• No results found

Kvinner i forskning: Ingen vekst i kvinneandelen i universitets- og høgskolesektoren

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kvinner i forskning: Ingen vekst i kvinneandelen i universitets- og høgskolesektoren"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Statistikk om

Kvinner i forskning

Ingen vekst i kvinneandelen i universitets- og høgskolesektoren

I 2010 deltok 18 300 kvinner i forskning og utviklingsarbeid (FoU) ved universiteter, høg- skoler, helseforetak og virksomheter i instituttsektoren. Av disse hadde 12 800 forskerstilling eller vitenskapelig stilling. Det tilsvarer en kvinneandel på 44 prosent i universitets- og høgskolesektoren og 40 prosent i instituttsektoren. Andelen kvinner i instituttsektoren har økt med ett prosentpoeng fra 2009 til 2010, mens det er nullvekst i UoH-sektoren.

I 2010 var det flest kvinner ved universi- tetene, her var kvinneandelen 41 prosent.

Høyest kvinneandel hadde de statlige høg- skolene, hvor 52 prosent av det faglige/

vitenskapelige personalet var kvinner, se figur 1. I instituttsektoren var kvinne- andelen høyest ved de offentlig rettede forskningsinstituttene og helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner, begge med 43 prosent kvinner.

Blant professorene var kvinnean- delen 21 prosent i 2010. Dette er en vekst på ett prosentpoeng fra 2009. Blant førsteamanuensene var kvinneandelen 38 prosent, den samme som i 2009. For doktorgradsstipendiatene var kvinne-

andelen 52 prosent i 2010, en nedgang på ett prosentpoeng fra året før.

Det var imidlertid store forskjeller mellom fagområdene, se figur 2. Høyest kvinneandel blant professorene hadde humaniora og medisin og helsefag, begge med 28 prosent, lavest andel hadde teknologi med 10 prosent.

Innenfor medisin og helsefag var kvinnene i flertall på alle nivåer med unn- tak av professornivået. Ved helseforetak- ene var menn i flertall blant leger i klinisk stilling som deltok i FoU (37 prosent kvin- ner). Kvinnene dominerte forskerstilling- ene ved helseforetakene med en kvinne- andel på 59 prosent.

Figur 1 Kvinneandel og antall kvinner i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren i 2010 etter institusjonstype.

Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

Foreløpige tall for forskerpersonalet i UoH-sektoren i 2011 vil foreligge i februar/mars 2012.

0 10 20 30 40 50 60

0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000

Univers-

iteter Viten- skape- hgsk. m.fllige

Statlige skolerhøg-

Helse foretak med univ.

sykehus- funksj.

Helse- foretak uten univ.

sykehus- funksj.

Offentlig rettede

insti- tutter

Nærings- rettede

insti- tutter Antall kvinner Kvinneandel

Antall Prosent

Informasjon fra FoU-statistikken Desember 2011

For mer informasjon om forskerpersonalet i Norge, se www.foustatistikkbanken  Nasjonal FoU- statistikk  FoU-personale  Universitets- og høgskolesektoren eller instituttsektoren.

Kontaktperson: Hebe Gunnes e-post: hebe.gunnes@nifu.no, tlf 22 59 51 16

(2)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Kandidat Doktor- grads- stipendiat Post- doktor Første- aman- uensis Professor

Kvinner Menn

Prosent Humaniora

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Kandidat Doktor- grads- stipendiat Post- doktor Første- aman- uensis Professor

Kvinner Menn

Prosent Samfunnsvitenskap

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Kandidat Doktor- grads- stipendiat Post- doktor Første- aman- uensis Professor

Kvinner Menn

Prosent Matematikk og naturvitenskap

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Kandidat Doktor- grads- stipendiat Post- doktor Første- aman- uensis Professor

Kvinner Menn Prosent Teknologi

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Kandidat Doktor- grads- stipendiat Post- doktor Første- aman- uensis Professor

Kvinner Menn

Prosent Medisin og helsefag

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Kandidat Doktor- grads- stipendiat Post- doktor Første- aman- uensis Professor

Kvinner Menn

Prosent Landbruk, fiskeri, vet.medisin Figur 2 Andel kvinner og menn på karrierestigen i universitets- og høgskolesektoren i 2010 etter fagområde.

Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret/DBH kandidattall

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I 2017 var det økning i avlagte grader innenfor matematikk og naturvitenskap, teknologi og medisin og helsefag, mens det var en mindre nedgang i

I 1999 utgjorde kvinneandelen 53 prosent i humaniora, 45-46 prosent i samfunnsvitenskap og landbruksvitenskap/veterinærmedisin, i underkant av 40 prosent i medisin

Humaniora hadde den høyeste kvinne- andelen blant professorene i perioden 1995-2007, mens samfunnsvitenskap og medisin og helsefag vekslet på å ha den nest

13 Andel kvinner blant forskere i universitets- og høgskolesektoren og blant rektorer ved universiteter eller

Personalet innenfor medisin og helsefag utgjorde i overkant av en fjerdedel av den totale forskerpopulasjonen i UoH-sektoren og instituttsektoren i 2009, og var dermed

I regresjonsanalysene, med antall publiseringspoeng og publikasjoner på Nivå 2 som avhengige variabler, kontrollerer vi for forskergruppemedlemskap, ledelse i

Høyest kvinneandel blant professorene hadde humaniora med 28 prosent, mens teknologi hadde lavest andel med 6 prosent.. Kvinne- andelen var lavest blant professorene

I 2016 var det imidlertid færre kvinner som tok doktorgrad innenfor både medisin og helsefag og samfunnsvitenskap, samtidig som flere menn avla grader i de