26 NR. 1 > 2013
Regn skap
Regn skaps fø ring av el ser ti fi ka ter
Egen ska pe ne ved el ser ti fi ka ter gjør at uli ke regn skaps mes si ge løs nin ger kan ten kes.
I ar tik ke len re de gjør vi for uli ke mulig he ter, og an ty der en løs ning som sy nes å kun ne til
freds stil le kra vene som stil les til et godt regn skaps prin sipp i sam svar med IFRS og GRS.
pro duk sjon er i hoved sak de fi nert som hver pro du- sert MWh elek tri si tet fra an legg med byg ge start etter 7. sep tem ber 2009.
Opp rust ning og ut vi- del se av ek si ste ren de an legg gir også rett til el ser ti fi ka ter til sva rende den va ri ge pro duk sjons- øk nin gen. Ord nin gen er teknologinøytral, hvil ket inne bæ rer at all for ny bar elek tri si tet om fat tes.
El ser ti fi ka te ne som til de les, får sin ver di ved at det også er fast satt hvem som er elsertifikatpliktige. Dis se er plik ti ge til å inn le ve re (så kalt an nul le re) el ser ti fi ka ter for en nær me re an gitt an del av le vert el ler for brukt elek tri si tet2. Kra vet om å inn- leve re el ser ti fi ka ter ska per en et ter spør sel og et mar ked for el ser ti fi ka te ne.
Elsertifikatpliktige er de fi nert som le ve ran- dø rer av elek tri si tet til slutt bru ker, for bru- ke re av egen pro du sent elek tri si tet, og de som kjø per elek tri si tet til eget for bruk på den nor dis ke kraft bør sen el ler gjen nom bi la te ra le av ta ler. De elsertifikatpliktige kan selv vel ge hvor, når og hvor dan el ser ti- fi ka te ne an skaf fes, men de er for plik tet til å ha et til strek ke lig an tall el ser ti fi ka ter for an nul le ring re gi strert på kon to hos Stat- nett 1. ap ril i det på føl gen de året etter le ve ran sen el ler for bru ket av elek tri si te- ten3. Mot tat te el ler er ver ve de el ser ti fi ka ter kan lag res gjen nom hele elsertifikatordnin- gens leve tid, men blir ver di lø se etter 1. ap ril 2036.
2 For 2012 kreves 3,0 prosent, mens satsen for 2013 er 4,9 prosent. Andelen forventes å øke.
3 Ved manglende beholdning av elsertifikater pr. 1. april skal det pr. manglende elsertifikat betales et gebyr til NVE lik 150 prosent av volumveid gjennomsnittspris registrert i elsertifikatregistrene i Sverige og Norge i perioden 1. april i foregående kalenderår til 31. mars i inneværende kalenderår.
Ord nin gen vil ha kon se kven ser for pri ser og vo lu mer. Pris mes sig vil ord nin gen først og fremst gi en eks tra inn tekt for pro du- sen ter av elsertifikatberettiget elek tri si tet (ut byg ger ne av ny for ny bar ener gi) ved at dis se kan sel ge sine opp tjen te el ser ti fi ka ter.
Slutt bru ker ne vil i hoved sak be ta le for det te ved at kraft le ve ran dø re ne vil kal ku- le re inn kost na den ved kjøp av el ser ti fi ka- ter i pri sen som til bys slutt kun de ne. Mar- gi nalt vil det te dem pe et ter spør se len etter elek tri si tet og der med også pri sen.
Vo lum mes sig vil ord nin gen først og fremst med fø re sub sti tu sjon mel lom for ny bar pro duk sjon og hva som el lers vil le være mar gi nal pro duk sjo nen (elek tri si tet ba sert på kull, olje el ler gass4). En annenordens- effekt som bi drar i sam me ret nin gen, vil være at ord nin gen kan med fø re, el ler for- se re, ut vik ling av ny tek no lo gi som med- fører la ve re pro duk sjons kost na der for frem ti dig pro duk sjon ba sert på for ny ba re res sur ser. Når pri sen i kraft mar ke det mar- gi nalt re du se res, vil det te med fø re re duk- sjon i mar gi nal pro duk sjo nen og re du sert lønn som het for all elek tri si tets pro duk sjon som ikke ge ne re rer el ser ti fi ka ter.
Regn skaps mes sig be hand ling av el ser ti fi ka ter
Et el ser ti fi kat re pre sen te rer en øko no misk ei en del for eie ren av ser ti fi ka tet. Et el ser ti- fi kat er også klart en regn skaps mes sig ei en- del da kra vene i de fi ni sjo nen av en ei en del i ram me ver ket5 fullt ut er opp fylt.
Vi vil først drøf te regn skaps fø ring av el ser- ti fi kat som ei en del. Der nest vil vi be hand le pro blem stil lin ger som er mer el ler mind re uni ke for de uli ke ak tø re ne som be rø res av ord nin gen, her un der of fent lig til skudd, for plik tel ses si den og han dels ak ti vi tet.
4 Men også marginal bioenergi etablert før elsertifikatord- ningen.
5 Jf. IASB «The Conceptual Framework for Financial Reporting» paragraf 4.4(a) og 4.10.
Stats au to ri sert re vi sor Did rik Thra ne-Niel sen Part ner PwC
Stats au to ri sert re vi sor Bjørn Ei nar Strand berg Part ner PwC
Stats au to ri sert re vi sor Tho mas Fraurud Part ner PwC
Artikkelen er forfattet av:
Syns punk ter som frem kom mer i ar tik ke len er ar tik kel for fat ter nes og kan ikke til leg ges Price wa ter house
Coo pers.
Fra 1. ja nu ar 2012 ble det inn ført et fel les norsk-svensk elsertifikatmarked1. Egen- skape ne ved el ser ti fi ka ter gjør at de ikke in tui tivt pas ser di rek te inn i noen regn- skaps stan dard.
Kort om ord nin gen
Gjen nom EUs fornybarhetsdirektiv kre ves det at ener gi fra for ny ba re res sur ser som vind, vann, sol og bio skal ut gjø re 20 pro- sent av ener gi bru ken til elek tri si tet, opp var- ming/av kjø ling og trans port in nen 2020.
Nor ge er om fat tet av dis se kli ma til ta ke ne gjen nom EØS-av ta len og har for plik tet seg til en fornybarhetsandel på 67,5 pro sent in nen 2020. Et av til ta ke ne for å nå det te må let er inn fø rin gen av et fel les norsk- svensk elsertifikatmarked fra 1. ja nu ar 2012. Må let med sel ve ord nin gen er å øke pro duk sjo nen av for ny bar elek tri si tet med 13,2 TWh i hvert av lan de ne in nen 2020.
Sam arbei det vil vare frem til sis te an nul le- ring av el ser ti fi ka ter for året 2035.
Ord nin gen er byg get opp slik at elek tri si- tet pro du sert fra for ny bar ener gi er de fi- nert som elsertifikatberettiget. Kraft pro du- sen te ne opp når der med en rett til å få ut stedt ett el ser ti fi kat for hver MWh med god kjent for ny bar elek tri si tet som de pro- du se rer over en peri ode på 15 år. God kjent
1 Elsertifikater blir også omtalt som grønne sertifikater. Et svensk elsertifikatmarked har eksistert siden 2003.
NR. 1 > 2013 27
Regn skap
Vur de rin ge ne gjø res først un der IFRS.
Be hand lin gen un der GRS føl ger i ar tik ke- len etter be hand lin gen un der IFRS og vil være mer sum ma risk.
Fore ta kets regn skaps prin sipp for den ne ty pen ei en de ler skal un der IFRS fast set tes i sam svar med IAS 8. Der som ei en de len er in nen for vir ke om rå det til en stand ard el ler for tolk ning, skal stan dar den el ler for tolk- nin gen føl ges6.
El ser ti fi ka te ne har egen ska per og ka rak te ris- ti ka som gjør at det ikke er åpen bart hvor i IFRS-land ska pet man be fin ner seg. El ser ti- fi ka te ne lig ner på noen om rå der ut slipps ret- tig he ter (ty pisk CO2-kvo ter). Ut slipps ret ter un der så kal te «cap and tra de»-ord nin ger har IASB tid li ge re ar bei det mye med7. I 2004 ble det ut gitt en for tolk ning, IFRIC 3 Ut slipps ret tig he ter, som la til grunn at ut slipps ret tig he ter var å anse som en im ma- te ri ell ei en del. Etter ut gi vel sen av for tolk- nin gen, og før den ble ob li ga to risk, ble det reist ve sent li ge inn ven din ger mot for tolk- nin gen, da den etter man ges me ning gav dår lig sam men stil ling («measurement mis- match») og resultatvolatilitet. Resultatvola- tiliteten skyl des at det ikke er om stridt at for plik tel ses si den av sli ke ord nin ger lø pen de skal må les til en form for vir ke lig ver di (even tu elt bes te es ti mat), mens ei en dels- siden ble styrt av his to risk kost.
EFRAG og and re kom med for slag om mind re end rin ger i IAS 38 Im ma te rielle Ei en de ler slik at utslippsrettene kun ne må les lø pen de til vir ke lig ver di over re sul- ta tet. For tolk nin gen ble truk ket til ba ke i juni 2005 med den of fi si el le be grun nel sen at det ikke var så stort be hov for en for- tolk ning si den EUs kli ma kvo te sy stem ennå ikke var im ple men tert! IASB un der- stre ket sam ti dig at de fort satt anså løs nin- gen som en pas sen de («appropriate») for- tolk ning av gjel den de stan dar der. Det sy nes i et ter tid som om regn skaps mes sig be hand ling av ut slipps ret tig he ter fort satt er uens ar tet, og det er tro lig få som føl ger løs nin ge ne i IFRIC 3. En van lig prak sis er å an ven de null som kost pris når ret ten blir mot tatt uten veder lag, fak tisk an skaf fel ses- kost for kjøp te ret tig he ter, og av set te for ut slipps for plik tel sen ba sert på en veid an skaf fel ses kost, dog slik at ut slipp ut over kjøp te kvo ter av set tes for ba sert på mar- keds pris. CO2-kvo ter som tra des, regn- skaps fø res ofte lø pen de til vir ke lig ver di
6 Jf. IAS 8.7.
7 I «Feedback Statement: Agenda Consultation 2011»
(desember 2012) slår IASB fast at de vil gjenoppta arbeidet med utslippsretter.
over re sul ta tet8. Da for tolk nin gen ikke ble gjort gjel den de, og el ser ti fi ka ter uan sett ikke er iden tis ke med vir ke om rå det til for tolk nin gen, vil vi se ut over løs nin gen i IFRIC 3 og fritt drøf te el ser ti fi ka te ne opp mot vir ke om rå det til de ak tuelle eiendels- standardene i IFRS.
Er el ser ti fi ka te ne en im ma te ri ell ei en del?
El ser ti fi ka ter er im ma te rielle ei en de ler da de ikke har fy sisk sub stans. De fi ni sjo nen i IAS 38 er noe snev re re, idet im ma te rielle ei en de ler ikke kan være en «ikke-mo ne tær ei en del»9. Stan dar dens vir ke om rå de ute- luk ker dess uten ei en de ler som fal ler in nen- for de fi ni sjo nen av fi nan si el le ei en de ler i IAS 32 Fi nan si el le in stru men ter – pre sen ta
sjon10 el ler ei en de ler som hø rer inn un der vir ke om rå det for IAS 2 Be hold nin ger.
An ven del se av IAS 38 blir der for en rest- ka te go ri der som in gen av de and re stan- dar de ne fan ger opp el ser ti fi ka te ne, jf. drøf tel sen neden for.
Er el ser ti fi ka te ne en fi nan si ell ei en del?
Et el ser ti fi kat har prak tis ke lik he ter med en fi nan si ell ei en del si den det er et in stru- ment som kan sel ges i et ak tivt mar ked. Et el ser ti fi kat gir der imot ikke in ne ha ve ren noen rett til å mot ta kon tan ter el ler and re fi nan si el le ei en de ler fra en kon trakts mot- part. El ser ti fi ka tet opp står hel ler ikke som føl ge av et kon trakts mes sig for hold11, men ved del ta kel se i en lov re gu lert ord ning12 og ut fø ring av en be stemt ak ti vi tet. Beg ge dis se for hol de ne gjør at el ser ti fi ka ter ikke sy nes å være om fat tet av de fi ni sjo nen av
8 Jf. for eksempel CEZ a.s. sin årsrapport for 2011, note 2.13.
9 Jf. IAS 38.8.
10 Jf. IAS 38.2(a)-(b).
11 IAS 32.11 jf. IAS 32.13 legger til grunn at finansielle instrumenter stammer fra kontrakter.
12 IAS 32.AG12 ekskluderer eiendeler og forpliktelser som oppstår som en følge av lovfestede krav pålagt av offent- lige myndigheter fra mengden av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. Motsatt kan det argumenteres for at det er en kontrakt da det kreves en frivillig søknad for å komme inn under ordningen og at elsertifikatene kun kommer etter en aktiv tilpasning fra kraftprodusenten.
Det kan argumenteres for at det ikke er behov for særlig avtale når relevante forhold er avklart i lovs form.
fi nan si el le ei en de ler i IAS 32.11 bok stav c) og d). At el ser ti fi ka tet ikke er et egen ka pi- tal in stru ment, er åpen bart, jf. bok stav b).
Hvor vidt det kan være kon tan ter, jf. bok- stav a), drøf tes se pa rat neden for.
Er el ser ti fi ka te ne be hold nin ger (va re la ger)?
Be hold nin ger de fi ne res i IAS 2.6 som ei en de ler som skal sel ges som en del av or di nær virk som het, som er un der pro- duk sjon med hen blikk på salg el ler som ut gjør rå va rer el ler pro duk sjons ma te ri ell til bruk i pro duk sjons pro ses sen el ler ved tje- nes te yt in gen. Det opp stil les ikke noe krav i IAS 2 om at en be hold ning må ha fy sisk sub stans. Det te gjø res helt klart ved at IAS 38 eks em pli fi se rer av grens nin gen mot IAS 2 for «im ma te rielle ei en de ler som hol des av et fore tak for salg som del av fore ta kets or di næ re virk som het»13.
El ser ti fi ka te ne opp står for kraft pro du sen- ter som en del av den or di næ re virk som he- ten og be hold nin gen vil i prak sis der etter bli solgt. Det te sy nes å fal le in nen for be hold nings de fi ni sjo nens før s te del. At ser ti fi ka te ne ytes fra det offent lige i før s te om gang sy nes ikke å hind re en slik klas si fi- se ring i på ven te av se ne re salg.
For tra de re i el ser ti fi ka ter sy nes det også nær lig gen de å anse IAS 2 som en mu lig havn. Det re fe re res i IAS 2 til va re meg le re («commodity bro ker-tra ders») og gis unn- tak for må le reg le ne i IAS 214. In di rek te gir det te støt te til at el ser ti fi ka te ne for tra de re for øv rig om fat tes av IAS 2, men i prak sis da bare for no te kra ve ne.
For elsertifikatpliktige som ikke skal sel ge ser ti fi ka te ne, er den enes te må ten for å kom me in nen for stan dar dens vir ke om rå de å anse el ser ti fi ka te ne som rå va rer el ler pro duk sjons ma te ri ell til bruk i pro duk- sjons pro ses sen. Det te drøf tes nær me re neden for, men sy nes å være van ske lig å se
13 Jf. IAS 38.3(a).
14 Jf. traderunntaket i IAS 2.3(b).
Tar du utfordringen som daglig leder i Finnmark kommunerevisjon IKS?
Se www.finn.no eller www.fkrev.no for utfyllende annonse. Søknadsfrist 22.2.2013.
28 NR. 1 > 2013
Regn skap
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter, konsern regnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrøm oppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: firmapost@finale.no SMS Finale til 26112 www.finale.no
Foto: Monkey Business
for seg. Vi an ser der for elsertifikatpliktige sine elsertifikatbeholdninger for å fal le uten for vir ke om rå det til IAS 2.
I den grad el ser ti fi ka te ne an ses som be ta- lings mid ler, vil ikke IAS 2 være ak tu ell for noen av ak tø re ne.
Er el ser ti fi ka te ne be ta lings mid ler?
Det er få som fi lo so fe rer nøye over den nøy ak ti ge de fi ni sjo nen av pen ger el ler be ta lings mid ler. Vi har der for lagt inn et lite «even tyr» i ram men på side 30 for å gi en frisk inn falls vin kel på spørs må let, og den rol le sta ten har i pen ge sy ste met. Det fore lig ger in gen ren de fi ni sjon av pen ger i IFRS, og fle re de fi ni sjo ner som in klu de- rer pen ger er sir ku læ re når det kom mer til pengedelen. Kon tan ter er de fi nert som
«kon tan ter og bank inn skudd på anfordring»15. Uten landsk va lu ta er de fi- nert som en an nen va lu ta enn fore ta kets funk sjo nel le va lu ta16. I IAS 32 fin nes det en mer pro sa isk be skri vel se av va lu ta (kon- tan ter). Det sies der at va lu ta er «en fi nan- si ell ei en del for di de re pre sen te rer et byt te- mid del og er der for grunn la get som alle trans ak sjo ner blir målt til og inn reg net med i fi nans regn ska pet»17. For sø ket på ut dy ping i sis te del av be skri vel sen er ikke sær lig hel dig, idet den kun be gren ser va lu ta til fore ta kets funk sjo nel le va lu ta.
Opp sum mert sy nes det som om IFRS og IASB leg ger opp til en in tui tiv for stå el se av hva som ut gjør pen ger18. Det er for så vidt na tur lig idet spørs må let så vidt oss be kjent svært sjel den set tes på spis sen.
I øko no misk teo ri og forsk ning er imid ler- tid de fi ni sjo nen av pen ger et vik tig an lig- gen de. Et sam funns pen ge meng de er for ek sem pel vik tig for må ling av sam funns- øko no mis ke stør rel ser. Et vik tig kjen ne tegn ved be ta lings mid ler er at de ikke nød ven- dig vis har ver di i seg selv. His to risk har en kelte myn ter hatt me tall ver di, og i pe rio- der har sed ler vært om fat tet av gullstandar- der der de kun ne veks les inn i en gitt meng de gull. Det som grunn leg gen de gir pen ger ver di er at det er et gyl dig be ta lings- mid del. For at pen ger skal an ses som et gyl dig be ta lings mid del, må det være noen
15 Jf. IAS 7.6.
16 Jf. IAS 21.8.
17 Jf. IAS 32.AG3.
18 Det er verdt å merke seg at når IASB i IFRIC 3 konklu- derte med at utslippsrettigheter ikke er finansielle eiende- ler, og derfor er immaterielle eiendeler innenfor virkeom- rådet til IAS 38, så ble det ikke vurdert hvorvidt en utslippsrettighet kunne være kontanter eller en valutaen- het. Se IFRIC 3.BC14. Den franske standardsetter ANC konkluderer også helt uten diskusjon i sitt notat «Propo- sals for Accounting of GHG Emission Rights - reflecting companies’ business models» fra september 2012 i punkt 2.2.1 at utslippsretter ikke er kontanter.
som i sis te in stans er vil lig til all tid å ak sep- te re dem som opp gjør. En slik sis te in stans vil nor malt være sta ten som er i stand til å lov på leg ge sine inn byg ge re skat ter og av gif- ter. Så len ge sta ten ak sep te rer opp gjør med et gitt be ta lings mid del for skat ter og av gif- ter, vil det te ska pe ver di for en he te ne som skal kre ves inn. For den his to risk in ter es- ser te opp stod sli ke be ta lings mid ler først i Kina på 1000-tal let og kal les «Fiat- pen ger»19. Alle le den de va lu ta er i ver den i dag er pr. de fi ni sjon Fiat-pen ger20. El ser ti fi ka te nes ver di er ene og ale ne ba sert på at sta ten kre ver inn dis se som opp gjør for en av gift knyt tet til salg el ler for bruk av elek trisk kraft. Vi me ner det te er et sent ralt kjen ne tegn i de fi ni sjo nen av et be ta lings mid del. Si den el ser ti fi ka ter uan- sett ikke er funk sjo nell va lu ta for den regn skaps plik ti ge, vil den i så fall være å anse som en frem med va lu ta og der med om fat tet av IAS 21 Virk nin ge ne av va lu ta
kurs end rin ger. El ser ti fi ka te ne kan så le des de fi ne res som en sær va lu ta for de fi ner te fore tak i Sve ri ge og Nor ge. I så måte vil det te kun ne be teg nes som en va lu ta uni on!
Etter en sam let gjen nom gang av IFRS- re gu le rin gen kan vi fast slå at de fi ni sjo ne ne av be ta lings mid ler ikke er kla re. Det er der for van ske lig å kon klu de re klart at el ser- ti fi ka te ne skal om fat tes av be gre pet pen ger, kon tan ter el ler va lu ta da el ser ti fi ka te ne åpen bart blir å be trak te som en noe utra di- sjo nell pengestørrelse. Kon klu de rer man like vel med det te, er man pr. de fi ni sjon uten for vir ke om rå det til både IAS 2 og IAS 38. El ser ti fi ka te ne som pen ger vil da være en fi nan si ell ei en del etter IAS 32.1121. Sam men fat ning av tolk nings mo men ter Som det frem går av drøf tel sen oven for kan det ikke trek kes en en ty dig kon klu sjon når det kom mer til hvil ken stand ard el ler for- tolk ning som er rele vant for el ser ti fi ka te ne.
Etter vårt syn kan det ar gu men te res for fle re ak tuelle for tolk nin ger. Det føl ger da av kil de hier arkiet i IAS 8 at det ved fast- settel sen av regn skaps prin sipp må leg ges til grunn en skjønns mes sig vur de ring som gir in for ma sjon som er rele vant og på li te lig.
Vur de rin gen er ikke ba sert på analogi- betraktninger, idet IAS 38 fan ger opp alle im ma te rielle ei en de ler som ikke fan ges av and re stan dar der.
Ba sert på en hel hets vur de ring er vi av den opp fat ning at det er mest nær lig gen de å
19 no.wikipedia.org/wiki/Fiat-penger.
20 Fiat er latinsk og betyr «la det skje».
21 Jf. IAS 32.11 og IAS 32.AG3.
ba se re regn skaps mes sig be hand ling på at el ser ti fi ka tet som en va lu ta er en fi nan si ell ei en del i sam svar med IAS 32 og at må lin- gen føl ger reg lene i IAS 39 Fi nan si el le in stru men ter – inn reg ning og må ling og reg lene for frem med va lu ta i IAS 21. Bak- grun nen for det te er at prin sip pe ne i IAS 21 og IAS 39 leg ger til ret te for en regn- skaps mes sig be hand ling som er mest i tråd med de un der lig gen de prin sip pe ne i IFRS/
kil de hier arkiet:
Da det ek si ste rer et ak tivt mar ked for –
ser ti fi ka te ne, vil bruk av vir ke lig ver di gi in for ma sjon som er rele vant og på li- te lig for regnskapsbrukerne.
Løs nin gen er en kel å for stå og re flek te- –
rer ord nin gens un der lig gen de sub stans.
(Det som til syv en de og sist gir ser ti fi- ka te ne ver di, er at de kan be nyt tes som lov lig oppgjørsmiddel. Det te er også en grunn leg gen de egen skap ved pen- ger/va lu ta.)
Det fin nes en ut bredt prak sis for at –
lig nen de ret tig he ter må les lø pen de til vir ke lig ver di.
Må lin gen blir lik for alle ty per ak tø rer –
og sym me trisk for ei en de ler og gjeld.
Løs nin gen vil også sam sva re med IASB sitt fo kus på løs nin ger som eli mi ne rer el ler re du- se rer «accounting mismatch» og vil så le des også imøte komme noe av hva som var EFRAGs mot fore stil lin ger mot IFRIC 3.
Øv rige kon se kven ser av klas si fi se ring som va lu ta Ved klas si fi se ring av el ser ti fi ka te ne som va lu ta opp står spørs må let om det te skal gjennom fø res kon se kvent i alle sam men- hen ger i regn ska pet, el ler om det kun gjel- der sel ve målespørsmålet. Etter vår opp fat- ning åp ner ikke IFRS opp for en delt løs- ning. Har man først for tol ket seg in nen for en stand ard, må alle re le van te reg ler føl ges.
Når det gjel der hen vis nin ger mel lom stan- dar der, er løs nin gen mer usik ker. Vi vil peke på noen for hold i den vi de re drøf tel sen.
Kon tant strøm opp stil lin gen
Ved å klas si fi se re el ser ti fi ka te ne som en frem med va lu ta føl ger det at det te er å anse som kon tan ter, og det er der for ikke ak tuelt å vur de re kri te rie ne for kon tant ek- vi va len ter. At el ser ti fi ka te ne ikke kan be nyt tes som all ment be ta lings mid del for fore ta kets ge ne rel le for plik tel ser, an ses ikke å være dis kva li fi se ren de for klas si fi se ring som kon tan ter i opp stil lin gen. Sper re de bank inn skudd som kun kan an ven des til opp gjør av kon kret for plik tel se, med tas som kjent (jf. skat te trekks kon to). Vi de re vil kon tan ter i land som ikke har kon ver ti-
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter, konsern regnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrøm oppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: firmapost@finale.no SMS Finale til 26112 www.finale.no
Foto: Monkey Business
30 NR. 1 > 2013
Regn skap
bel va lu ta også med tas (men med no te- opp lys ning). El ser ti fi ka te ne er i så måte langt mer lik vi de. I for hold til kon tant ek- vi va len ter vil de også være like lik vi de. Vi kan der for ikke se noen grunn til at el ser ti- fi ka te ne ikke skal pre sen te res som kon tan- ter i kon tant strøm opp stil lin gen.
El ser ti fi ka te ne skal som kon tant strøm mer i uten landsk va lu ta om reg nes til funk sjo nell va lu ta på trans ak sjons tids punk tet. Vi de re skal ver di end ring på el ser ti fi ka te ne som er i be hold gjen nom peri oden, pre sen te res som end ring i kon tant be hold nin gen.
Pre sen ta sjon i ba lan sen
Det føl ger av dis ku sjo nen oven for at når el ser ti fi ka te ne an ses som frem med va lu ta, skal de pre sen te res in nen for lin jen
«Kon tan ter og kon tant ek vi va len ter»
i ba lan sen. Det vil være be hov for å spe si fi- se re be hold nin gen i note der som el ser ti fi- ka te ne er en ve sent lig del av ba lan sen.
El ser ti fi ka ter og sikringsbokføring Ved klas si fi se ring som frem med va lu ta vil el ser ti fi ka te ne kun ne bli ut pekt som sik- rings in stru ment for frem ti di ge kon tant- strøm mer i form av el ser ti fi ka ter22. En be hold ning av el ser ti fi ka ter kan så le des bru kes som et sik rings in stru ment for frem- ti di ge krav om an nul le ring. Li ke le des vil po si sjo ner23 i de ri va ter på el ser ti fi ka ter (for ek sem pel for ward kon trak ter) kun ne be nyt tes som sik rings in stru men ter. Det te vil med fø re at man unn går vo la ti li tet i re sul tat regn ska pet som føl ge av elsertifikat- beholdninger el ler -for plik tel ser. Ver di end- rin gen vil der imot på vir ke ut vi det re sul tat (OCI) og egen ka pi ta len.
Sær li ge spørs mål for de uli ke ak tø re ne
Ved gjen nom gan gen av sær li ge spørs mål for de uli ke ak tø re ne vil vi be sva re spørs må le ne både ut fra vur de rin gen om at el ser ti fi ka- te ne er va lu ta og ut fra en al ter na tiv vur de- ring om at el ser ti fi ka te ne ikke er va lu ta.
Kraft pro du sen ter (elsertifikatberettigede) En kraft pro du sent får ut stedt ett el ser ti fi kat for hver MWh med god kjent for ny bar elek- tri si tet som pro du se res. Ret ten gjel der en peri ode på 15 år fra an leg get er igang satt24. Støt te fra offent lige myn dig he ter?
Mye ta ler for at vil kå rene i stan dar den om regn skaps fø ring av offent lige til skudd (IAS 20 Regn skaps fø ring av offent lige til skudd og opp lys nin ger om of fent lig støt te) er opp fylt, da det her er snakk om «støt te fra offent- lige myn dig he ter i form av over fø rin ger av res sur ser til et fore tak som mot ytel se for tid li ge re el ler frem ti dig opp fyl lel se av vis se vil kår som gjel der fore ta kets drifts ak ti vi te- ter»25. El ser ti fi ka te nes ver di re pre sen te rer støt ten som gis. Kraft pro du sen ten kan selv vel ge når el ser ti fi ka te ne, ut over de som be nyt tes til å dek ke egen for plik tel se til å le ve re el ser ti fi ka ter som føl ge av eget for- bruk, skal rea li se res via salg til en an nen ak tør26. IAS 20 om hand ler når til skud det skal re sul tat- og ba lan se fø res og der nest hvor dan re sul tat virk nin gen av til skud det skal be hand les. I det føl gen de går vi nær- me re inn på dis se pro blem stil lin ge ne.
22 Jf. IAS 39.72.
23 Dog ikke netto skrevne opsjoner jf. IAS 39.72 og IAS 39.AG94.
24 For behandling av elsertifikater som erverves på annen måte enn ved tildeling i fra staten, se beskrivelsen under overskriftene elsertifikatpliktige og øvrige nedenfor.
25 Jf. IAS 20.3.
26 Kraftprodusenter vil kunne selge elsertifikatene sine spot eller ved å inngå forwardkontrakter. For en nærmere beskrivelse av hvordan disse kontraktene skal behandles, henvises til artikkelens drøftelse for elsertifikatpliktige.
Tids punkt for ba lan se fø ring av el ser tifi ka ter
Det frem går av IAS 20.7 at til skud det skal regn skaps fø res fra det tids punk tet hvor det er ri me lig sik ker het for at de un der lig gen de vil kå rene for til skud det er opp fylt. En na tur lig tolk ning er at be tin gel se ne for å mot ta el ser ti fi ka te ne er gjen nom ført pro- duk sjon av kva li fi sert for ny bar elek tri si tet.
I tids pe ri oden fra gjen nom ført pro duk sjon til fak tisk mot tak av el ser ti fi ka tet regn skaps- fø res opp tjen te ikke mot tat te el ser ti fi ka ter som en ford ring på sta ten. Ved fak tisk til- skri ving på kon to en for el ser ti fi ka ter hos Stat nett gjø res den ne ford rin gen opp og er stat tes med el ser ti fi ka te ne.
En al ter na tiv tolk ning er at, for an legg med lave va ri ab le drifts kost na der og lav tek nisk ri si ko vil det fak tum at an leg get er blitt god kjent og for ven tes å ha en frem ti- dig nor mal pro duk sjon være til strek ke lig for å opp fyl le vil kå ret i IAS 20 om ri me lig sik ker het. Hen sik ten med ord nin gen er å sti mu le re til in ves te ring i ny for ny bar ka pa si tet, ikke å dek ke lø pen de kost na der ved en sær skilt drifts form. Over 15 år vil for ven tet to tal pro duk sjon kun ne es ti me res med høy grad av sik ker het. God kjen ning av an leg get som så dan er en kri tisk hen- del se, mens lø pen de god kjen ning av inn- rap por ter te vo lu mer bør kun ne an ses som for ma li te ter. Det er alt så fle re for hold som pe ker i ret ning av en slik løs ning. Vi er like vel skep tis ke til en slik for tolk ning da fak tisk elek tri si tets pro duk sjon er en av gjø- ren de be tin gel se for å få til delt el ser ti fi ka- te ne, og ved en streng for tolk ning av hva som er «ri me lig sik ker het», fin ner vi ikke å kun ne an be fa le den.
Før s te gangs må ling av el ser ti fi ka ter Når el ser ti fi ka te ne klas si fi se res som frem- med va lu ta, skjer må lin gen til vir ke lig ver di over re sul ta tet. Der som el ser ti fi ka- te ne klas si fi se res som im ma te rielle ei en de- ler, vil måleproblematikken være re gu lert i IAS 20.23. Her frem går det at of fent lig til skudd i form av en ikke-mo ne tær ei en- del kan må les en ten til vir ke lig ver di el ler no mi nell ver di ved før s te gangs ba lan se fø- ring. I prak sis inne bæ rer det te at el ser ti fi- ka te ne en ten regn skaps fø res til no mi nell ver di på kro ner null el ler til vir ke lig ver di som er lik mar keds pri sen på opptjenings- tidspunktet. Regn skaps fø res til skud det til no mi nell ver di, inne bæ rer det te at det ikke re flek te res i ba lan sen, og re sul ta tet til kraft pro du sen ten vil først vise en inn tekt når el ser ti fi ka te ne rea li se res.
Det var en gang en fyrs te som vil le byg ge bed re vei er. Av sin far had de han lært at da måt te han kom man- de re ut de nød ven di ge ar beids fol ke ne, og la dem job be un der sla ve dri ve re.
Den ne fyrs ten gikk imid ler tid sine egne vei er. Fyrs ten fikk en idé og lot sme de ne lage små me tall ob jek ter med fyrs tens segl på. Han kal te dem for grøsere. Så kunn gjor de fyrs ten at alle som reis te inn og ut av byen måt te le ve re en grøser for å kun ne pas se re.
Det ble stor opp stan del se, og fol ket spur te hva de skul le gjø re for å få tak i dis se grøserne. Sva ret var at de måt te være med på vei byg gin gen; én grøser for én ti mes ar beid. Snart var folk i gang med å byg ge vei, også de som ikke reis te så mye. Men si den man ge reis te av og til ble grøserne et greit byt te mid del for mat og klær. Etter hvert fikk fyrs ten i na bo by en høre om det te og øns ket å gjø re det sam me.
De to fyrs te ne ble eni ge om at grøserne kun ne bru kes beg ge ste der.
Snart var det vei er i alle ret nin ger, og ryk tet sier at han de len og vel stan den økte og alle lev de lyk ke lig til sine da gers ende. Snipp, snapp, snu te…
En his to rie til
re flek sjon
NR. 1 > 2013 31
Regn skap
Må ling av ford ring i peri oden fra opp tjent til skudd til el ser ti fi ka te ne er mot tatt bør etter vårt syn gjen spei le må lin gen av un der lig gen de el ser ti fi ka ter. Løs nin gen er dog ikke opp lagt, men svært prak tisk.
In ves te rings- el ler drifts til skudd?
Når til skud det må les til vir ke lig ver di27, skal det te på en sy ste ma tisk måte re sul tat- fø res over de regnskapsperiodene som ut gif te ne som til skud det er ment å kom- pen se re for kost nads fø res28. I rea li te ten blir det te et spørs mål om pro du sen ten står over for et in ves te rings- el ler drifts til skudd.
Vi er av den opp fat ning at det te skil let vil være av hen gig av hvil ken type pro duk sjon det er snakk om.
Produksjon av elek tri si tet fra vann kraft og vind kraft har svært lave va ri ab le drifts kost na- der. In ves te rings kost na de ne er for slik pro- duk sjon den ve sent lig ste kost na den og det er der for mest na tur lig å se på til skudd til slik pro duk sjon som in ves te rings til skudd.
For pro du sen ter av elek tri si tet fra bio- ener gi vil kost nads ba sen være mer sam- men satt, med re la tivt høye kost na der til kjøp av ener gi bæ rer. Vi me ner at en klas si- fi se ring av til skudd til slik pro duk sjon som et drifts til skudd ofte på en bed re måte vil re flek te re de un der lig gen de rea li te te ne.
Le ve ti den for sli ke an legg er tro lig be ty de- lig kor tere, slik at val get dess uten er av mind re be tyd ning for pe rio di se rin gen.
Når det gjel der pre sen ta sjon i hen holds vis ba lan se og re sul tat, fore lig ger det valg mu- lig he ter. For in ves te rings til skudd vil pro- du sen ten kun ne vel ge å føre til skud det som «uopp tjent inn tekt» i ba lan sen med til hø ren de pe rio di se ring i takt med av skriv nin ge ne, el ler mot det til hø ren de drifts mid let29. Pe rio di se rin gen og pre sen ta- sjo nen i re sul ta tet blir uan sett den sam me (la ve re av skriv nings kost nad). Ved klas si fi- se ring som drifts til skudd kan re sul tat ef fek- ten en ten pre sen te res som en kreditpost på egen lin je i re sul ta tet, el ler som en re duk- sjon av til hø ren de kost nad30. Det blir der- med en ve sent lig for skjel lig pe rio di se ring av hen gig av om til skud det er et in ves te- rings til skudd som vil re sul tat fø res i takt med av skriv nin ger som i kraft bran sjen ofte
27 Enten fordi elsertifikatet sees på som fremmed valuta eller fordi enheten vurderer offentlig tilskudd i form av en ikke-monetær eiendel til virkelig verdi.
28 Jf. IAS 20.12 og IAS 20.16.
29 Jf. IAS 20.24.
30 Jf. IAS 20.29.
kan være over svært lang tid, el ler et drifts til skudd som vil re sul tat fø res i sam svar med den pro duk sjo nen som støt tes over 15 år.
Et ter føl gen de må ling av mot tat te el ser ti fi ka ter
Der som kraft pro du sen ten klas si fi se rer el ser ti fi ka te ne som va lu ta, er et ter føl gen de må ling til ba lan se da gens kurs. Et ter føl gen de må ling ved al ter na tiv klas si fi se ring som va re la ger el ler im ma te ri ell ei en del drøf tes neden for.
Al ter na tiv klas si fi se ring som va re la ger
For pro du sen ter er en al ter na tiv for tolk ning at el ser ti fi ka te ne re pre sen te rer be hold nin ger som skal regn skaps fø res i hen hold til IAS 2, idet el ser ti fi ka te ne hol des for salg som en del av den or di næ re virk som he ten. Må lin gen skjer da lø pen de til det la ves te av an skaf fel ses- kost og net to rea li sa sjons ver di. An skaf fel ses kost ut le des av IAS 20, og er der med en ten vir ke lig ver di ved før s te gangs ba lan se fø ring el ler no mi nell ver di (null). Det sy nes lite ak tuelt å iden ti fi se re en an del av (mer)pro duk sjons kost na de ne for kraf ten som an skaf fel- ses kost for el ser ti fi ka te ne slik IAS 2.10 kan le ses, men det te kan nep pe helt ute luk kes.
Net to rea li sa sjons ver di vil være mar keds pris på ba lan se da gen fra truk ket es ti mer te trans ak- sjons kost na der, even tu elt pris i inn gåt te salgs kon trak ter31. Vur de rin gen av la ves te ver dis prin sipp bør skje sam let, da det te an ses mest hen sikts mes sig. Ved salg av el ser ti fi ka te ne ge ne re res salgs inn tek ter. Va re kost na den re sul tat fø res ba sert på FIFO-prin sip pet el ler veid gjen nom snitt32.
Den elsertifikatberettigede kan ved å vel ge som prin sipp å ba lan se fø re mot tat te el ser ti fi- ka ter til no mi nelt be løp (null), opp nå at hele re sul tat virk nin gen av el ser ti fi ka te ne vi ses som økte salgs inn tek ter. Det te kan iso lert sett tale for et slikt valg, idet det te for man ge vil stem me med må ten ord nin gen er kom mu ni sert på. Ulem pen er selv sagt at det ikke vi ses noen re sul tat virk ning før ved gjen nom før te salg, og det må kun ne hev des at mo del len der for gir et svært dår lig bil de av un der lig gen de inn tje ning. Vi vil ikke an be fa le en slik mo dell.
Re si du al klas si fi se ring som im ma te ri ell ei en del in nen for vir ke om rå det til IAS 38
El ser ti fi ka ter in nen for vir ke om rå det til IAS 38 skal en ten vur de res til kost mo del len el ler revalueringsmodellen i IAS 38. Revalueringsmodellen ford rer at det fore lig ger et ak tivt mar ked for el ser ti fi ka te ne. Vi vur de rer at el ser ti fi ka ter er blant de få tal li ge im ma te rielle ei en de le ne hvor et ak tivt mar ked kan do ku men te res.
Re sul tat fø ring ved rea li sa sjon av mot tat te el ser ti fi ka ter
Ved salg av el ser ti fi ka ter be hand let som be ta lings mid ler, blir det i prin sip pet in gen re sul- tat fø ring, da det te kun re pre sen te rer en veks ling mel lom uli ke va lu ta er hvor ver di end rin- gen på den frem me de va lu ta en alle rede er re sul tat ført i drifts pos ten and re ge vins ter el ler tap.
Ved salg av el ser ti fi ka ter pre sen tert som va re la ger vil sal get vi ses som om set ning og pre sen te res brut to.
Ved salg av el ser ti fi ka ter pre sen tert som im ma te ri ell ei en del in nen for vir ke om rå det til IAS 38, vil sal get vi ses som net to ge vinst. Der som revalueringsmodellen er be nyt tet, vil ak ku mu lert re va lue ring ikke pre sen te res i re sul ta tet ved salg.
Opp sum me ring av al ter na ti ve tolk nin ger for elsertifikatberettigede
I figurene på neste side har vi sam men fat tet de regn skaps mes si ge kon se kven se ne av de al ter na- ti ve tolk nin ge ne un der IFRS. Fi gur 2 vi ser kon se kven se ne ved en tolk ning som va lu ta. I fi gur 3 er al ter na ti ve tolk nin ger som va re la ger og im ma te ri ell ei en del il lust rert (se neste side).
Kraft le ve ran dø rer/Kraft bru ke re (elsertifikatpliktige)
Pro blem stil lin ge ne er prin si pi elt like for en he ter som skal le ve re fra seg el ser ti fi ka ter som føl ge av le ve ran ser av elek trisk kraft til slutt bru ke re og for en he ter som skal le ve re fra seg el ser ti fi ka ter som føl ge av eget kraft for bruk. Den vi de re drøf tel sen bru ker der for sam le- beteg nel sen elsertifikatpliktige.
31 Jf. IAS 2.31.
32 Jf. IAS 2.25. Hvert enkelt sertifikat har et unikt identifikasjonsnummer og kan således følges, men alle elsertifikatene er ombyttbare.
32 NR. 1 > 2013
Regn skap
Ved bruk av elek tri si tet el ler le ve ran ser av elek tri si tet til kun der vil elsertifikatpliktige på dra seg en for plik tel se til å ha et til strek- ke lig an tall el ser ti fi ka ter re gi strert på kon to hos Stat nett for an nul le ring 1. ap ril i på føl gen de år. An tal let el ser ti fi ka ter be reg nes som en pro sent an del av MWh le vert el ler for brukt. Nød ven di ge el ser ti fi- ka ter kan den elsertifikatpliktige en ten skaf fe til veie gjen nom til de ling el ler kjøp i spot- el ler for ward mar ke det.
For plik tel sen til å inn le ve re el ser ti fi ka ter En elsertifikatpliktig vil være for plik tet til å in ne ha et til strek ke lig an tall el ser ti fi ka ter for an nul le ring av det offent lige. Den elsertifikatpliktige har der for, ba sert på kraft le ve ran se el ler -for bruk, på dratt seg en for plik tel se som vil med fø re opp of rel se av øko no mis ke for de ler i frem ti den. Den
grunn leg gen de de fi ni sjo nen på en for plik- tel se i ram me ver ket er der for opp fylt.
Ge ne relt kan det imid ler tid av vi ses at IAS 12 Inn tekts skatt er rele vant, da for plik tel- sen som skal gjø res opp over for det offent- lige, er ba sert på bruk el ler salg av elek tri si- tet og ikke en he tens inn tekt el ler over- skudd33.
Det kan rei ses et spørs mål om den elserti- fikatpliktiges for plik tel se til å le ve re el ser ti- fi ka ter er en fi nan si ell el ler en ikke-fi nan si- ell for plik tel se. Der som va lu ta for tolk nin- gen er valgt, føl ger det at for plik tel sen er en for plik tel se i frem med va lu ta. IAS 32 ute luk ker fra de fi ni sjo nen av fi nan si el le for plik tel ser, og der med fra vir ke om rå det til IAS 39, for plik tel ser som føl ger av lov34.
33 Jf. IAS 12.1–2 og IAS 12.5.
34 Jf. IAS 32.AG12.
Kon klu sjo nen blir der for at for plik tel se til å an nul le re el ser ti fi ka ter er en ikke-fi nan si- ell for plik tel se og in nen for vir ke om rå det til IAS 37 Av set nin ger, be tin ge de for plik tel
ser og be tin ge de ei en de ler35.
Regn skaps fø ring og må ling av for plik- tel sen un der IAS 37
Når det kom mer til be hand lin gen av den ikke-fi nan si el le for plik tel sen, he ter det i IAS 37.36 at for plik tel sen skal må les til bes te es ti mat av de ut gif ter som kre ves for å gjø re opp den ek si ste ren de plik ten på ba lan se da gen. Med bes te es ti mat me nes
«det be lø pet et fore tak ut fra en ra sjo nell be trakt ning vil le måt te be ta le for å gjø re opp plik ten på ba lan se da gen»36. Det mest nær lig gen de er å tol ke kra vet om bes te es ti mat til at for plik tel sen skal må les ba sert på mar keds ver di en av an tall skyl di ge el ser- ti fi ka ter på ba lan se da gen37. Leg ges en slik tolk ning til grunn, vil ver di end rin ge ne re sul tat fø res lø pen de. Sam let sett vil den elsertifikatpliktige som vur de rer el ser ti fi ka- ter som va lu ta, da få en sym me trisk be hand ling av spot- og for ward kjø pe ne på den ene si den av ba lan sen, og for plik tel sen på den and re si den.
I de til fel le ne hvor sel ska pet innehar kjøp te el ser ti fi ka ter, vil det kun ne ar gu- men te res for at for plik tel sen skal gjø res opp med an nul le ring av de el ser ti fi ka te ne som er an skaf fet. Un der er slikt re son ne- ment er det nær lig gen de å måle for plik tel- sen med ut gangs punkt i ba lan se ført ver di på el ser ti fi ka te ne som hol des av fore ta ket.
Det te for ut set ter imid ler tid at be hold nin- gen er til strek ke lig til å dek ke den lø pen de for plik tel sen. Er ikke det te til fel let, vil over sky ten de for plik tel se måt te må les ba sert på mar keds ver di en av skyl di ge el ser- ti fi ka ter, da det er det te som best re flek te- rer oppgjørsverdien på den ne de len av for plik tel sen. Den ne løs nin gen vil mi ni- me re vo la ti li te ten i re sul tat og ba lan se for elsertifikatpliktige som ikke vur de rer el ser- ti fi ka ter som va lu ta.
Er verv av el ser ti fi ka ter
Elsertifikatpliktige som ikke er elsertifikat- berettigede, må er ver ve el ser ti fi ka ter for an nul le ring el ler be ta le et ge byr i nor ske kro ner til NVE. Er verv av el ser ti fi ka ter i spot mar ke det med fø rer vur de rings spørs- mål knyt tet til be hold nin gen av el ser ti fi ka-
35 IFRIC 3 kom til samme konklusjon for forpliktelser knyttet til utslippsretter.
36 Jf. IAS 37.37.
37 Det må legges til grunn at markedsverdien av skyldige elsertifikater ikke kan settes høyere enn størrelsen på gebyret til NVE ved manglende elsertifikater for annul- lering.
PwC
Elsertifikater - kraftproduksjon
1 Tilskuddet balanseføres til virkelig verdi i takt med produksjonen. I tidsperioden fra
gjennomført produksjon til faktisk mottak av elsertifikatet regnskapsføres opptjente ikke-mottatte elsertifikater som en fordring på staten. Ved faktisk tilskriving på kontoen for elsertifikater hos Statnett gjøres denne fordringen opp og erstattes med elsertifikatene.
Eiendel
Mottak av elsertifikater
Tilhørende inntekt periodiseres for bioenergi (driftstilskudd) direkte i resultatet i takt med produksjonen. For vannkraft (investeringstilskudd) vil inntekten enten føres (1) mot driftsmidlet som et investeringstilskudd og inntektsføres i takt med
avskrivningene,
(2) som en «uopptjent inntekt» i balansen med tilhørende periodisering i takt med avskrivningene
Ved etterfølgende måling vil elsertifikatene bli målt til virkelig verdi.
Første gangs balanseføringEtterfølgende måling
Figur 2: Elsertifikatberettigede – elsertifikater som valuta
PwC
Elsertifikater - kraftproduksjon
3 Tilskuddet balanseføres i takt med produksjonen enten til nominell verdi eller virkelig
verdi . Under virkelig verdi bør måling av fordringen i perioden fra opptjent tilskudd til elsertifikatene er mottatt gjenspeile målingen av underliggende elsertifikater som varelager/immateriell eiendel. På tidspunkt for mottak av elsertifikatene vil de bli klassifisert som et varelager/immateriell eiendel.
Eiendel Mottak av sertifikater
Gitt at virkelig verdi velges, vil tilhørende inntekt periodiseres for Bioenergi (driftstilskudd) direkte i resultatet i takt med produksjonen. For Vannkraft (investeringstilskudd) vil inntekten enten føres
(1) mot driftsmidlet som et investeringstilskudd og inntektsføres i takt med avskrivningene,
(2) som en «uopptjent inntekt» i balansen med tilhørende periodisering i takt med avskrivningene.
Varelageret eller den immaterielle eiendel måles til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig ved etterfølgende måling (i IAS 38 åpnes det for bruk av verdijustert kost).
Første gangs balanseføringEtterfølgende måling
Figur 3: Elsertifikatberettigede – elsertifikater som varelager/immateriell eiendel
NR. 1 > 2013 33
Regn skap
SpeSialiSteN iNNeN økoNomi, regNSkap, koNtor og admiNiStraSjoN.
Behov for hjelp?
OSLO - DRAMMEN - tRONDhEiM - fREDRikStAD
Ring oss 23 23 91 91.
ter. Vi ser dog først på er verv av el ser ti fi ka- ter i de ri vat mar ke det.
For ward kjøp (de ri va ter på kjøp) av el ser ti fi ka ter
For hand ler som gjø res i for ward mar ke det er det mest nær lig gen de å gå rett på vur de- rin gen av hvor vidt kon trak te ne er in nen- for vir ke om rå det til IAS 39. Vur de res el ser ti fi ka ter som va lu ta, vil en for ward- kon trakt på kjøp av va lu ta være in nen for vir ke om rå det til IAS 39.
Også om el ser ti fi ka te ne ikke vur de res som va lu ta, må IAS 39 vur de res. Det føl ger av IAS 39.5 at kon trak ter hvor det un der lig- gen de er et ikke-fi nan si elt ob jekt som kan gjø res opp net to, skal regn skaps fø res som om dis se var fi nan si el le in stru men ter med mind re det så kal te «eget-bruk-unn ta ket»
kom mer til an ven del se. Det blir her en van lig for tolk ning av om for ward kon trak- ten har net to opp gjør38 og om eget-bruk- unn ta ket kom mer til an ven del se39. Der- som for ward kon trak ten ikke vur de res å være in nen for vir ke om rå det til IAS 39, hol des kon trak ten uten for ba lan sen frem til be ta ling el ler frem til kon trak ten blir en taps kon trakt etter IAS 37.
Spot kjøp av el ser ti fi ka ter
Er verv av el ser ti fi ka ter i spot mar ke det med- fø rer som nevnt kun vur de rings spørs mål knyt tet til be hold nin gen av el ser ti fi ka ter. Vi vi ser igjen til drøf tel sen inn led nings vis un der
«Regn skaps mes sig be hand ling av el ser ti fi ka- ter» og noen ut dy pen de be trakt nin ger for al ter na ti ve klas si fi se rin ger neden for.
Al ter na tiv klas si fi se ring som va re la ger Den elsertifikatpliktiges an skaf fel se av el ser ti fi ka ter er ikke med for mål å sel ge
38 Jf. IAS 39.6.
39 Jf. IAS 39.6(b) og (c).
dis se. Inn kjøp med for mål å an nul le re har dess uten kla re trekk av å være kjøp av oppgjørsvaluta/be ta lings mid del for en av gift som først på lø per når et salg har fun net sted el ler kraft er kon su mert. Det sy nes der for van ske lig å se på el ser ti fi ka- te ne som en inn sats fak tor i va re sal get/
va re pro duk sjo nen40. Det må der for an tas at ut gif ten knyt tet til el ser ti fi ka ter som er kjøpt for å dek ke plik tig inn le ve ring ikke skal regn skaps fø res i hen hold til reg lene for va re la ger.
40 Jf. IAS 2.6(c).
Re si du al klas si fi se ring som im ma te ri ell ei en
del in nen for vir ke om rå det til IAS 38 Der som el ser ti fi ka te ne ikke vur de res som va lu ta el ler som va re la ger, vil el ser ti fi ka- te ne fin ne sin havn i IAS 38, ikke for di de sy nes å høre hjem me her, men for di IAS 38 vil vir ke som re si du al klassifiserings- mulighet for im ma te rielle ei en de ler.
For en elsertifikatpliktig kan det ar gu men- te res for at et el ser ti fi kat gir en rett til å kon su me re el ler sel ge en viss meng de elek- tri si tet og der for lig ner på li sen ser, kvo ter og lig nen de som er gitt av of fent lig myn- dig het. Vi er ikke eni ge i det te, da man gel på el ser ti fi ka ter ikke på noen måte hind rer en elsertifikatpliktig i å sel ge el ler kon su- me re elek tri si tet.
For den elsertifikatpliktige kan det ar gu- men te res for at et el ser ti fi kat i øko no mis ke ter mer en for skudds be talt of fent lig av gift.
I regn skaps mes sig sam men heng kan imid- ler tid ikke en for skudds be ta ling regn skaps- fø res som så dan når ikke den en de li ge mot ta ke ren har mot tatt be lø pet, slik at hel ler ikke som for skudds be ta ling er IAS 38 en na tur lig havn.
Bruk av IAS 38 vil der for føl ge som en rest løs ning der som el ser ti fi ka ter ikke vur- de res som va lu ta.
Opp sum me ring av al ter na ti ve tolk nin ger for elsertifikatpliktige I figurene på neste side har vi sam men - fattet de regn skaps mes si ge kon se kven se ne av de al ter na ti ve tolk nin ge ne un der IFRS.
På til sva rende måte som for elsertifikat- berettigede vi ser vi i fi gur 4 kon se kven se ne ved en tolk ning som va lu ta. I fi gur 5 er al ter na ti ve tolk nin ger som va re la ger og im ma te ri ell ei en del il lust rert.
FOR NY BAR: EU kre ver at ener gi fra for ny
ba re res sur ser skal ut gjø re 20 pro sent av ener
gi bru ken til elek tri si tet, opp var ming/av kjø
ling og trans port in nen 2020.
34 NR. 1 > 2013
Regn skap
Tra de re/Meg le re (øv rige ak tø rer) Øv rige ak tø rer er ikke om fat tet av ord nin- gen med el ser ti fi ka ter, og de vil der for ikke ha pro ble ma tikk knyt tet til mot tat te el ser- ti fi ka ter (IAS 20) el ler an nul le rings for plik- tel ser (IAS 37). Selv om en hver vil kun ne in ne ha el ser ti fi ka ter, leg ger vi til grunn at øv rige ak tø rer stort sett vil be stå av ak tø rer som ty pisk vil be skri ves som tra de re el ler meg le re.
Tra de re/meg le re har en for ret nings mo dell som er inn ret tet mot å fore ta ar bi tra sje- hand ler og også spe ku la ti ve hand ler for å tje ne pen ger på for ven tet mar keds ut vik- ling. Hand le ne vil gjø res både i spot- og de ri vat mar ke det. Det rei ses in gen yt ter li- ge re ut ford rin ger rundt de fi ni sjo ner og vir ke om rå der, og det hen vi ses der for til drøf tel se ne som er fore tatt for pro du sen ter og le ve ran dø rer.
Be hold ning av el ser ti fi ka ter og kon trak- ter på sli ke
Tra de re/meg le re vil be hand le po si sjo ner i el ser ti fi ka ter til vir ke lig ver di en ten som føl ge av at el ser ti fi ka te ne vur de res som va lu ta, el ler der som el ser ti fi ka te ne ikke vur de res som va lu ta, som føl ge av trader- unntaket i IAS 2 for be hold nin ger av el ser- ti fi ka ter og som føl ge av krav til bruk av IAS 39 for for ward- el ler de ri vat po si sjo ner.
For spot kjøp be tyr det te at el ser ti fi ka te ne skal må les til transaksjonskurs ved før s te gangs ba lan se fø ring. Ved et ter føl gen de må ling skal el ser ti fi ka te ne må les ba sert på mar keds ver di en på ba lan se da gen.
De ri vat kon trak te ne må les til vir ke lig ver di over re sul ta tet i sam svar med IAS 3941. En
41 Enten fordi underliggende er valuta eller fordi det følger av forretningsmodellen til tradere/meglere at de vil ha en praksis å inngå motsvarende posisjoner eller å ta leveranse for å oppnå arbitrasjegevinst jf. IAS 39.6(b)-(c).
slik må ling vil på en god måte re flek te re sub stan sen i dis se ak tø re nes for ret nings- mo dell.
Tra de re/meg le re vil pre sen te re re sul ta ter fra el ser ti fi ka ter og de ri va ter på sli ke net to i re sul tat opp stil lin gen.
Regn skaps mes sig be hand ling av el ser ti fi ka ter un der GRS
Opp sum me rin gen er struk tu rert på sam me måte som drøf tel sen un der IFRS.
Vi ser først på re le van te as pek ter ved el ser- ti fi ka ter som ei en del. Der nest ser vi nær- me re på pro blem stil lin ger som er mer el ler mind re uni ke for de uli ke ak tø rer som be rø res av ord nin gen, her un der of fent lig til skudd, for plik tel ses si den og han dels ak ti- vi tet.
I lik het med un der IFRS fin nes det un der GRS in gen spe si fik ke ut ta lel ser el ler regn- skaps stan dar der som re gu le rer regn skaps- mes sig be hand ling av el ser ti fi ka ter.
Løs nin ge ne vil der for måt te ut le des fra de grunn leg gen de regn skaps prin sip pe ne og vur de rings reg le ne i regn skaps lo ven42, samt re le van te regn skaps stan dar der som ut dy per god regn skaps skikk.
Be skri vel sen av hva som er va lu ta, er mag- re re i GRS enn det vi fant i IFRS. Det te kan gjø re va lu ta vur de rin gen noe vaskeli- gere un der GRS. Vi ser dog in gen kla re hol de punk ter for ikke å kun ne vi de re fø re de prin si pi el le drøf tel se ne og an be fa lin- ge ne un der IFRS oven for, da de fi ni sjo ne ne og be greps ap pa ra tet i regn skaps stan dar- de ne fra NRS (for det for mål å de fi ne re el ser ti fi ka ter) i hoved sak er i sam svar med prin sip pe ne som lig ger til grunn for IFRS- stan dar de ne. I det føl gen de vil det der for kun bli gitt en sum ma risk be skri vel se av ho ved for skjel le ne mel lom de to regnskaps- regimene. For å mu lig gjø re en kri tisk vur- de ring av de uli ke al ter na ti ve ne også un der GRS, har vi imid ler tid gitt den in ter es ser te le ser re le van te re fe ran ser og vur de rings mo- men ter.
Er el ser ti fi ka ter be hold nin ger (va re - lager) el ler im ma te rielle ei en de ler?
De fi ni sjo ne ne og be greps ap pa ra tet i NRS 19 Im ma te rielle ei en de ler punkt 2 og NRS 1 Va rer punkt 1 er i hoved sak i sam svar med IFRS-stan dar de ne. Un der først nevn te stand ard er imid ler tid im ma te rielle ei en de- ler holdt som va re la ger ikke unn tatt fra vir ke om rå det. Un der NRS 1 fin nes det hel ler ikke noen unn taks re gel for va re la ger holdt av tra de re/meg le re.
42 Alle paragrafhenvisninger er til regnskapsloven.
PwC
Elsertifikater - kraftsalg
2 Kontraktene
måles til virkelig verdi over resultatet (IAS 21 og IAS 39)
Spotkjøp Forwardkjøp
Forpliktelsen måles til virkelig verdi over resultatet (IAS 21 og IAS 37)
Annulleringsforpliktelse Kjøp av elsertifikater Leveranse/Bruk av elektrisitet
Første gangs balanseføringEtterfølgende måling
Kontraktene måles til virkelig verdi over resultatet
(IAS 21 og IAS 39)
Figur 4: Elsertifikatpliktige – elsertifikater som valuta
PwC
Elsertifikater - kraftsalg
4 Laveste av
anskaffelseskost og virkelig verdi (IAS 2 eller IAS 38).
Verdijustert kost kan benyttes for
immaterielle eiendeler.
Avsetning for eventuelle tapskontrakter dersom eget- bruk-unntaket er oppfylt. Ellers til virkelig verdi.
Følgende behandling er mulig:
(a)Forpliktelsen måles basert på markedsverdien av antall skyldige elsertifikater på balansedagen eller (b) den andelen av forpliktelsen som dekkes av kjøpte sertifikater måles til anskaffelseskostnaden til
sertifikatene, mens resterende forpliktelse måles til virkelig verdi
Spotkjøp Forwardkjøp Annulleringsforpliktelse
Kjøp av elsertifikater Leveranse/Bruk av elektrisitet
Første gangs balanseføringEtterfølgende måling
Balanseføres til anskaffelseskost (IAS 2 eller IAS 38)
Figur 5: Elsertifikatpliktige – elsertifikater som varelager/immateriell eiendel
NR. 1 > 2013 35
Regn skap
Frankeringspatroner med 50–70 % rabatt
Vi leverer kompatible patroner til alle typer frankeringsmaskiner.
Patronene er produsert i USA og leveres med 100 % fornøydgaranti.
For mer informasjon: www.postpatron.no
post@postpatron.no * Tlf. 47 96 56 25 * Faks
70 30 01 86Fri fr ak t
Ved en tolk ning som im ma te ri ell ei en del åp ner ikke pa ra graf 5–3 og NRS 19 for å be nyt te ver di jus tert kost ved et ter føl gen de må ling av el ser ti fi ka te ne. Ved tolk ning som va re la ger vil pa ra graf 5–2 og NRS 1 bli gjel den de. Det te inne bæ rer at el ser ti fi- ka te ne skal ba lan se fø res til an skaf fel ses kost ved før s te gangs ba lan se fø ring, og ved et ter føl gen de må ling til la ves te ver di av an skaf fel ses kost og net to rea li sa sjons ver di.
Det te er pa ral lelt med be hand lin gen un der IFRS.
Er el ser ti fi ka ter va lu ta?
De fi ni sjo ne ne og be greps ap pa ra tet i NRS (F) Kon tant strøm opp stil ling punkt 2.2 og NRS 20 Trans ak sjo ner og regn skap i uten
landsk va lu ta punkt 11 er, for det for mål å vur de re be hand lin gen av et el ser ti fi kat, i hoved sak i sam svar med IFRS-stan dar de ne.
I NRS 18 Fi nan si el le ei en de ler og for plik tel
ser punkt 4 er fi nan si el le ei en de ler og fi nan si el le for plik tel ser ikke inn gå en de de fi nert. Det er kun gitt re le van te eks emp- ler på et ut valg ak tuelle in stru men ter. Det er hel ler ikke gitt noen di rek te vei led ning når det kom mer til be hand ling av ikke-fi- nan si el le kon trak ter uten for sik rings for- hold. Da kon tan ter og bank inn skudd er opp gitt som eks emp ler på en fi nan si ell ei en del, er vi av den opp fat ning at NRS 18 ikke ute luk ker at et el ser ti fi kat kan an ses som en va lu ta (fi nan si ell ei en del) også un der GRS.
Drøf tel sen oven for in di ke rer at et el ser ti- fi kat kan an ses som en pen ge post. Un der en slik tolk ning føl ger det av pa ra graf 5–9 og NRS 20 punkt 15 at ei en de len skal vur de res ba sert på kur sen på ba lan se - dagen, dvs. i prin sip pet til vir ke lig ver di over re sul ta tet.
Sær li ge spørs mål for de uli ke ak tø re ne
I det føl gen de re de gjør vi for ho ved for- skjel le ne mel lom IFRS og GRS når det kom mer til de sær li ge spørs må le ne som rei ses for de uli ke ak tø re ne i ord nin gen.
Kraft pro du sen ter (elsertifikatberettigede) Be hand ling av offent lige til skudd
Når el ser ti fi ka te ne klas si fi se res som frem med va lu ta, skjer må lin gen til vir ke lig ver di over re sul ta tet både ved før s te gangs ba lan se fø ring og et ter føl gen de må ling. Ved en tolk ning som im ma te ri ell ei en del el ler va re la ger føl ger det av trans ak sjons prin sip- pet og NRS 4 Offent lige til skudd at el ser ti- fi ka te ne skal regn skaps fø res til ver dien av el ser ti fi ka te ne på trans ak sjons tids punk tet43. Det er så le des ikke mu lig å be nyt te no mi- nell ver di slik det åp nes for un der IFRS.
Når det gjel der pe rio di se rin gen av inn tek- te ne fra el ser ti fi ka te ne, er den ne pa ral lell med be hand lin gen un der IFRS44. Et ter føl- gen de må ling vil av hen ge av hvil ken stand ard som en he ten me ner sty rer må lin- gen (NRS 1 el ler NRS 19).
Kraft le ve ran dø rer/Kraft bru ke re (elsertifikatpliktige)
Be hand ling av an nul le rings for plik tel se An nul le rings for plik tel sen som på dras i takt med kraft le ve ran sen til kun den, skal i hen hold til pa ra graf 5–13 vur de res ana logt med om løps mid ler, dvs. en ten etter det så kal te høy es te ver dis prin sipp el ler vir ke lig ver di.
Vur de res et el ser ti fi kat som va lu ta, vil det iden ti fi se res en struk tu rell for skjell mel lom GRS og IFRS, da GRS ikke eks klu de rer for plik tel ser som stam mer fra lov fra be gre pet fi nan si el le for plik tel ser. Da for-
43 Jf. NRS 4 punkt 2.2.
44 Jf. NRS 4 punkt 2.3 og 2.4.
plik tel sen til å le ve re el ser ti fi ka ter un der tolk nin gen som va lu ta er å anse som en pen ge post, skal for plik tel sen etter pa ra graf 5–9 og NRS 20 punkt 15 vur de res ba sert på kur sen på ba lan se da gen, dvs. til vir ke lig ver di over re sul ta tet. Regn skaps mes sig be hand ling er der for pa ral lell med be hand- lin gen un der IFRS.
Un der al ter na tiv tolk nin g som ikke- fi nan si ell for plik tel se vil den regn skaps- mes si ge be hand lin gen som er gjort rede for un der IFRS også kun ne leg ges til grunn un der GRS. Det te som en føl ge av at NRS 13 Usik re for plik tel ser og be tin ge de ei en de ler i hoved sak er byg get opp på de sam me prin sip pe ne som stan dar den IAS 37.
Kon trak ter (de ri va ter) på el ser ti fi ka ter I de til fel ler hvor tolk nin gen som va lu ta leg ges til grunn, vil de ri vat kon trak ter på el ser ti fi ka ter vur de res til vir ke lig ver di over re sul ta tet, da vi vil stå oven for en kon trakt på va lu ta45.
I de til fel ler hvor tolk nin gen som va lu ta ikke leg ges til grunn, vil kon trak te ne be hand les etter la ves te ver dis prin sipp.
Skul le det imid ler tid i frem ti den bli slik at NAS DAQ OMX46 til byr for ward kon trak- ter på kjøp og salg av el ser ti fi ka ter, skal for ward kon trak te ne må les til vir ke lig ver di der som res te ren de vil kår i pa ra graf 5–8 er opp fylt. For de elsertifikatpliktige inne bæ- rer det te i hoved sak en vur de ring av om kri te ri et «han dels por te føl je» er opp fylt i pa ra graf 5–8.
Tra de re/Meg le re (øv rige ak tø rer) Vi er av den opp fat ning at IFRS-løs nin- ge ne kan leg ges til grunn for tra de re/meg-
45 Jf. NRS 18 punkt 12.
46 Eller annen Børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet jf. paragraf 5–8 1. ledd nr 4.
