavtale mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene på rus og psykiatrifeltet. Disse vil være klare i løpet av 2013.
2.5. Folkehelse
Fylkestinget i Telemark vedtok i sak nr 01/2004 at det skulle utarbeides et forslag til folkehelseprogram for Telemark.
Siljan kommune har siden februar 2010 hatt en egen folkehelsekoordinator i 20% stilling. Dette ble tillagt stillingen til psykiatrisk helsearbeider.
Folkehelsearbeid er et samfunns samlede innsats for å fremme befolkningens helse og for å unngå sykdom og plager. Alle innbyggere i Siljan er målgruppe i folkehelsearbeidet, men i de enkelte tiltakene vil fokuset være rette mot utvalgte grupper. Folkehelsearbeidet skal bidra til å fremme det som er positivt og redusere det som er skadelig. Kulturelle møteplasser er viktig for opplevelsen av livskvalitet.
Vår samlede folkehelse er ikke bare et resultat av den enkeltes valg, men også hvordan samfunnet fungerer. Det er et samfunnsansvar å legge til rette for gode forutsetninger slik at innbyggerne kan ta ansvar for sin egen helse. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å bygge trygge gang og sykkelstier, mens innbyggerne har ansvaret for å bruke dem i stedet for å gå langs farlige veier.
Vi skal ha det helsefremmende og forebyggende aspektet med oss i alt vi gjør, dette gjelder også for tiltak innen psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Det vil i løpet av 2013 bli utarbeidet en folkehelseplan i kommunen.
3. Psykososialt arbeid for barn og unge
3.1. Forebyggende tiltak barn og unge (SLT)
Kommunen har 30 % SLT- koordinator. SLT står for Samordning av Lokale Kriminalitets Forebyggende Tiltak. SLT-koordinator, sammen med andre fagpersoner, skal prøve å få oversikt over 1) hva som er de største utfordringene for ungdom i kommunen, 2) hvem som er spesielt utsatt for å havne i enda større vansker og 3) hvordan gi best mulig hjelp til å mestre livet og unngå rus og kriminalitet.
SLT er en samordningsmodell og arbeidet i kommunen organiseres med en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Arbeidsgruppa består av helsesøster, barnevernkonsulent, rektorer på henholdsvis
ungdomsskole og barneskole, kulturleder, barnehageleder/barnetalsperson, lensmann og SLT-koordinator.
Arbeidsgruppa møtes etter behov, ca annenhver måned. Styringsgruppa møtes en gang årlig og består av ordfører, lensmann, rådmann, helsesjef, oppvekstsjef, repr. fra frivillige organisasjoner (SIL), leder av Kommunalt foreldreutvalg (KFU), samt SLT-koordinator.
SLT-koordinator har faste månedlige samarbeidsmøter med lensmann. Det arbeides kontinuerlig med å ha en føler ute for ungdomsmiljøet i kommunen, diskutere risikofaktorer og innsatsområder. Årlig utarbeides en egen rapport om SLT-arbeidet.
3.2. Forebyggende programmer
3.2.1. ICDP (International Child Development Program)
Flere ansatte i avdeling for oppvekst har gjennomgått ICDP-opplæring via Bufetat og er sertifiserte kursledere. ICDP er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Gjennom programmet ønsker en å styrke foreldre sin tro på seg selv og sine egne vurderinger gjennom å gjøre foreldrene bevisste på egne verdier og oppfatninger i forhold til barna og oppdragelsen, og om hvordan disse oppfatningene blir omsatt i praksis. Programmet fokuserer på
foreldres ressurser, og ikke på feil og mangler. Tilbud om foreldreveiledning skjer i hovedsak i grupper. I 2011 har det vært ICDP-gruppe på helsestasjon, på voksenopplæringa, for foreldre med barn som har Asberger syndrom og for barnehage-/SFO-ansatte. Det planlegges oppstart av nye grupper for 2013 i voksenopplæringa.
. 3.2.2. Zero (anti-mobbe program)
Anti-mobbe programmet Zero er implementert både i barneskole og ungdomsskole. Null- toleranse overfor mobbing, aktiv involvering i hele skolemiljøet og forpliktelse er sentralt i Zero - programmet. På skolene er
det bygd opp kompetanse om mobbing, det er arbeidet med holdninger og det er innført rutiner og konkrete tiltak i skolemiljøet for på denne måten å forhindre mobbing.
I tillegg har begge skolene andre psykososiale programmer som supplerer læreplanen og som også bidrar til å styrke elevenes muligheter for å ta i mot læring. Disse programmene presenteres under.
Barneskole
3.2.3. ART (Aggression Replacement Training)
ART er et undervisningsopplegg for reduksjon av atferdsvansker hos barn, ungdom og voksne.
Programmet retter seg hovedsakelig mot barn og ungdom som står i fare for å utvikle atferds problemer eller har utviklet atferdsproblemer. Også barn og ungdom uten utfordrende atferd kan dra stor nytte av treningen. På Midtbygda skole er det utdannet flere ART-instruktører.
3.2.4. Steg for steg
Dette programmet er brukt i de yngre klassene og fokuserer på utvikling av empati, impulskontroll og mestring av sinne. I Steg for steg er det mye bruk av rollespill og de voksne/lærerne er rollemodeller for elevene.
3.2.5. Kjærlighet og Grenser
Kjærlighet og Grenser er et rusforebyggende og familiestyrkende program for elever og foreldre på 7.
klassetrinn. Programmet består av 2 familiesamlinger på kveldstid (elev og foreldre sammen), 6
elevsamlinger på dagtid og 6 foreldresamlinger på kveldstid. Elevene har dette inn i sin timeplan, mens foreldrenes deltakelse er frivillig. Temaer på samlingene er familiens styrker, drømmer og mål, se hverandre og lytte til hverandre, vennepress, digitale medier, ros og oppmuntring, risiko og beskyttelse, sette pris på foreldrene. Bakgrunn for å tilby dette programmet på 7. trinn er for å være i forkant av eventuell problemutvikling (forebygge før problemene oppstår).
Ungdomsskole 3.2.6. MOT
MOT i ungdomsskolen er et helhetlig pedagogisk program der elevene møter MOT 15 ganger over 3 år.
Gjennom dialog, øvelser, rollespill og ung- til-ung formidling bevisstgjøres ungdom til å ta vare på hverandre og ta egne valg og vise mot. MOTs mål er å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. En uavhengig forskningsrapport viser at MOT har positiv effektiv når det gjelder forebygging av mobbing, utvikling av selvtillit og optimisme, samt tro på egne krefter og mot. I kommunen er det rekruttert lokal MOT-leder, MOT-koordinator og MOT-instruktører.
3.2.7. FRI
FRI er et undervisningsprogram i ungdomsskolen. Målet er å forebygge bruk av snus og røyk. Metodene elevene lærer seg handler om hvordan de kan ta selvstendige valg og sette egne grenser.
3.3. Barneverntjenesten
Kommunen har ca 200 % stilling i barneverntjenesten fordelt på tre ansatt. Saksbehandling og tiltak er hjemlet i lov om barneverntjenester. Formålet er å sikre barn og unge under 18 år gode levekår og utviklingsmuligheter.
3.4. Habiliteringstjenesten for barn og unge
Kommunen har 70 % stilling innen habilitering av barn/unge under 18 år. Stillingsprosenten er fordelt på tre ansatte. Ansvarsgrupper, utarbeidelse av individuelle planer, avlastning og støttekontakter er
arbeidsoppgaver innen dette feltet. Habiliteringstjenesten har også oppfølgning av støttekontakter, avlastere og gruppeledere.
3.5. Helsesøster og helsesøsterassistent
Det er 140 % helsesøsterressurs i kommunen, fordelt på to helsesøstre i hhv 80 % og 60
% stilling. Helsestasjonsassistenten har 30 % stilling. Assistentstillingen er brukt slik at det alltid er en person til stede for å ta imot mor/far og barn når de kommer til helsestasjonen. Hun avlaster også helsesøstrene i en del kontorarbeid.
Helsesøster på helsestasjon har konsultasjoner for de minste barna og deres foresatte. Hun gir råd og veiledning, følger barnets utvikling og tilbyr vaksinasjoner. Hun tilbyr hjemmebesøk og barselgrupper.
Alle ansatte på helsestasjonen er sertifiserte ICDP veiledere.
Skolens elever og foresatte kan oppsøke helsesøster for veiledning, samtaler og rådgivning og helsesøster i skolen har mange individuelle samtaler med elever og foresatte.
Videre har helsesøster faste oppgaver som vaksinasjoner, 2.klasse samtaler, 8.klasse
samtaler og høyde- og vektkontroller. Hun har også noe undervisning og opplysningsvirksomhet.
Kommunelegen er en lovpålagt del av helsestasjonens virke. Kommunen har valgt å organisere lege og helsestasjon i ulike avdelinger i kommunen. Kommunelegen tilhører avdeling for helse mens
helsestasjonen tilhører avdeling for oppvekst. I tillegg samarbeides det med fysioterapeut
skole, barnehage, PPT, psykiatrisk helsearbeider og barneverntjenesten. Taushetspliktens lover ligger til grunn for alt samarbeid.
Tjenesten er gratis, skal være et lavterskeltilbud og er en lovpålagt tjeneste til barn og unge fra 0 – 20 år.
3.6. Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Siljan kommune
Pedagogisk-psykologisk tjeneste er en rådgivingstjeneste som gir rettleding til hjemmet, eleven, barnehagen/skolen når det er knyttet bekymringer til barn/unges utvikling og/eller opplæring.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste er hjemlet i Opplæringslova § 5-6. Arbeidet i PPT forholder seg til opplæringsloven og dens forskrifter. Tjenesten er gratis.
Oppmelding til PP-tjenesten skal alltid skje i samråd med den det gjelder og foresatte. Barn/unge under 15 år henvises av foresatte selv, eller i samråd med barnehage/skole/helsestasjon. Foresatte kan ta direkte
kontakt med PP-tjenesten. Unge over 15 år kan ta initiativ til henvisning selv, eventuelt i samarbeid med foresatte og skolen. Henvisninger behandles fortløpende.
PP-tjenesten i Siljan yter hjelp til barn og unge fra 0-16 år. Når den unge går i videregående skole, er det den PP-tjenesten som er knyttet til den skolen eleven går på, som yter hjelp til eleven videre.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering der loven krever det, når barnet/ungdommen ikke har, eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Dette gjelder først og fremst vurdering om behov for spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder, elever i grunnskolen, videregående skoler og i voksenopplæring på grunnskolens område.
Opplæringsloven krever også sakkyndig vurdering i en del andre tilfeller, blant annet tidligere eller utsatt skolestart, fritak fra opplæringsplikten, tegnspråkopplæring, punktskriftopplæring for blinde og sterkt svaksynte elever, søknad om inntil to års ekstra videregående opplæring, søknad om inntak på særskilt valgt utdanningsprogram på videregående trinn 1.
Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Uttalelsen fra PPT er et ledd i saksforberedelsen før det fattes vedtak om spesialundervisning mv.
PP-tjenesten samarbeider med de andre hjelpetjenestene i vår kommune etter samtykke fra foresatte, samt 2.linjetjenesten, eksempelvis Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU). Videre innhentes veiledning fra Statped ved manglende kompetanse i kommunen.
3.7. Psykomotorisk fysioterapi
Kommunen har et 20 % driftstilskudd til psykomotorisk fysioterapeut. Det er en del av fysioterapitilbudet i kommunen. Psykomotorisk fysioterapi er en spesialistutdanning for fysioterapeuter innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer som en helhet i et
kontinuerlig samspill med omgivelsene. Hvordan vi har det gjør også noe med kroppen. Barn /unge kan av ulike grunner stå i vanskelige livssituasjoner. Dette kan komme til uttrykk som ”vondter” i kroppen som hodepine, vondt i magen, søvn problemer og liknende. Ved psykiske vansker er kroppslige problemer ofte en del av symptombilde. Målet med behandlingen er at barnet/ungdommen skal kunne reflektere om seg selv og bli bevisst egne kroppslige reaksjoner, endre pust/spenningsmønster/vaner som igjen kan lette symptomene. Fysioterapeuten bidrar til at barnet/ungdommen forstår sammenhengen mellom holdt pust, spente muskler og for eksempel vondt i hodet. Dette gjør det mulig å få til endringer og å forebygge mer alvorlige helseplager på sikt.
Det må henvises fra lege til psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten er en del av
kommunehelsetjenesten og samarbeider med andre tjenester i kommunen etter samtykke fra
foresatte/ungdom. Psykomotorisk fysioterapi ble opprettet som et tilbud i 2004. Barn og unge prioriteres.
Det er ventelister.
3.8. Samarbeidsrutiner – barn
Saker hvor det kreves samarbeid drøftes i koordinerende enhet.
4. Tjenester for voksne
4.1. Psykiatrisk helsearbeider
Siljan kommune har 100% Stilling med krav om videreutdanning i psykisk helsearbeid. Fra og med februar 2010 har 20 % av denne stillingen blitt brukt til å være folkehelsekoordinator i kommunen. Dette vil fortsette i 2013.
Psykiatrisk helsearbeider tilbyr samtaler, veiledning, gåturer, miljøterapeutisk oppfølging og gruppeaktivitet. Det kan også tilbys hjelp til å oppsøke annet helsepersonell og offentlige kontorer.
Hjelpen tilpasses den enkelte brukers behov og ønsker.
Psykiatrisk helsearbeider er lett tilgjengelig for avtaler, arbeider fleksibelt og har kort ventetid.
Psykiatrisk helsearbeider deltar i faste møter på helseavdelingen og med andre samarbeidsparter i og utenfor kommunen.
Psykiatrisk helsearbeider samarbeider tett med andre instanser både intern i kommunen og i spesialisthelsetjenesten og deltar i ansvarsgruppemøter.
Det samarbeides tett med fastleger. Brukere med sammensatte tjenestebehov får tilbud om individuell plan og ansvarsgruppe.
Psykiatrisk helsearbeider er primus motor i markering av Verdensdagen for psykisk helse i kommunen.
4.2. Rusforebyggende arbeid
Det formelle ansvaret for rusforebyggende arbeid i Siljan kommune ligger hos Nav. Det er viktig å presisere at personer med rusproblemer for øvrig nytter det ordinære tjenestetilbudet i Siljan kommune på lik linje med alle innbyggere i kommunen. Ansvaret for behandling og oppfølging vil ligge på de enkelte deltjenester i kommunen som tidligere.
Vårt hovedfokus ligger på forebygging.
4.3. Behandlingstilbud til personer med dobbeltdiagnoser
For denne gruppen kreves utstrakt bruk av hjelp i hjemmet. Oppfølgingen koordineres mellom NAV og Avdeling for Helse. Hjelpen har dels vært i form av miljøarbeid utført av psykiatrisk helsearbeider, hjemmetjenestene, oppfølging på blant annet økonomi fra NAV, eksternt engasjerte støttekontakter og dels ved å yte ekstra tilskudd til sosial trening og aktiviteter. Denne form for hjelp er krevende, fordi hjelpen må gis en til en ved hjemmebesøk og dekke mange områder av brukers hverdag. Utstrakt bruk av hjelp i hjemmet til faste tider og med fast personale, skaper trygghet, stabiliserer sykdomsbildet og forhindrer tilbakefall. For å unngå at tilbudet blir sårbart er det opprette et tett samarbeid mellom
psykiatrisk helsearbeider, hjemmetjenestene og NAV rundt disse brukerne. Alle brukerne i denne gruppen har ansvarsgrupper. Brukerne får tilbud om individuell plan og ansvarsgruppe.
4.4. Psykomotorisk fysioterapi
Kommunen har et 20 % driftstilskudd til psykomotorisk fysioterapi. Det er en del av fysioterapitilbudet i kommunen. Psykomotorisk fysioterapi er en spesialistutdanning for fysioterapeuter innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer som en helhet i et
kontinuerlig samspill med omgivelsene. Hvordan vi har det, gjør også noe med kroppen vår.
Mennesker med ulike former for kroppslige og psykiske lidelser kan ha nytte av denne formen for fysioterapi. Psykomotorisk fysioterapeut jobber med et bredt spekter av funksjonsproblemer som anspenthet, muskel- og skjelett lidelser, sammensatte lidelser (psykiatri og kroppslige plager) astma og andre former for pustebesvær og lidelser som leddgikt og hofteleddsslitasje, samt psykiske lidelser med ulik alvorlighetsgrad som spiseforstyrrelser, angst, depresjon, schizofreni, post traumatisk stress lidelse med mer.
Det er to hovedmåter å behandle på; omstillende og støttende behandling. Disse kan også kombineres.
Pasientens tilstand og ressurser, egne vurderinger og livssituasjon er avgjørende for valg av målsetting og metode.
Det må henvises fra lege til psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten er en del av
kommunehelsetjenesten og samarbeider med andre tjenester i kommunen etter samtykke fra pasient.
20% driftstilskudd til psykomotorisk fysioterapi ble opprettet i kommunen i 2004. Dette tilsvarer ca 6 pasienter (både barn og voksne) i uken med psykomotorisk fysioterapi (pmf) da takster for pmf er bestemt til 60 min pr pas. Det er ventelister.
4.5. Pleie- og omsorgstjeneste
Enkelte personer får dagtilbud på sykehjemmet. Tilbudet tilrettelegges den enkelte og involverer personale fra de fleste deltjenestene våre. Medarbeidere fra avdelingen deltar i ansvarsgrupper og utarbeiding av individuelle planer. På dagtid arrangeres mandagsbingo, fredagskafé til beboere ved sykehjemmet og hjemmeboende.
Sykepleiere i hjemmetjenestene og psykiatrisk helsearbeider samarbeider om, og har regelmessig oppfølging av pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser. Flere personer får oppfølging i form av hjemmebesøk og medisinutlevering. Psykiatrisk helsearbeider og spesialsykepleiere har regelmessig oppfølging av pasienter med psykiske lidelser.
Hjemmetjenestene har ansvaret for utlevering og administrering av medikamenter, herunder observasjon i forhold til virkning og bivirkninger av medikamenter. De følger også opp generelle helsespørsmål. De følger opp ernæringsstatus og iverksetter nødvendige tiltak som f.eks tilkjørt middagsmat. De tilbyr også oppmuntring og veiledning i forhold til ivaretakelse av egen helse og hygiene, samt at det tilbys praktisk hjelp i huset til de som har behov for det. Hjemmetjenestene samarbeider tett med andre instanser og deltar i ansvarsgruppemøter.
4.6. Bofellesskap for funksjonshemmede
Beboerne får tilbud om individuelt tilpasset aktivitet og felles aktivitet. Det er ukentlig aktivitet for fellesskapet og det arrangeres ofte utenfor boligen. Det har blant annet blitt arrangert grillturer, kino og flere besøk på Tveitan gård med aktiviteter som baking, maling og deltagelse i gårdsdrift.
Alle medarbeidere har obligatorisk frammøte til personalmøter på kveldstid. Primærkontaktene har eget møte hver 6.uke på dagtid. Det innhentes ekstern veiledning / opplæring i særlige problemstillinger vedrørende den enkelte bruker. Personalet som ønsker det mottar veiledning fra ekstern veileder.
Hovedoppgaven for personalet er å ivareta beboerens totale livssituasjon på best mulig måte i samarbeid med den enkelte beboer.
4.7. Tilrettelagt sysselsetting
Tre brukere som mottar uføretrygd, har arbeidstilbud som Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) på Grep- Vapro, som er interkommunalt eiet og drevet.
4.8. Samarbeidsrutiner – voksne brukere
Helseavdelingen har ledermøte hver 14. dag. Her møter helsesjef, pleie- og omsorgsleder, sjefsfysioterapeut, psykiatrisk helsearbeider, helsesekretær fra legekontoret og boveileder.
Det er innarbeidet fast halvårlig samarbeidsmøter med Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Skien (voksenpsykiatri). Det er utarbeidet skriftlig samarbeidsavtale med DPS Skien.
Brukere med sammensatte behov drøftes i koordinerende enhet.
5. Brukermedvirkning
I evaluering av tiltak er den aktuelle bruker alltid en sentral aktør, likedan i ansvarsgrupper og utarbeiding av individuelle planer. Psykiatrisk helsearbeider, barneverntjenesten og habiliteringstjenesten
gjennomfører egen brukerevaluering av tjenestene. Brukerundersøkelse gjennomføres årlig i desember måned eller ved avslutning av tiltak.
Nav har årlig brukerundersøkelse.
Vi har en brukerrepresentant som deltar i samarbeidsmøter med DPS og i planarbeidet.
6. Behov
Per i dag har vi lite dagtilbud til unge voksne innen psykisk helse og rus. Det viser seg at aktivitetstilbudet om fredagskafe og bingo treffer i mindre grad aldersgruppen 18-50, mens det er et veldig godt tilbud til de eldre brukerne og benyttes mye av disse. På fredagskaffen blir det også litt for mange mennesker for brukere med angstproblematikk.
Vi er derfor i behov av flere dagtilbud og/eller varig tilrettelagte arbeidsplasser. Vi har per i dag tre varigtilrettelagte arbeidsplasser som delfinansieres. Dersom vi ønsker flere slike plasser, må de imidlertid fullfinansieres. Gevinsten for den enkelte bruker på en slik arbeidsplass er imidlertid stor.
En varigtilrettelagt arbeidsplass kan for noen være et litt for stort skritt og vi har derfor også behov for lavterskel dagtilbud her lokalt i Siljan. Her vil det være muligheter for samarbeid mellom NAV,
psykiatrisk helsearbeider, boligen, fysioterapi og aktivitør i kommunen da mange av brukerne har sammenlignbare behov. Vi tenker det i første omgang vil være behov for aktiviteter en dag per uke. Det vil være nyttig med en person som er tilstede på en fast ukedag for å koordinere dette arbeidet med hjelp fra de andre ovennevnte tjenestene.
7. Tiltaksplan
Tiltak Ansvarlig Samarbeidende enhet Tidsperspektiv Evalueres Økonomi Dagtilbud til
voksne brukere ‐ Inn på tunet
Helse Helse, NAV, ekstern
tilbyder av tjenester 2013‐2015 Hvert
halvår 50.000 Treningsgruppe
for eldre som sosial møteplass
Helse Helse og eksterne 2013‐2015 Hvert
halvår 50.000 Jentegrupper og
guttegrupper Oppvekst Frivillige organisasjoner
og skole 2009‐2015 Hvert
halvår
170.000 Unge mødre
grupper Oppvekst Helsestasjon, NAV 2013‐1015 Hvert halvår
60.000 Aktivitetsgruppe
for arbeidssøkere NAV Samfunn, helse, oppvekst.
Eksterne samarb.partnere 2013‐2015 Hvert
kvartal 500.000 Kjærlighet og
grenser Oppvekst Elever og foreldre 2014‐2016 Årlig 50.000
8. Aktuelle dokumenter
Budsjett 2013
Økonomiplan 2013-16
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa
Tjenestebeskrivelser på ulike områder, finnes på www.siljan.kommune.no
