DEN SYD-INDISKE KIRKE-25 AR ETTER
av
J. E. LESSLJE NEWBIGIN
En mai-dag i 1919 val' en gruppe pa 33 indiske pres tel' -' angli- kanere, reformene og kongregasjonale - kommet sammen for fl utarbeide og undertegne en kart og fyndig erkl£ering am sam·
menslutning av den syd.indiske kirke. M0testedet var den IiUe kystbyen Tranqu~bar, hvor de £¢rste protestantiske misjol1£erer i India hadde gatt i land i det 18. arhllndre.
I sin erkI£ering pekeI' de
pa
«den gigantiske oppgavea
vinneIndia for KrislllS», og fortsetter: ((Stilt averfor dette veldige an- svar f0ler vi ass svake og temmelig avmektige pa gTunn av Val' lIlykkelige splittelse - en splittelse sam vi selv ikke er ansvar- lige for, men sam er palvllnget ass utenfra. Denne splittelse 0ns- ker vi ikke
a
fortsette tued.» De presenterer videre en sammenslut- ningsplan basert pa Skriften, trosbekjennelsen, sakramentene ag«det hislariske bispeembete slik det er lIt"iklet lakalt».
Ti ar sen ere ble et fllUstendig utarbeidet «Utkast til sam- menslutning» affentliggjart. Sa fulgte mcrmere 20 ars debatt.
Den 27. september i 1947 gikk anglikanerne, metadistene, de reformene og de kongregasjonale i Syd.lndia sammen til en kir- ke. I 1972 hal' vi altsa 25 ars f0dselsdag for Den syd-indiske Kirke.
For 25 ar siden ut!0ste denne begivenhet de mest fantastiske tvilens ag fryktens kvaler i mange from me menneskers bryst.
Overhadene for samtlige anglikanske samfllnn i England unn- latt et, meddelte erkebiskapen av Canterbury sin «dypeste bekym- ring» for at de (gTunnleggende prinsipper i Val' religion» val'·i fare. Et Rad til farsvar for kirkens gnll1nprinsipper ble ned·
salt, ag. derfra ble det sendt lit en str0m av brasjyrer for a vekke de troende til a se den fr)'ktelige fare sam truet demo Omlag tre
tusen anglikanske soknemenigheter Iyste Syd.lndias kristne i bann, og T. S. Eliot lelte 21 sider med tarer over den tragedie at
«det har tatt 20 ar a bygge 01'1' det som bare er blitt et formida·
belt kunstknep: 20 ar for a konstruere en papirtiger!»
Nar vi i dag leser disse ordene, lyder de utrolige. Men jeg hus·
ker godt da jeg var i England i 1947 hvordan hver eneste angli.
kanske prest jegm~me,snuste rundt i begynnelsen inntil han had·
de fatt klart for seg om jeg trodde pa jomfrufpdselen. Nar jeg i dag m¢ter en anglikansk geistlig, ma jeg f¢le meg fram inntil jeg hal' funnet ut om han tror pa Cud. Hvis det er sant at de
«grunnleggende prinsipper i vflr religion» er blitt utsatt for fare, sa har det ialfall ikke skjedd i Syd.lndia. Del' er vi aile mer el·
ler mindre tilb¢yelig til f, v<cre fundamentalister - eller iallfall s<erdeles lite skikket til a produsere effektivt kjetteri.
Men om ikke all frykt var begrunnet, hva sa med forhflpnin.
gene? Utkastet ble satt i pennen av menn med visjonen av en kir·
ke som val' ekte indisk, ekte alminuelig, ekte evangelisk - og bedre skikket til a I¢se «den gigantiske oppgave a vinne India for Kristus» enn noe man tidligere hadde hatt. Da vi tok det en·
delige sprang pfl den minneverdige dagen for 25
ar
siden, fullt klar over at ingen vei f¢rte til bake, val' det med en gledensogfor·ventningens gl¢cl sam aldri vii bli glenn av de som deltok. Hvor·
dan har det sa fortonet seg i praksis?
lallfall ikke sam «en papirtiger». Den er h¢yst levende og be·
vegeJig! Det hal' aldri v<crt noe tegn til at de gamle skillelin·
jer dukket 01'1' igjen. Naturligvis hal' det v<ert uoverenstemmel·
ser, men de hal' alltid v<ert knyttet til aktuelle problemer, ikke til gamle temaer. Det hal' ogsfl Eorekommet to beklagelige tilEel·
ler - et i Kerala og et i Tamilnadu - del' grupper Ira sosialt tilbakeliggende 10kalsamEunn hal' brutt ut av kirkefellesskapet.
I begge tilEeller hal' Iinansiell st¢tte fra sekteriske grupper i USA vlCrt endominerende faktor. Ingen av eleln resulterte iHoen varig- kirkedannelse etter splittelsen. Bortsett fra disse to bevegelser som omEattet i h¢yden en prosent av medlemstallet, har det v<ert en solid integrering. Bisped¢mmene fungerer som effektive en·
heter - uten hensyn til gamle kirkelige Eorhold.
P5 den annen side har Den syd-indiske Kirke h'.rdnakket mot- satt seg a bygge 01'1' en sterk sentraladministrasjon. De 17 bispe- dl'Smmer er de virkelige administrative enheter,ogde nekter a gi fra seg noe av sin autoritet. Like til for fa
ar
siden besto kirkens hovedkvarter av en kontormann. Dette har irritert de oversjl'S- iske kirkesamfunn. Hvorfor i all verden kan ikke aile bispedl'Sm- mer styres fTa det sanune komori Tankegangen er forstaelig, men jeg tror det er klokt av Den syd-indiske Kirke a holde 1'5 en me- get hds, desentralisert administrasjonsstruktur. Det er mye merhold bart enn et utbygd byr5krati.
Den mest il'Synefaliende fordel ved sammenslutningen har va:rt evnen til a takle nye oppgaver hurtig og konsentrert. I en by som Madras med en befolkningSl'Skning 1'5 100.000 i '.ret, ville det V4ere umulig
a
gjSilre noe - med indllstrien, fremluedarbeiderne.slummen og de veldige bello\' og mulig·heter i en LIng og nylig opplyst generasjon.
Gudstjenestelivet er et annet omrade del" sammenslutnin- gen har v<:ert berikende. Va.rt litllrgiske liver Ulen sammenlig- ning mer omfattende enn det val' for 25 ar sidell, og vi har
pa
dette omr~de vokset hurtigere sammen cnn initiativtakerne regl1ct med. Det viktigste lInntak er et lite antall gamic angli- kanske menigheter som kronisk er angrepet av en patologisk skrekk for selv den minste forandring i den tidligere gllds- tjenestefonn. Dette skyldes kanskje i hovedsaken de rystelser i Syd-India som var fremkalt av de voldsomme angrep fra Eng-
land. De etterlot sar som det vii ta lang tid a hele.
Og endelig er en av pionerenes forhapninger uten tvil gatt i oppfyllelse: Vi er i dag meget mer en indisk kirke enn de tros- samfllnn som gikk inn i llnionen i 1947. Det har mange 5rsaker - ikke minst den indiske regjerings beslulning 0111 at de fremmede elementer grad vis skal forsvinne fra kirken. Men sammenslutl1lngen hal' vxrt en viktig faktor. Selve det faktulTI at Den syd-indiske Kirke ikke var anglikausk, metodistisk eller refonnert, tvang den til 5 forme sitt eget syn, og denne dyd av nl'Sdvendighet gjenspeiler seg i fremveksten av et sterkt og teolo- gisk myndig indisk lederskikt.
Mange hap er bliu oppfylt, noen er det ikke. Det hal' ikke v;ert noen slor evangelisk fremgang slik pionerene hapet del.
Langt pa vei kan delle lilskrives den endrede totalsituasjon for de kristne i landet. Nar store gmpper harijaner (kastell'lse) i gamle dager ble kristne, betl'ld det ulvilsomt bed ret sosial stilling for-dem, sell' om de ofte ble slilt overfor mange prl'lvelser. I dag vii en harijan som blir kristen, miste aile de slore I'lkonomiske privilegier han nyler som hindu. Til tross for dette foregar det en sladig bevegelse av harijaner inn i kirken - pa samme male som fra andre samfunnslag. l\'len det er likevel et faktnm at Den syd-indiske Kirke ikke er sa ivrig i sin evangelisering som man kunne I'lnske del. Det hersker kanskje en lreghet blant oss som
fed rene fra Tranquebar ikke drl'lmte om.
Og h\lil skal vi si til den Sl'lrgelige tilbc.yelighet i enkelte deler av kirken til fl bringe den tninsle Hoverenslemmc)se fram [or retten og kjempe den ut til siste trevl, uten hensyn til skadevirk- ningene? Deue er noe som syncs fi hjems~ke protestantiske og01'-
lodokse kirker over hele India. Sammenslulningen har ikke hin- dret det. Men den hal' skapt en viss elastisitet som har gjort del mulig a laic slike dumheler uten a la dem bryte ned kirkens mu- rer, og det er mye
a
v<.ere lakkncmlig for.Vnr del umahell vent?
Da jeg for 40 ar siden val' student i Cambridge, planla vi en debattserie om kirkelig enhet. Fra dr. John Oman som vi hadde invitert til a della, mOltok vi et brevkort med delte korte svar:
«Problemene med kirkelig sammensnekring interesserer meg ikke». Etter noen arlier hvor kirken har statt i sentrum for te- ologisk og praktisk oppmerksomhet, er vi tilbake til det punktet al problemer med kirkelig sammensnekring ikke interesserer.
To alternalive veier blir anbefalt.
Den cnc er den 1110derne utgave av «rerormering utea n0Ien».
«La oss se i I'lynene at kirkene er hapll'lst reaksjomcre og at de ikke kan bli radikalt forvandlet. La dem som ser hvordan Gud arbeider i dag. shiue seg sammCll i JeslI navl1 slik at kirken kan ta form omkring de ekle virkemidler hvor Gud, vilje blil"' setl og
gjorL»
Ja -
men hvis det ikke er noell f~Jelse av sammenheng med den kirke som allerede eksisterer, sa vii resultatet bli noe meget mindre enn kirken i Det nye testamente. Vi kan lett fore·stille oss at vi i "ret 2050 viI finne et utall av sma sekter med for·
stenede rester av val' tids levende religil1ise ideer pa samme mate som utallige trossamfunn i dag representerer de levende religil1ise ideer fra lnidten av det 19. arhllndre. Kirken er mer enn en sam·
ling pressgTupper. Den er i en forstand menneskehetens gjen- opprettede og gjenforente familie.
Den andre Jinje er forsoningens. IILa kirkene v~re i fred, kast ikke bort tiden med a sli,ss om tro og kirkeforfatning. La dem samarbeide om de ting de kan bli enige om, og la resten ligge.»
.ra - jeg er overbevist om at forsoning er et av midlene til kir·
kens fornyelse i vA.. tid. Men ikke en forsoning som lukker !'lyne·
ne for de viktigste betingelser for kirkens sanne eksistens - tro, tilbedelse og menighetsfellesskap. Ekte forsoning ma alltid reise nye spl1irsmal [or kirkene, fremfor alt spl1irsmalet om hvor·
vidt det kan rettferdig'gjl1ires at de fortsatt lever sitt liv adskilt fra hverandre. Men enhver som hal' erfaring fra arbeid i [elleskirke·
lige did og Era en kirkesammenslutning som den syd.indiske. hal' klart [or seg at det f!'lrste ikke er noen erstatning for det siste.
.reg er fullt klar over at forsoning hal' en viktig rolle a spille for kirkens fornyelse, og at det er et Guds kall til kirken a v<ere sa fri og elastisk at den kan utvikle de former for sameksistens $Om kan svare til menneskenes nye situasjon i et pluraJistisk sam·
funn. Men jeg er ogsa overbevist om at kirkens fornyelse ikke kall komme uten at man tar opp de dypereliggende sp!'lrsmal om tro ag kirkefarfatning sam adskiller ass, men sam samtidig lItgj~r
v!lrt Iiv som kristne .
.reg haper og tror at den herskende uvilje i dag overfor sp!'lrs·
mal om kirkesammenslutniug vii v<ere forbigaende . .reg tror yare erfaringer i Syd-India i disse 25 ar gir grunnlag for en n!'lktern tiltro til at splittelsen mellom yare kirker kan overvinnes, at til·
n<ermingen viI I1ike i styrke, og at kirkelig enhet skaper et felles kristent liv $Om gjl1ir oss bedre skikket til a f!'llge Gilds kall enll det ville v<ere mulig i adskilte kirkesamfunn.
