Fiskerioversikt for uken som 2. november 1968 ..

UTGIIT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1968

45

7. NOVEMBER 1968- 54. ÅRGANG

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Side

Melding fra Fiskeridirektøren. . . . 771 Saltmodning av torsk . . . 776

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kontorsjef Håvard Angerman

FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet

Rådstuplass 10 Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 31,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som 2. november 1968 ..

l uken som endte 2. november var værforholdene urolige og virket reduserende på fiskeriaktiviteten. Dette gjelder hele kysten hvor de fleste produksjonssteder hadde mindre råstoff- mengder enn i den nærmest foregående tid. Feitsild- og små- sildfisket i Nord-Norge ble mindre enn uken før, mens resul- tatet i distriktet Buholmråsa-Stad ble omtrent som før. Dette distrikt gir bra tilgang på hermetikkvare. l Nordsjøen var fis- ket smått og værh indret.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnntark: Det meldes om_ værhindring og ukefangst på l 548,5 tonn fisk og 16,9 tonn reke mot 2 118 og 9,3 tonn uken før. I fisket deltok det 306 båter, hvorav 23 trålere, 276 motorfarkoster og 7 åpne båter med i alt l 240 mann. Forrige uke deltok i alt 459 båter og l 748 mann. Av ukefangsten ble 744,5 tonn tatt med trål, 86,2 tonn med garn og not, 680,1 tonn med liner og 37,7 tonn med snøre. Av de enkelte fiskesorter ble det landet: Torsk 716,0 tonn, hyse 5L19,6 tonn, sei 174,5 tonn, brosme 18,4 tonn, kveite 2,2 tonn, flyndre 2,6 tonn, steinbit 2,4 tonn, uer 25,6 tonn og blåkveite 56,8 tonn. Det meldes om lever- utbytte på 171 hl og tranproduksjon på 28 hl.

Troms: Fiskeriinspektøren opplyser at det i fylkets kyst- kommuner ble landet 918 tonn fisk og reke mot l 495 tonn uken før. I fangstene inngår 209 tonn torsk, 391 tonn sei,

59

tonn brosme, 80 tonn hyse, 7 tonn kveite, 7

5

tonn blåkveite, 61 tonn uer, l tonn steinbit, 14 tonn lange og 18,2 tonn reke.

Vesterålen: Fra Bø meldes det om fiskeutbytte av sei på 34 tonn, hvorav l 7 tonn på juksa og l 7 tonn på not.

Det er usikre fiskeutsikter. Andenes melder om ukefangst på 167,7 tonn, hvorav 109,9 tonn sei, 44 tonn hyse (derav trålf. 32 tonn), 2, 7 tonn uer, 3 tonn torsk, 5,2 tonn blå- kveite, l, 7 tonn kveite og l ,2 tonn diverse. Seien var for det meste garnfanget.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I uken son1 endte 26.

oktober hadde dette distrikt 318 tonn fisk, hvorav 97 tonn

torsk, 50 tonn sei, 9 tonn lyr, 24 tonn lange, 11 tonn blå-

lange, 104 tonn brosme, 3 tonn hyse, 12 tonn kveite, 2

tonn flyndre, 4 tonn uer, 2 tonn skate. I beretningsuken

ble det blant annet innbrakt to fangster fra Haltenbanken

på tilsammen 15 tonn lange, 90 tonn brosme og 5 tonn

kveite.

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 2. november 1968.

Annvendt til Fiskeso.It Meng- Ising og

l

^Sal-

Hen-l Her-/opp-

dd frysing

ting . rne- rna- Rund

l

Filet

l

^gmg

l

^tikk

1

ling tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ²9970 l 073 6 319 1767 811 -

-

Lodde torsk .. ³35 404 1224 24129 1913 8138

- -

Annen torsk. 14 548 1606 11453 170 l 319

-

^-

Hyse ... 28 277 3 828 24 053 65 328

-

³

Sei ... 9484 608 6 375 893 l 60S -

-

Brosme ... 391 - - - 391 - -

Kveite ... 150 150 - - -

- -

Blåkveite ... l 014 l 014 -

-

^-

- -

Flyndre ... 130 130 -

-

^-

-

^-

Uer ... 527 527 - - -

- -

Steinbit. .... 656 656 - - - -

-

Reke ... 464 464 - - - -

-

Annen fisk .. -

-

^{- - - - -}

I alt ¹101015111 280172 32914 80{) 1⁴125951 -

l

3

«pr. 4/11-67 1109744112 072150 865]8 518 137 8251 324 l 140

«pr. 5/11-66 1135170113 378179 59918 583 133 4851 - l 125

l Lever 22528 hl. ² Tran 1065 hl, rogn 250 hl hvorav saltet 70 hl og fersk 180 hl. ³ Tran 6960 hl. Rogn 97 hl, herav 86 hl saltet, 11 hl fersk. ⁴ Herav 705 wnn rotskjær.

Levendefish: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim 3 7 tonn levende torsk og en båt ble anlagt for Oslo med fremkomst 5. novem- ber med ca. 16 tonn. Fra Sogn og Fjordane ble det levert til Bergen/Hordaland l tonn levende torsk.

Hordaland hadde i uken levendefiskutbytte på 31 tonn småsei. Rogaland hadde 15 tonn diverse levende fisk.

Møre og Romsdal: På Nordmøre ble det i uken til 26. oktober landet 424 tonn fisk, hvorav 11 tonn torsk, 298 tonn sei, 2 tonn lyr, 33 tonn lange, 3 tonn blålange, 61 tonn brosme, 6 tonn hyse, 2 tonn kveite, 2 tonn uer, 2 tonn steinbit, 2 tonn skate og l tonn hå. I beretningsuken var det atskillig værhindring, men de første ukedagene ble det landet 18 trål- fangster fra Eggakanten på 5 til 17 tonn, i alt ca.

240 tonn sei. Det ble bare tatt en notfangst på 20 tonn, som på grunn av småfallenhet og andre uhel- dige omstendigheter gikk til oppmaling. Av bank- båter kom det inn 3 med 15, 20 og 25 tonn lange og brosme m.m., de to største fra Tampen. Sunnmøre og Romsdal melder om meget uvær for bankflåten, som sjelden får bruke i lenger tid av gangen. Uke- tilgangen var på 244,2 tonn, hvorav 28,3 tonn torsk, 3 tonn sei, 7 5 tonn lange, 14 tonn blålange, 89 tonn

F. G. nr. 45, 7. november 1968

Fisk bral<t i land i Troms i tiden 1. januar - 2. november 1968.

Anvendt til Meng- Ising og l

Fiskesort de frysing Sal- H . en-

l

^Her-rne- ^Dyre-

ting for

Rund l Filet gmg tikk tonn tonn tonn tonn tonn

l

^tonn tonn Skrei ... ¹14 594 449 4 014 7 800 2 331 -

-

Annen torsk. lO 542 338 6 578 2 678 948

-

^-

Sei ... 6 483 27 3 229 l 243 l 984

-

^-

Lange ... 263 - 2 261

-

^-

-

Brosme ... l 978 - - 18 1960

_, _-

Hyse ... 2 618 321 2 050 18 229

l

-

Kveite ... 85 85

-

^{- -}

-

Blåkveite ... 14407 6 257 8150

-

=l ^-

Flyndre ...

1

11 11 -

- -

-

Uer ... 630 170 459 l

=l ^{- -}

Steinbit ... 266 13 253 -

- -

Annen ...

-

l 8961

=l

^-

=l

^-

^-

Reke ... 2 068

-

172

l -

I alt

l

53 945]9 567 ]24 735]12 019] 7 452] 172

l

«pr. 4/11-67 141183]7190 116 2591 7 3791 9 985] 356

l

¹⁴

»pr.S/11-66 ]47431176171187301 8227]12456] 4011

1 Tran 3 579 hl, lever l 730 hl, rogn 3 616 hl, hvorav saltet l 297 hl, fersk 2319 hl.

brosme, 5 tonn hyse, 4 tonn kveite, 21 tonn hå, 3 tonn skate, samt litt skalldyr og diverse fisk.

Sogn og Fjordane: Her ble det landet en rekke håfangster på tilsammen 507 tonn av et samlet uke- parti på 540 tonn« Utenom håen kan nevnes

9,5

tonn torsk, 2, l tonn sei, 4,3 tonn lange og brosme, 2,7 tonn hyse, 1,2 tonn skate, 5,7 tonn lyr og 1,4 tonn havål.

Hor dal and: Ukefangsten innbefattet de omtalte 31 tonn levende småsei ble på 218 tonn. Av død fisk hadde en 3 tonn sei og lyr, l tonn torsk, l tonn lange og brosme, l tonn diverse, 25 tonn kysthå og 155 tonn Shetlandshå og dessuten l tonn reke.

Rogaland: Været var dårlig og av vanlig konsum- fisk ble det levert bare 15 tonn i levende og 50 tonn i sløyd stand. Dessuten hadde en 115 tonn pigghå.

Shagerahkysten: Det meldes om fisketilgang på 50 tonn. Av ål ble det levert l tonn.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om dårlig vær og lite fiske med 5,5 tonn i ukefangst.

767

fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland i tiden 1. januar -19. oktober 1968.¹

l Anvendt til

l

Meng- Her- Opp-

de Salt- Heng-

Fersk Fryst me- mal-

ing ing tikk ing tonn tonn tonn

l

tonn tonn tonn

l

^tonn

Uken til

6821 _l

19jl0 1968 l 216 133 56 336

-

9

I alt pr.

l 9147716 320 129 630122 458132 6331

12/10 1968 436

I alt pr.

1'9349516 618130 482122 906133 0311

19/10³ 1968 458

I alt pr.

190 18617 105126 653117 045138 7071

21/10 1967 ₁₁ 665

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 3 Dessuten av sjøltilvirket fisle pr.19fl0 339 tonn tørrfisk, 717

tonn saltfisk. ³ Revidert.

Makrell: Også dette fiske lå nede grunnet vær- forholdene. Imidlertid ble det i Makrellagets distrikt levert 357 tonn makrell til bedre anvendelse og i distriktet Buholmsråsa-Stad levert l

895

hl makrell til agn ( tanksnurper). Snurpefisket som i stor utstrek- ning var hindret av været foregikk utfor den sørligste sørvestkyst. Av makrell til mel ble det landet 20 260 hl, som bringer disse leveranser opp i 6 630 064 hl.

Shalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 2 tonn kokte og l ,2 tonn rå, Skagerakfisk

5

og 2 tonn, Rogaland Fiskesalslag l tonn kokte. Dessuten melder Horda- land om l tonn reke, Troms om 18,2 tonn og Finn- mark om 16,9 tonn. Av hummer hadde Sunnmøre og Romsdal 0,6 tonn, Sogn og Fjordane 2,6 tonn, Rogaland 6 tonn, Skagerakkysten l tonn og Oslo- fjorden 1,5 tonn. Sunnmøre og Romsdal melder om 800 kilo krabbe og Fjordane om 116 94 7 stk.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild- og småsildfishet: Det ble tatt 10 982 hl av disse sildesorter i Nord-Norge mot 17 180 hl uken før. Finnmark hadde l

854

hl, hvorav 266 hl på Porsangerfjord og l

588

hl på Altafjordene, alt sild i gruppe 2. Troms hadde 4 44 7 hl, hvorav på Stor- fjord i Lyngen

95

hl, Kåfjord i Lyngen 200 hl, Kat- fjord og Kalfjord 581 hl, Malangen l 070 hl, Dyfjord 300 hl, Ramfjord 987 hl, Finsnes 114 hl, Astafjord 50 hl og Tranøybotten l 050 hl. Alt var gruppe l unntatt 400 hl gruppe 2 på Malangen. Nordland

fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar -26. oktober 1968.¹

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her-

Fiskemel

Sal- Hen-

og fry- me- og

l

^{sing ting ging tikk dyrefo.t}

l

l

^{tonn tonn} _tonn

l

^tonn

l

^{tonn tonn}

Skrei ^o • • • o . o . o

-- -

-

Annen torsk

...

^{5 428} 2 894 756 ^l l 577 l 188 13 Sei ... 3106 1180 247 l 554 121 4 Lyr ^{• • o • • • • • ~ •} 112 102 5 4 l - Lange ^{• o • • • o • •} 475 l 358 116 - - Blålange • o . o o . 122 4 67 51 -

-

Brosme ... ₂ 752 3 110 12 637 2 -

Hyse ... 288 266 - 15 7

-

Kveite ... 310 310 - - - -

Rødspette ... 26 26

- -

^-

-

Mareflyndre ... 6 6 - - -

-

Uer

...

149 137 lO - - 2

Steinbit ... 8 8

- - - -

Skate og rokke. 7 7

- -

^{- -}

Håbrann

... _-

-

- -

^{- -}

Pigghå ^o • • • • • • 26 26

-

^{- -} -

Makrellstørje

.. - -

^{- - - -}

Annen fisk

....

13

l

^{13 -}

^-

^{- -}

I alt ... ·1²12 828 14 983 11 553 15 954

l

319

l

19

« 28/10 1967 1 14 507 17 484 11 432 15 414 1 148 1 29

« 29/10 1966 1 16 896 18 023 12 436 16 224 1 145 1 68

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 12842 hl. Rogn 1379 hl.

hadde 4 681 hl, hvorav i Hamarøy 623 hl, Tysfjord 500 hl (gruppe 2), Helgeland l 164 hl (gruppe l) og 2 394 hl (gruppe 2). Gruppe 2-silden på Helgeland er mussa 10/13 og 13/16

1/2

cm.

Buhol?nsråsa-Stad: Trøndelag hadde ca. l 800 hl, Nordmøre 2 300 hl, Romsdal 3 400 hl og Sunn- møre 900 hl. Det ble fisket 2 l 09 hl feitsild og 6 420 hl småsild, hvorav til hermetikk 146 og 6 054 hl, fabrikk 325 og 323 hl, agn 172 og 43 hl. Dessuten ble 644 hl feitsild anvendt til filet, 623 hl til salting og 199 hl til innenlandsbruk.

Sør for Stad ble det tatt opp 37 hl feitsild og 2 979 hl småsild. Sistnevnte gikk til hermetikk og ble for det meste tatt på Indre Oslofjord.

Fjordsild: Det ble i Fjordfisks distrikt tatt 15,5 tonn sild og i Skagerakfisks distrikt tatt 15 tonn.

Herav gikk henholdsvis 3, l tonn til fersk eksport

og 2,5 tonn til salting, alt det øvrige til innenlands-

bruk.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 26. oktober 1968.1

Fiskesort

Skrei ...

A nnen torsk ....

Sei ...

Lyr ...

Lange ...

Blålange ...

Brosme ...

Hyse ...

Kveite ...

R ødspette ...

Nlareflyndre ...

A u

l

...

T er ...

Stemb1t ... . Skate og r0:&:ke . Håbranr.:,. ...

Pigghå ...

M.::tkrellstørje ...

Annen fisk ...

Hummer ...

Krabbe ...

I alt ...

Herav:

Nordmøre ...

Sunnmøre og Romsdal. ....

Ising Mengde

og fry- sing tonn j tonn

3 2 254 11113 23 343 3 698 18 024 8 761 127 117 12 993 1855

997 -

5 772 155 948 888 462 462

25 25

- -

6 6

115 115 8 ' 8 173 173

- -

813 813

- -

270 270

14 14

88 30

2 66 432 18 503

18 068 8 719 48 364 9 784

Anvendt til

Her- Fiske-

Sal- Hen- mel og

ting ging me- dyre- tikk for

l

^tonn

^l

^{tonn J tonn tonn}

-

3371 1 803

-

19 275' 58 312

-

7 528,1132 341 269

-

^{- 10 -}

10 658 440 40 -

997

-

^{- -}

4 729 888 - -

101 _- 50 -

-l

^{- - -}

-

-

^{- -}

- - - -

- - l -

^-

- -

-

^-

- l

-

^{- -}

l

- - -

-

-

^-

- l - -

=l =l

^{-58 -}

^-

43 527 2 519 1614 269

4 7 015 2 054 11 269

536 512 465 1603 - I alt 28/10 1967

l

66 217 119 419141 075J4 210 11 252 J 261

« 29/10 1966

l

66 092 124 213137 633J2 534 Jl401

l

311

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med

72%.

² Lever 615 hl. ³ Rogn 1444 hl. Herav 464 hl saltet 980 fersk. Tran 839 hl. ⁴ Herav 87 5 tonn saltfisk o: 1505 tonn råfisk. ⁶ Herav 11 7 55 tonn saltfisk. o: 20 217 tonn råfisk.

Fisket i Nordsjøen: Dette var værhindret og lite utbyttegivende. Det ble landet l 529 hl nordsjøsild til mel og olje og 20 260 hl makrell til samme an- vendelse. Dessuten leverte en tanksnurper l 895 hl makrell til agn (frysing), nord for Stad og sørpå ble 35 7 hl, til dels snurpemakrell, anvendt til bedre bruk.

Brisling: Det meldes om levering av 40 hl til krydring nord for Stad og opptak sør for Stad av 800 skjepper, hvorav 400 skjepper til hermetikk og 400 skjepper til ansjos.

F. G. nr 45, 7. november 1968

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 26. oktober 1968.1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og j .

l

heng-~ her-

l

^opp-

frysing

1 saltmg ing metikk maling tonn tonn tonn

l

tonn tonn Torsk • • • l . 31 770 l 330 440 - -

Sei . . . o . o l 834 l 001 7051128 ^-

Lyr ^{• • • o o o .} 179 179 -

Lange

...

2 274 - 2274 -

=l

Brosme .... 845 - 719 126

Hyse ^l • • • • • 82 82 - - -

Uer ... 5 5 - - -

Kveite ... 62 62 - - -

Rødspette

..

29 29 - - -

Skate

...

197 197 - - -

Pigghå .. 10 867 10 867 - - - -

Makrellstørje 128 128 - - -

Ål ... 19 19 - ^- -

Havål. ... 23 23 -- - -

Flyndre .... 1 1 - -

-

Hummer ... 24 24 - - -

Krabbe .... 163 - - - 163

Annenfisk .. 251 251 ^- - -

I alt ... 1²18 753 14 198 14138

l

²⁵⁴

l

¹⁶³

l

«pr.28/10-67117610 12 685 J4 503

l

²⁷⁶

l

¹⁴⁶

l

«pr.29/10-66115627 11 981 13 219

l - l

⁴²⁴

l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 497 hl, 393 hl rogn.

3 Herav 55 t. saltfisk. o: 95 t. råfisk.

tonn - -

- - -

-

-

- -

-

- -

- - -

- -

-

3

Øyepctl: I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det landet 65 hl øyepål til n'lel. Sør for Stad ble det landet 8 813 hl øyepål til mel og 82 hl til dyrefor.

Det ble dessuten levert 81

O

hl to bis til mel.

Summary.

Unfavourable weather conditions reduced the fisheries activity and the landings in the week ending November 2nd.

In Finnmark the wet fish landings amounted to

l

549 tons against 2 118 tons the previous week and in Troms to 918 tons compared with

l

495 tons. A number of deep sea longliners landing 507 tons of dogfish 1neant increased landings for Sogn og Fjor- dane in comparison with the preceeding weeks.

The fat and small herring fis heri es continue more and less as they have done. They are only sa and so.

The weather prevented any greater exploitation of the catch possibilities in the North Sea. A baut

l

500 hectolitres of herring and about 25 000 hecto- litres of macherel were landed.

769

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell

i

uken 26/10-2/11 og pr. 2/11 1968.

Feitsildfiskernes Salgslag, Harstadkontoret

(Grense Jakobselv - Buholmsråse)

Feitsild ... . Småsild ... . Lodde ... . Øyepål ... . Tobis ... . I alt ...

l

Feitsildfiskemes Salgslag, ^J

Trondheims kontoret.

(Buholmsråsa- Stad) Nordsjøsild ... . Feitsild ... . Småsild ... . Øyepål ... . Tobis ... . I alt ... / Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild

Feitsild ... . Småsild ... . Øyepål ... .

Tob~ ... . I alt ... / I alt:

Nordsjøsild

Feitsild ... . Småsild ... . Vintersild ... . Islandssild ... . Fjordsild ... . Sild i alt1 ... ,

» » pr. 4/ll -67 Lodde ... ·1 Øyepål ... . Tobis ... .

l>~

¹

tp~.'4hl·~·6·i

^..

·l

I uken I alt

Hl Hl

19 752 3 369 989 4 882j 49 739i -15 381 4631

= =l

Brukt til --~ersk~ ising -1 Frysing

Eksport

l

Innenl. Konsum ^j Agn Hl

102 251

Hl Hl

36 718/

204

S It" l

Herme-~

^{Dyre- og}

l

Mel og a mg tikk fiskef6r j olje

Hl

16 098 Hl

2 109 4 576

Hl Hl

- 3 312 444 44959 87 5 381 125

24 63418 801 1911 353/ 2 5181

-l

^{36 9221 16 0981} 6 6851 8718 738 528

i ^l l l l l l

-1

^{409 437:}

-l

^{2 918}

-l -1 ^l

^{406 519}

2 109 112 9611 74' 5 8671 14 706, 29 867i 9 2741 2 336, 11 50 826 6 420: 106 5641 590 977, 2_7, l 333' 319' 76 02911 459 26 830

65' 60 172, __ , __ ,

-l __ , -_,

l 440¹ 58 732

-i -i -1 -1 -1

8 5941 689 134i 6641 6 8441 17 6511 31 zool 9 5931 78 36sl 1 9101 542 907 1529,⁶24417001

, 54918 3451 288671 22681 123671 16340 _\2326595

371 6 687 56 2 797 6241 3 0=191 50 16' 125

2 979, 44 0581 l 32_6, 2 77=0' 215 38 07=61 759, 912

8 895,' ⁶ 580 770 __ , _,: 42 1071 538 663

810. 9 954 -l - 9 954

14 2so;s3 083 t69l 5-6-30-o--:-1-5 912/ 2_8_8_6_71 _ _ 3_1_0_71--15_3_8_6:---1 -54 4-66_1_4_2_8-82-:-l-2-87_6_2-49

l l

l

l l l ^{l l}

l

l 52912 851 1371 54 918 3451 31 785, 2 268· 12 3671 16 340! - 2 733 114 21 89813 489 637! 232! 11 182i 14 706 67 2091¹ 28 391 4 495 27· 3 363 395 14 281 200 3611 l 916¹ 3 747i 271 l 752 319' 118 6811 l 218' 72 701

-l

275 450! 46 8461 77 15_0, 54 78_7, 7 7471 '37 3661 21 87_9, 29 675

51311 3239411 8790: 358 161250, 153543

328 19569 8917; 7148. 2235¹

-1

1183^{1 - '} 86

43 167,⁶7 160 0951 121 6191' 99 5721 103 5401 79 3341 240 8761 161 3951 l 245J6 352 514 - 12700 293 198 207 41 418 357 519 61 854 331 456 166 255 l 228,11542 356

-15 381 L1631 25=11 _--1 -=l =-l -=l

-=l

8715 381 125

8 960 ⁶ 640 942 43 547 597 395

810 9 954 - 9 954

7----7----+---7----~---~---~--~---

9770'660323591 25_1,

l __ ,

--1 __ , __ , 43634,5988474

-14 394 5361 195 102 671 4 291 670

Brisling, skjepper . . l ooo

1

' 432 4791 2 426!

-i

^{105j 2 7 3671:} 412 3181 l 308! 8 955

» pr.4/ll-67 - 728756 190171 26

l -1

6911461 5636 12931

Makrell, tonn ³ • • . • • 47 8721

622 129, 2 187 3 509 13 z3J 3 534J ⁵2 817 l 108¹

!

517j 595 220

» pr. 28/10-67 -1 669 516 l 189: 3 293 9 242 2 527 3 193 l 349, 339 648 384

----~---

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Til ansjos. ³ Pr. 26/10. ' Herav 12 402 hl røket. ⁵ Herav 330 tonn røket. ⁶ Inkl. ettermelding:

Nordsjøsild 40 000, øyepål 35 000 hl.

770

Makrellfisket.

^I

1968 Anvendelse

i tiden

l

i alt 19/10-26/10 pr. 26/10 Fersk innenlands ...

l

^{tonn 51 tonn 3 474}

Fersk eksport ... 96 2106 Frysing, rund ... 563 5 850 Frysing, filetert ... 52 882 Frysing, sløyd ... 343 6 435 Salting ... 210 2487 Hermetikk ... 108 1107 Agn ... 38 2471 Dyre- og fiskef6r ... 517 Røking ... 71 330 Mel og olje ... 46169 ² 594 873 Diverse ...

1 3

I alt

l

^{47 701}

l

^{620 535}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.

2 Levert til sildemelindustrien.

1967 i alt pr. 28/10

tonn 3 293 1189 5 598 1366 2 252 2 713 l 349 2 216 339 480 648 384 11 1669190

Til Sjøfartsdirektoratet er innløpet klager over ureglementær lanterneføring blant fiskefartøyer i Nord-Norge.

Fiskeridirektøren vil med dette innskjerpe at sjø- veisreglenes bestemmelser om så vel lanterneføring som dagsignaler nøye må overholdes og vil minne om at overtredelse av sjøveisreglenes bestemmelser er ulovlig og kan medføre påtale og straff.

Det vises til følgende uttalelse av Sjøfartsdirek- tøren:

«I henhold til de internasjonale sjøveisregler, til- later regel 9 g fiskefartøyer å bruke arbeidslanterner, men fiskerne må ta i betraktning at særlig sterke eller utilstrekkelig skjerme de arbeidslys kan nedsette synligheten og utydeliggjøre særpreget av de lan- terner som er foreskrevet. I del A, regel l. b er det utrykkelig bestemt at i tidsrommet mellom solned- gang og soloppgang må ikke andre lys vises, unntatt lys som ikke kan forveksles med de foreskrevne lan- terner, som ikke nedsetter dens synlighet, utydelig- gjør dens særpreg eller hindrer at det holdes effek- tiv utkikk.

Vedrørende lanterneføring på fiskefartøyer som ikke gjør fart gjennom vannet, vises til regel 9 d og e. Fiskefartøyer som holder på med å fiske, unn- tatt fartøyer som fisker med trål, skal føre to rundt- lysende lanterner, anbrakt loddrett over hverandre, den øverste skal vise rødt lys og den nederste hvitt lys. Lanterne skal være anbrakt som foreskrevet i regel 9 e

l.

Disse lanterner skal føres selv om far- tøyene ikke gjør fart gjennom vannet.

Fartøyene blir ikke fritatt fra bestemmelsene selv om de ligger fortøyd til en av lysbøyene for fiske- redskapen.

F. G. nr. 45, 7. november 1968

Videre vil en gjøre oppmerksom på at når et fiske- fartøy har redskap ute som strekker seg over 153 meter i vannrett retning fra fartøyet, skal det i til- legg til de lanterner som foreskrevet i regel 9 d, føre en rundtlysende hvit lanterne anbrakt som bestemt i samme regels punkt f.»

Sveriges fiskerigrense.

Med virkning fra l. november 1968 har Sverige innført en fiskerigrense på 8 nautiske mil utenfor den svenske territorialgrense på den svenske vestkyst.

Fra de svenske myndigheters side er det under- streket at etableringen av fiskerisonen selvsagt ikke har noen innvirkning på den svensk-norske avtale om fiskeriene i Skagerak-Kattegat.

Det sivile sjøoppsyn i Finnnwrk.

Det sivile sjøoppsyn i Finnmark ble for høstseson- gen 1968 iverksatt den 10. oktober 1968.

Oppsynet er foreløpig forutsatt å være i virksom- het til omkring 20. desember 1968.

Oppsynets hovedoppgave er å sikre orden på fiske- feltet og å påse overholdelsen av fiskerilovgivningen.

Virkeområdet for dette oppsyn er sonen mellom 4 og 6 n. mil i Finnmark, hvor det skal føres særlig opp- syn Ined fisket med faststående redskaper og med trål.

Til denne oppsynstjeneste har Fiskeridirektøren for nevnte sesong leiet følgende tre fartøyer:

M/K «Kjell Severin» F-433-NK

» «Kru» ST-163-AA-LLTF

» «Johan Wik» F-20-LB

På hvert av fartøyene er det tilsatt en oppsyns- betjent.

Oppsynsområdet er oppdelt i følgende 3 avsnitt, hvor fartøyene vil patruljere vekselvis:

l.

Båtsfjordområdet (Hardbakke-Kjølnes).

M/K «Johan Wik» 10. oktober - 31. oktober 1968.

»

«Kru»

l.

november - 30. november 1968.

» «Kjell Severin»

l.

desemeber - ca. 20. desem- ber 1968.

2. Mehamnmnrådet ( Kjølnes-N ordkyn).

M/K «Kru» 10. oktober - 31. oktober 1968.

» «Kjell Severin»

l.

november - 30. november 1968.

»

«Johan Wik»

l.

desember - ca. 20. desember 1968.

3. Gjesværmnrådet (Nordkapp-vestover).

M/K «Kjell Severin» 10. oktober-31. oktoberl968.

» «Johan Wik»

l.

november - 30. november 1968.

» «Kru»

l.

desember - ca. 20. desen1ber 1968.

Som oppsynsbetjenter er tilsatt:

Karsten Gamstøbakk, Støvsett, Skjerstad, på M/K

«Kru».

Karl Karlsen, Hopen i Bodin, på M/K «Johan Wik».

Albert Lavik, Hammerfest, på M/K «Kjell Seve-

nn».

771

TEF TEF

fiskelanterner, klare, grønne, røde med off. sertifikat

ringnotsignaler, amber, god- kjendt av Sjøfartsdirektoratet Ringnotblinkere.

TRANBERGS ELEKTRISKE

FORR. A/S Tel: 29 086

STAVANGER Telegr.: Tran berg

Norges Makrellag ⁵ k

Kristiansand S

Makrellfiskernes salgsorganisasjon

Sentralbord 24160- Telegramadresse: Norgesmakrel Telex 6312

Eksport av fersk, frossen og saltet makrell

Dypfrossen makrellfilet i protangele Formel- og oljefabrikk

Vest-Tyskland Frankrike ....

Italia ..

.. . .

Nederland Storbritannia ..

Portugal Tunisia Marokko Etiopia . ...

Kenya ..

..

Øst-Arabia Ceylon ..

..

Singapore ..

Japan ..

.. . .

Canada . . . N eder l. Antiller ..

Saud-Arabia ..

Senegal. . . Elfenbenkysten USA ..

. ^.

Hellas ..

Island . ...

Spania ..

..

Australia ..

Belg./Lux ...

Diverse land ..

Total 1968 Total 1967

September Januar/september tonn sv.frs. tonn sv.frs.

32,9 106 416 325,0 993 153 9,4 39 866 118,5 573 771 39,4 90 172 247,0 609 691 44,7 247 643 522,4 2 622 877 1,4 8 785 6,3 35 941 11,2 26 786 34,6 80 576

0,3 4 560 2,8 39 816

0,6 4 170 4,2 23 953 0,01 l 121 0,03 5 223 0,01 3 107 0,09 32 172 0,01 2 742 0,01 2 742 0,01 3 254 0,06 30 627 0,01 2 325 0,04 7 344

0,9 3 442 2,0 7 742

3,4 32 497 31,8 169 572 0,01 2 482 0,02 4 414 0,01 l 433 15,5 79 538 0,2 l 302 5,2 43 292 2,8 14 140 5,2 20 203 1,0 5 621 0,01 l 642 1,5 9 518

0,1 500 1,9 9 730

524,0 l 734 821 5 085,9 16 814 236 557,3 l 771 846 4 740,8 16 584 972 Dessuten kom det fra Norge i september 1968 536 kilo laks til en verdi av 4 396 sv.frs.

Fisket i England og Wales jan.-august 1968.

Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk i september 1968.

Ilandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sild, makrell og skalldyr).

August Januar-august Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførsel av fersk 1968 1967 1968 1967 og frossen saltvannsfisk september 1968 og i tiden januar/ I alt

. . . . .. . .

42 169 46 777 347 716 337 597

september 1968: Av dette tatt i:

September Januar/september Barentshavet ..

..

7 235 5 304 32 721 22 376 tonn sv.frs. tonn sv.frs. Bjørnøya og Spitsbergen 3 316 l 938 4 647 4 6.36 Norge ..

. .

60,9 148 673

Norge 1967 117,3 279 969

Danmark .. 318,8 l 006 280 Grønlendernes reservatstilling må øyensynlig ikke forstyrres.

«Dansk Fiskeritidende» har i en del numre oppholdt seg ved forskjellige van- sker som har møtt danske fiskere som har drevet fiske i grønlandske farvann.

I tidsskriftets utgave av 25. oktober be- rettes det om en ny episode, som følger:

«Hver uke har tilsynelatende sine for- tredeligheter for de syddanske fiskere, som utøver deres næring ved Grønland.

I siste uke forsøkte fiskeskipper Ole Basse Mortensen fra Årsdale å få sendt 10 tonn

772

585,5 l 411 885 Norskekysten ..

.. . . . .

50 664 40 781 634,6 l 605 239 Islandske farvann 11530 15 395 100075 112 927 3 183,4 9 977 318 Torsk i alt i disse farvann .. 17 955 16 977 125 564 121 715

frossen laks med M/S «Umanak» til Kø- benhavn. Skipet var klar til å ta imot laksen, men omlastning ble nektet av myndighetene. Skipper Mortensen tele- graferte til Dansk Fiskeriforening, og i løpet av mandagen lyktes det Henry Sø- rensen etter en personlig samtale med grønlandsminister A. C. Normann å få utvirket dispensasjon, slik at laksen kunne komme med «Dmanak» og den bornholm- ske skipper kunne få en sjanse til ennå en gang å fylle kutterens fryseanlegg i de fem uker han ennå har lov til å fiske i grønlandske farvann i denne sesong.»

Episoden ga anledning til en diskusjon på Dansk Fiskeriforenings kontor. Ikke om de bornholmske laksefiskeres arbeids- forhold ved Grønland i særdeleshet, men om fiskerforhold - syddanske og nord- danske - i alminnelighet ved Grønland.

En konklusjon av de synspunkter som ble fremsatt av Dansk Fiskeriforenings formann Henry Sørensen, og foreningens kontorsjef G. L. Mourier munnet ut i følgende betraktninger, medskrevet av tidsskriftets redaktør:

«Grønlenderne må anses å ha en re- servatmeesig stilling fiskerimessig sett

derved at de er sikret enerett til fisket innenfor tremilsgrensen og at de alene tillates å lande fisk i grønlandske hav- ner.

Fisken avtas av Kongelig Grønlandske Handel og de i Grønland arbeidende private bedrifter til lav pris.

Formålet: Å sikre grønlenderne, som i alt vesentlig bare driver deres fiske innenfor nevnte 3-milsgrense og med den primitivitet som kjennetegner alt kyst- fiskeri, en fredelig konkurranseløs, reser- vatmessig næringsutøvelse med de øko- nomiske støtteordninger, som gjør det mulig for dem å leve på de nevnte lave priser.

Samtidig støtter en fiskerinæringens ut- vikling i grønlandske havner gjennom de lave priser som produksjonsstedene med KGH i spissen lukrerer på. Forholdet mellom utvikling og produksjon i land og de forøkete tilførsler, søkes utviklet i heldig retning ved å lære grønlenderne å fiske utenfor 3-milsgrensen med større

fartøyer~. Foreløpig uten særlig resultat.

Syddanske fiskere, som interesserer seg for eksempel for laksefiske ved Grønland, har i år fått lov til å fiske i sonen mellom 3 og 12 mil fra land, og de har fått lov til å lande sin fangst over kaien i grønlandsk havn, men de får ikke ad- gang til å omlaste deres fangster direkte i transportfartøyer til Danmark. Formålet hermed er formentlig å tvinge dem - eller «oppmuntre» dem til å levere til de gtønlandske handelssteder i land.

Det vil syddanskene imidlertid ikke, idet prisene utenfor Grønland er betydelig høyere og derfor med letthet kan bære fraktutgiftene hjem. Derfor skal syddan- skene - ikke av hensyn til grønlenderne, hvis avsetning er sikret som ledd i deres reservattilstand, men til glede for KGH og de private virksomheter som får en ubehagelig konkurranse fjernet - sjene- res vekk. Som motivering brukes den ar- gumentasjon at de danske fiskere «rov- fisker» fisken vekk fra grønlenderne.

At danskene kanskje kunne komme i skade for å lære grønlenderne et og an- net om fiske, hvis en trakk dem inn i utvikling av grønlandsk fiskeri, tenkel' en ikke på.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 12. oktober ble det i hollandske havner landet 7 029 tønner fiskepakket saltet nordsjøsild, mens lan- dingene tilsvarende uke i fjor utgjorde 8 482 tønner. De samlete landinger siden fiskets begynnelse utgjør 63 542 tønner F. G. nr. 45, 7. november 1968

matjessild, 57 635 tønner fullsild, 50 077 tønner rundsaltet vare og l 403 tønner tomsild = tilsammen 172 657 tønner.

Totaltilgangen i fjor på samme tidspunkt utgjorde 228 559 tønner.

Sardinfisket i Portugal.

Det meddeles i den portugisiske presse at sardinfisket på Portugals kyst, især utenfor Figueira da Foz, nå er meget kritisk på grunn av nedgang i fiskebe- standen. Det opplyses at mens sardin- fisket i fjor innbrakte 103 millioner escudos er resultatet i år ved utgangen av september bare 23 millioner escudos.

Nytt sovjetisk forskningsfartøy.

Ifølge en TASS-melding av l. oktober er et nytt sovjetisk forskningsfartøy levert av skipsverftet Matias Tezen i Wismar, Øst-Tyskland. Skipet, som heter «Akade- miker Vernadskij i», og som tilhører det sovjetiske vitenskapsakademi, er nå på vei fra Wismar til Leningrad.

Skipet er et flytende forskningssentrum, og har om bord 25 laboratorier som er utstyrt med de mest moderne vitenskape- lige og tekniske hjelpemidler. Naviga- sjonsutstyret og styremekanismen er spe- sielt konstruert for å lette forsknings- arbeidet. Mannskapet vil bestå av 160 mann, innbefattet en del vitenskapsmenn.

Brasilianske fiskeriutsikter.

I en verden, der det i henhold til FAO's oppgaver i 1966 ble fisket 56,8 mill. tonn, har Brasil ennå ikke nådd 500 000 tonn. Allikevel foregår det en revolusjonerende fiskeriutvikling i lan- det. I et tidsrom av knapt et år har SUDEPE, som er statens offisielle organ for fiskeriutvikling, godkjent 32 prosjek- ter. Delvis omfatter disse utvidelse av bestående foretakender, men mest nydan- nelser. Det brasilianske folks proteinbe- hov krever en årsproduksjon av 4 mill.

tonn fisk. I løpet av to til tre år skal fiskeforbruket pr. innvåner høynes fra 9,9 pund til 26 pund. Innen 1972 kommer en etter SUDEPE's ledelse utsagn til å oppnå et utbytte på 2 mill. tonn. Investeringer på høyde med US

$

200 mill. er nød- vendige for å modernisere fangst, til- virking og markedsføring i Brasil. På et nytt lovverks grunnlag vil brasiliansk fiskeri snart tre ut av et håndverksartet stadium og inn i et av vitenskap og tek- nologi bestemt stadium, hvorved befolk- ningens daglige proteinforsyning vil bli

bedret og nasjonaløkonomien styrket. Bra- siliansk fiskeri blir ikke mer, men ennå i kort tid, en tilbakeliggende sektor. Der- imot foreligger det nå en gjennomtenkt fiskeripolitikk, som byr frem tekniske be- strebelser og finansielle midler til frem- skyndet utvikling.

Anmodning om statsstøtte til grønlandske fiskere.

Grønlands landsråd retter henvendelse til regjeringen om støtte til grønlandske næringsgrener. De tre bærende grønland- ske slike er fiskeriet, selfangsten og saue- avlen, som er kommet inn i en alvorlig krise. Landsrådet mener at den eneste måten å hjelpe disse gruppene på er inn- føring av subsidier og har derfor an- modet regjeringen om statsstøtte.

I løpet av de siste par årene har der vært en sterk nedgang av skinnsalget fra fangstdistriktene. I Upernavik distrikt ble det kun solgt 8 457 skinn i 1967 mot 20 129 i 1966.

Katastrofevinteren i 1966/67 setter fort- satt sitt preg på saueavlen.

For fiskeriets vedkommende er situa- sjonen like alvorlig. Vedvarende kulde- perioder, is og storm har satt fiskeriet sterkt tilbake i Midt-Grønland.

Fiskerne er redd for at de ikke kan klare sine forpliktelser i fremtiden og at de mister sine fartøyer dersom tilbake- gangen fortsetter. («Dansk Fiskeritiden- de», 11. oktober 1968).

Verdens fiskemelproduksjon.

Denne nådde i 1967 noe høyere enn i 1966. Den beløp seg til 3 582 694 tonn sammenliknet med 3 189 626 tonn, opp- lyser «Commercial Fisheries Review». Føl- gende land hadde produksjon på over 70 000 tonn:

1967 1966

tonn tonn

Peru ..

.. . . . .

.. l 815 983 l 470 478 Norge

.. . . . .

491 562 421 725 Sør- og Sørvest-Afrika 345 000 257 565 USA . . . . 167 154 175 586

Danmark.: 149 261 107 915

Chile .. 130 866 194 221

Island 112 849 17 5 831

Canada 89 434 88 344

Storbritannia 80 487 85 906 Vest-Tyskland 72 576 73443 Fra Japan foreligger ikke nærmere oppgave, men fiskemelproduksjonen der innbefattet mindre mengder dyrisk mel og anslås til å dreie seg om 350 000 tonn.

773

Sammendrag av Japans foreløpige fiskefangst

i

1967.

T atal fangst.

Japans foreløpige totalfangst i 1967, foruten hvalfangst, er øket til 7 824 000 tonn og oversteg den gamle rekorden på 7 103 000 tonn fra 1966. Dette utgjør en økning på 722 000 tonn eller 10 prosent.

Stigningen har således gått gradvis opp- over de siste 4 år siden bunnen i 1963.

Saltvannsfiskeriene.

Det totale kvantum fra saltvannsfiske- riene beløp seg til 7 240 000 tonn, 682 000 tonn, eller l O prosent, mer enn året før.

Fangstene fra fjerne farvann ga et utbytte på 2 403 000 tonn, som utgjør 33 prosent, en stigning på 490 000 tonn, eller 26 prosent, fra 1966.

Økningen skyldes hovedsakelig me- get gode trålfangster fra Det nordlige Stillehavsområdet på l 221 000 tonn, som utgjør en øking på 60 prosent over fjorårets fangst, helst av Alaska-lyr.

Trålfisket i Atlanterhavet utenfor Afrika- kysten ga et utbytte på 281 000 tonn og indikerte også en merkbar stigning på 54 prosent mer enn i foregående år. På den annen side utgjorde tunfiske med

Sorter.

Total ..

.. . . . . . . . . . .

Herav saltvannsfiskeriene ..

Laks, ørret, smelte ..

. . . .

Flyndre, kveite, tunge etc.

Torsk, lysing, hyse etc.

U er, havål etc ...

.. . . . .

Jacks, mullets etc. . .

.. . .

Sild, sardin, anchoveta etc.

Tunfisk etc. . . Makrell etc ...

Hai, rokke etc.

Krepsdyr ..

..

Bløtdyr

.. . .

Sea-cucumbers etc.

Havskillpadde, frosk etc.

Sjøplanter

.. . . . . . .

Gruntvanns kulturer

Ferskvannsfiskeriene og kultivering ..

«Fishing News» om umedfølende EFTA-partnere.

Nedenfor gjengis «Fishing News» re- daksjonelle kommentarer omkring import- situasjonen for fisk fra andre EFTA-land i utgaven av 25. oktober.

«Tidligere i denne måned ga handels- ministeren Mr. Crosland uttrykk for be- kymring over stigningen i importen av frosne fileter fra skandinaviske land.

Samtidig uttalte han at som eksport-

774

line 429 000 tonn, en nedgang på 53 000 tonn, eller 11 prosent sammenliknet med 1966 og den vedvarende nedgang i de senere år.

Total utbytte av hav- og kystfiskeriene beløp seg til 4 836 000 tonn, 191 000 tonn eller 4 prosent mer enn året før.

Denne øking var et resultat av fiske med akkar-egnet line, fiske fra mellomstore trålere og garnfiske, som oppveiet ned- gangen i snurrevadfisket, synkenotfiske etter saury og skjellfangsten.

Gruntvanns kultivering.

Gruntvannskulturene produserte 446 000 tonn i 1967, og steg med 41 000 tonn, eller 10 prosent fra 1966, dette som en følge av kultiveringen av «Wakame» tang (Undaria j;innatifida).

Innlandsfiskeri og kultivering.

Disse ga en total produksjon på 138 000 tonn i 1967.

Hvalfangst:

Antall fanget hval utgjorde 21 088 stk.

som omregnet i blåhvalenheter utgjorde 2 77 5, en nedgang pr. hode på henholds- vis 169,6 og 670.

1965 1966 1967

6 908 000 7 103 000 7 824 000 6 382 000 6 558 000 7 240 000 146 000 127 000 148 000 216 000 273 000 299 000 781 000 861 000 l 343 000 573 000 558 000 545 000 882 000 846 000 727 000 527 000 530 000 504 000 597 000 657 000 578 000 812 000 7 58 000 836 000 67 000 71 000 68 000 131 000 142 000 147 000 871 000 877 000 993 000 29 000 33 000 36 000 19 000 22 000 25 000 253 000 270 000 318 000 380 000 405 000 446 000 146 000 140 000 138 000 nasjon kunne vi ikke løse fiskerinærin- gens problemer ved å plassere restrik- sjoner på importen.

Klok tale selvsagt, men i lys av en avvisning nylig fra våre EFTA-partnere av en anmodning om visse former for gjensidighet for det privilegium deres flåter nyter ved å kunne levere sin fisk i våre havner, kan det nå hende at Mr.

Crosland vil føle seg tvunget til å inn- føre en eller annen slags restriktiv for- holdsregel.

Da M.P. for Hull West, Mr. James

J

ohnson, under en Europarådsdebatt spurte om EFTA's arbeidsutvalg for fisk ville ta opp til overveielse spørsmålet om

<<indiskriminerende landinger» av fisk fra EFTA-land i britiske havner, lettet disse land på skjørtene, og satte av sted som en flokk sjokkerte Victorianske jomfruer for å tenke over et slikt «urimelig» forlan- gende. Kjernen i svaret var at arbeids- utvalget ikke kunne ratifisere noen ytter- ligere liberalisering av inter-EFTA-han- delen med fisk.

Det blir nå meldt at Mr. J ohnson som formann for Parliamentary Labour Party Committee vil anmode sin komite om inntrengende å be Regjeringen om å slutte overenskomst om kvotasystemer bi- lateralt med de enkelte EFTA-land. En deputasjon til Mr. Crosland overveies også.

Nå, later det til, er det punkt nådd, hvorfra ingen vei fører tilbake. Hva som bare kan betegnes som rimelig forlan- gende fra britisk side, er blitt møtt uten noen som helst lydhørhet.

Som Mr. Crosland sa, kan ikke restrik- sjoner løse alle problemer som næringen har, men hvis våre fiskefartøyer ikke skal tillates å konkurrere på Europas fiske- markeder, må forholdsregler tas for å beskytte salgskanalene for stridt ervervet britisk fisk - våre egne havner.

Det hollandske sildefiske .

I uken som endte 19. oktober ble det i hollandske havner landet 10 668 tønner fiskepakket saltet nordsj ø sild. Tilsvarende uke i fjor utgjorde landingene 14 441 tønner. De totale landinger siden fiskets begynnelse utgjør 6.3 552 tønner matjes- sild, 59 550 tønner fullsild, 58 434 tønner rundsaltet sild og l 789 tønner tomsild

= i alt 183 325 tønner mot 243 000 tøn- ner i fjor samtidig.

Nytt fabrikkanlegg for Findus Eskimo Frood ltd. ved Grimsby.

Arbeide vil straks bli satt i gang, opp- lyser «Fishing News» (25. oktober), på bygningen av to nye fisketilberednings- fabrikker, som dekker et område på 43 000 kvadratfot, et 18 000 kvadratfots betje- ningsanlegg samt en kontorblokk for Fin- dus Eskimo Frood Ltd. på firmaets seks acres store tomt ved Cleethorpes. Pro- sjektet omfatter investeringer på

i

l mill.,

som innbefatter

i

50 000 til fullstendig reorganisering av selskapets fiskefabrikk i Orwell Street, Grimsby.

Det opplyses at de to nye en-etasjes fabrikkhaller skal benyttes til produksjon

av tilberedt fisk, og kommer til å in- korporere mange nye ideer, som er ut- viklet i fellesskap med Findus Inter- national, som har produksjonsanlegg over-

alt i Europa.

Fisketilberedning, som for tiden finner sted i selskapets Pelham Road Cleet- horpes-fabrikk, vil bli overført til den nye fabrikk, og dermed øke Pelham Road- fabrikkens kapasitet for ompakning av grønnsaker. Det er også planlagt andre liknende overføringer fra selskapets fa- brikker, blant annet i Hammersmith, London.

Det er en integrasjon som foretas og den vil gi anledning til betydelig rasjo- nalisering av selskapets produksjons- og tilvirkingsopplegg i England.

En fredag uten en eneste direkte fiskelanding i Hull.

Hull ville den 18. oktober hatt en komplett fiskeløs dag, ovenikjøpet en fredag, dersom ikke forsendelser fra lo- kale havner og Skottland hadde ankom- met landeveien. Ikke en eneste av Hulls 80 vanlige distant water trålere eller noe annet fartøy var ventet å nå det lokale marked denne dag. Slikt skjer meget sjelden, og har faktisk ikke skjedd på over 20 år - unntatt under streik eller når fredagen er fridag.

De landverts tilførsler nevnte fredag beløp seg til 5 500 stones, og var kjær- komne, men bare en bagatell av det kvantum som vanlig når byen på en fre- dag, når distant water skip blir losset.

(«Fishing News» 25. oktober).

Islands eksport av fiskeprodukter til de enkelte land i tiden 1. jan.- 30. juni 1968.

Klippfisk:

Total . . . . Brasil . . . . Storbritannia ..

Panama ..

Belgia . . . . Liberia Portugal . . . .

Saltfisk, utilvirket:

Total . . . . Storbritannia ..

Danmark . . . . Hellas . . . . Italia . . . . . . Vest-Tyskland Belgia ..

Spania ..

USA ..

Norge ..

Portugal T ørrfish:

Total . . . . Singapore . . . .

Tonn 1968 772 741 30 l

11 724 664 69 400 2 900 .346 4 385 8 2 952 522

o

F. G. nr. 45, 7. november 1968

Tonn 1967 363 338 20 5

o

13 526 161 49 213 628 158 24 3 495 5 257 8 536 3 088

Storbritannia ..

Canada Italia . . . . Kamerun ..

Nigeria ..

Australia ..

Belgia . . . . Færøyane . . . . Sverige

Iset fisk:

Total . . . . Storbritannia ..

Vest-Tyskland Frossen fiskefilet:

Total . . . . USA . . . . Storbritannia ..

Belgia.. . . Romania ..

Sveits . . . . Australia ..

Sverige Sovjet.. . . Tsjekkoslovakia ..

Vest-Tyskland Nederland Rhodesia . . . .

Frosset fiskeavfall:

Total . . . . Norge . . . . Sverige Vest-Tyskland

Fislwhermetikk:

Total ..

Irland. . . . . . Japan . . . . ..

USA . . . . Storbritannia ..

Danmark . . . . Finland ..

Frankrike. . . . Ned erland. . . . . . Sovjet . . . . . . . . Tsjekkoslovakia ..

Vest-Tyskland Sverige ..

Øst-Tyskland ..

Belgia ..

Heilas ..

Canada Libanon Norge . . . . Portugal ..

Spania . . . . Fiskemel:

Total . . . . Danmark ..

Finland . . . . Sverige Vest-Tyskland Irland. . . . . . Storbritannia ..

Kypros ..

Polen ..

Hellas ..

Sveits ..

Ungarn Sildemel:

Total . . . . Belgia . . . . Storbritannia ..

Danmark ..

Finland . . . . Hellas . . . .

Tonn 1968

o

l 163 125 226 6

o

l

14 062 9 610 4 452 20 637 13 993 158 50 5 25 6 112 284 lO

600 599 l

385

o

40 159 4 18 5

o

156

o

l

o

l

o o

15 183 914 548 3 500 l 329 238 2 315 100 4 857 288 595 499 22 884 200 11 710 724 3 502 676

Tonn 1967

o

l l 219

5 l 862 l

o

13 994 9 773 4 221 16 571 8 329 681 125 472

6 553 405 l 4

o

l 633 423 l 210

388

Irland. . . . . . Polen . . . . . . Sverige . . . . Vest-Tyskland Jugoslavia . . . . Øst-Tyskland ..

Frankrike ..

Nederland ..

Uennel:

Total . . . . . . Danmark . . . . Vest-Tyskland

T orsketran:

Total . . . . USA

Tsjekkoslovakia ..

Andre land ..

Australia . . . . Brasil . . . . Vest-Tyskland

Sildolje:

Total . . . . Danmark . . . . Nederland . . . . Norge . . . . Sverige Vest-Tyskland Øst-Tyskland ..

Storbritannia ..

Frankrike . . . . Polen . . . . Canada ..

Iset sild:

Total . . . . Vest-Tyskland 1

~

Frossensild:

91 Total . . . . . . 2 USA . . . . 14 Storbritannia ..

2 Belgia . . . . Frankrike ..

249 6 5

Israel . . . . Norge . . . . Rhodesia ..

Nederland . . . . Tsjekkoslovakia ..

Vest-Tyskland

~ Øst-Tyskland ..

Færøyane . . . . 0 Sovjet . . . . Saltet sild:

O Total . . . . l USA . . . . 7 854

351 374 l 566 1331 782 2 145 100 1151

Danmark ..

Norge . . . . Israel ..

Polen ..

Romania Sovjet . . . . Sverige Vest-Tyskland

Rundfrossen fish:

Total . . . . USA . . . . 54 Belgia.. . . . .

57 896 3 745 25 207 4 826 5 212 1500

Storbritannia ..

Frankrike ..

Kypros . . . . Japan . . . . Australia ..

Italia . . . . Nederland . . . . Sovjet . . . . Vest-Tyskland

1968 Tonn l 259 4 088 725

485 255 230 540 72 120 155 58 68 67 14 102 722 7 089 4 287 2 004

l 654 l 654

2 642 778 326 20

l 495

23

10 309 806 65

3 001 l 053 4 855 457 72 3 784 3 2 564 8 21 507 lO 28 38 2 601 2

1967 Tonn 354 5 394 862 6 694 500 l 699 l 903 368 368

414 146 200 68

42 650 6 128 6 224 l 584 967 l 723 l 012 19 510 2 004 498 3 000 442 442 9 754 l 554 312 265 5 2 l 31 l 981 l 624 l 868 158 2 952 6 234 l 343 103

o

60 2 000 1999 643 86 2 520 21 14 1223 5 5 23 11 11 l 207

o

775

SALTMODNING AV TORSK

¹

Av

siv.ing. OLE G. DEVIK, Ph.D., SINTEF, Trondheim

l. Innledning.

I handel med saltfisk opererer man med begrepet saltmoden. Så vidt man kan se innebærer dette be- grepet at fisken ved tørrsalting etter en viss tid oppnår en viss fasthet, og en resistens mot videre vannavgivelse ved ytterligere lagring i salt. Graden av saltmodning bestemmes ved håndprøver, og det er uvisst om det kan sies å foreligge noen saltkonsen- tras j on som tilsvarer saltmoden fisk. I praksis synes det også som man sier at fisk som har bevart det såkalte «limstoff» modner hurtigere enn fisk som har mistet «limstoffet», slik det skjer ved lagring f. eks. i is etter fangst. Med «limstoff» synes man å mene en eller annen bestanddel i fiskekjøttet som gjør at muskelen festner seg ved salting, og «lim- stoffet» forsvinner når fersk fisk lagres, f. eks. un- der ising.

Det ligger da nær å spørre om det er forskjell på saltinntrengning mellom fisk som er saltet helt fersk, og fisk som har ligget lagret så lenge at den har passert rigor. I det første tilfellet er «limstoffet» i behold, i det andre tilfellet ikke. Videre ligger det nær å spørre om det foreligger noen bestemt salt- konsentrasjon over hvilken fisken kan sies å være saltmoden, og om denne eventuelle grense varierer med fiskens innhold av såkalt limstoff.

I det følgende diskuteres disse spørsmål i f01·bin- delse med salteforsøk som er utført på torsk med og uten «limstoff».

1 Undersøkelsene er finansiert av Norges Teknisk-Natur- vitenskapelige Forskningsråd.

For ri gor. Efter rigor.

5 10 15mm 5 10 15mm

avstand fra grenseflate salt l fisk

Fig. l. Saltfordeling og vannavgivelse etter forskjellig tids tørrsalting av torsk som har vært saltet like etter fangst, hen- holdsvis etter 14 dagers lagring i is. Saltetemperatur

+

^{1 °C.}

776

2. Resultat av saltingsforsøk.

For å skape helt kontrollerte betingelser ble salte- forsøkene utført som modellforsøk, hvor snitt av en fiskefilet ble tørrsaltet fra kjøttsiden ved en tem- peratur av 0°C. Etter fastsatte tider ble så muskelen snittet i forskjellige avsnitt fra den delen av fiske- muskelen som var i kontakt med saltet, og ut fra disse tall ble beregnet hvor meget vann av fiskens opprinnelige som var blitt trukket ut av fiskemuske- len for å danne den avrente saltlake sammen med en del av saltet.

Figur l viser hvordan saltkonsentrasjonen varierer innover i fisken etter at fisken har fått ligge i kon- takt med salt 3, 7, resp. 21 døgn.

Man ser at inntrengningen i fiskekjøtt hos fisk hvor «limstoffet» er bevart (før rigor) går relativt langsomt, og selv etter 21 døgn er det ingen full- stendig utjevning av saltet i fisken. Er «limstoffet»

forsvunnet (etter rigor) ser man at saltinntrengnin- gen går vesentlig hurtigere, og etter 21 døgn i salt er konsentrasjonen omtrent jevn over hele fisken.

Påfallende er også at den totale saltkonsentrasjon er vesentlig høyere i fisk uten «limstoff» enn i fisk med «limstoff». Man ser at den midlere saltkonsen- trasjon etter 7 dager i fisk uten «limstoff» er om- trent den samme som hos fisk med «limstoff» etter 21 døgns salt ing.

En av effektene av tørrsalting er å trekke vann ut av fisken. Ut fra de foreliggende målinger kan man også regne ut hvordan denne vannuttrekingen skjer hos fisk med «limstoff», resp. uten «limstoff».

Uten å gå for meget i detalj synes kurvene å vise at fisk uten «limstoff» avgir sitt vann langsommere enn fisk som har «limstoff» i behold.

3. Saltnwdning og saltinntrengning.

Erfaringsmessig regner man at fisk som er tørr- saltet ved 0°C blir saltmoden etter ca. 3 uker. Som tidligere påpekt er det en vesensforskjell mellom saltinnholdet av helt fersk fisk etter 21 døgn salting sammenliknet med saltinnholdet hos fisk som er sal- tet en god stun etter fangst.

Man kan tenke seg at saltmodningen betegner det stadium hvor man har oppnådd en viss utjevning av konsentrasjonen av salt i væskefasen hos fisken.

Figur 2 viser denne fordeling for de to typer fiske-

kjøtt. Her er vist hvordan prosenten av metning av

væskefasen, som tilsvarer 26 °/o salt i væsken, for-

For rigor.

.,.

Efter ri gor.

Salt fordeling

~21dogn

Vannavgiv el se

3d av

opr~---+----+---~/---~----r----t/---~--~

vann mengde

QL---~e----~10~--~1~5-m-m--~---t5----~10~--~15~m==m--' avstand fra grenseflate salt l fisk

Fig. 2. V æskefasens innhold av salt, etter forskjellig tids tørr- salting av torsk som har vært saltet like etter fangst, hen-

holdsvis etter 14 dagers lagring i is. Saltetemperatur

+

l °C.

Saltinnholdet uttrykt som 0/o av metning av væskefasen.

andrer seg innover i fisken regnet fra kontaktflaten med salt etter 3, 7 resp. 21 døgns salting. Man ser at en praktisk talt full utjevning er tydelig hos fisk hvor «limstoffet» er borte, mens utjevningen ikke er fullstendig ved fisk hvor «limtsoffet» er i behold.

Dette gjelder selv om fisken må ansees for å være saltmoden.

Ut fra disse resultater synes det derfor som det

F. G. nr. 45, 7. november 1968

ikke er noen direkte sammenheng mellom saltinn- trenging og saltmodenhet. Det vil snarere være slik at man må regne med en forskjellig saltinntrengning ved saltmodning når fisken er iset sammenliknet med når fisken er helt fersk. Skal man derfor fiksere kravet til saltmodenhet ut fra analyseverdier for salt, må man spesifisere hvilken råvare det er snakk om, dvs. om det dreier seg om fisk med «limstoff» eller fisk uten «limstoff».

Resultatene viser at forskjellen mellom disse to typer fisk i alt vesentlig ligger i den mengde vann som fiskemuskelen avgir, idet metningsgraden hos saltmoden fisk er omtrent den samme. Siden fisken uten «limstoff» avgir mindre vann, vil denne fisk vise et høyere saltinnhold og et høyere vanninnhold, beregnet på våt vare, og 1nuligheten foreligger da å bruke denne forskjell for å avgjøre hvilken type fisk man har med å gjøre.

I praksis vil imidlertid tørking gjøre en slik enkel vurdering vanskelig fordi saltinnholdet vil variere med graden av uttørking. Siden man ved tørking kan gå ut fra at saltet vil forbli inne i fiskekjøttet, vil en mest hensiktsmessig indeks være forholdet mellom salt og saltfritt tørrstoff i fisken. Et krite- rium for at man har med saltmoden fisk å gjøre skulle da være at saltinnholdet, beregnet som prosent av saltfritt tørrstoff, skal være over en viss minste- verdi. Det er imidlertid sannsynlig at dette ikke vil være tilstrekkelige kriteria, fordi fisk hvor «lim- stoffet» er borte hurtigere vil nå en kritisk salt- mengde uten å være blitt saltmoden. Denne vanske- lighet skulle kunne unngås f. eks. ved å sammen- likne saltanalyser tatt fra sporen og fra tykkfisken.

Analysene fra sporen skulle da angi om det er fisk med eller uten limstoff man har å gjøre med, mens analysene fra tykkfisken skulle angi i hvilken grad utjevningen er tilstrekkelig for at fisken skal kunne karakteriseres som saltmoden.

777