Dato: 15. mai 2020 Totalt antall sider: 67
Emnekode: MUS5015 Navn: Ada Torvik
«Vi må være med i koret fordi vi føler oss best her»
«Hvordan oppleves det å være medlem i et flerkulturelt kor?»
«How does it feel to be a member of a multicultural choir?»
Forord
Det nærmer seg 17. mai, og i år er alt annerledes. I fjor sang og spilte Kveldskoret på Levanger torg i anledning nasjonaldagen. Det koret som har slått rot i hjertet mitt, og som står meg så nær. Først, og viktigst er det å takke Kveldskoret, som har holdt ut med meg og mitt prosjekt i to år. Det kan nok være slitsomt å være forskningsobjekt, spesielt når så mange er interessert i dere. En spesiell takk rettes til korets dirigenter, Liv Kolstad og Janniken Sandnesmo, de tre herlige kormedlemmene som deltok på intervjuer, alle som svarte på spørreskjema, og ikke minst Abbas, som har gitt meg et av de største musikkinntrykkene jeg noen gang har hatt.
De to siste årene ved Nord universitet har lært meg mye, og det er vemodig å nå skulle gå videre. Jeg vil takke universitetet for muligheten til å inkludere spesialpedagogikk i musikk- masteren, et fag som nok ikke er det vanligste å velge på musikkstudiet. Spesielt koordinator Nettum Hansen har bidratt til å utvide min horisont, samt gitt meg en bevissthet om de ulike brillene vi alle ser verden gjennom. Jeg har gjennom musikkstudiet fått muligheten til å kom- binere de to temaene jeg alltid har vært mest interessert i; Musikk og inkludering. Dette pro- sjektet har vekket en gnist i meg, og jeg har tilegnet meg mye relevant kunnskap som vil bli nyttig i videre musikkpedagogisk praksis. Å studere andre menneskers opplevelse og virkelig- het har vært en spennende utfordring, og jeg håper og tror at den erfaringen jeg har skaffet meg vil kunne bidra til en bredere og dypere forståelse av andre.
En stor takk skal også rettes til mine to kloke, kreative, kunnskapsrike, motiverende og ikke minst tålmodige veiledere, Jens Knigge og Rolf Martin Snustad. Dere har vært inspirasjonskil- der, brannslukkere og pragmatikere i arbeidet mot et resultatet. Jeg vil gjerne også takke Runa Hestad Jenssen, Grete Daling, Andreas Aase og Roy Waade og for inspirerende samtaler og diskusjoner rundt emnet. Også familiemedlemmer, venner og medstudenter som har diskutert, lest, oversatt og lest korrektur, både én, to, og tre ganger fortjener en stor takk.
Jeg vil også takke Ole Hamre, som har stilt opp til intervju, og en spennende samtale rundt Fargespill, Kveldskoret, musikk og inkludering. Det blir interessant å gå i dybden ved en senere anledning. Til slutt vil jeg takke dere som har motivert, inspirert og trøstet meg i innspurten.
Dere vet selv hvem dere er, og jeg setter utrolig stor pris på dere! Dere er herlige!
- Ada
Sammendrag
«Hvordan oppleves det å være medlem i et flerkulturelt kor?» Denne studien tar for seg Kvelds- koret, et innvandrerkor i regi av voksenopplæringen i Levanger. Målet med studien er å finne ut hvordan det oppleves å være en del av et slikt kor, som dirigent og som medlem. Tidligere forskning har sett på hvordan musikk og sang kan bidra til en god inkluderingsprosess, mens denne studien vil gå nærmere inn på medlemmenes egne opplevelse av koret, fellesskap, kultur og samfunnsdeltakelse. Med en slik problemstilling handler det om å få tak i en annens virke- lighet, og fenomenologien har stått sentralt i arbeidet. Anvendt teori omhandler musikk og språk, musikk og psykisk helse, og fellesskap. Empirien er innhentet fra kvalitativ og kvantita- tiv metode (mixed methods) gjennom et gruppeintervju med korets dirigenter, personlige in- tervjuer med tre kormedlemmer, samt et spørreskjema utført med resten av koret. Denne studien forsøker å belyse en del av et stort og omdiskutert tema: inkludering i et innvandrerperspektiv.
Nøkkelord: opplevelse, inkludering, musikk, korsang, fellesskap, kultur, samfunn
Abstract
«How does it feel to be a member of a multicultural choir?» This study addresses Kveldskoret, an immigrant choir under the direction of adult education in Levanger. The aim of the study is to find out what it feels like to be a part of such a choir, as a conductor and as a member.
Previous research has focused on how music and singing can contribute to a good inclusion process, while this study will explore the members own experience of the choir, community, culture, and community participation. With such an issue, it is about getting hold of someone else’s reality and phenomenology has therefore been central to the work. Applied theory around music and language, music and mental health, and community has been the focus. Empirical data has been obtained through qualitative and quantitative method (mixed methods), through a group interview with the choirs conductors, personal interviews with three choir members, and a questionnaire done by the rest of the choir. This study attempts to shed light on a part of an important and controversial topic: inclusion from an immigrant perspective.
Keywords: experience, inclusion, music, choir singing, community, culture, society
Innholdsfortegnelse
1. INNLEDNING, BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING ... 5
1.1NÅR KULTURER MØTES ... 5
1.2BAKGRUNN OG BEGREPSAVKLARINGER ... 6
1.2.1 Innvandrere, flyktninger og asylsøkere ... 6
1.2.2 Integrering og inkludering ... 6
1.2.3 Inkluderingsarbeid ... 7
1.3PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING ... 8
1.4KVELDSKORET ... 9
1.5ROLLEN SOM FORSKER OG DELTAKER ... 10
2. TEORI ... 10
2.1RELEVANT TEORI ... 10
2.1.1 Musikkens betydning for språk og psykisk helse ... 11
2.1.2 Fellesskap ... 12
2.2TIDLIGERE FORSKNING ... 13
2.2.1 Kor som musikalsk fellesskap ... 13
2.2.2 Musikk og inkludering ... 15
3. METODE ... 19
3.1FENOMENOLOGI OG HERMENEUTIKK ... 19
3.2FORSKNINGSDESIGN ... 20
3.3METODOLOGI ... 20
3.3.1 Spørreskjema ... 21
3.3.2 Intervju ... 22
3.4UTVALG ... 23
3.5ANALYSEMETODE ... 23
3.6ETISKE PERSPEKTIVER OG VURDERINGER ... 24
4. ANALYSE OG DRØFTING ... 25
4.1KORMEDLEMMENES BAKGRUNN OG FORHOLD TIL MUSIKK ... 25
4.2OPPLEVELSE OG FELLESSKAP ... 28
4.2.1 Å føle seg hjemme ... 29
4.2.2 Hva er viktig for medlemmene? ... 29
4.2.3 To råe damer ... 31
4.2.4 Hva er spesielt med Kveldskoret? ... 32
4.2.5 Relasjoner ... 34
4.3OPPLEVELSE AV KULTUR ... 35
4.3.1 Sterke kulturopplevelser ... 35
4.3.2 17. mai, 2019 ... 39
4.4OPPLEVELSE AV SAMFUNNSDELTAKELSE ... 40
4.4.1 Repertoar og språk ... 41
4.4.2 Å bidra ... 44
4.5UTFORDRINGER ... 45
4.5.1 Tidsaspektet ... 46
4.5.2 Manglende fokus på musikk? ... 46
5. DISKUSJON OG KONKLUSJON ... 47
5.1OPPLEVELSEN AV KVELDSKORET – MULIGHETER OG FORBEHOLD ... 47
5.2DRØFTING RUNDT PROSJEKTET ... 49
5.3VEIEN VIDERE ... 49
5.4AVSLUTTENDE ORD ... 50
LITTERATUR: ... 51
VEDLEGG 1:INTERVJUGUIDE, KORMEDLEMMER ... 54
VEDLEGG 2:INTERVJUGUIDE, DIRIGENTER ... 55
VEDLEGG 3:SPØRRESKJEMA,KVELDSKORET ... 56
VEDLEGG 4:EKSEMPEL PÅ SAMTYKKESKJEMA ... 62
VEDLEGG 5:NSD SIN VURDERING ... 63
1. Innledning, bakgrunn og problemstilling
1.1 Når kulturer møtes
Når kulturer møtes i et musikalsk fellesskap, skjer det noe magisk. Noe som er vanskelig å sette fingeren på, og vanskelig å forklare med ord. Pusten stopper, hårene reiser seg, hjertet banker og tårene presser på. En musikalsk forbindelse som trosser landegrenser, hudfarger, religioner og politiske standpunkter. Kun musikken og fellesskapet står igjen.
Dette opplevde jeg i Levanger kirke 31. mars 2019, da Kveldskoret, Levangeroktetten og stu- denter fra Nord universitet arrangerte en felles konsert for Levangers befolkning. Jeg var selv med å spille, og jeg vil innlede denne masteroppgaven ved å be leseren se et klipp fra denne konserten1. Som siste nummer blir joiken Åerjelsaemieh, arrangert av Frode Fjellheim, sunget.
Så kommer Abbas fra Irak frem og synger på arabisk. Sangen heter Mawal og handler i likhet med joiken om hjemlengsel, og lengsel etter sine kjære. Når Abbas når sitt høydepunkt stiger joiken frem igjen og de to sangene synges i forening. Opptredenen får stående applaus fra pub- likum, og det er tydelig at det ikke bare var jeg som ble rørt av denne opplevelsen.
Jeg hadde lenge visst at jeg ønsket å vie min masteroppgave til musikkens betydning. Tanken på å skrive om musikken rolle i inkluderingsperspektivet trigget meg, og etter konserten i kirka var det bestemt: Jeg ville skrive om Kveldskoret! Jeg ville skrive om medlemmenes opplevelse av koret, og jeg ville skrive om hvordan slike prosjekter kan bidra til inkludering. Da konserten var ferdig gikk vi syngende ut av kirkerommet og samlet oss i våpenhuset. Der ble vi stående, og vi sang publikum ut av kirka. Det som skjedde deretter rører meg enda. Publikum sang med oss i joiken. Noen ble også stående igjen i våpenhuset for å synge videre. Det endte med at kormedlemmer, musikere og publikum sto side om side og sang, lenge. Lengre enn jeg noen gang har vært med på.
And the Melody Still Lingers On
Chaka Khan
1 https://www.youtube.com/watch?v=B76kAAN9pIk
1.2 Bakgrunn og begrepsavklaringer
I denne studien blir det brukt begreper som innvandrere, asylsøkere, flyktninger, integrering og inkludering. I dette kapittelet vil det presenteres noen generelle fakta om innvandring i Norge, samt en gjennomgang av de ulike begrepene som anvendes.
1.2.1 Innvandrere, flyktninger og asylsøkere
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer innvandrere som personer født i utlandet av utenlandske foreldre, som selv har innvandret til Norge (Dzamarija, 2019). Per i dag bor det 790 497 inn- vandrere i Norge, som tilsvarer 14,7 % av befolkningen (SSB, 2020). Begrepet flyktning om- fatter personer som «befinner seg utenfor hjemlandet og som har en velbegrunnet frykt for for- følgelse på grunn av forhold som er beskyttet gjennom menneskerettighetene: rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning» skriver Vevstad (2017). Per 2019 var det 233 794 flyktninger og familietilknyttede bosatt i Norge. Asylsøkere er personer som har søkt om beskyttelse i Norge, men som i motsetning til flyktningene ikke har fått endelig svar på søknaden sin (SSB, 2020). SSB har ikke statistikk på hvor mange asyl- søkere det er i Norge per dags dato. Jeg vil i hovedsak forholde meg til innvandrere som sam- lebegrep. Begrepet favner alle som er født utenlands og har kommet til Norge, og vil derfor være dekkende.
1.2.2 Integrering og inkludering
Begrepene integrering og inkludering har i flere sammenhenger blitt brukt om hverandre. Det kan derfor være greit å rydde i begrepene. Integrering oppsto ifølge Tetler (2015) på slutten av 1940-årene. I norsk skolesammenheng ble begrepet først brukt som en motsats til den eksiste- rende segregeringen på midten av 1900-tallet (i den sammenhengen knyttet til elever med funk- sjonsnedsettelser). Befring beskriver integrering som et ytrebegrep, og en «planmessig innsats for at alle skal tilhøre et fellesskap (...)» Inkludering derimot, omhandler «den enkeltes opple- velser som deltaker i fellesskapet» (Befring, 2014 s. 57). Da begrepet integrering i skolen ble erstattet med inkludering ble fokus og ansvar flyttet fra individet til miljøet rundt. Det var der- med skolens ansvar å legge til rette for inkluderingen, og det relasjonelle fikk større betydning i inkluderingsarbeidet (Tveitereid, 2016).
Veien mot en inkluderende skole har vært lang, og den norske skolen har måttet gjennom både segregering og integrering før den nå kan kalles inkluderende. I innvandringsperspektivet ligger
vi noen skritt etter, da integrering fremdeles brukes, fremfor inkludering. Det er mulig begrepet har kommet for å bli, men ifølge Utdanningsdirektoratet innebærer ikke begrepet integrering det samme kravet til relasjonsbygging og sosial deltakelse som inkludering (Dahlseng, u.å.). På bakgrunn av dette, samt den pågående debatten rundt et inkluderende samfunn, vil begrepet inkludering bli brukt fremfor integrering.
1.2.3 Inkluderingsarbeid
18. desember 2018 ble kronikken «Kraftløs inkludering» publisert i Dagsavisen. Artikkelen er skrevet av Ludvig Claeson, leder i Musikkens studieforbund, og generalsekretær i Norsk mu- sikkråd, Bjarne Dæhli. Kronikken var i utgangspunktet en kritikk av regjeringens manglende tilskudd til kultur blant innvandrere. Samtidig trekker den frem hvordan musikk og kultur kan bidra til god inkludering. De hevder at:
«Gode musikkopplevelser gir en positiv sinnsstemning som gjør at mange kan føle et behov for å åpne opp og formidle følelser (...). Inkludering i musikkopplevelser kan derfor være et viktig og verdifullt verktøy i møte med traumatiserte krigsflyktninger.
Mange har kanskje også selv bakgrunn fra kunst og musikk og vil søke til fellesskap med mennesker som har samme type interesse» (Claeson & Dæhli, 2018, s.1).
I kronikken finner vi også en rapport om organisasjonsengasjement blant innvandrere. Her kommer det frem at frivillighetsdeltakelsen blant innvandrere i Norge er under halvparten av den norske majoritetsbefolkningen (17% mot 39%). I kulturorganisasjoner derimot er deltakel- sen høyere blant innvandrere (17% mot 15%). Claeson og Dæhli fremmer med dette potensialet i det frivillige kulturlivet som aktør for «økt og bedret integrering av innvandrere» (Claeson &
Dæhli, 2018).
Kulturminister Trine Skei Grande var raskt på banen for å svare Claeson og Dæhli og hun roser dem for engasjement og frivillig aktivitet. Hun er heller ikke uenig i at det frivillige kulturlivet er en god arena for inkludering (Grande, 2019). Jeg ser på kronikken, samt den påfølgende debatten, som et bakteppe. Kanskje nærmest en legitimering av det jeg ønsker å belyse i denne studien: kormedlemmenes opplevelse av musikk og inkludering, og videre musikk og sang som redskap til en god inkluderingsprosess.
I samarbeid med Norsk folkehjelp ble det satset på to musikalske prosjekter på Dikemark stat- lige asylmottak: «Musikk for integrering» (2016) og oppfølgeren «Sang og musikk for integre- ring» (2017). Prosjektene hadde som mål å skape mindre isolasjon og en betydningsfull hver- dag. På mottaket var beboerne isolert fra lokalmiljøet og de hadde få aktivitetsmuligheter. For mange hadde musikken vært en stor del av deres kultur, og muligheten for å opprettholde mu- sikalsk kompetanse, samt videreformidle musikkunnskap på mottak er begrenset. Prosjektet hadde som delmål at beboerne skulle kunne:
- Uttrykke seg gjennom musikk, for å videre komme ut av sine daglige problemer - Holde konserter med musikk fra norske og internasjonale komponister
- Hjelpe andre som ønsket å begynne med musikk, som hjelpe-instruktører
Prosjektet i 2016 viste seg å være populært og antall deltakere økte gradvis gjennom prosessen.
Prosjektrapporten beskriver et positivt resultat, og det ble dermed søkt midler til å videreutvikle prosjektet i 2017. Mottaket måtte lage et eget musikkrom, øke tilstedeværelsen av musikkin- struktør og kjøpe nytt musikkutstyr grunnet den store entusiasmen fra beboerne. Prosjektet førte til et godt samarbeidsklima i gruppa, og for deltakerne var det å holde konserter høydepunktet.
Ifølge rapporten bør prosjektet videreføres, også til andre steder i landet.
1.3 Problemstilling og avgrensing
I denne studien ønsker jeg å få svar på hvordan musikk og sang kan bidra til en god inklude- ringsprosess. Jeg fant videre ut at jeg ønsket å legge hovedfokuset på opplevelsen av inklude- ring, gjennom å være med i Kveldskoret, både fra medlemmenes og dirigentenes perspektiv.
Hva legger de vekt på? Hva mener de er viktig? Hva lærer de, og hvilke utfordringer kan man møte i et slikt kor? Problemstillingen er følgende:
«Hvordan oppleves det å være medlem i et flerkulturelt kor.» - En casestudie av Kvelds- koret
Inkludering er tema for en stor, pågående samfunnsdebatt, og mange har sterke meninger om emnet. Vi kan likevel enes om at mislykket inkludering kan forårsake store konsekvenser for både samfunnet og den enkelte. Det finnes ingen fasit på en god inkluderingsprosess, men re- gjeringen har presentert fire mål for inkluderingen: Sysselsetting og arbeid, utdanning, levekår og samfunnsdeltakelse (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2015). For å
avgrense vil fokuset hovedsakelig ligge på de to sistnevnte. De fleste medlemmene i koret går fremdeles på voksenopplæringen2 og har ikke begynt med verken videre studier eller arbeid.
Jeg for min del mener også at levekår og kultur- og samfunnsdeltakelse er svært viktig, og derfor blir fokuset slik.
Da arbeidet startet var utgangspunktet to perspektiver. Det første resulterte i den nåværende problemstillingen, mens det andre handlet om hvordan prosjekter som Kveldskoret kan bidra til å endre samfunnets holdninger til innvandrere. Det sistnevnte ble lagt bort da det blir for mye å inkludere begge perspektivene. Jeg har likevel empiri som kan være relevant for videre forskning på emnet. Den opprinnelige planen var også å se Kveldskoret i sammenheng med Fargespill. Selv om Hamre (2011) beskriver Fargespill som en god arena for inkludering vil det bli for stort for denne studien å gå i dybden på prosjektet. Når en masteroppgave skal skrives vil spørsmålene hva vil jeg oppnå, hvem er studien relevant for og hva kan den brukes til være relevante. Jeg har plukket ut fire nøkkelområder som vil strukturere og avgrense: fellesskap, kultur, samfunnsdeltakelse og utfordringer.. Disse områdene vil vise seg i analyse, drøfting, diskusjon og konklusjon.
1.4 Kveldskoret
Kveldskoret er et kor i regi av voksenopplæringen på Levanger. Det ble etablert i 2011 av diri- gentene Liv Kolstad og Janniken Sandnesmo som også er lærere ved voksenopplæringen. Ko- ret har rundt 30 medlemmer fra ulike land i verden og består både av flyktninger, innvandrere, asylsøkere, samt lokale medlemmer fra Levanger. Utgangspunktet for prosjektet var valgfag musikk på voksenopplæringen. Da elevene var ferdige på skolen ønsket de to lærerne å etablere et kor slik at medlemmene skulle få fortsette med musikk og sang også etter at de hadde sluttet på skolen. Siden den gang har koret vokst betydelig, og det har strømmet på med nye medlem- mer, både fra voksenopplæringen, asylmottak og ellers i byen. Koret har gjennomført flere pro- sjekter, både alene og sammen med andre, og har hatt konserter både lokalt og regionalt. Våren 2018 gjorde koret også en opptreden på Norske Talenter3.
2 Voksenopplæringen på Levanger er et skoletilbud som tilbyr både introduksjonskurs i norsk språk og samfunn til innvandrere, grunnskole for innvandrere, samt videregående opplæring for voksne.
3 Korets opptreden: https://www.youtube.com/watch?v=9hz9vvEf8DE&t=160s
1.5 Rollen som forsker og deltaker
Som både forsker og deltaker står jeg ovenfor et dilemma. Jeg har personlig kjennskap til koret jeg skal forske på, og jeg har nære relasjoner til flere av medlemmene. Det blir derfor særs viktig å skille de to rollene og være klar over når jeg har på meg de ulike brillene, altså min forforståelse. Jeg startet min praksisperiode i Kveldskoret våren 2017 og etter endt praksis skrev jeg en metodebok. Her er et utdrag:
«Det aller første som slo meg da vi satt og spilte i pausen var begrepet musikkglede.
Jeg husker at jeg satt og tenkte at dette måtte være skolebokeksempelet på hvordan mu- sikk kan skape både samhold og glede hos folk. Og ikke bare folk, men folk uavhengig av etnisitet, hudfarge, kjønn, legning, form og utdanning. Alle var med og spilte, og vi hadde det utrolig gøy sammen. En av guttene i koret, som jeg senere skjønte at jobbet der, tok ledelsen og gav ut rytmefigurer til oss. Da vi satt der sammen ble det utrolig stilig. Dette var virkelig en av hendelsene som satte spor i meg, og som jeg kommer til å huske lenge» (Torvik, 2017 s. 3).
Med tanke på min erfaring i Kveldskoret vil dette utvilsomt bidra til å farge mitt syn. Samtidig vil jeg ved hjelp av teori og systematisk metodebruk forsøke å distansere meg, og se koret fra forskjellige perspektiver, og med ulike briller. Som deltaker har det vært lettere for meg å stu- dere koret, og jeg har fått god innsikt, samt god tilgang på empiri. En dobbeltrolle bærer derfor med seg både fordeler og utfordringer.
2. Teori
I dette kapittelet vil jeg presentere relevant teori for forskningsprosjektet. Det vil bli presentert forskning angående musikk og språk, og musikk og psykisk helse, fordi dette er relevant for kormedlemmenes samfunnsdeltakelse og levekår. Teori om fellesskap blir anvendt fordi korets medlemmer trekker frem dette som svært relevant. Det vil også bli presentert teori om korsang, fordi denne studien i all hovedsak handler om å synge i kor. Videre vil det presenteres tidligere forskning på problemområdet som kan ses i sammenheng med dette forsknings-prosjektet.
2.1 Relevant teori
Musikk har så vidt vi vet eksistert like lenge som mennesker. En sentral oppgave i musikkvi- tenskapen er å svare på hva musikk egentlig er (Ruud, 2018). Er musikk kun lyder som virker utløsende på våre egne følelser, eller er det en avspeiling eller imitasjon av de menneskelige
følelsene? Kan musikk representere noe utenfor seg selv? (Ruud, 2018). Ordet musikk stammer fra gresk og betyr musens kunst. I starten var musikken et begrep som omfattet flere kunstom- råder, blant annet diktning og dans, før det på 1300-tallet fikk en mer avgrenset betydning og har blitt til det vi i dag kaller musikk. Ruud (2018) presenterer ikke en klar definisjon, men beskriver musikkens ulike funksjoner, både for den enkelte og for samfunnet. «Møte mellom musikk og bevissthet skjer i en prosess som ikke bare utfolder seg i tid, men som også tilbyr et nær sagt uendelig univers av betydninger knyttet til kropp, emosjoner, assosiasjoner og minner, kulturelle posisjoner og verdier» (Ruud, 2018 s. 308).
2.1.1 Musikkens betydning for språk og psykisk helse
Brean og Skeie stiller spørsmål ved hvilke fordeler musikk kan bære med seg. «Blir den som spiller musikk, samtidig smartere, snillere (mer empatisk/sosial), mer intelligent, mer språk- mektig, flinkere i matte …?» (Brean & Skeie, 2019, s. 300). I denne sammenhengen vil det dreie seg om musikk og språk, og det viser seg blant annet at eldre med demens har lettere for å forstå talespråk dersom de har spilt et instrument (White-Schwoch, 2013; Brean & Skeie, 2019). Studier strides om hvorvidt musikk kan bidra til bedre språkforståelse, da det er utford- rende å gjennomføre tester der funnene ikke kan forklares ved andre faktorer enn musikkens betydning i seg selv. Sund (2015) hevder at bruk av musikk gir bedre språkopplæring. I en artikkel i Utdanningsforskning trekker han frem Bilalovic Kulsets (2015) mastergradsavhand- ling om musikk og andrespråk, der hun påstår at vi gjennom sang og musikk raskere tar i bruk språket, og at dette resulterer i raskere læring. Videre mener hun at hjernen blir påvirket av musikk. Hun påstår at de limbiske strukturene i hjernen blir positivt stimulert av musikk. Slike påstander kan som nevnt diskuteres, og flere studier vil si seg uenige i dette. Vi kan likevel konkludere med at musikk kan bidra til både bedre hukommelse og språkferdigheter.
Har musikk en positiv påvirkning på psykisk helse? Én av tre nordmenn vil i løpet av livet fylle kriteriene for angstlidelse, og hver fjerde for depresjon. Vi vet også at flyktninger ofte kan ha fått diagnoser som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og angst gjennom traumatiske opple- velser, enten i hjemlandet eller på flukt. I en studie gjort av folkehelseinstituttet i 2018 viser det seg at 48 prosent av flyktninger har symptomer på depresjon og angst. Til sammenlikning ligger resten av befolkningen på rundt 20 prosent. (FHI, 2018 s. 20-30). Posttraumatisk stress kan forårsake symptomer som flashbacks, søvnvansker, kroppssmerter, konsentrasjonsvansker, hu- kommelsesvansker, angst og anspenthet (Brean & Skeie, 2019). Som regjeringen hevder vil levekår være et sentralt mål for inkludering, og en nedsatt psykisk helse vil kunne føre til
dårligere livskvalitet. Det ser ut til at musikkterapi kan redusere disse symptomene og i tillegg øke personenes sosiale funksjonsnivå (Beck, 2015 i Brean & Skeie, 2019). Selv om disse stu- diene var små er dette et felt som stadig utforskes, og ifølge Brean og Skeie vil videre forskning gi et bedre grunnlag for å konkludere. Kanskje kan også denne studien bidra til å kaste lys over problemområdet.
2.1.2 Fellesskap
Ordet fellesskap brukes ofte synonymt med samhørighet og samhold og betyr å ha noe til felles med eller høre sammen med. Motsatsen til fellesskap, altså utenforskap, er manglende sosial tilknytning, og en situasjon der mennesker står utenfor samfunnet (Tjora, 2018). Tjora (2018) tar for seg begrepet fellesskap i ulike sammenhenger, blant annet som integrasjon (sammen- slutning av enheter til en større enhet). Vi vet at integrering bærer med seg utfordringer, ikke bare for innvandrere, men også for deres norskfødte barn, som venter seg en likeverdig plass i samfunnet (Friberg & Midtbøen, 2017 i Tjora, 2018). Det kan bli vanskelig for dem å tilpasse seg da foreldrene bærer med seg sin egen bakgrunn, og barna må balansere mellom to ulike kulturer (Barth, 1969 i Tjora, 2018). Det forventes at barna deltar i begge fellesskap, og dette kan by på utfordringer.
I både innvandring og utvandring handler det om mennesker som flytter på seg, ofte for å kunne leve akseptable liv med en trygg hverdag. Ønsket om å ta vare på sin personlige identitet og relasjoner fra hjemlandet står sterkt, samtidig som det forventes at de skal delta i det nye sam- funnet (Tjora, 2018). I Norge har vi en ensidig integrering. Vi forventer at innvandrere skal bli en del av det fellesskapet vi har skapt oss, gjennom språk, kultur og samfunn. Tjora trekker frem begrepene innenforskap og utenforskap. «Når utenforskap (manglende integrasjon) oppleves i relasjon til et etablert majoritetssamfunn, oppstår ofte lokale eller subkulturelle in- nenforskap i mindre minoritetssamfunn» (Tjora, 2018, s. 44). Han beskriver det som å komme for sent til en fest og du og dine felles forsentkommere lager en egen fest, heller enn å prøve å ta igjen de andre. I inkluderingsperspektivet kan dette føre til at hele grupper blir stående uten- for fellesskapet.
«Å være innenfor fellesskapet gjør oss lett blinde og døve for de opplevelsene som følger av å være utenfor» (Tjora, 2018 s. 44). Å være født i Norge gir muligheter. Vi er en naturlig del av samfunnet, og det er lett å ta forgitt at vi har en betydning i den store sammenhengen. Tjora trekker linjer fra integrering til ordet anerkjennelse, som ifølge Honeth handler om å bli trygg
på sin egen verdi, og at vedkommende blir anerkjent som en bestemt type person av fellesskapet (Tjora, 2018). Vi kan videre resonnere rundt spørsmålet: Hvordan oppleves det å være en del av et fellesskap, og hvordan kan vi oppdage de som står utenfor fellesskapet?
Slik Balsnes (2014) beskriver det må felleskapet i kor være inkluderende for at medlemmene skal trives. Dirigenten må være musikkfaglig sterk, men må samtidig være flink med mennes- ker. Kormedlemmene må bli sett og hørt, og repertoaret må likes av koret samtidig som det må holde en vanskelighetsgrad som gir utfordringer, men som ikke er for vanskelig (Balsnes, 2014). Slik skapes ifølge Balsnes trivsel og koret.
2.2 Tidligere forskning
Når et forskningsprosjekt skal utføres trengs kunnskap om tidligere forskning på problemom- rådet. Dette handler både om respekt for tidligere arbeider, samt forståelse av det feltet det forskes på. I det videre vil det bli presentert ulike studier om korsang og musikk som redskap for inkludering.
2.2.1 Kor som musikalsk fellesskap
Balsnes (2014) blir inspirert av et kormedlem, Kari, som mener kor er selve idealet for men- neskelig fellesskap. Hun har forsket på sitt eget kor, Belcanto, og forsøker å svare på spørsmå- lene: Hva slags fenomen er et kor? Hva handler korsang om? Hva foregår i kor? Hun har foku- sert på tre hovedområder: det sosiale samspillet, den musikalske samklangen, og læring og livs- kvalitet i musikalsk fellesskap. Balsnes har selv lang korerfaring, samt master i både korledelse og musikkvitenskap. Boken Å synge i kor (2014) er hennes doktorgradsarbeid.
Innledningsvis skriver hun om et kormedlems bortgang: «(Han) etterlot seg kone, to døtre – og et kor» (Balsnes, 2014 s. 18). Koret var svært viktig for ham, og han var svært viktig for dem.
Et medlem beskriver koret som en utvidet familie. Belcanto stiller opp og synger i alle medlem- menes store begivenheter. Koret har torsdager som fast øvingsdag og regularitet trekkes frem som viktig for kormedlemmene. Å delta i en lokal musikkaktivitet bidrar til å skape struktur i livet, mener Balsnes (s. 20). Medlemmene setter koret høyt og gleder seg til øvelsene. De på- peker også at det kan være tungt de gangene det ikke er øvelse. Balsnes beskriver en stadig forhandling om hvor mye tid som skal gå til koret. Hun påpeker at dersom koret tar for mye tid vil deltakelsen trues. Selv om koret er viktig for medlemmene er det også et liv utenfor som
skal gå rundt. Resultatet blir et kompromiss der «de travle må finne seg i å strekke seg litt, mens de som har god tid, må finne andre aktiviteter å fylle sin tid med» (s. 24).
For mange er koret også et fristed. Et sted der de kan ta pause fra familie, jobb, forpliktelser og forventninger. Et medlem beskriver koret som en lomme i hverdagen. Et annet medlem forteller at dørstokkmila kan være lang, men at han føler seg oppløftet av sang og fellesskap (Balsnes, 2018). Balsnes nevner begrepet sosial kaital (referanse; videreføring av Putnam & Bourdieu), som dreier seg om positive effekter ved deltakelse i fellesskap. Å være deltakende i et fellesskap bidrar til å øke medlemmenes sosiale kapital, men dersom man står utenfor, kan det føre til det motsatte. Ifølge Putnam (2001) utvikler verden seg i en uheldig retning i form av mindre eng- asjement i organisasjoner knyttet til arbeid, politikk og lokalsamfunn. Blant annet er deltakelsen i frivillige organisasjoner nedadgående. Han påpeker at sosial tilhørighet har stor betydning for helsen. Balsnes stiller seg derfor spørsmålet: «Hvordan kan et kor bidra til medlemmenes sosi- ale kapital?» (s. 27)
«De lokale musikkgruppene er arenaer hvor man kan skaffe seg venner (eller fiender!), møte potensielle partnere, holde kontakten med gamle venner, komme seg bort fra hjem- lige forpliktelser, hevde seg og få anerkjennelse fra andre, imponere sine kollegaer, skaffe seg sosiale eller forretningsmessige kontakter, bli med på konkurranser, glede familien... listen er som hun sier uendelig» (Finnegan, 1989 i Balsnes 2014, s. 27).
Balsnes trekker frem Finnegans studie av musikklivet i en engelsk by der hun også ser på de ikke-musikalske aspektene ved ulike musikalske arenaer. For Balsnes er ikke koret bare det musikalske. Hun kaller sitt eget kor både et omsorgssenter og et ressurssenter som skaper et godt miljø innad i koret og samtidig gir mulighet for å skape nye nettverk (Balsnes, 2018).
«Men fredelig sameksistens, gjensidig støtte, lojalitet, glede og harmoni er ikke nødvendigvis egenskaper ved fellesskap», mener Balsnes (s. 38). Det kan også oppstå uenigheter, spenninger og konflikter i koret, der det samles mennesker med ulike interesser, egenskaper, politisk syn, livssyn og forventning. Koret har derfor ansvar for å skape en forhandlingsarena der konflikter kan snakkes om og løses. Balsnes forteller at konflikter i Belcanto kan oppstå av flere grunner, men ofte er det uenigheter om økonomi, turer, pauser, klikker, og det sosiale vs. det musikalske.
«Riktignok blir man godt tatt imot første gang og kanskje noen ganger til, men deretter kan det være utfordrende å bli ytterligere inkludert i miljøet» (Balsnes, 2018 s. 40). Balsnes ser på klikker i koret som en utfordring, og medlemmer som har vært med lenge er ofte mer sammen- sveiset og vil naturlig være mye sammen. Balsnes beskriver at kormedlemmer som har noe til felles (alder, jobb, barn osv.) ofte finner hverandre.. Selv om dette kan være en utfordring på- peker kormedlemmene at det er en naturlig del av det å være i et fellesskap (Balsnes, 2018). En stor diskusjon oppstår også når det skal velges repertoar, forteller Balsnes. Det sosiale vs. det musikalske er en langvarig debatt i koret, selv om medlemmene enes om at begge har sin be- tydning. Medlemmenes grunnlag for deltakelse varierer også mellom sang og trivsel. Det på- pekes at et kontinuerlig fokus på det sosiale må på plass, slik at det ikke blir overkjørt av et krevende og stort repertoar. For Balsnes er det utfordrende å finne balansen. På den ene siden trenger hun tiden på øvelsene til å terpe på de musikalske aspektene, samtidig som koret i all hovedsak skal være gøy for medlemmene (Balsnes, 2018).
«Læring i kor handler ikke bare om musikk, men også en rekke ikke-musikalske kunnskaper, holdninger, ferdigheter og verdier» (Balsnes, 2018 s. 114). Det er mange arbeidsoppgaver som skal til for å drifte et kor, og medlemmene kan derfor utfordres på oppgaver de ikke er vant med (Balsnes, 2018). Ett medlem var innflytter til kommunen og hun fikk blant annet prøve seg som tolk på en kirkekonsert. Dette var en av de første utfordringene hun tok på seg, men det ble en grensesprengende erfaring. Dette medlemmet var utrygg i starten, men gjennom di- verse koraktivitet ble hun stadig tryggere på både seg selv og koret.
Korsang er den musikkaktiviteten som samler flest mennesker, og sangstemmen er tett knyttet til både kropp, pust, følelser og identitet (Balsnes, 2018). I tillegg er sang noe alle kan bidra med. Balsnes trekker frem ulike aspekter ved korsang som kan virke helsefremmende: Det fy- siske (muskler, lunger, fysisk velvære osv.), det psykologiske (glede, humør, energi, redusert stress osv.), det kognitive (konsentrasjon, hukommelse, læringsevne osv.), det sosiale (samhø- righet, kontakter, vennskap osv.) og det eksistensielle (godt for sjelen, gi livet mening). Alt i alt må det flere momenter på plass for at koret skal være en positiv opplevelse, og denne studien legger vekt på hva medlemmene mener er viktig for et koret skal være et godt sted.
2.2.2 Musikk og inkludering
Både nasjonalt og internasjonalt har det de siste årene blitt utført ulike prosjekter og studier vedrørende innvandrere og inkludering. Særlig etter flyktningkrisen i 2015 har fokuset på en
positiv og velfungerende inkluderingsprosess vært stort. Dannemark (2018) tar for seg musikk i integreringsprosessen, og stiller spørsmål ved hvorvidt musikk kan brukes som ressurs for bedre integrering av minoritetsspråklige elever og innvandrere. Hans funn peker på musikk som en verdifull integreringsressurs, både i et etisk, samfunnspolitisk og samfunnsøkonomisk per- spektiv. Dannemark mener musikalske møter er kompliserte å forklare. Han peker på Ruud (1997) som hevder at mye informasjon faller bort når slike møter skal forklares. Han foreslår heller å kalle musikken et eget språk (Ruud, 1997 i Dannemark, 2018).
Forfatteren argumenterer for at alle som er involvert i integrerings- og inkluderingsrelatert ar- beid bør være bevisst på hva inkludering innebærer (Dannemark, 2018). Han mener inkludering er særs viktig i skolesammenheng, ikke bare som en motgift til utestenging, men som en «aktiv prosess som fører mennesker sammen og som får individet til å føle seg sett, ønsket og ivaretatt»
(Dannemark 2018, s. 36). Dannemark har brukt eksisterende faglitteratur og narrativ dokumen- tasjon som empiri i sin studie. En mulig svakhet ved studien vil være at de benyttede respon- dentene kun er fagpersoner. Selv om disse utvilsomt har god kunnskap om emnet, mangler studien et annet sentralt perspektiv: perspektivet til den som skal inkluderes. Inkludering hand- ler om å oppleve sosial tilhørighet og sosialt fellesskap (Læringsmiljøsenteret, 2017). Den sub- jektive oppfattelsen av inkluderingen vil derfor være svært relevant, men får liten plass i Dan- nemarks studie.
Marshs (2018) ser på hvordan musikk og musical play (musikk-lek) kan bidra til økt trivsel blant flerkulturelle barn. Med flerkulturelle, eller bi-cultural, menes barn som tilhører mer enn én kultur. Hun har gjennomført en studie der hun har tatt for seg skoler i Australia, Norge, Storbritannia, USA og Sør-Korea. Forfatteren har tidligere gjennomført studier som viser at musikk generelt er svært viktig for barn (Marsh, 2012, 2013). Marsh legger vekt på musical play som ressurs da det inkluderer både sang, dans og skuespill og barna kan bidra med musikk fra sin egen kultur. Marsh trekker frem Bruce (2011) som mener musical play kan være en arena for sosial og kulturell læring der barna får en forståelse av ulike kulturer og forholdet mellom dem. (Bruce, 2011 i Marsh, 2016).
Med Minks (2013) som grunnlag skriver Marsh: «In children’s playful intercultural interac- tions, complex and multi-layered meanings emerge, as forms of border-crossing (Minks, 2013 i Marsh, 2018 s. 63). Hun hevder musical play er nyttig fordi barna lærer om samfunn, kultur og sosiale relasjoner og kan videre overføre disse erfaringene til hverdagen (Marsh, 2018).
Teknologi blir brukt for å opprettholde musikalsk tilknytning til hjemlandet og for oppdage og utforske musikk fra vertslandet, og Marsh stiller spørsmål ved om den flittige bruken av inter- nett er grunnet mangel på et tilgjengelig musikkmiljø lokalt (Marsh, 2018). I Kveldskoret har flere av medlemmene sterke relasjoner til sin egen musikkultur, og det gjenstår å se om koret kan bidra til både sosiale relasjoner, kultur og samfunn, slik Marsh beskriver det.
Artikkelen har hovedfokus på rollen musical play spiller i seg selv.Forhold utenfor selve akti- viteten får ikke like stor plass, men nevnes i artikkelens avslutning. For flyktning- og innvand- rerbarn kan musikk, dans og drama bidra til nye bekjentskap, trygghetsfølelse, økt selvtillit, identitet og resiliens, spesielt i bosettingsprosessen (Marsh, 2018). Det konkluderes med at mu- sical play, i tillegg til økt kreativitet kan bidra til forbedring av språkutvikling og sosial inklu- dering i vertskulturen. Kreativt engasjement, både i og utenfor skolen kan gi barna en plattform til formidling av negative opplevelser.
I likhet med Marsh har Quadros og Vu (2017) forsket på hvilken rolle musikk spiller i inklude- ringsprosessen. Kan musikk og korsang bidra til at flyktninger og asylsøkere føler seg velkom- men, samt bidra til en samfunnsendring der nykommerne blir sett på som noe mer enn utenfor- stående andre? Studien ser på hvordan et utvalg svenske kordirigenter prøver å inkludere flykt- ninger ved å synge i kor. Quadros og Vu stiller spørsmålene: Hvilken betydning har det for flyktninger å synge svenske sanger, hvordan oppleves det å være dirigent i et slikt kor, og hvor- dan har dette sammenheng med den svenske regjeringspolitikken? Hensikten med studien var å undersøke en inkluderende musikalsk praksis i skole- og samfunnssektorer. For å finne svar portretterer Quadros og Vu tre dirigenter som driver med inkluderingskor.
Alle korene besto av like deler svensker og flyktninger og asylsøkere. På ett av korenes første møte dukket det opp 400 personer, og 50 av dem, med et aldersspenn fra 20 til 70 år, ble valgt ut til å delta i studien. En av dirigentene beskrev en episode der de sang en joik, noe som var helt nytt for mange av dem: «Then one Syrian guy stepped out. Somebody asked him (to sing) because we heard he had a very good voice. So we said: Please sing it solo, and he did. Every- body was so excited about it. It was a very generous and happy ambient feeling in the choir»
(Quadros & Vu, 2017 s. 1120) Et medlem beskrev korprosjektet slik: «I came here to network and meet people, but then I found singing. It made me so happy». (s. 1120)
Quadros og Vu trekker frem den svenske tradisjonen, å fika, som en måte å ønske velkommen på, og som ressurs for samfunnsinkludering. Forfatterne trekker frem McLean og Syed som forklarer at fika brukes for å opprettholde sosiale forbindelser og er en tid der folk samles for å drikke kaffe og prate sammen. Fika har ingen direkte tilknytning til musikk, men er i Sverige svært relevant for å skape sosiale relasjoner, også i korsammenheng. I motsetning til Marsh har Quadros og Vu sitt fokus på faktorer som ligger utenfor selve aktiviteten (i denne sammenheng korsang). Viktigheten av sosial relasjonsbygging og medlemmenes opplevelse av koret vekt- legges. Det påpekes at korene også er fordelaktig for svenskene som deltar, da de får «en mul- tikulturell opplevelse» (s. 1122).
Det store korparadigmet oppstår ifølge Quadros og Vu når det skal diskuteres hva som er det viktigste i slike korprosjekter, og om korsang egentlig er gjestfritt nok. «To what extent can newcomers – new singers – be at home or feel wholly integrated into the choral group if they have not experienced singing alone or together» (s. 1123). Marshs påstår at repertoaret, både i sang og lek er svært viktig for å skape en arena der unge mennesker kan utfolde seg musikalsk.
Quadros og Vu hevder sanger med ulik opprinnelse får stor plass i korene de har forsket på, samtidig som de på sin side har oppdaget at medlemmene har et noe annet fokuspunkt: «We posit that the international act of joining for weekly rehearsals is the factor that builds the sence if togetherness or inclusion rather than the actual singing of songs as the binding agent»
(Quadros & Vu, 2017 s. 1123). Som med mange andre kor vil hensikten med å delta være forskjellig fra person til person. Noen ønsker musikalsk input, mens andre har fokus på felles- skapet. En av informantene (Quadros & Vu 2017, s. 1124) foreslo en opptaksprøve der det måles hvorvidt personen er flink nok til å synge, men her oppstår et problem. Selv om forslaget åpner for mer musikalsk utfoldelse, vil det på den andre siden holde andre utenfor. En løsning kan være å inkludere mer lek og improvisasjon, som ifølge Marsh vil føre til både resiliens og bedre inkludering (Marsh, 2016 i Quadros & Vu, 2017).
Quadros og Vu avslutter med å applaudere korlederne og deres velvilje. Gjennom korsang og felles samvær skapes det en arena for inkludering. Selv om disse korene både bidrar til musi- kalsk utfoldelse, språkopplæring og gir et innblikk i svensk kultur, brukes Bevelander (2011) til å konkludere med at full inkludering ikke kan oppnås ved samfunnsaktiviteter alene. Det trengs en aktiv inkluderingspolitikk som er vedtatt på alle nivåer av den svenske strukturen (Quadros & Vu, 2017).
3. Metode
Denne studien er en kvalitativ casestudie, der det blir forsket på Kveldskoret fra Levanger.
Hovedfokuset vil være hvordan medlemmene opplever det å være med i koret, samt hvordan dirigentene opplever å lede koret. Studien har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming.
3.1 Fenomenologi og hermeneutikk
Mennesker ser verden gjennom ulike briller. Disse brillene er våre erfaringer, følelser og tanker, og de vil, enten vi vil det eller ikke, ha en betydning for hvordan vi oppfatter ulike situasjoner.
En hendelse, observasjon eller samtale kan derfor oppleves svært ulikt fra person til person. I fenomenologien, altså studiet av fenomener, er målet å analysere de kvalitative aspektene ved våre erfaringer (Hovd, 2019). Kvale og Brinkmann definerer begrepet slik:
«Når det er snakk om kvalitativ forskning, er fenomenologi et begrep som peker på en interesse for å forstå sosiale fenomener ut fra aktørenes egne perspektiver og beskrive verden slik den oppfattes av informantene, ut fra den forståelse at den virkelige verden er den mennesker oppfatter» (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 45)
Fenomenologien i praksis handler om å få tak i den enkeltes subjektive opplevelse. Det er ikke det samme å studere et menneske og et objekt. Mennesket er mer komplekst, og må studeres deretter, ved å ta hensyn til individets tanker, følelser, opplevelser og erfaringer. Forskeren må rydde vekk sine egne tanker og følelser for å få tak i andres, og det er avgjørende at forskeren er klar over hvilke briller han eller hun har på seg, altså en evne til selvrefleksjon. På denne måten kan forskeren presentere en konkret og relevant analyse av forskningen. Fenomenologien er en av grunnpilarene i denne masteroppgaven. Gjennom å stille gode, relevante spørsmål og oppfølgingsspørsmål, samt gjennomføre et analysearbeid som har grunnlag i fenomenologien, håper jeg å få tak i essensen av medlemmenes opplevelser.
Under behandling av empiri er det mange veier å gå. Å analysere andre menneskers følelser, tanker, opplevelser og erfaringer fører med seg et ansvar. Hermeneutikken oppsto som en reak- sjon på positivismen, og forståelse ble et sentralt begrep i forskningen på mennesker (Ruud, 2016). Det er et stort område, og i likhet med selve masteroppgaven kan man risikere å skrive seg bort i både definisjoner og tolkninger av emnet. I korte trekk handler hermeneutikken sam- menfattet om å få tak i, eller forstå den andres virkelighet. Utfordringen dukker opp når man
som forsker oppdager at vår egen forforståelse legger føringer for denne forståelsen. Det betyr ikke nødvendigvis at man må legge bort alle egne tanker og følelser, men det krever en bevisst- het om at de er tilstede og betydningen de har. I nyere hermeneutikk omtales forforståelsen som et nødvendig utgangspunkt for forståelse (Ruud, 2016).
3.2 Forskningsdesign
Jeg har valgt en casestudie som forskningsdesign for denne oppgaven. Ordet case kommer fra det latinske ordet kasus. I Norge brukes begge begrepene, selv om sistnevnte ofte blir forbundet med enkeltindivider og ikke grupper. Ifølge Skogen (2018) kan ordet tilfelle gi riktige assosia- sjoner. Caseforskning betyr å forske på en gruppe eller et fenomen. Med casestudie som forsk- ningsdesign velger man enten en enkelt case (singlecasestudie), eller flere caser (multippelca- sestudie) og ser dem i sammenheng. Jeg skal kun forske på Kveldskoret, og studien vil ifølge Skogen da betegnes som en singlecase. Det studeres et fenomen, Kveldskoret, med én analyse- enhet; koret med sine dirigenter. Selv om caseforskning har blitt mer vanlig, finnes det likevel noen ulemper. Når det forskes i dybden på en gruppe eller et enkeltindivid vil det ikke være mulig å ettergå resultat i samme grad som ved andre design (Skogen, 2018). Selv om forskeren tilegner seg dybdeinformasjon om et tilfelle, vil overføringsverdien være mindre enn i f.eks. en litteraturstudie, eller store spørreundersøkelser, fordi forskningsenheten er såpass liten. Skogen (2018) påpeker at dersom casestudie velges som design må forskeren tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om forskingsfeltet for å kunne presentere en gyldig og relevant studie.
3.3 Metodologi
Metodologi handler om hvordan vitenskapelige metoder tas i bruk. Selv om denne studien i all hovedsak er kvalitativ, har jeg valgt å inkludere et spørreskjema, som faller inn under den kvan- titative retningen. Tradisjonelt sett blir kvantitativ og kvalitativ forskning sett på som motset- ninger, der det kvalitative betraktes som induktivt, mens det kvantitative betraktes som deduk- tivt (Postholm & Jacobsen, 2016, kap. 4). Innenfor pedagogikken er den kvalitative forsknings- metoden mest brukt. Samtidig mener Postholm og Jacobsen (2016) at man ikke bør begrense seg til kun kvalitative metoder og data. De foreslår heller å se på de to som komplementære, at de utfyller hverandre, og gir ulike typer informasjon. I caseforskning er man heller ikke frem- med for en eklektisk tilnærming og man står fritt til å bruke både kvalitative og kvantitative data. Det er derfor et svært anvendelig forskningsdesign (Yin, 1993, 2009 i Skogen, 2018).
Studien i sin helhet kan derfor betegnes som en mixed-methods-studie, eller
metodekombinasjonsstudie, der fenomenet belyses gjennom flere ulike data (Postholm & Ja- cobsen 2016, kap 4), i denne studien gjennom spørreskjema og intervju.
3.3.1 Spørreskjema
Spørreskjema er en velkjent forskningsmetode og blir til stadighet knyttet til survey som forsk- ningsdesign (Holand, 2018). Selv om metoden ikke er den vanligste innen casestudie ønsket jeg å skaffe relevant informasjon fra koret uten å måtte intervjue alle medlemmene. Jeg ønsket svar på noen bestemte spørsmål som senere kunne sammenliknes og analyseres. Holand (2018) påpeker viktigheten av forarbeid og forhåndstesting da det kan avsløre glemte punkter, flerty- dige spørsmål og svaralternativer, for vanskelige eller ubehagelige spørsmål og liknende. I ny- ere tid har det blitt mer og mer vanlig å gjennomføre spørreskjema digitalt. Digitale spørre- skjema gjør det enklere både å nå ut til folk og å samle informasjon til analyse. Flere i koret har liten eller ingen erfaring med teknologi så jeg valgte derfor å gjennomføre spørreskjemaet med blyant og papir. Jeg hadde tidligere gjennomført en håndsopprekning for å se hvor mange som ville delta. Det viste seg å være samtlige som var tilstede.
Det finnes visse retningslinjer og huskeregler når et spørreskjema skal utformes og gjennom- føres. Når det gjelder omfang valgte jeg å inkludere rundt tjue spørsmål. Det vil variere hvor mye tid den enkelte bruker på å gjennomføre et slikt skjema, men det er ikke uvanlig å regne ca. 30 sekunder per svar (Holand, 2018). Imidlertid er ikke alle medlemmene stødige i norsk, så jeg valgte å beregne ekstra tid til gjennomføring. Flere spørsmål hadde også påstander med- lemmene skulle ta stilling til. Jeg beregnet derfor 15-20 minutter til gjennomføring av skjemaet.
Jeg hadde også tre lærere tilgjengelig som kunne hjelpe til, dersom det var usikkerhet knyttet til språk og spørsmål.
Utformingsprosessen startet med et tankekart der jeg skrev ned alt jeg ønsket å finne ut, sett i sammenheng med daværende problemstilling. Deretter fulgte en utvelgelsesprosess der jeg tok utgangspunkt i de spørsmålene som etter min mening var mest aktuelle. Disse handlet i stor grad om medlemmenes opplevelse av koret, forholdet til de andre medlemmene, og sangene som synges. Jeg inkluderte også noen korte spørsmål om bakgrunn og tidligere musikalsk er- faring. På slutten av skjemaet kunne medlemmene tilføye det de ønsket.
Kort oppsummert skal spørsmålene i et spørreskjema være tydelige, presise og enkle, gjerne med en miks av både åpne og lukkede spørsmål. De skal ikke være ledende, og eventuelle
svaralternativer må dekke alle relevante svar (Postholm & Jacobsen 2016, Krogtoft & Sjøvoll 2018). I utgangspunktet er dette greier kjøreregler, men med tanke på deltakerne i dette pro- sjektet oppsto det andre utfordringer, deriblant språk. Det ble viktig å formulere spørsmålene på en lett forståelig måte samtidig som det måtte gi meg svar på det jeg lurte på. Jeg valgte å holde en positiv tone gjennom alle spørsmålene og unngikk med hensikt de mer følsomme og sårbare spørsmålene. Disse ønsket jeg heller å stille i personlige intervju med utvalgte medlem- mer. Spørreskjemaet endte med en klar og tydelig tittel, noe enkel grafisk illustrasjon, generell veiledning underveis, samt en takk til deltakerne til slutt. (Vedlegg 4)
3.3.2 Intervju
Selv om spørreskjemaet gav meg opplysninger om kormedlemmene, ønsket jeg i tillegg å gjen- nomføre personlige intervjuer, da disse gir rom for mer dybde. Jeg var mest interessert i deres tanker og følelser rundt koret. Intervjuer kan gjennomføres enten som personlige møter, gjen- nom telefonsamtaler, eller digitalt. Jeg ønsket å gjennomføre alle intervjuene face to face, både for å oppfatte kroppsspråk, men også for å få til en god dialog. Jeg mener den beste dialogen skjer ansikt til ansikt, og av den grunn var telefonintervju uaktuelt. Det var viktig for meg at deltakerne skulle føle seg hørt, og at de fikk snakke fritt. Samtidig ønsket jeg svar på noen konkrete spørsmål. Løsningen ble en kombinasjon av strukturert og åpent intervju, også kalt semistrukturert- eller halvstrukturert (Postholm & Jacobsen, 2016, kap. 6). I gjennomføringen av et slikt intervju har forskeren noen relevante spørsmål klare, men det holdes åpent for temaer som ikke var planlagt på forhånd (kap. 6).
Intervju er også en metode som krever betydelig forberedelse, og jeg må innrømme at jeg kan ha forhastet meg oppstartsprosessen. Jeg var ivrig etter å komme i gang med prosjektet og al- lerede i august 2019 gjennomførte jeg et såkalt gruppeintervju med korets dirigenter på en café.
Relevant metodeteori var lest og lagt til grunn, og en intervjuguide var laget. Denne ble ikke gjennomgått med veileder for kvalitetssikring, og resultatet ble noe rotete. På caféen var det bakgrunnsstøy, og spørsmålene var mange. Dette resulterte i mye unødvendig transkripsjon. Til tross for et noe snublende intervju fikk jeg tak en del relevant informasjon.
Til intervjuene med medlemmene i Kveldskoret var jeg mer forberedt og intervjuguiden ble gjennomgått i samarbeid med veileder før samtalene ble gjennomført. Vi ble enige om færre, mer åpne spørsmål, med mulighet for tilleggsspørsmål underveis. Ifølge Dalen (2011) skal det i en kvalitativ studie gjennomføres ett eller flere prøveintervju med deltakere som har nokså lik
bakgrunn som den gjeldende informanten. I dette tilfellet ble dette vanskelig å gjennomføre, og valget falt heller på flere gjennomganger med veileder. Jeg valgte også å intervjue medlemmene én og én og hjemme hos meg selv. Dette skapte en rolig og trygg atmosfære, både for meg og deltakerne. Disse enkle grepene gjorde intervjuene både friere og mer ryddig, uten for mye irrelevant transkripsjon. Jeg ønsket en narrativ (fortellende) vinkling på intervjuene ved å la medlemmene fortelle relativt fritt rundt sin opplevelse av koret.
3.4 Utvalg
Hvem vi velger å intervjue til masteroppgaven kan ha stor betydning for utfallet av studiet.
Dalen (2011) påstår at prosessen frem mot valg av informanter generelt ikke får tilstrekkelig plass i kvalitative forskningsrapporter. Jeg ser derfor viktigheten av å redegjøre for mine valg når det gjelder informanter. Mitt første spørsmål handlet om hvor mange jeg skulle intervjue.
Mye informasjon var allerede samlet inn fra spørreskjema, så jeg var hovedsakelig ute etter mer utdypende svar på noen få spørsmål, samt deres egne fortellinger. Jeg endte med å intervjue tre kormedlemmer. Målet var å finne medlemmer som kunne representere hele koret, men med en så sammensatt gruppe og svært få intervjuobjekter ble dette noe problematisk. Likevel var jeg bestemt på at jeg ville ha representanter fra begge kjønn, med ulikt aldersspenn og fra ulike land. Jeg ønsket også representanter med ulik fartstid i koret og i Norge, altså minst ett nytt og ett gammelt medlem. Det praktiske er også viktig i en slik prosess. De tre representantene er alle stødige i norsk eller engelsk, dette for å gjøre kommunikasjonen og transkripsjonen enklere.
3.5 Analysemetode
I analysen av spørreskjema brukte jeg programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences). Programmet gjorde det lett å se resultater og sammenhenger. I den kvalitative ana- lysen oppstår det en utfordring fordi målet er å få fatt i informantenes oppfatning, samtidig som man er klar over at man helt fra gjennomføringen av intervjuene har begynt å tolke empirien.
Både Giorgis (2009) analysemetoder og Riesmanns narrative analyse (beskrevet i Rennstam &
Wästerfors, 2015) har vært inspirasjonskilder i arbeidet. Giorgi er kjent for analysemetoden the descriptive phenomenological methods (referanse; en videreføring av metoden fra filosofen Ed- mund Husserl). Han beskriver en firedelt analyse. Etter å ha transkribert datamaterialet leser forskeren først gjennom teksten og danner seg et helhetlig bilde. I del to deles teksten inn i meningsenheter. Det finnes flere måter å gjøre dette på, og for min del ble fargekoding en over- siktlig metode for å fange opp de meningsenhetene som hadde sammenheng med relevante
temaer og problemstillingen. I tredje del skal informantenes subjektive beskrivelser omgjøres til generaliserbare, fenomenologiske uttrykk. I en mer praktisk sammenheng vil dette innebære å sammenlikne enkelttilfeller og komme frem til et allmennbegrep, eller en teori. I fjerde del skal betydningen av foregående trinn sammenfattes, og informasjon fra de ulike delene ses i sammenheng. Giorgi fremmer betydningen av å bruke egen bevissthet og intuisjon i dette ar- beidet, altså å se empirien i seg selv, uten å la seg styre av hypoteser og teorier (Giorgi, 2009, s.187).
Riessman er spesielt opptatt av språk, og da særlig kommunikasjon mellom mennesker. Under et foredrag forteller hun: «Stories do not speak for themselves. They are made, and made in context. And made for particular audiences at particular times» (University of South Australia, 2015, 4:57). Vi trenger derfor en egen analysemetode. Med en narrativ analyse kan forskeren presentere historier, fortellinger og betraktninger med informantenes egne ord. Rennstam og Wästerfors (2015) beskriver Riessman som en autoritet på emnet narrativ analyse, og beskriver videre hennes tre analysemetoder: Tematisk analyse, som fokuserer på hva som blir fortalt, strukturell analyse, som har fokus på hvordan historien formidles, og performativ analyse, som fokuserer på hvem informanten forteller historien til (Rennstam & Wästerfors, 2015). Riessman påpeker at man ikke nødvendigvis må holde seg til én av disse. Snarere tvert imot. «Riessmans (…) övergripande råd er en förening (…) Hun vill att analytikern intresserar sig for berättelsens strukturella och dialogiska karaktär, och hon menar att narrativa studier bör vara komparativa, det vill saga berättelser bör jämföras med varandra» (Rennstam & Wästerfors, 2015 s. 62). Med både Giorgis og Riessmans utgangspunkt har jeg en eklektisk tilnærming til analysearbeidet, noe som gir meg et godt overblikk over medlemmenes opplevelse, samt deres egne skildringer som gir mer dybde.
3.6 Etiske perspektiver og vurderinger
I prosessen har jeg jobbet med en svært utsatt gruppe, og begrepet etisk forskning blir derfor svært relevant. «Etikkens formål er å studere hvordan man bør handle, og å forstå begrepene vi bruker når vi evaluerer handlinger, personer som handler og utfall av handlinger» (Sagdahl, 2019) Det første etiske perspektivet jeg sto ovenfor var personvern. Hvordan skal man behandle opplysninger om mennesker i en sårbar situasjon? Ifølge NSD (norsk senter for datalagring) må informanter i forskningsprosjekter skrive under på samtykkeskjema der informasjon om prosjektet blir presentert. For meg ble dette utfordrende grunnet språkbarrieren. Jeg brukte tid
på å gå gjennom skjemaet og forklare dem at det blant annet var frivillig å delta, og at de når som helst kunne trekke seg. Det ble også forklart at alle medlemmene som deltok enten på spørreskjema eller på intervju ble anonymisert. Da all informasjon var formidlet ble skjemaene underskrevet. Med grunnlag i fenomenologien ble det viktig å behandle den tilegnede informa- sjonen med forsiktighet og respekt, både i analysen og i presentasjonen av materialet.
Postholm og Jacobsen nevner validitet, altså studiens gyldighet som betydningsfull i det etiske perspektivet. Som forsker skal man være forsiktig med å presentere noe som en sannhet eller selve sannheten. I en masteroppgave vil utvalget av deltakere, enten det gjelder spørreskjema, observasjon, intervju e.l. være mindre enn en landsomfattende spørreundersøkelse utført av f.eks. statistisk sentralbyrå. Det vil ikke være etisk riktig å hoppe til konklusjoner kun ut fra egne funn, da disse skal ses i sammenheng med tidligere forskning og litteratur. Først da kan forskeren presentere en konklusjon. Krogtoft og Sjøvoll påpeker likevel at man skal se på både egen og andres forskning med et kritisk blikk, som en viktig del av den vitenskapelige tenke- måten (Krogtoft & Sjøvoll, 2018, kap. 15).
4. Analyse og drøfting
Den beste analysen skjer i løpet av intervjusamtalen, ved å stille gode oppfølgingsspørsmål, hevder Kvale og Brinkmann (2015). Målet med analysen er å få tak i relevant informasjon.
Etter å ha brukt Giorgis deskriptive metode for å sortere i materialet valgte jeg en narrativ til- nærming for å få frem medlemmenes og dirigentenes opplevelser av å delta i koret. Med hen- visning til egen forforståelse ser jeg også nytten av mitt eget narrativ i analyse og drøfting.
Kapittelet er delt opp i fem deler: Kormedlemmenes bakgrunn og forhold til musikk, opplevelse av fellesskap, opplevelse av kultur, opplevelse av samfunnsdeltakelse, og utfordringer. Jeg har valgt å drøfte underveis fremfor i et eget kapittel til slutt. Jeg mener dette gir bedre flyt og sammenheng i teksten, og minker faren for unødvendige gjentakelser.
4.1 Kormedlemmenes bakgrunn og forhold til musikk
Som nevnt er det rundt 30 medlemmer i koret. Da spørreskjema skulle besvares var det kun 20 av dem som var tilstede på øvelse. Disse 20 kommer fra ti forskjellige land og er mellom 15 og 41 år. Figuren under viser hvilke land som er representert blant disse 20:
Figur 1
Medlemmer og land
Kormedlemmene har ulik bakgrunn, og flere av dem har kun til felles at de synger i samme kor.
Det nyeste medlemmet har nettopp kommet til Norge, og er rykende fersk i koret. Hos de andre medlemmene varierer tiden i landet fra seks måneder til 25 år. Fartstid i Kveldskoret varierer fra noen måneder til ni år. Med andre ord siden oppstarten. Av de 20 er det 17 som har forbin- delse til voksenopplæringen i Levanger, og tre som ikke har det. 13 av dem er nåværende elever, mens fire har gått der tidligere. Disse har valgt å bli igjen i koret etter endt skolegang.
Medlemmene har også ulik musikalsk bakgrunn. Når de blir bedt om å rangere påstanden «jeg liker å synge» svarer 17 helt enig, én litt enig, én vet ikke, og én litt uenig. Påstanden «jeg liker musikk» får 16 helt enig, og tre litt enig. Her er det også én som svarer litt uenig. Kan det være at denne personen kun med i koret grunnet ikke-musikalske faktorer, eller kan personen ha misforstått spørsmålet? Dette er det vanskelig å få svar på. På spørsmålet om musikalsk erfaring svarer syv personer at spiller et instrument, mens 13 svarer at de ikke gjør det. Instrumentene som ble skrevet var gitar, piano, djembe og trommer.
Selv om de fleste i koret sier at de liker musikk, er det ulikt hvor mye de lytter til musikk på fritiden. Kun seks personer svarer 1-2 timer om dagen eller oftere. Tre personer svarer at de lytter mindre enn 1 time i uka og elleve personer svarer 1-5 timer i uka. Det er interessant å se hvor lite medlemmene hører på musikk, med tanke på at de fleste påstår at de liker musikk godt.
Kanskje har de ikke tid til å lytte til musikk hjemme, eller kanskje har nok med koret. Når de ble spurt om yndlingsartister og/eller band ble det skrevet mye forskjellig. Én person skriver at
han/hun ikke hadde noen, mens en annen skriver alt mulig. Ellers varierte svarene fra moderne pop til etnisk musikk fra hjemlandet, gjerne også en god blanding.
De tre kormedlemmene (heretter KM1, KM2 og KM3) som deltok på personlig intervju har også et variert forhold til musikk. KM1 elsker musikk, og han setter musikkens betydning høyt:
«I love music, because music is the way, how to connect people. Especially when I move to new places, so it´s very good for me to join the community, especially music community» (KM1, s 1). Han mener musikk kan brukes for å bli kjent med nye mennesker, også før man har lært seg språket. KM 2 er glad i musikk, men driver ikke så mye med musikk utenfor koret. Hans barn- domsdrøm var å bli trommis, men både skole og samfunnsutfordringer kom i veien for denne drømmen. Også KM3 skulle ønske hun spilte et instrument. Hun forteller at hun begynte å spille piano da hun var liten, og at hun i senere tid har angret på at hun ikke fortsatte. Hun hører mye på musikk på fritiden, og musikken henger tett sammen med hva slags humør hun er i. I likhet med flere i koret hører hun på musikk fra sitt hjemland. Hun hører på gamle sanger fra da hun var ung, og forteller at den musikken betyr noe ekstra for henne.
Slik Marsh (2018) nevner har innvandrere ofte et ønske om å ta vare på sin egen musikkultur og musikktradisjon. Dette stemmer godt overens med det KM3 beskriver. Flere bruker internett (Spotify, Youtube o.l.) for å dekke dette behovet, men kanskje skulle det vært flere musikktil- bud som legger til rette deling av egen musikk og kultur. Dette byr likevel på utfordringer.
Ifølge SSB er det innvandrere fra 223 land representert i Norge, og det å skulle legge til rette for musisering og lytting fra alles hjemland kan bli problematisk.
Likheten mellom kormedlemmene er at de setter musikken høyt og ser verdien av å kunne synge og spille instrumenter, både for sin egen del, men også som redskap for å samle mennes- ker på tvers av språk og kultur. Selv om flere er opptatt av sin egen musikkultur er de også åpne for å bli inspirert av andre. Jeg gjorde meg disse tankene etter en øvelse i 2017:
«Jeg har sett hvor ivrige medlemmene er når koret skal synge sanger fra andre land enn sitt eget. De er rause med hverandre og genuint interesserte i andre lands musikkultur.
Det var spesielt fint å se hvor ivrige to medlemmer ble da vi skulle starte med joik.
Dirigentene hadde leid inn Ingrid Eggen, som skulle introdusere koret for den samiske sangkulturen. Noen sto med stjerner i øynene, mens andre rynket forskrekket på nesa da de hørte joiken for første gang. Det toppet seg da én og én skulle få lede hele koret
med hendene sine. De forsto viktigheten av stemmebruk, dynamikk og frasering i joiken, og de virket svært inspirert» (Torvik, 2017 s. 3)
4.2 Opplevelse og fellesskap
De tre kormedlemmene har ulik fartstid i koret. KM3 har vært med siden starten, mens KM1 har kun vært med i noen måneder. For å legge minst mulig føringer i starten av intervjuet ba jeg dem fortelle fritt om hvordan de opplever det å være med i koret.
KM1 forteller entusiastisk om hvor sky og stille han var før han startet i koret. Han forteller videre om hvordan det å kommunisere med mennesker med forskjellig språk og bakgrunner har vært både utfordrende og spennende. For han er det viktigste med koret å treffe mennesker.
KM2 forteller at koret får ham til å føle seg spesiell. Han mener koret kan bidra «for å bli sosial, eller for å integrere med hverandre. (...) Det er stor sjans for en person» (KM2, s. 1).
Slik jeg tolker ham er Kveldskoret en inkluderingsarena der man blir gitt en sjanse uavhengig av bakgrunn. Etter min mening trenger vi som mennesker å bli gitt en sjanse til være oss selv og vise hva vi kan. I løpet av intervjuet snakket vi om kulturforskjeller og at det kan være vanskelig å etablere nye bekjentskap i Norge. Han mener Kveldskoret kan fungere som bro- bygger for å skaffe nye vennskap og kontakter.
Selv om Marshs (2016) studie har sitt fokus på barn og ungdom kan det likevel trekkes linjer fra hennes studie til medlemmene i Kveldskoret. Musikk og lek skaper en arena der barna kan formidle musikk fra fødselsland, samtidig som det gir mulighet til å lære om nye kulturer, og kanskje aller helst hente musikalsk inspirasjon fra begge (Marsh, 2018). Dette vil i også gjelde Kveldskorets medlemmer, og erfaringene de skaffer seg gjennom korøvelser og konserter kan videreføres til hverdag, skole og familie.
KM3 har vært med i koret i mange år, og hun setter ord på at Kveldskoret betyr mye for henne personlig. Hun forteller at hun kan være seg selv i koret, og at hun blir akseptert for den hun er.
Hun trekker også frem fellesskapet som en sentral dimensjon der man bare kan «gå rundt og ta en prat med ham eller henne, og bli kjent med mange andre» (KM3, s. 2). På den andre siden føler hun også at det går mye tid til koret. Nå som hun har blitt en del av samfunnet, studerer, jobber og har fått sitt eget nettverk, sier hun at det kan bli mye med både lange helgeøvelser og konsertdager. Selv om hun er glad i koret og de andre medlemmene ønsker hun å ta seg fri de dagene hun ikke har skole eller jobb. Jeg tolker det dit hen at hun nok liker å delta på øvelser
