• No results found

Doktorgrader i tall 2016-1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Doktorgrader i tall 2016-1"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Detaljert doktorgradsstatistikk er tilgjengelig på http://www.nifu.no/statistikk/doktorgrader.

Informasjon fra Doktorgradsregisteret Mars 2016

53 prosent kvinner blant doktorandene i 2015

Flere kvinner tar doktorgraden

Det ble gjennomført 1436 doktorgradsdisputaser i Norge i 2015. Antallet var omtrent det samme som i 2014, da det ble holdt 1448 disputaser, men en god del lavere enn i 2013, som er det foreløpige toppåret med 1524 doktorgrader.

756 av doktorandene var kvinner, og det er det høyeste antallet som er registrert noen gang. Menn avla 680 doktorgrader, eller 124 grader færre enn for to år siden.

Utviklingen bringer andelen kvinner opp i 53 prosent i 2015.

Stor økning i samfunnsvitenskap

30 prosent av doktorgradene ble avlagt innenfor medisin og helsefag, mens samfunnsvitenskap ble det nest største fagområdet i 2015 med 23 prosent av gradene. Antallet samfunnsvitenskapelige grader økte med 15 prosent fra 2014, og det har aldri noe tidligere år blitt avlagt så mange grader innenfor dette fagområdet. Teknologi hadde også en mindre økning i antall grader fra 2014, mens det i de øvrige fagområder ble avlagt færre grader sammenlignet med foregående år.

Kvinner er spesielt sterkt representert blant doktor- andene innenfor de to største fagområdene, med 65 prosent i medisin og helsefag og 62 prosent i samfunnsvitenskap. De er også i flertall i humaniora og landbruksfag, mens teknologi og matematikk/

naturvitenskap fortsatt domineres av menn. Her sto kvinner for henholdsvis 29 og 37 prosent av gradene som ble avlagt i 2015.

37 prosent utenlandske statsborgere

534 personer med utenlandsk statsborgerskap tok doktorgraden i Norge i 2015. Det var noen færre enn i toppåret 2013, men likevel en økning på 6 prosent fra 2014. Dette bringer andelen utenlandske statsborgere opp i 37 prosent, som er det høyeste som er målt noe år. Blant utlendingene er mer enn 90 nasjonaliteter representert. De fem nasjonene som hadde flest doktorander i 2015 var Kina, Tyskland, Iran, India og Italia.

Universitetene dominerer

93 prosent av doktorgradene i 2015 ble avlagt ved universiteter og 7 prosent ved høgskoler. Univ. i Oslo er den klart største institusjonen, fulgt av NTNU. 58 prosent av gradene ble tatt ved ett av disse to lærestedene.

Sammenlignet med 2014 var det størst økning i antall grader ved universitetene i Bergen og Stavanger.

Forespørsler kan rettes til:

Bo Sarpebakken, NIFU Tlf.: 960 94 042

E-post: doktorgrader@nifu.no Tlf. sentralbord: 22 59 51 00 Postboks 2815 Tøyen, 0608 Oslo

Doktorgrader

i tall

(2)

Doktorgrader i tall Mars 2016

Doktorgrader 2006–2015 etter fagområde Fagområde 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2006- 2015 Humaniora 111 118 131 108 98 103 129 142 151 133 1224 Samfunnsvitenskap 184 225 277 251 247 260 287 279 291 336 2637 Matematikk/naturvitenskap 212 269 293 277 282 340 330 360 348 318 3029 Teknologi 122 123 141 128 127 175 182 193 159 170 1520 Medisin og helsefag 216 246 337 336 387 396 471 485 445 431 3750 Landbr.fag/veterinærmed. 60 49 66 48 44 55 62 65 54 48 551 Totalt 905 1030 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 12711

Doktorgrader 2006–2015 etter tildelende institusjon Institusjon 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2006- 2015 Universitetet i Oslo 293 344 436 391 416 425 511 524 519 484 4343

NTNU 244 257 314 259 260 335 374 371 367 342 3123

Universitetet i Bergen 179 202 233 223 237 254 251 265 216 246 2306 Universitetet i Tromsø 60 100 104 115 96 114 110 123 101 101 1024

NMBU1 64 56 86 70 76 93 87 103 93 94 822

Universitetet i Stavanger 13 18 12 29 31 28 32 34 26 40 263 Norges Handelshøyskole 12 19 15 8 16 15 11 10 13 16 135

Universitetet i Agder 4 2 3 9 7 11 18 18 27 20 119

Universitetet i Nordland 3 5 6 5 9 8 15 19 20 13 103

Norges idrettshøgskole 5 5 6 8 11 14 7 13 8 16 93

Handelshøyskolen BI 10 6 7 8 8 12 9 9 13 8 90

Menighetsfakultetet 4 6 5 6 6 7 4 3 5 11 57

Arkitekt- og designhøgsk. 6 5 6 5 6 4 4 6 8 5 55

Norges musikkhøgskole 2 1 4 6 1 2 3 6 7 3 35

Høgskolen i Molde 3 2 5 4 4 - 5 6 3 3 35

Høgsk. i Oslo og Akershus - - 1 1 - 2 5 5 4 8 26

Misjonshøgskolen 3 2 2 1 1 3 5 1 3 5 26

Høgskolen i Telemark .. .. .. - - - 5 4 8 6 23

Høgskolen i Gjøvik .. .. - - - 2 4 2 - 5 13

Høgsk. i Busk. og Vestfold .. .. .. .. - - 1 2 3 5 11

Høgskolen i Lillehammer .. .. .. .. - - - - 2 3 5

Høgskolen i Hedmark .. .. .. .. .. - - - 2 2 4

Totalt 905 1030 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 12711

1 2006-2013; UMB og NVH

Doktorgrader 2006–2015 etter kjønn Kjønn 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2006- 2015

Kvinner 347 459 560 518 545 610 722 720 730 756 5967

Menn 558 571 685 630 640 719 739 804 718 680 6744

Totalt 905 1030 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 12711 Kvinneandel i prosent 38 45 45 45 46 46 49 47 50 53 47

Doktorgrader 2006–2015 etter statsborgerskap på disputastidspunktet

Statsborgerskap 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2006-2015 Ikke-norsk 217 241 308 297 326 439 507 552 503 534 3924

Norsk 688 789 937 851 859 890 954 972 945 902 8787

Totalt 905 1030 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 12711 Prosentandel ikke-norsk 24 23 25 26 28 33 35 36 35 37 31

Doktorgradsregisteret ved NIFU dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider og går tilbake til 1817. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde, utdanningsdata, og statsborgerskap på disputastidspunktet. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I forhold til 2005 var det høyest realvekst i medisin og helsefag – når vi ser universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren samlet – med 13,1 prosent gjennomsnittlig

halvår 2009 disputerte imidlertid flere kvinner enn tidligere i teknologifag – kvinneandelen var 35 prosent, høyere enn noen gang for dette fagområdet.. Doktorgrader 1.halvår

12 prosent flere disputaser enn i vårsemesteret 2016 Etter flere år med nedgang, øker antallet avlagte doktorgrader igjen.. Foreløpige tall for vårsemesteret 2017 viser at

Høyest kvinneandel blant professorene hadde humaniora og medisin og helsefag, begge med 28 prosent, lavest andel hadde teknologi med 10 prosent.. Innenfor medisin og helsefag

I MNT fagene var antallet doktorgrader i 2012 omtrent det samme som i 2011, og disse fagenes andel av det samlede antall doktorgrader sank fra 39 prosent til 35 prosent –

I 2017 var det økning i avlagte grader innenfor matematikk og naturvitenskap, teknologi og medisin og helsefag, mens det var en mindre nedgang i

I 1999 utgjorde kvinneandelen 53 prosent i humaniora, 45-46 prosent i samfunnsvitenskap og landbruksvitenskap/veterinærmedisin, i underkant av 40 prosent i medisin

Humaniora hadde den høyeste kvinne- andelen blant professorene i perioden 1995-2007, mens samfunnsvitenskap og medisin og helsefag vekslet på å ha den nest