FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT
INTERN TOKTRAPPORT
FARTØY: "G .. O Sars11
AVGANG: Tromsø, 3. mai 1981
ANKOMS'Jl: Bergen, 16 mai 1981
OMRÅDE: Barentshavet
1 1981
FORMÅL: Detaljerte undersØkelser av det biologiske
produksjonssystem sør for iskanten. Kartlegging av loddas utbredelse og sammensetning i samme område ("Lodda på sonunerbeite").
Snittet FuglØya - Bjørnøya
PERSONELL: L. Andreassen, K.A. Hansen, A. Hassel, T. Johnsen (SINTEF), B. Kvinge, H. Loeng, M. Magnussen,
E Molvær, F. Rey, K. Seglem, Ø. Tangen.
GJENNOMFØRING
Kurser og stasjoner er vist på Fig. l og 2.
Snittet FuglØya - BjØrnØya ble tatt 3-5 mai.
Utbredelse og sammensetning av lodde ble kartlagt i tidsrommet 5-10 mai. Et snitt langs 27°30'Ø ble innlagt i denne perioden.
I lØpet av 10 og 11 mai ble det tatt en dØgnstasjon ved iskanten i posisjon 7 4
°
O 3 'N 1 31° O 7 'Ø.= 2 -
75.---
Fig l Kurslinjer og stasjonsnett for "G .. O ..
Sars" 3-16 mai 1981 .. l) CTD, 2) Vann- hentere, 3) Juday-håv/Gulf, 4) IKMT.
75.---.
74
73
72
212
Trålstasjoner for "G .. O .. Sars" 3-16 mai 198le Isgrensens beliggenhet under toktet er antydet
- 3 ~-
Den 11 og 12 mai ble det tatt et snitt mellom 74°35'N, 31°32'Ø og 72°30'N, 30°14'Ø (Snitt I). Dette er en sydlig forlengelse det hovedsnittet som er benyttet tidligere.
ISFORHOLD
På grunn av nordlige vinder i siste halvdel av april, var is- grensen kommet forholdsvis langt sør da toktet startet. Is- grensens beliggenhet i den tiden kartleggingen av lodde fore- gikk er vist i Fig. 2. Fra kvelden den 9 mai snudde vinden til sørøst og senere sørvest. Isgrensen ble raskt skjØvet mot
nordØst, noe som er antydet på Fig. 2.
SNITTET LANGS 27°30'Ø
Innsamlingsprogrammet framgår av Tabell l. Juday 36 ble brukt fra 200-50 m og 50-0 m. Juday 80 var utstyrt med "meduse-kopp"
for å ta spesielt vare på kammaneter, men disse ble bare funnet ubetydelige mengder. Gulf III ble kjØrt i skråtrekk fra 0-60- 0 m. Datamaterialet fra snittet er under opparbeidelse.
Tabell l. Posisjoner og innsamlingsprogram langs snittet 27°30'Ø, 6-7 mai 1981.
Juday Juday 80 Gulf St.nr Posisjon CTD Vannh. Lysm. Secchi 36 med u se I I I
398 73°30'N 27°30'E X X X X X X
399 73°45'N 27°30'E X X X X X
400 74°00'N 27°30'E X X X X X X
401 74°15'N 27°30'E X X X X X
402 74°30'N 27°30'E X X X X X X
403 74°40'N 27°30'E X X X X X
l=: ui
.--1 o ~ ro . s
Ul .--1 .Q Pl .--1
Ul :>t!=l ~
~s ro l=: Pl
tJ'll=: ~ ~ s ~s Q) l=: ·r-i Q)O
St.nr ·r-1 l=: l=: :;j OLO ~N • 0 .jJ l=: O '(jO tJ'll=: :>t:;j ..c:: o .jJ(Y) l=:
~.Q O.--l tJ'lLO !O LO OLO Ul.Q o ro :>
A:l l ..-li ~l ..-li ~ l ~l Q) ..-lom
:z;o ~o o o A! O A! O o o Cl) A! ..C::
398 X X X X X X X X
399 X X K X
400 X X X X X X X X
401 X X X X
402 X X X X X X X X
403 X X X X X X X X
..
- 4 -
SNITT I
Stasjoner og de redskaper som ble benyttet framgår av Tabell 2.
Nærmest iskanten var avstanden mellom stasjonene 5 nautiske mil, mens den var 10 nautiske mil i den sØrligste delen av
snittet ø
Temperaturforholdene er vist i Figo 3e Det er en markert for- skjell på forholdene nord og sør for stasjon 445. I nord er det forholdsvis markert overgangslag mellom et homogent overflate- lag og vannmassene under 50 m. sør for stasjone 445 er for- holdene tilnærmet vertikalt homogene t i l ca 150 m.
Teru~~~aturforholciene på s~asjo~ 44~ skiller seg ut fra c~
nærliggende stasjoner. Det samme bilde finner vi igjen i verti- kalfordelingene av næringssalter (Fig. 4) og klorofyll a
(Fig. 5). Også ellers gjenspeiler fordelingen av nitrat, på samme måte som temperaturen, ulike vannmasser langs snittet.
Vannmassene i den sØrligste delen av snittet var karakterisert ved forholdsvis hØye nitratkonsentrasjoner. I den nordlige del av snittet var nitratkonsentrasjonene veldig lave i de Øverst 30 m med en skarp gradient mot de underliggende vannmasser.
Fordelingen av klorofyll ~ i snitt I (Fig. 5) viser to områder med hØye klorofyll konsentrasjoner som tilsvarer de områdene hvor hovedkjernene av de to overnevnte vannmasser befant seg.
Det er verdt å gjØre oppmerksom på hvor nøye klorofyll a for- delingen fulgte fordelingsmønsteret for nitrat.
Volumene av zooplankton var gjennomgående lave og varierte i 200-50 m fra 0,2 2,7 m (snitt=0,8); i 50-0 m fra ~o-0.3 ml.
Det må antas at resultatene delvis kan ha vært påvirket av vær/bØlge-forholdene
Artssarnmensetning i 200-50 m viser at kopepodene Calanus fin- marchicus, Pseudocalanus elongatus og Metridia longa forekom i
stØrst antall, og de relative mengdene er vist på Fig. 6.
Calanus finmarchicus dominerer i sør, mens Pseudocalanus
elongatus er tallrikest i nord. I 50-0 m er i tillegg gruppene
- 5 -
Tabell 2 Posisjoner og innsamlingsprogram for snitt I, 11:=12 .. mai 1981
Juday Juday 80
St.nr Posisjon C'rD Vannh. Lysm. Secchi 36 med u se Gulf
436 74°35'N 31°32'E X X X X X X
437 74°30'N 31°29'E X X X X X
438 74°25'N 31°25"5'E X X
439 74°20'N 31°22'E X X X X X
440 74°15'N 3i018~5'E X
441 74°10'N 31°15'E X X X X X
442 74°05'N 31°12'E X
443 74°00'N 31°09'E X X X X X
444 73°55'N 31°05,5'E X
445 73°50'N 31°02'E X X X X X X
446 73°40'N 3.0°56 'E X X X X
447 73°30'N 30°50'E X X X X X X
448 73°20'N 30°44'E X X X X
449 73°10'N 30°38'E X X X X X X
450 73°00'N 30°32'E X X X X
451 72°50'N 30°26'E X X X X X X
4.52 7 2° 4 O' N 30°20'E X X X X
453 72°30'N 30°14'E X X X X X X
~ Ul
• l:l .-l o ,...i ro
Ul .-l .Q o. .-l
Ul !>iS ~ 0.. ro ~ 0..
tJl~ 4-l ro s 2 s ..!<S (]) ~ tJ1 ·r-I (])O
~ ~ 0Ll) .l< tJl~ ~ ..c: .j.J(Y)
St. nr ·r-1 j...j.Q ;j ~N . o ~o 'L) O :>-t;j l ·r-1 o ~ Anrnerk,
Or-l tJlll) roll) O LI) UJ.Q Ul .-l o ro :>
f\11 . - l i H l . - l i H l .l< l :>-tortl (]) ,-jortl
z o ~o o o (:40 AJ o o o ..::IS U) P-l ..C:
436 X X X X X X X X X
437 X X X X X X X X St. 438 (CTD) klor. og næringss. i sikte + håvtrekk i 0-10 rn
439 X X X X
441 X X X X X X X X St. 440 (CTD) klor. + næringss. i
443 X X X X St. 442 (CTD) klor. + næringss. i
445 X X X X X X X X X St. 444 (CTD) klor. + næringss. i
446 X X X X
447 X X X X X X X X X
448 X X X X
449 X X X X X X X X X
450 X X X X
451 X X X X ){ X X X X
452 ){ X X X
453 X X X X X X X X X
O rn -+
o rn.
o rn.
o m.
o
50
75
100
Il:
~150
UJ :æ:
200
250
300
350
o
50
75
100
150
200
250
300
350
41.0
.,.,....----... l
".--~-....
0,5
rrr~
6
445.
l l l l
2~5 450
,, ... " . - ...
• l
l "~
., l l l
.,
l l l l' ' ... , ...
'2,5,,
', '
l l l l
2,5 l
/ 2
/'/
l ~-
// ~1,5 ...
( ",.
/ 1r" 1
Fig. 3. Temperaturforholdene langs snitt I, 11-12 mai 1981 ..
74°35'N 31°12'E St436
Fig o 4
440 445
72°30'N 30°14'E
450 453
Vertikalfordeling av nitrat (~m) langs I 11-12 mai 1981.
150
Fig
- 7 -
5& Vertikalfordeling av klorofyll a (mg•m 3 ) langs snitt I 11-12 mai 1981.
kopepodnauplier, krill~egg og krill~nauplier/metanauplier tatt mede Forholdet mellom kopepodartene er som i 200-50 m (Fig. 7).
Krill-egg har en relativ tallmessig overvekt i nord, mens
krill-naupl@/manaupl. har en Økende betydning i sør. Dette kan indikere at det finner sted en planktonutvikling som starter i sør og fortsetter mot nord når isen trekker seg tilbake. Av andre arter som opptrådte hyppig i prøvene kan nevnes: Thysa- noessa inermis (krill), Oithona sp. (kopepod), Conchoecia sp.
(muslingkreps), Clione limacina (hvalåte), Themisto sp. (amphi- pod) 1 Sagitta elegans (pilorm) og tunikatene Oikopleura sp.
og Fritillaria spo
Stadiesammensetning av Calanus finmarchicus er vist i Fig. 6 og 7 ~ fir@archicus og event. ~ lacialis er ikke forsØkt skilt fra hverandre under artsbestemmelsen. Mellomstadiene av C.
hyperboreus ble skilt ut på kroppslengden, mens der i kope- poditstadium I (CI) muligens er sammenblanding med ~ finmar- chicus En fullstendig differensiering av de tre artene vil bli gjort senere ved grundige lengdernålinger.
Fig 6 viser at CI i 200-50 m har en dominans på nordligste stasjon, med avtagnede betydning mot sør. For CII er dominansen størst midt på snittet, mens CIII er relativt tallrik i sør.
Dette viser også at utviklingen kan ha startet fØrst i sør og så fortsatt nordover. De samme tallmessige forholdene for
er-
8 -
1 0 0 . - - - · - - - -
1!:1.
z
a
so-a:: Cl
o u..
VI l -
o::
<{
./1\
Andre arteri
/1\~. l
,~-·, /;,~'b//'-"~"'~.
• Pseudocatanus etongatus
"~
_:::,/ - - ·
/
'
./'·~./
Calanus finmatchicus /. '"'-./ .?---·
o ----.·~~~~~~~--~-~~--~~-~-~~
lt36 440 445 450 453
1 0 0 . - - - -
4 36 440 445 4.50 453
Figæ 6ø Relativ artssammensetning (Øverst) og relativ stadiesamrnensetning for rauåte
(nederst) i 200-50 m langs snitt I, 11--12 mai 1981.
CIII ble funnet mellom 50-0 m (Fig. 7), men generelt er særlig CI mer dominant i 50-0 m enn 200-50 m. På flere stasjoner var det mindre enn 100 ~ finmarchicus i prØvene, og særlig på st.
445 og 447 er resultatene upålitelige (12 resp. 4 individer totalt)
'(;'?.
L::J'
~
_ J
w
~50 o
lL Vl l -o::
<(
;;'!-
Vl' :::>
~ I L.J 0:: <t L z
o
~50 L.J L:J ~
.z 1- w V1
z lJ.J
L :L
<(
w V1
o <(
1- Vl
o
Fig 7
9 -
--,--r--r---r-.,.--,-,.--,__"....,--,r---.--.----,r---r--v--,----,
1}36 440 450 450 453
436 440 445 450 453
Relativ artssammensetning (Øverst) og relativ stadiesamrnensetning for rauåte
(nederst) i 50-0 m langs snitt I, ll-12 mai 1981.
DØGNSTAS~JON
Innsamlingsprogrammet framgår av Tabell 3. I tillegg ble det satt. ut en rigg med 5 Gytre-strØmmålere (SD-4) og l Aanderaa strØmmåler
- lO -
Tabell 30 Innsamlingsprogrammet for .dØgnstasjonen, 10-11 mai 1981
Dato kl St&nr CTD Vannh .. Juday 36 Gulf III
10.5. 1000 421 X X X
1300 422 X X
1500 423 X X X
1700 424 X X
1900 425 X X X
2100 426 X X X
2300 427 X X X
11.5 .. 0100 428 X X X
0300 429 X X X
0500 430 X X X
0700 431 X X X
0900 432 X X X
1100 433 X X X
1300 434 X X X X
1600 435 X X X
DØgnstasjonen ble også brukt t i l å gjennomfØre et forsØk for å måle planteplanktonets fotosyntese under forskjellige lysinten-
siteter. Hver fjerde ·timer ble det tatt dobbeltprØver fra tre forskjellige dyp (overflate, 7 og 25 meter som tilsvarte
henholdsvis 100%, 8% og 0.4% av det inkommende lys) som ble inkubert i 4 timer i en dekk inkubator under forskjellige be- lysninger. Disse belysninger ble gitt av seks plastrØr som ga henholdsvis 95%1 58%, 38%, 18%, 2,9% og 0% av det innkommende lys.
Under dØgnstasjonene ble det også målt primærproduksjonen med både '1 in si tu" og simulert
periode av 24 timer.
"in situ" metode med en inkubasjons-
For å undersØke eventuell dØgnlig vertikalvandring hos zoo- plankton, særlig krill og rauåte, ble det tatt ulike plank-
tontrekk Juday 36 ble benyttet i dypene 20-0 rn, 60-0 ro og 100-
- 11
O m, mens Gulf III ble kjØrt i horisontaltrekk i 15, 50 og 100 m (Tabell 3) ø PrØvene er under opparbeiding.
For å illustrere endringene i de hydrografiske forhold gjennom dØgnet er temperaturforholdene vist i Fig Bo Sammenlignet med tidligere dØgnstasjoner var det forholdsvis store endringer gjennom dØgnetæ Posisjonen t i l dØgnstasjonen svarer t i l st. 442 i snitt I ..
a:
UJ
10 20 30
50
75
t;; 100
l :
125 150
200
25
\ l
. , _ __,/
l l
1,s
l l
19 425
/.--...
os
430
16 435
Fig. 8 Temperaturforholdene på dØgnstasjonen, 10-11 mai 1981 ..
LODDE
Loddeforekomstene ble registrert med 38 kHz ekkolodd, og re- gistreringene ble identifisert med pelagisk trål med finmasket nett i posen Ekkosignalene ble integrert på Nord-lO datamaskin og skrevet ut for hver 5. nautiske mil. Integratorsystem og innstillinger ellers var standard og virket tilfredsstillende hele tidenø
Hensikten med lodderegistreringene har ikke vært å lage noen rnengdeberegning, men å kartlegge u_tbredelse og sammensetning i
- 12 -
et område sØr for isgrensen. Integratorverdiene for lodde i undersØkelsesområdet er vist i Fig. 9. Lodda stod for det meste i slØr og stimer mellom 50 og 200 m, men over mindre områder ble det også registrert stimer mellom 10-50 m Det ble ikke noen steder registrert lodde ved bunneno
75~---~
74
73
72
71
'25-- 2 5 -
o - -
l
50
---J
25----
0----
,.
l 25
\
\
\
\
\
\
70~---~~~~~~~~----~---~--.---.-~
15 20 25 30 35
Fig. 9e Integrert ekkointensitet av lodde (mm utslag/nautisk mil) i tidsrommet 3-13 mai 1981.
For å kartlegge sammensetningen av lodde ble det trålt ca hver 20 nautiske mil. Dersom lodda stod i to helt adskilte lag ble det trålt adskilt på disse lagene. I forbindelse med trål-
trekkene ble det tatt planktonprØver med ulike redskaper (bl.a.
IKMT) for å få prØver fra planktonlaget der lodda ble funnet.
Det ble tatt otolitter av 100 fisk i alle prØver med et par unntak. Av all fisk større enn 10.0 cm ble kjØnn, magefyll og fordøyelsesgrad undersØkte Det ble funnet noen utgytte hunn- lodder, og noen få i stadium 4.
13 -
Alle prØvene er nå til punching for instituttets datamaskin
å bli analysert på
Lodde i ulike lengdegrupper ble konservert for senere under- søkelser av mageinnholdet Resultatene herfra vil bli sammen- lignet med resultatene fra planktonprØvene for å undersØke forholdet næringstilbud/næringsopptak
POLARTORSK
Polartorsk ble registrert langs hele iskanten øst for ca 30°Ø.
De største registreringene ble gjort langs iskanten fra 73°10'N 32°50'Ø til 72°50'N 33°30'Øø Polartorsken stod her mellom 100 m og bunnen (ca 250m). Et bunntråltrekk (trål st. 212, Fig. 2) gav 315 hl pr tråltime med hovedtyngden mellom 13,0 - 16,0 cm.
Den polartorsken som ble tatt i pelagiske tråltrekk var mindre.
UER
9 russiske trålere ble observert i posisjon 73°36'N, 30°49'Ø hvor de trålte på svake registreringer. Tråling viste at re- gistreringene var snabeluer, stØrrelse mellom 9-30 cm, hoved- tyngden mellom 19-23 cm.
Bergen, 12. juni 1981
Arne Hassel Harald Loeng Francisco Rey
