• No results found

Nesten 1500 doktorgrader avlagt i 2017

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nesten 1500 doktorgrader avlagt i 2017 "

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Detaljert doktorgradsstatistikk er tilgjengelig på http://www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/doktorgrader/

.

Informasjon fra Doktorgradsregisteret Mars 2018

Nesten 1500 doktorgrader avlagt i 2017

Nest høyeste antall doktorgrader noensinne

I 2017 ble det avlagt 1493 doktorgrader ved norske læresteder. Det var en økning på vel 80 grader fra 2016.

Ikke siden rekordåret 2013, da 1524 personer tok doktorgraden, har det blitt holdt så mange disputaser.

I 2017 var kjønnsbalansen helt jevn blant de nye doktorene. Kjønnsfordelingen vil kunne svinge litt fra år til år, men de seks siste årene sett under ett har omtrent like mange kvinner og menn disputert.

Flere doktorgrader i realfag

I 2017 var det økning i avlagte grader innenfor matematikk og naturvitenskap, teknologi og medisin og helsefag, mens det var en mindre nedgang i humaniora og samfunnsvitenskap. Medisin og helsefag var som tidligere klart størst med 32 prosent av gradene, mens matematikk og naturvitenskap igjen gikk forbi samfunnsvitenskap som det nest største fagområdet med henholdsvis 23 og 20 prosent av disputasene. I teknologi passerte antallet for første gang 200 avlagte doktorgrader.

Kvinner er i flertall blant dem som tok doktorgrad innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap, mens kjønnsbalansen er jevn i humaniora. I matematikk og naturvitenskap og særlig i teknologiske fag, er kvinner fortsatt mye svakere representert, selv om antall kvinnelige doktorer økte en god del i disse fagområdene i 2017.

Alderen ved disputas er stabil over tid

Gjennomsnittsalderen var 37,5 år blant alle som disputerte i 2017. Dersom medianalder legges til grunn, blir snittet 34,6 år. Doktorer innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap er i gjennomsnitt vel 33 år, eller 6-7 år yngre enn dem som tar doktorgrad innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og medisin og helsefag. Selv om doktorenes alder gikk litt ned sammenlignet med foregående år, er hovedbildet likevel at alderen ved disputas ikke har gått ned om en sammenligner med situasjonen for 20-30 år siden.

Høyeste antall utenlandske statsborgere

581 personer med utenlandsk statsborgerskap tok doktorgrad i Norge i 2017. Det er det høyeste antallet som er målt, og bringer andelen utenlandske statsborgere opp til 39 prosent. Utlendingsandelen var høyest i teknologi med 65 prosent.

54 prosent av de utenlandske doktorene kom fra Europa, 27 prosent hadde asiatisk bakgrunn, 10 prosent var fra Afrika, mens 8 prosent hadde statsborgerskap i et amerikansk land.

Forespørsler kan rettes til:

Bo Sarpebakken, NIFU Tlf.: 960 94 042

E-post: [email protected] Tlf. sentralbord: 22 59 51 00

Doktorgrader

i tall

(2)

Doktorgrader i tall Mars 2018 Doktorgrader 2008–2017 etter fagområde

Fagområde 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

2008- 2017

Humaniora 131 108 98 103 129 142 151 133 144 131 1270

Samfunnsvitenskap 277 251 247 260 287 279 291 336 318 301 2847 Matematikk/naturvitenskap 293 277 282 340 330 360 348 318 297 340 3185 Teknologi 141 128 127 175 182 193 159 170 179 201 1655 Medisin og helsefag 337 336 387 396 471 485 445 431 432 477 4197 Landbr.fag/veterinærmed. 66 48 44 55 62 65 54 48 40 43 525 Totalt 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 1410 1493 13679

Doktorgrader 2008–2017 etter tildelende institusjon Institusjon 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

2008- 2017 Universitetet i Oslo 436 391 416 425 511 524 519 484 451 493 4650

NTNU1 314 259 260 337 378 373 367 347 366 362 3363

Universitetet i Bergen 233 223 237 254 251 265 216 246 227 222 2374 Universitetet i Tromsø 104 115 96 114 110 123 101 101 104 118 1086

NMBU2 86 70 76 93 87 103 93 94 87 92 881

Universitetet i Stavanger 12 29 31 28 32 34 26 40 47 48 327

Universitetet i Agder 3 9 7 11 18 18 27 20 26 26 165

Norges Handelshøyskole 15 8 16 15 11 10 13 16 26 12 142

Nord universitet 6 5 9 8 15 19 20 13 8 15 118

Norges idrettshøgskole 6 8 11 14 7 13 8 16 10 12 105

Handelshøyskolen BI 7 8 8 12 9 9 13 8 12 14 100

Høgskolen i Sørøst-Norge3 .. - - - 6 6 11 11 8 23 65

Arkitektur- og designhøgsk. 6 5 6 4 4 6 8 5 7 10 61

Menighetsfakultetet 5 6 6 7 4 3 5 11 5 6 58

Høgsk. i Oslo og Akershus 1 1 - 2 5 5 4 8 10 15 51

Høgskolen i Molde4 5 4 4 - 5 6 3 3 5 5 40

Norges musikkhøgskole 4 6 1 2 3 6 7 3 2 6 40

VID vitenskapelige høgskole 2 1 1 3 5 1 3 5 3 5 29

Høgskolen i Innlandet5 .. .. .. - - - 4 5 6 9 24

Totalt 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 1410 1493 13679

1Inkl Høgskolen i Gjøvik. 22008-2013; UMB og NVH 3Høgskolene i Telemark, Buskerud og Vestfold før 2016.

4Inkl. 1 fellesgrad med Høgskulen i Volda i 2017. 5Høgskolene i Hedmark og Lillehammer før 2017.

Doktorgrader 2008–2017 etter kjønn Kjønn 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

2008- 2017

Kvinner 560 518 545 610 722 720 730 756 673 750 6584

Menn 685 630 640 719 739 804 718 680 737 743 7095

Totalt 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 1410 1493 13679

Kvinneandel i prosent 45 45 46 46 49 47 50 53 48 50 48

Doktorgrader 2008–2017 etter statsborgerskap på disputastidspunktet

Statsborgerskap 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

2008- 2017

Norsk 937 851 859 890 954 972 945 902 878 912 9100

Utenlandsk 308 297 326 439 507 552 503 534 532 581 4579 Totalt 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 1410 1493 13679

Prosentandel utenlandsk 25 26 28 33 35 36 35 37 38 39 33

Doktorgradsregisteret ved NIFU dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider og går tilbake til 1817. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde, utdanningsdata, og statsborgerskap på disputastidspunktet. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I forhold til 2000 har det vært en viss økning i det medisinske fagområdet (men ikke i dr.med.- grader), samt i landbruksvitenskap/veterinærfag, humaniora og

I 2014 ses likevel en økning i antall doktorgrader i humaniora og samfunnsvitenskap, mens det er nedgang i de øvrige fagområder.. Størst er nedgangen i teknologi og medisin

Økningen i doktorgrader fant sted innenfor medisin og helsefag, der antall grader økte fra 474 i 2019 til 552 grader i 2020.. Andelen avhandlinger dette fagområdet sto for økte

I 2018 økte grader avlagt innenfor teknologi og samfunnsvitenskap betydelig med henholdsvis 27 og 18 prosent sammenlignet med 2017, mens det innen- for matematikk og

Økning i medisin og matematikk/naturvitenskap Økningen i antall doktorgrader fra 2004 fant primært sted i to fagområder: medisin, og i første rekke blant kandidater

12 prosent flere disputaser enn i vårsemesteret 2016 Etter flere år med nedgang, øker antallet avlagte doktorgrader igjen.. Foreløpige tall for vårsemesteret 2017 viser at

Nelfo er positive til lovforslaget og forslaget vil etter vår mening føre til reduksjon

Når det gjelder ordlyden i ny § 1-8 a, vil NVE foreslå et tillegg i andre setning, for å ivareta tilfeller der tiltaket i seg selv kan medføre fare for andre, jf også ordlyden i TEK