Forsterking og utvidelser av 66 kV distribusjonsnett i Odda
Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjonsløyve og forhåndstiltredelse
Utarbeidet november 2018 av
Sammendrag
Odda Energi AS søker med dette om anleggskonsesjon for nødvendige nettforsterkninger av vårt 66 kV distribusj onsnett. AIie de konsesj onssøkte anleggene ligger i Odda kommune. Formålet med
a
konsesjonssøke og gj ennomføre tiltakene er
a
skaffe nettkapasitet for utvidelse av lastuttak ved industribedriften Boliden Odda AS.Søknaden skal behandles i sammenheng med Statnetts søknad om nytt 300 kV anlegg og 300/66 kV
transformator i Asen og Bolidens søknad om områdekonsesj on for anlegg opp til 66 kV spenning innenfor sin industritomt på Eitrheimsneset.
Odda Energi søker om konsesjon for følgende anlegg:
• 66 kV jordkabelanlegg i Asen (avgang mot Tyssedal), lengde ca. 0,2km, tverrsnitt 2x 1200mm2 Al.
• 66 kV dobbelkurs luftledning Asen - Tyssedal, lengde ca. 4 ,3 km, tverrsnitt 2xFeAI 329 pr. kurs.
• 66 kV kabelforbindelse (i hovedsak sj økabel) mellom Tyssedal og Eitrheimsneset, lengde ca.
4,2km, tverrsnitt inntil 1600mm2 Cu.
• 66 kV sj okabel Eitrheimsne set - Kvitur Muffeh us 1, lengde ca. 0,8 km, tverrsnitt inntil 1600mm2 Cu.
• 66 kV sj økabel Eitrheimsn e set - Kvitur Muffehus 2, lengde ca. 0,8 km, tverrsnitt inntil 1600mm2 Cu.
• Utvidelse av eksisterende 66 kV bryteranlegg i Stanavegen med 1 bryterfelt.
• Samleskinne og 6 stk. 66 kV bryterfelt i ny stasjon på Eitrheimsneset.
• 66 kV jordkabelanlegg mellom samleskinner i ny og gammel stasjon på Eitrheimsneset, inkludert skillebryterarrangement mot samleskinner i gammelt bygg.
• 1 stk. kondensatorbatteri 40 MVAr i ny stasj on på Eitrheimsneset
• 1 stk. 200 A j ordslutningsspole og tilhørende nullpunktstransformator for 66 kV system i ny stasj on Eitrheimsneset.
Som en følge av tiltakene vil følgende eksisterende overføringsanlegg rives/tas ut av drift:
• 66 kV ledning fra Asen til Tyssedal (Stanavegen), ca. 4,3 km, FeA I 253 (rives)
• 66 kV sj økabel Kvitur Muffehus 1 - Boliden, ca. 800 m, 2x240mm2 Cu (Tas ut av drift og olje saneres)
De her konsesj onssøkte tiltakene ovenfor er estim ert
a
ha en investeringskostnad på ca. 186MNO K.Odda Energi AS oversender hermed sin søknad til NV E, Norges vassdrags- og energidirektorat til videre behandling.
Kontaktperson i Odda Energi AS er: Per Bjarne Mosdal. E-po st pbm @oddaenergi.no
Odda EnergiA den
] / t_
t_-2o
7
R ttt
/ŶŶŚŽůĚƐĨŽƌƚĞŐŶĞůƐĞ
1 Generelle opplysninger... 5
1.1 Opplysninger om søkeren ... 5
1.2 Kontaktinformasjon ... 5
1.3 Tillatelser det søkes om ... 6
1.4 Konsesjoner som påvirkes av tiltaket ... 6
1.5 Samtidige søknader ... 6
1.6 Eier og driftsforhold ... 7
1.7 Fremdriftsplan ... 7
1.8 Andre tillatelser ... 7
1.8.1 Plan og bygningsloven ... 7
1.8.2 Lov om kulturminner ... 7
1.8.3 Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag... 8
1.8.4 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veg, andre ledninger ol. ... 8
1.8.5 Forholdet til forurensingsloven ... 8
2 Forarbeider ... 9
3 Begrunnelse for tiltaket ... 9
3.1 Behovet for tiltaket ... 9
3.2 Eksisterende 66 kV regionalnett ... 10
3.3 0-alternativet ... 10
4 Systemløsning ... 11
4.1 Utredning av alternative løsninger 2018 ... 11
4.2 Valg av løsning nødvendige anlegg for utvidelse Boliden ... 11
4.3 Tiltak som forutsettes konsesjonssøkt og gjennomført av andre aktører ... 12
4.3.1 Tiltak som må gjennomføres av Statnett ... 12
4.3.2 Tiltak som må gjennomføres av Boliden Odda ... 12
4.4 Fremtidig utvidelser og reinvestering av nett i Odda-området ... 13
5 Beskrivelse og spesifikasjon av konsesjonssøkte anlegg ... 14
5.1 Tiltak i Åsen trafostasjon ... 14
5.2 66 kV dobbelkurs luftledning Åsen - Tyssedal ... 15
5.3 Tiltak stasjoner Tyssedal ... 16
5.4 66 kV forbindelse fra Stanavegen til Eitrheimsneset ... 18
5.5 66 kV sjøkabler Kvitura - Eitrheimsneset ... 18
5.6 Tiltak Eitrheimsneset ... 19
5.7 Oppsummering av konsesjonssøkte tiltak ... 20
6 Sikkerhet og beredskap ... 21
7 Kostnadsoverslag ... 25
8 Konsekvenser for miljø, naturresurser og samfunnsinteresser ... 26
8.1 Arealbruk ... 26
8.2 Magnetiske felt ... 26
8.3 Øvrig infrastruktur ... 28
8.4 Friluftsliv og rekreasjon ... 28
8.5 Kulturminner og kulturmiljø ... 30
8.6 Naturmangfold ... 31
8.6.1 Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold ... 31
8.6.2 Fauna ... 31
8.6.3 Flora ... 33
8.6.4 Naturtyper ... 33
8.6.5 Tap av INON - areal ... 34
8.7 Nærings – og sysseleffekt ... 35
8.8 Luftfart og kommunikasjon ... 35
8.9 Indre del av Sørfjorden ... 36
8.10 Odda - samfunnet ... 37
9. Rettigheter og grunneiere ... 37
9.1 Rettigheter ... 37
9.2 Erstatningsprinsipper ... 38
10 Transportbehov i anleggs- og driftsfasen ... 39
10.1 Transport ... 39
10.2 Miljøplan og avbøtende tiltak ... 39
11 Avbøtende tiltak ... 40
Vedlegg:
1. Oversiktskart konsesjonssøkte tiltak regionalnett (2470-B-21672) 2. Trasékart ny 66 kV dobbelkursledning Åsen – Tyssedal (2470-B-21861) 3. Oversiktskart 66 kV sjøkabler: Tiltak regionalnett Odda (2470-B-21862) 4. Oversiktskart Åsen trafostasjon (2470-B-21860)
5. Enlinjeskjema 300 kV og 66 kV nett a. Dagens nettanlegg
b. Omsøkte nettanlegg
c. Mulig fremtidig full utbygging 6. Enlinjeskjema 66 kV bryteranlegg Åsen 7. Oversiktskart (utkast) Eitrheimsneset 8. Grunneierliste
1 Generelle opplysninger
1.1 Opplysninger om søkeren
Odda Energi AS driver nettvirksomhet på distribusjons- og regionalnettsnivå i Odda, og selskapet er i sin helhet eid av Odda kommune.
Selskapet har områdekonsesjon for elektriske anlegg med spenning inntil 24 kV i Odda kommune og anleggskonsesjon for anlegg med spenning inntil 72 kV. Frem til 1.01.2017 hadde Odda Energi AS eier og driftsansvar for sentralnettransformatoren i Åsen.
Odda Energi AS driver i tillegg til kraftomsetning, og selskapet eier også 95,82% av fiberselskapet Hardangernett AS og 35% av kraftselskapet Hardanger Kraft AS.
Energitransporten i regionalnettet i Oddaområdet har vært betydelig og er økende, noe som fremgår av følgende oppstilling:
År 2017 2016 2015
Overført energi i regionalnettet 1,27 TWh 1,1 TWh 0,9 TWh
Mengden overført energi i Odda Energis nett kommer av at det er store vannkraftverk og en betydelig mengde med småkraftverk i kommunen, samtidig som det er 2 store kraftintensive industribedrifter og en rekke mindre servicebedrifter i kommunen. Kraftverk med en samlet kapasitet på ca. 350 MW er tilknyttet Odda Energi sitt nett i Odda og Røldal. I tillegg til dette er det i Odda kommune 3 store kraftverk som er direkte tilknyttet transmisjons-nettet, hhv: Oksla, Novle med Svandalsflona og Røldal med samlet kapasitet ca. 445 MW.
1.2 Kontaktinformasjon
Konsesjonssøker er:
Odda Energi AS Røldalsvegen 74B 5750 ODDA
Tlf.: 53 65 05 00
Organisasjonsnummer: NO 976 723 805 MVA
Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til følgende:
Firma Odda Energi AS Jøsok Prosjekt AS
Kontaktperson Per Bjarne Mosdal Kjetil Riseth Hegglid
Email: [email protected] [email protected]
Tlf 53 65 05 10 55 11 60 43
Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden skal sendes til:
Norge Vassdrags- og energidirektorat.
NVE, PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO.
Tlf +47 22 95 95 95 [email protected]
Spørsmål om retter, grunnavståing, bruk av grunn, eiendomsforhold og lignende, kan tas opp med Odda Energi AS.
1.3 Tillatelser det søkes om
For de anlegg som er beskrevet og spesifisert i kapittel 5 av konsesjonssøknaden, søker Odda Energi AS om følgende tillatelser:
A) Anleggskonsesjon
Det søkes om anleggskonsesjon for bygging av drift av de spesifiserte anlegg under lov av 29.06.1990 nr.50 «Energiloven», § 3-1
B) Ekspropriasjonstillatelse
Odda Energi AS vil forsøke å oppnå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettshavere.
I tilfelle forhandlinger ikke fører frem, søkes det om ekspropriasjonstillatelse for bygging og drift av de konsesjonssøkte anlegg i medhold av Lov om oreigning av fast eigedom av 23.10.1959
«oreigningslova» §2.
C) Forhåndstiltredelse
Det søkes samtidig om forhåndstiltredelse etter oreigningslova §25 slik at Odda Energi AS kan begynne bygging av anleggene før ekspropriasjonsskjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at samfunnsinteresser kan bli skadelidende dersom elektriske overføringsanlegg ikke blir ferdig i tide.
Liste over berørte grunneiere og rettshavere blir lagt ved søknaden (vedlegg 8). Odda Energi AS tar forbehold om eventuelle feil og mangler i lista. Dersom det er feil i lista ber vi om at det blir meldt til Odda Energi AS.
1.4 Konsesjoner som påvirkes av tiltaket
Tiltaket påvirker følgende av Odda Energis eksisterende konsesjoner:
o En ca. 4,3 km lang 66 kV ledning fra Åsen til Tyssedal.
Denne rives. Ref: NVE 201005759-2
o En ca. 0,8 km lang 66 kV sjøkabel fra Kvitur Muffehus 1 til Eitrheimsneset.
Denne kabelen vil blir tømt for olje og tatt ut av drift. Ref: NVE 201005759-2 o En ca. 0,8 km lang 66 kV sjøkabel fra Kvitur Muffehus 2 til Eitrheimsneset.
Denne kabelen vil bli koblet fra, men beholdt for reservefunksjon inntil videre. Ref: NVE 201005759-2
o 66 kV koblingsanlegg Åsen.
Dette koblingsanlegget vil blir tilpasset for økt ytelse i felt for avgang mot Tyssedal. Ref: NVE 201204307-24
o 66 kV koblingsanleg Stanavegen
Dette koblingsanlegget utvides med et nytt felt for ny kabel mot Eitrheimsneset, og ett felt mot Åsen oppgraderes for økt ytelse. Ref: NVE 201005759-2
o 66 kV koblingsanlegg Eitrheimsneset
Ett felt i eksisterende koblingsanlegg tilpasses nye kabelavganger mot nytt koblingsanlegg på Eitrheimsneset. Ref: NVE 201005759-2
1.5 Samtidige søknader
Odda Energis søknad om tiltak i regionalnettet i Odda (dette dokumentet) må sees i sammenheng med følgende samtidige søknader:
1.6 Eier og driftsforhold
Odda Energi AS skal eie og drive alle nettanlegget det søkes konsesjon for i denne søknaden.
1.7 Fremdriftsplan
Den overordnede tidsplan for forsterkning av regionalnettet er knyttet opp mot tidspunktet for mulig idriftsettelse av de nye anlegg på Boliden, slik at bedriften kan ha full nytte av sine investeringer fra dag 1.
Etter de siste opplysninger er idriftsettelse på Boliden planlagt i 1. kvartal 2022.
Nåværende fremdriftsplan er vist i tabell 1.
Tabell 1. Fremdriftsplan for omsøkte nettanlegg.
1.8 Andre tillatelser
1.8.1 Plan og bygningsloven
Det konsesjonssøkte nettanlegget berører i hovedsak LNF områder i Odda kommune.
Ny plandel av plan- og bygningsloven trådde i kraft 01.07.2009. Det går fram av lovens §1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Bare plan- og bygningslovens kapittel om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige tilkomstveier er omfattet av konsesjonsbehandling og er unntatt fra plan- og bygningsloven.
Kraftledninger får anleggskonsesjon i medhold av energiloven. Anlegg som blir bygget eller etablert i medhold av energiloven er unntatt fra Plan og bygningsloven. Unntaket medfører blant annet at:
• Konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
• For kraftledninger er det ikke nødvendig å vedta reguleringsplan eller gi unntak fra gjeldende planer.
• Det skal ikke gjøres planvedtak for slike anlegg som en del av reguleringsplan for andre tema 1.8.2 Lov om kulturminner
Nye ledningsanlegg kommer inn under undersøkingsplikta i kulturminneloven.
Når tiltaket nærmer seg realisering, vil det bli utarbeidet detaljplaner. I forbindelse med dette arbeidet vil det bli åpnet for registrering av automatisk fredete kulturminner, i medhold av §9 i lov om kulturminner. Blir det avdekket nye hittil ukjente kulturminner, må en gjøre nødvendige tilpassinger i prosjektet for å
unngå/minimere direkte konflikt mellom kraftledning og kulturminne.
Yϭ YϮ Yϯ Yϰ Yϭ YϮ Yϯ Yϰ Yϭ YϮ Yϯ Yϰ Yϭ YϮ Yϯ Yϰ Yϭ YϮ Yϯ
^ƆŬŶĂĚŽŐďĞŚĂŶĚůŝŶŐ ϲϲŬsŬĂďůĞƌŽŐůƵĨƚůĞĚŶŝŶŐ
dƌĂƐĞǀƵƌĚĞƌŝŶŐͬĨŽƌĞƐƉƆƌƐĞůϲϲŬsƐũƆŬĂďůĞƌ hƚǀŝŬůŝŶŐŽŐƉƌŽĚƵŬƐũŽŶĂǀϲϲŬsƐũƆŬĂďůĞƌ hƚůĞŐŐŝŶŐĂǀϲϲŬsƐũƆŬĂďůĞƌ
WůĂŶůĞŐŐŝŶŐĂǀϲϲŬsůƵĨƚůĞĚŶŝŶŐ LJŐŐŝŶŐĂǀŶLJϲϲŬsůƵĨƚůĞĚŶŝŶŐ ϲϲŬsŬŽďůŝŶŐƐĂŶůĞŐŐ
LJŐŐͲŽŐĞůĞŬƚƌŽƚĞŬŶŝƐŬƉƌŽƐũĞŬƚĞƌŝŶŐ ŶďƵĚƐĨĂƐĞďLJŐŐŽŐĞůĞŬƚƌŽ LJŐŐĞĂƌďĞŝĚĞƌŽůŝĚĞŶ WƌŽĚƵŬƐũŽŶĂǀĂƉƉĂƌĂƚĞƌ DŽŶƚĂƐũĞĞůĞŬƚƌŽ WƌƆǀŝŶŐŽŐŝĚƌŝĨƚƐĞƚƚĞůƐĞ EŽƌŵĂůĚƌŝĨƚŽůŝĚĞŶ
ŬƚŝǀŝƚĞƚ ϮϬϭϴ ϮϬϭϵ ϮϬϮϬ ϮϬϮϭ ϮϬϮϮ
1.8.3 Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
Odda Energi AS trenger ikke spesiell tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske ledningsanlegg. Jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag §4.
Odda Energi AS vil forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere som blir berørt av anleggstransport over sin eiendom.
1.8.4 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veg, andre ledninger ol.
I forbindelse med bygging vil Odda Energi AS ta kontakt med eiere av ledninger, veier og lignende for å inngå avtaler om kryssing og/ eller nærføring med disse, jfr. Forskrift for elektriske forsyningsanlegg.
1.8.5 Forholdet til forurensingsloven
Vanligvis er det ikke krav om egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg.
I forbindelse med behandling av kreosotimpregnerte trestolper i forbindelse med riving av eksisterende 66 kV ledning Åsen - Stanavegen vil gjeldende forskrifter og anbefalinger bli fulgt.
2 Forarbeider
For å komme frem til konsesjonssøkt løsning er det gjort flere utredninger og avholdt flere møter mellom involverte nettselskap, industriaktører og myndighet. I grove trekk har forarbeidet på systemløsning for denne konsesjonssøknaden hatt følgende progresjon:
• Boliden Odda og TTI orienterte i 2015 Odda Energi om mulig, betydelig lastøkning ved sine fabrikkanlegg. Odda Energi startet utredning av mulige nettforsterkninger.
• Utredning av Jøsok Prosjekt for Odda Energi peker i januar 2016 på følgende behov:
o Behov for mer 300/66 kV trafokapasitet enn i dag.
o På sikt kan det med utvikling mot større lastuttak bli behov for ny forbindelse mot transmisjonsnettet (for eksempel mot Mauranger)
• Mars 2016: Industribedriftene anmodet Statnett om mer nettkapasitet
• Juni 2017: Statnett presenterer Statcom anlegg som en rimelig løsning for å skaffe nettkapasitet ved bedre utnyttelse av eksisterende trafokapasitet. Utredes til oktober 2017. Behov for stor ytelse i Statcom-anlegg gjør det imidlertid mer kostbart og for plasskrevende.
• Desember 2017 avholdes møte mellom NVE, Statnett, Odda Energi og Boliden Odda. Resultatet fra møtet er en samarbeidsavtale mellom Statnett, Odda Energi og Boliden Odda.
• Våren 2018 jobbes det med samfunnsøkonomisk analyser for å finne riktig overordnet løsning for å skaffe tilstrekkelig nettkapasitet. Samfunnsøkonomiske vurderinger og analyser av løsningene fortsetter til oktober 2018, da Statnett leverer notat som begrunner valg av Åsen for plassering av ny 300/66 kV transformator for å møte behovet for økt kapasitet ved utvidelse Boliden.
• Juni 2018 avholdes møte mellom Odda kommune, Odda Energi og Statnett hvor kommunen
informeres om Statnett sitt arbeid og alternativer for å sikre større effekttilgang i 66 kV nettet i Odda.
I tillegg til bistand til utredning og avklaring av overordnet systemløsning, har Odda Energi i forkant av innsending av denne konsesjonssøknaden blant annet gjort følgende som grunnlag for konsesjonssøkte tiltak:
• Det er foretatt scanning av Sørfjorden for å identifisere hindringer og muligheter for sjøkabel.
• Det er gjort et teknisk forprosjekt på ny dobbelkurs 66 kV luftledning fra Åsen til Tyssedal
• Grunneiere langs 66 kV ledning Åsen – Tyssedal er informert om markarbeid i forbindelse med prosjekt ledning.
• Det er holdt orienteringsmøte med Odda kommune og partene som eier grunnen de nye 66 kV anleggene etableres på.
Konsesjonssøkte 66 kV stasjonsanlegg etableres på eksisterende stasjoner eller industritomter. Ny 66 kV ledning Åsen – Tyssedal bygges i traseen til eksisterende 66 kV ledning som rives. Denne traseen går over land eid av energi og industriselskap. Odda Energi AS har derfor ikke arrangert åpne møter for grunneiere og gjenboere til anlegget.
3 Begrunnelse for tiltaket
3.1 Behovet for tiltaket
De kraftintensive industribedriftene Boliden Odda og Tizir Titan & Iron (TTI) har begge signalisert utvidelser og økt strømforbruk de kommende årene. Boliden Odda har konkretisert et behov for vesentlig økt uttak fra 2022 dersom beslutning om utvidelse tas. TTI har indikert planer om å utvide med en ekstra ovn med idriftsettelse fra ca. år 2025, og har i tillegg antydet mulighet for ytterligere lastøkning fra ca. år 2030.
Brukstiden for prosessindustrien ligger på ca. 8000 timer i året. Gjennomførte analyser viser at det er behov for tiltak på to nettnivåer:
• Det er nødvendig å øke transformatorkapasiteten mellom 300 kV og 66 kV nivå.
• Det er nødvendig å øke overføringskapasiteten i 66 kV regional/distribusjonsnett fra nytt transformeringspunkt 300/66 kV frem til lastuttak på Eitrheimsneset og TTI i Tyssedal.
I «Regional Kraftsystemutgreiing Hovudrapport for Sunnhordland og Nord-Rogaland, 12. utgåve 2018 – 2040» står følgende om behovet for tiltak ved utvidelser av industrien:
«Regionalnettet i Odda-området er i det store og heile eigd av Odda Energi. Det er samansett av luftledningar, sjøkablar og jordkablar. Området er tilkopla sentralnettet via ei linje frå Nesflaten.
Regionalnettet i dag i Odda er ikkje sterkt nok til at kraftintensiv industri kan auka sine lastuttak så mykje som dei har planlagt. Det må kraftige nettforsterkningar til for å kunna ta høgd for ei auke i totalt lastuttak i kraftintensiv industri i Odda.»
Haugaland Kraft Nett, som kraftsystemansvarlig i området, har vært underrettet om de omsøkte tiltakene og vært med på flere møter i utredningsarbeidet frem mot valg av systemløsninger og konsesjonssøknader.
3.2 Eksisterende 66 kV regionalnett
Første kraftutbygging i Tyssedal ble påbegynt i 1905 og overføringsledninger til Odda ble bygget med 12 kV spenning og 25 Hz. Ved utbygging av Tysso II på 1960-tallet ble det anlagt et regionalnett med 66 kV spenning, samtidig som en sentralnettsledning med 300 kV spenning ble ført fram til en transformatorstasjon i Åsen. Her er i dag en transformator på 180 MVA, 300/66 kV.
Etterhvert er det bygget transformatorstasjoner og kraftstasjoner med 66 kV primærspenning i Tysso II, Mågeli, Ringedalen, Stanavegen, Oksla, TTI, Odda og Sengjaneset. 66 kV-nettet består av enkellinjer, 2- kurs-linjer, sjø- og jordkabler. Den begrensede geografiske utstrekning medfører at det er liten tapsgevinst å hente ved å bygge alt om fra 66kV til f.eks.132 kV.
Imidlertid er kortslutningsstrømmen på 66 kV-nivå en faktor det må tas hensyn til og som begrenser størrelsen på transformatorer mellom transmisjonsnett og distribusjonsnett som driftes parallelt.
På grunn av de elektriske forstyrrelsene fra smelteovnen på TTI driftes i dag 66 kV nettet i Odda delt. En del forsyner smelteovnen på TTI, mens den andre delen forsyner lasten til resten av Odda – samfunnet, også Boliden Odda sin virksomhet.
3.3 0-alternativet
0 – alternativet vil innebære at man kun vedlikeholder dagens 66 kV nett og ikke gjennomfører tiltak i form av nettforsterkninger i dagens 66 kV nett i Odda.
Det er i dag ikke nettkapasitet i 66 kV nettet til å forsyne Boliden med den last de har forespeilet at de har behov for. Dersom det ikke skal gjøres oppgraderinger av 66 kV nettet må Odda Energi be om dispensasjon fra forsyningsplikten, noe selskapet ikke har til hensikt å gjøre.
For kapasitet fra transmisjonsnett (300 kV) mot distribusjonsnett (66 kV) gjelder følgende med dagens nett:
Det er ikke N-1 i 300/66 kV trafokapasitet for dagens lastuttak (eller produksjon) i Odda. Ved utfall av en av to transformatorer mot sentralnett, er forsyning avhengig av at vannkraften produserer. Utvidelse av last i Boliden uten tiltak i 300/66 kV transformering gjør at en ikke har nok trafokapasitet (N-0), og at forsyning vil avhenge av permanent spesialregulering av magasinkraftverk tilknyttet 66 kV nettet.
Det er ikke N-1 i ledningsforbindelser frem til Odda. Om 300 kV ledning Nesflaten – Åsen faller ut på grunn av feil, er en avhengig av produksjon i kraftverkene i Odda – området, primært Tysso II og Oksla, for å forsyne Odda-samfunnet inkl. industrien. Utvidelse av last i Boliden vil kreve ca. 90 % av full produksjon i disse kraftverkene for fullt for å opprettholde forsyning ved bortfall av ledningsforbindelse vinterstid.
4 Systemløsning
4.1 Utredning av alternative løsninger 2018
Siden 2015 og gjennom 2018 har Statnett og Odda Energi jobbet sammen for å finne den mest egnede løsningen for økt nettkapasitet til Odda-området. Utover det tydelige formålet om å finne en
samfunnsøkonomisk gunstig og teknisk gjennomførbar løsning for å møte behovet ved Bolidens planlagte utvidelse i 2022, har følgende hensyn vært inkludert i planarbeidet:
• Plan for systemløsning bør gi mulighet for ytterligere økning av lastuttak og produksjon i Odda- området i fremtiden.
• Plan for systemløsning må ivareta Statnetts behov ved forventede reinvesteringer i eksisterende sentralnettsanlegg:
o Reinvestering og oppgradering av anlegget i Åsen
o Reinvestering av eksisterende 300/66 kV transformering i Oksla.
• Plan for systemløsning bør inneha fleksibilitet for fremtidige utvidelser av nettet mot vest.
Tre hovedalternativer har blitt vurdert for plassering av ny transformeringskapasitet mellom 300 og 66 kV:
Åsen:
Utvidelse av eksisterende 300 kV stasjon med ny300/66 kV transformator og ny stasjonsbygninger og 300 kV koblingsanlegg til erstatning for eksisterende.
Tyssedal:
Etablering av ny 300/66 kV transformatorstasjon, plassert tett på eksisterende 66 kV stasjoner, 300 kV luftledning og 300 kV muffehus mot anlegg i fjellet.
Eitrheimsneset:
Etablering av ny 300/66 kV kV stasjon på Eitrheimsneset, inkl. ny 300 kV ledning fra Åsen med 300 kV fjordspenn over Sørfjorden.
Samfunnsøkonomien ved disse tre hovedalternativene har blitt vurdert opp mot forventet utvikling i nettet, behov for reinvestering og utvikling av lastuttak i Odda. For nåverdiberegning har følgende trinnvise utvikling vært lagt til grunn.
Trinn 1: 2022 – Boliden utvider. Økt 300/66 kV transformeringskapasitet blir nødvendig.
Trinn 2: 2025 – Reinvestering Oksla blir nødvendig, økt lastuttak TTI, (reinv. 300 kV Åsen nødvendig) Trinn 3: 2030 – Ytterligere utvidelse av lastuttak TTI eller andre steder i Odda.
Statnett har vurdert tiltak og kostnader på 300 kV nivå (inkl. 300/66 kV transformator). Odda Energi har utredet nødvendige tiltak og kostnader på 66 kV nivå.
4.2 Valg av løsning nødvendige anlegg for utvidelse Boliden
For å møte Bolidens behov for kapasitet i 2022, er alternativ med ny stasjon Eitrheimsneset vurdert av Statnett og Odda som uaktuelt. Dette fordi alternativet, med konsesjonsprosess, uavklart tilgang på tomt og teknisk løsning, forventes å gi store utfordringer med ferdigstillelse til 2022.
For å prioritere mellom å etablere ny transformering i Åsen eller Tyssedal har det vært behov for en mer detaljert vurdering av alternativene. Statnett har, med innspill fra Odda Energi på regionalnettstiltak,
utarbeidet og levert til NVE et notat «Begrunnelse knyttet til konsesjonssøknad for ny stasjon i Åsen», datert.
18.10.2018, som presenterer de samfunnsøkonomiske vurderingene som ligger til grunn for valgt løsning for nødvendige utbygginger for å imøtekomme Bolidens behov i 2022 (utbyggingstrinn 1 i de
samfunnsøkonomiske analysene). Jf. dette notatet har alternativ Åsen en totalkostnad i byggetrinn 1 (624 MNOK) som er 137 MNOK lavere enn estimert totalkostnad for alternativ Tyssedal (761 MNOK).
På bakgrunn av gjennomførte tekniske og samfunnsøkonomiske utredninger er Statnett SF og Odda Energi AS enige om at selskapene, for å møte behov for økt kapasitet til Bolidens utvidelse, skal søke konsesjon for nødvendige overføringsanlegg basert på at ny 300/66 kV transformator plasseres i Åsen.
For Odda Energi er følgende moment vesentlige for at selskapet stiller seg bak det samfunnsøkonomiske regnestykket og prioritering av alternativ Åsen fremfor alternativ Tyssedal:
• Stasjonene har ulike utfordringer ved utbygging av anleggene. I Tyssedal har skredsikring av en ny stasjon vært et tema, og Statnett har vært skeptisk til at anlegget inkl. skredsikring kan gjennomføres til 2022. Usikkerhet rundt ferdigstillelse fører til at det må gjøres investeringer i ny 66 kV ledning Åsen – Tyssedal, et anlegg som det ellers ikke ville vært behov for ved alternativ Tyssedal.
• For håndtering av usikkerheten rundt fremtidig utvikling, vil det tilrettelegges for løsning der ny 300/66 kV transformator i første omgang plasseres i Åsen, mens det er mulighet for at reinvestering og videre utvidelser av trafokapasitet kan gjøres i Tyssedal. Tilrettelegging for
kombinasjonsløsningen reduserer risiko ved høy utvikling mot høyere lastuttak i Odda.
4.3 Tiltak som forutsettes konsesjonssøkt og gjennomført av andre aktører
Se vedlegg 5_1/2/3 for enlinjeskjema samlede tiltak på 300 og 66 kV nivå.
4.3.1 Tiltak som må gjennomføres av Statnett
Statnett må konsesjonssøke løsning Åsen. Det må tildeles anleggskonsesjon for Åsen alternativet, og Statnett må vedta utbygging av økt sentralnettskapasitet.
Det forutsettes at Statnett søker konsesjon for og bygger følgende anlegg i Åsen:
• Nytt 300(420) kV koblingsanlegg, luftisolert med tobrytersystem og dobbel samleskinne.
o Etablering av 4 koblingsfelt, med mulighet for utvidelser i fremtiden.
• Ny 300(420)/66 kV transformator, 150 – 180 MVA ONAN.
• Et 66 kV jordkabelanlegg fra ny 300(420)/66 kV transformator frem til 66 kV koblingsanlegg tilhørende Odda Energi AS.
• Et 66 kV bryterfelt, luftisolert med tobrytersystem og dobbel samleskinne i eksisterende 66 kV stasjon tilhørende Odda Energi AS
• Nødvendig høyspennings apparatanlegg og nytt kontrollbygg for kontrollanlegg.
4.3.2 Tiltak som må gjennomføres av Boliden Odda
Det forutsettes at Boliden Odda fatter investeringsbeslutning om utvidelse av produksjonsanlegget Eitrheimsneset.
Videre forutsettes det at Boliden Odda:
• Får områdekonsesjon for anlegg opp til 66 kV på sin fabrikktomt på Eitrheimsneset, og at selskapet bygger ny koblings og transformatorstasjon hvor nytt 66 kV koblingsanlegg og tilhørende kontroll og hjelpeanlegg kan plasseres.
• I nytt 66 kV anlegg på Eitrheimsneset holder konsesjon for og direkte bekoster de nye 66 kV bryterfelt som skal benyttes av Boliden Odda som eneste bruker.
4.4 Fremtidig utvidelser og reinvestering av nett i Odda-området
I forbindelse med valg av løsninger er det gjort samfunnsøkonomiske vurderinger av alternativene opp mot systemløsninger for å ivareta forventede behov i fremtiden. Forutsetningene til fremtiden i en slik
samfunnsøkonomisk vurdering har nødvendigvis usikkerheter, og andre behov enn forutsatt kan vise seg å oppstå.
Ved fremtidige reinvesteringer, og eventuelt utvidelser av 300/66 kV transformatorkapasitet i Odda området, vil Odda Energi føre en sterk prioritering av å beholde og eventuelt øke transformeringskapasitet mellom transmisjonsnett og distribusjonsnett i Tyssedal.
Odda Energi begrunner dette med følgende:
• For tiltakene som gjennomføres i denne omgang, er usikkerhet rundt fremdrift for en ny stasjon i Tyssedal fremhevet som et viktig punkt for at dette alternativet ikke velges.
o Fremdrift trenger ikke være like avgjørende ved reinvesteringer og utvidelser i fremtiden.
o Skredsikring vil ikke være like avgjørende når transformator er etablert i Åsen i første trinn.
• Selskapet er uenig i at normale reinvesteringer og potensiell økning i lastuttak skal møtes med nedlegging av eksisterende sentralnettspunkt i Tyssedal. Nedleggingen medfører at Statnett
overfører ansvar for transmisjon av store energimengder (frem til det tidligere sentralnettspunktet) til et distribusjonsselskap.
o Risiko for naturgitt skade og utkoblinger på overføringsanlegg mellom punkt Åsen og uttakskunder, med tilhørende kostnader vil i stor grad bestå uavhengig av netteier.
o Nettap vil øke vesentlig.
• De gjennomførte samfunnsøkonomiske vurderingene indikerer at plassering av ny
transformatorkapasitet i Tyssedal i trinn 2 og 3 vil gi lavere totalkostnader enn dersom alle nødvendige transformatorer skal plasseres i Åsen. Med forutsetningene som er lagt til grunn i Statnetts notat av 18.10.2018, er besparelsen estimert til en nåverdi på ca. 40 MNOK.
5 Beskrivelse og spesifikasjon av konsesjonssøkte anlegg
Oversiktskart over konsesjonssøkte tiltak i regionalnett er gitt i vedlegg 1. Enlinjeskjema er gitt i vedlegg 5 og 6 (unntatt offentlighet).
De fleste konsesjonssøkte tiltak i regionalnettet vil gjennomføres uavhengig av hvor (blant de to konsesjonssøkte alternativene) ny 300/66 kV transformering blir plassert. Noen tiltak i regionalnett er avhengig av hvor ny 300/66 kV transformering plasseres.
5.1 Tiltak i Åsen trafostasjon
Se vedlegg 4 og 6 for oversikt over konsesjonssøkte regionalnettstiltak i Åsen Følgende anlegg konsesjonssøkes i/ved stasjonsområde Åsen:
• 66 kV jordkabelanlegg fra koblingsanlegg Åsen og frem til endemast for ny 66 kV dobbelkursledning mot Tyssedal
Det etableres ett nytt jordkabelanlegg med 2 stk. 66 kV kabelsett fra bryteranlegg i Åsen og frem til endemast ny 66 kV dobbelkursledning mot Tyssedal. Traseer ikke endelig avklart, men lengden på dette kabelanlegget blir inntil 250 m.
Spesifikasjoner:
Tverrsnitt: 2 x (3x1x1200 mm² Al).
Lengde: Inntil 250 m
Type kabel: TSLF, isolert for 72,5 kV
Forlegning: Nedgravd i kabelgrøft, kabelkanal og borehull
For å unngå skjøt av eksisterende 66 kV kabler, og redusere omfang på nye kabelanlegg i Åsen, flyttes første spenn på dagens 66 kV luftledning mot Stanavegen over til luftledning mot Odda. 2 stk. 66 kV jordkabler i Åsen kan flyttes ca. 50 meter mot ny dobbelkursledning mot Tyssedal.
I tillegg må de to 66 kV bryterfeltene som skal betjene de to konsesjonssøkte 66 kV kabelsettene nevnt i kulepunktet over få nye strømtrafoer og større interne forbindelser fordi strømbelastning vil øke utover det de er dimensjonert for.
Figur 1
PEX jordkabel, TSLF 72,5 kV, 1200mm² Al Diameter: ca 80 mm
Vekt: ca 7 kg/m Bøyeradius: ca 1,65 m
Figur 2. Oversiktskart Åsen. Blå stiplet = omsøkt 66 kV jordkabler. Svart stiplet = Eksisterende 66 kV kabler.
Rød strek = Omsøkt 66 kV dobbelkursledning.
5.2 66 kV dobbelkurs luftledning Åsen - Tyssedal
Se vedlegg 2 for trasékart ny luftledning.
Det søkes om en ny 66 kV dobbelledning mellom Åsen og Tyssedal. Spesifikasjonen for ledningen blir som vist i tabell 2. Ledningen skal bygges i traseen til den eksisterende 66 kV luftledning mellom Åsen og Stanavegen som blir revet.
Figur 3 under viser et kartutsnitt fra Skarvet. Traseen for 66 kV enkelledning som ombygges til
dobbelkursledning fra Åsen til Tyssedal er vist med rød strek. Skarvet er hvor ledningen vil komme tettest på eksisterende bebyggelse, og avstand til nærmeste bebyggelse blir ca. 27 m. På denne strekningen bygges ny ledning mellom to andre eksisterende luftledninger, og det samlede rettighetsbeltet for ledningen vil her ikke bli utvidet.
Figur 3. Oversiktskart Skarvet. Rød strek viser ny 66 kV dobbelkursledning.
Ny 66 kV kabelendemast i Åsen
Eksisterende 66 kV kabler (stiplet svart) mot avgang Mågeli og Odda. Tilkobles i dag i mast M3
2 stk nye 66 kV kabelsett (stiplet blå) mot ny 66 kV dobbelkursledning Mast M3
De to 66 kV kabelsett som i dag er tilkoblet i mast M3 blir koblet om til ny 66 kV dobbelkursledning.
66kV ledning ombygges
Tabell 2. Spesifikasjon 66 kV gittermast av stål, dobbelkursledning.
SPESIFIKASJON
Type Gittermast av varmforsinket stål (mast og traverser)
Trasélengde Ca. 4,3 km.
Systemspenning 66 kV
Isolasjonsnivå 72,5 kV (isolasjonsnivå etter NEK 445)
Antall kurser: 2
Strømførende liner Duplex: 2 x Feal 329 «Curlew» – per kurs Overføringsevne Ca. 2000 A / 225 MVA v. 66 kV – per kurs
Toppliner 1 stk toppline/jordline på hele strekningen. Denne skal være av typen OPGW Isolatorer I – kjeder og doble avspenningskjeder av herdet glass.
Avstand ytterfase - ytterfase 6,2 – 6,5 m Rettighetsbelte/byggeforbud Ca. 26 m
5.3 Tiltak stasjoner Tyssedal
Følgende anlegg konsesjonssøkes ved Odda Energis stasjoner i Tyssedal:
• Utvidelse av eksisterende 66 kV bryteranlegg Stanavegen med 1 felt
Dagens 66 kV innendørs simplex bryteranlegg må utvides med ett nytt bryterfelt for tilkobling av ny kabelforbindelse mellom Stanavegen og Eitrheimsneset. Utvidelse gjøres ved å bestykke en ledig brytercelle i stasjonen.
I samsvar med eksisterende anlegg i stasjonen får nytt felt luftisolert, innendørs utførelse, med enkel samleskinne og enkel bryter. Bryterfeltet blir dimensjonert for minimum 2000 A kontinuerlig
belastning.
Det bryterfeltet som i dag betjener 66 kV avgang mot Åsen må oppgraderes. Nye komponenter i dette bryterfeltet dimensjoneres for minimum 2000 A kontinuerlig belastning.
Foto av Stanavegen trafostasjon, foto tatt mot vest.
5.4 66 kV forbindelse fra Stanavegen til Eitrheimsneset
Mellom Tyssedal og Eitrheimsneset søkes det om et kabelanlegg bestående av:
• 66 kV jordkabelanlegg fra Stanavegen til sjøkant Tyssedal.
Det etableres ett nytt jordkabelanlegg fra Stanavegen frem til skjøtepunkt for overgang til sjøkabel.
Konstruksjon og dimensjon vil bli utarbeidet i samråd med leverandør/produsent, men det forventes at det vil bli benyttet et sett enfase PEX-kabler med kobberleder inn til 1600mm².
Spesifikasjoner:
Tverrsnitt: Tilstrekkelig til å gi minst 160 MVA ved 66 kV driftsspenning (inntil 1600 mm² Cu).
Lengde: Ca. 200 m
Type kabel: TSLF, isolert for 72,5 kV
Forlegning: Nedgravd i kabelgrøft, kabelkanal og borehull
• 66 kV sjøkabelanlegg fra sjøkant Tyssedal til stasjon Eitrheimsneset
Det etableres ett nytt sjøkabelanlegg fra Tyssedal til Eitrheimsneset. Konstruksjon og dimensjon vil bli utarbeidet i samråd med leverandør/produsent. Det forventes at det vil bli benyttet ett sett enfase PEX-kabler med kobberleder og armering, og ledertverrsnitt inntil 1600mm².
Spesifikasjoner:
Tverrsnitt: Termisk overføringsevne 160 MVA ved 66 kV driftsspenning (inntil 1600 mm² Cu) Lengde: Ca 4 000 m
Type kabel: Armert sjøkabel. Selve konstruksjonen av kabelen blir avgjort i samarbeid med leverandør som blir valgt.
5.5 66 kV sjøkabler Kvitura - Eitrheimsneset
Odda Energi AS søker om utvidet kapasitet ved reinvestering av sjøkabler mellom Kvitura (på østsiden av Sørfjorden) og stasjon Eitrheimsneset.:
• 66 kV sjøkabelanlegg fra Kvitur Muffehus 1 - Eitrheimsneset
Det etableres et nytt sjøkabelanlegg fra muffehus 1 i Kvitura til koblingsanlegg
Boliden/Eitrheimsneset. Denne kabelen vil erstatte et gammelt oljeisolert kabelanlegg, bygget ca.
1967, som har for liten overføringskapasitet og er nå av tvilsom kvalitet. Konstruksjon og dimensjon vil bli utarbeidet i samråd med leverandør/produsent. Det forventes at det vil bli benyttet ett sett enfase PEX-kabler med kobberleder og armering, og ledertverrsnitt inntil 1600mm².
Spesifikasjoner:
Tverrsnitt: Termisk overføringsevne 160 MVA ved 66 kV driftsspenning (inntil 1600 mm² Cu) Lengde: Ca 800 m
Type kabel: Armert sjøkabel. Selve konstruksjonen av kabelen blir avgjort i samarbeid med leverandør som blir valgt.
• 66 kV sjøkabelanlegg fra Kvitur Muffehus 2 - Eitrheimsneset
Det etableres et nytt sjøkabelanlegg fra muffehus 2 i Kvitura til koblingsanlegg
Boliden/Eitrheimsneset. Kabelanlegget vil erstatte et eldre sjøkabelanlegg som har for liten kapasitet. Konstruksjon og dimensjon vil bli utarbeidet i samråd med leverandør/produsent. Det forventes at det vil bli benyttet ett sett enfase PEX-kabler med kobberleder og armering, og ledertverrsnitt inntil 1600mm².
5.6 Tiltak Eitrheimsneset
Boliden Odda omsøker en egen områdekonsesjon på nettanlegg på inntil 72,5 kV spenning. Denne områdekonsesjonen er begrenset til et visst antall tomter med gårds – og bruksnummer som er innenfor deres industriområde og vil dekke Bolidens behov for 66 kV anlegg inne på deres industriområde.
I Bolidens søknad om områdekonsesjon inne på Boliden sitt område er det ikke spesifisert noen enkeltkomponenter. Det er en generell søknad med hjemmel i Energiloven §3-2.
Boliden Odda skal etablere en ny 66/12 kV transformator- og koblingsstasjon inne på sitt område, vist i vedlegg 7. Denne stasjonen inkluderer et 66 kV koblingsanlegg som også Odda Energi delvis skal eie/drifte og dekke kostnader for.
Odda Energi har kun områdekonsesjon for nettanlegg inntil 24 kV spenning, og må dermed omsøke anleggskonsesjon for de 66 kV nettanlegg de skal eie/drifte på Boliden sitt industriområde. Odda Energi må derfor omsøke anleggskonsesjon for sine 66 kV anlegg inne på Boliden sitt industriområde. Odda Energi søker om anleggskonsesjon til å eie og drive følgende anlegg i ny 66/12 kV trafo – og koblingsstasjon på Boliden Odda sitt industriområde:
• 66 (72,5) kV koblingsanlegg, 6 stk. bryterfelt og doble samleskinner i nytt bygg på Eitrheimsneset.
o Monteres innendørs. Boliden Odda sine 66 kV bryterfelt monteres mot samleskinne eid av Odda Energi.
o Utføres som luftisolert anlegg med 2 – brytersystem.
o Odda Energi skal ha kabelavganger mot Stanavegen, muffehus 1, muffehus 2, eksisterende 66/12 kV stasjonsbygg og avgang mot kondensatorbatteri og nullpunktstrafo /
jordslutningsspole
• 66 kV jordkabelanlegg mellom nye 66 kV samleskinner og samleskinner i eksisterende 66/12 kV stasjon på Eitrheimsneset, inkl. 2 stk 66 (72,5) kV skillebrytere med jordkniv i eksisterende 66/12 kV stasjonsbygg.
o Tilknyttes hver sin 66 kV samleskinne i eksisterende bygg o Kobles til 66 kV kabelavgang mot nytt 66/12 kV bygg
• 1 stk 66 (72,5) kV kondensatorbatteri 40 MVAr
• 1 stk 200 A 66 (72,5) kV jordslutningsspole med tilhørende 0 – punktstrafo o Vil ha manuell regulering da automatisk regulert spole er montert i Åsen.
Figur 4
Eksempel på PEX sjøkabel enleder.
Diameter: ca 115 mm Vekt: ca 37 kg/m Krumningradius ca 2,1 m
5.7 Oppsummering av konsesjonssøkte tiltak
Tabell 3 viser en oversikt og oppsummering av hva som omsøkes i dette dokumentet:
Tabell 3. Oversikt over omsøkte nettanlegg
Merk at Odda Energi ikke konsesjonssøker 66 kV bryterfelt for tilkobling av ny 300(420)/66 kV trafo i Åsen, eller 66 kV forbindelser (jordkabler) mellom trafo og 66 kV koblingsanlegg. Disse anleggene skal
konsesjonssøkes av Statnett som vil ha eier og driftsansvar for anleggene.
Beskrivelse Enhet /
tverrsnitt
DĞŶŐĚĞͬ
>ĞŶŐĚĞ 2 stk jordkabler fra 66 kV anlegg Åsen til ny dobbelkursledning (Stanavegen 1&2) 2x1200 mm² Al ϮϬϬŵ Omlegging/omkobling av 2 stk 66 kV jordkabler i Åsen mot ny dobbelkursledning x) 2x1200 mm² Al ϮϬϬŵ Flytting av 1 stk 66 kV spenn på dagens ledning mot Stanavegen til avgang mot Odda xx) Feal 253 ϭϳϬŵ 66 kV Dobbelkurs luftledning Åsen - Tyssedal/Stanavegen 2x duplex Feal 329 ϰϯϬϬŵ
66 kV jordkabel Stanavegen - sjøkant Tyssedal Inntil 1600mm² Cu ϮϬϬŵ
66 kV sjøkabel Tyssedal - Eitrheimsneset/Boliden Inntil 1600mm² Cu ϰϬϬϬŵ
66 kV sjøkabel Kvitur muffehus 1 - Eitrheimsneset/Boliden Inntil 1600mm² Cu ϴϬϬŵ 66 kV sjøkabel Kvitur muffehus 2 - Eitrheimsneset/Boliden Inntil 1600mm² Cu ϴϬϬŵ
Nytt 66 kV bryterfelt Stanavegen, for ny avgang mot Boliden xxx) stk ϭ
66 kV bryteranlegg og SSK Eithreimsneset, 6 felt med doble samleskinner og 2-brytersystem stk ϲ 66 kV jordkabler mellom nytt og eksisterende 66/12 kV bygg på Eitrheimsneset 2x2x1200 mm² Al ϭϬϬŵ 66 kV skillebrytere med jordkniv i eksisterende 66/12 kV bygg på Eitrheimsneset stk Ϯ 66 kV kondensatorbatteri plasseres innendørs i nytt 66/12 kV bygg på Eitrheimsneset 40 MVAr ϭ 66 kV jordslutningsspole med nullpunktstrafo ved nytt 66/12 kV bygg på Eitrheimsneset 200 A ϭ x) Dette er endring i eksisterende anleggskonsesjon. 66 kV kabler på dagens avganger mot Mågeli I og Odda blir omkoblet til Stanavegen 1&2
xx) For å unngå unødvendige kabelskjøter og forlenginger, flyytes første spenn på eksisterende 66 kV luftledning mot Stanavegen over til avgang mot Odda.
xxx) Det er i dag ledig celle i 66 kV anlegget til dette
6 Sikkerhet og beredskap
Odda-området og indre del av Sørfjorden er utsatt for både skred- og flomskader. I mangel på bedre og sikrere plass har både næringsliv og boligbebyggelse utnyttet den plassen som er til disposisjon ved fjorden og til dels i fjellsidene.
Det har vært nødvendig å utføre store skredsikringer for å sikre bebyggelsen. Vurdering av skredfaren har variert noe over tid.
For å kunne gjøre en vurdering av forsyningssikkerhet og beredskap for den nye 66 kV ledningen Åsen – Tyssedal og 66 kV sjøkabler Tyssedal – Eitrheimsneset og Kvitura - Eitrheimsneset er det gjennomført en kontroll opp mot NVE sin nettjeneste «skredatlas». Følgende temaer er vurdert som aktsomhetsområder:
1. Flom
Figur 5. Aktsomhetskart for flom Åsen - Tyssedal.
Vurdering
Omsøkt 66 kV ledning vil krysse et aktsomhetsområde for flom en gang da ledningen krysser over fra østsiden til vestsiden av Tyssedalen. 66 kV sjøkabler vil ikke være påvirket i særlig grad (i landtakene) av området som er definert som flomområdet.
Sannsynligheten for flom vil være økende med årene, men konsekvensene for omsøkt 66 kV ledning vil være minimal.
2. Snøskred
Figur 6. Aktsomhetskart for snøskred Tyssedalen.
Vurdering
Omsøkt 66 kV kraftledning og landtak for 66 kV sjøkabler ligger godt innenfor aktsomhetsområdene for snøskred. Omtrent hele 66 kV ledningen Åsen – Tyssedal og alle landtak for 66 kV sjøkabler ligger innenfor disse områdene.
Det går store snøskred relativt ofte i Odda –
området, men de kommer stort sett på vestsiden av Sørfjorden.
Det skal imidlertid bemerkes at Odda Energi ikke har utfordringer med snøskred på dagens 66 kV ledninger som går mellom Åsen og Tyssedal.
Ved NVE sin database «skredhendelser» er det heller ikke registrert noen snøskred i området hvor 66 kV ledning er omsøkt, ei heller ved landtakene for omsøkte sjøkabler.
3. Jord - og flomskred
Figur 8. Aktsomhetskart for jord – og flomskred, Åsen - Tyssedal.
Omsøkt 66 kV kraftledning ligger innenfor
aktsomhetsområdene for jord – og flomskred. Omtrent halve traseen for 66 kV ledningen Åsen – Tyssedal ligger innenfor disse områdene.
Landtakene i Kvitura ligger også inne i et område som er definert som aktsomhetsområde for jord –
flomskred.
Det hender relativt ofte at man får skred langs Sørfjorden sør for Tyssedal, også i nærheten av landtakene for sjøkablene over til Eitrheimsneset (Kvitura).
Det skal sies at Odda Energi ikke har store problemer med jord – og flomskred i dette området. Dette gjelder både i Tyssedalen og ved landtakene i Kvitura.
Dette kan selvfølgelig endre seg med tiden. Det spås et våtere vær på Vestlandet og dette kan innebære flere skredhendelser av denne typen.
Ved NVE sin database «skredhendelser» er det heller ikke registrert noen jord – og flomskred i området hvor 66 kV ledning er omsøkt, ei heller ved landtakene for omsøkte sjøkabler.
Odda Energi anser risikoen for jord – og flomskred langs omsøkt trasealternativ og landtak for å være innenfor det akseptable.
Figur 9. Aktsomhetsområde for jord – og flomskred Indre Sørfjorden
Det skal imidlertid sies at det er en god del steinskred sør for Tyssdal langs østsiden av Sørfjorden. Opptil flere tilfeller bare i 2018. De fleste av disse skredene skjer i selve elveløpet og man har i den siste tiden ikke opplevt å få skred/steinmasser på eksisterende elektrisk infrastruktur slik at man har fått strømbrudd.
4. Kvikkleire
Det er ikke kartlagte områder med kvikkleire i Odda.
Konklusjon
Selv om det er en relativt høyere risiko for naturhendelser i Odda – området enn det kanskje er i litt «flatere»
områder i Norge, har man ikke særlig alternativer til de omsøkte nettanleggene.
Som et slags tiltak for å redusere risiko for naturhendelser som setter elektrisk infrastruktur ut av funksjon er å benytte en eksisterende trase for ny 66 kV dobbelkursledning. Disse traseene er historisk lite utsatt for skredhendelser eller andre naturhendelser.
Man kan imidlertid ikke på en rasjonell måte forhindre alle typer hendelser som kan oppstå innenfor en samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk ramme som er bærekraftig. Derfor må man i dette tilfelle
akseptere en viss risiko for naturkatastrofer som påvirker strømforsyningen til Boliden og Odda – samfunnet ellers.
Denne risikoen er innenfor det Odda Energi anser som akseptabel.
7 Kostnadsoverslag
Det er utarbeidet kostnadsoverslag for de nettanlegg som Odda Energi omsøker i forbindelse med økning av lastuttaket ved Boliden Odda sitt anlegg på Eitrheimsneset. Følgende er inkludert i kostnadsoverslaget:
• Nye 66 kV forbindelser (luftledninger, sjø – og jordkabler) Odda Energi omsøker
• De 66 kV bryterfelt som Odda Energi omsøker i dette dokument
• Øvrige 66 kV nettanlegg som spesifikt er omtalt i denne søknaden (kondensatorbatteri, jordslutningsspole etc)
Kostnader for de anlegg som Boliden Odda skal anskaffe under sin områdekonsesjon er tatt med som en rund sum – kostnad. Statnett sine kostnader for investering i utvidelse i Åsen er også tatt med i dette kostnadsoverslaget.
Post Kostnad
Tiltak i Åsen trafostasjon
Kabelanlegg 2x1200 mm² Al mellom bryteranlegg og ny kabelendemast Nye strømtrafoer og interne føringer i to 66 kV felt
Demontering av 66 kV jordkabler i eksisterende master Omlegging av 66 kV luftstrekk
Omlegging av 66 kv kabler
6 millioner NOK
66 kV dobbelkursledning Åsen - Tyssedal 40 millioner NOK
Tiltak i Stanavegen trafostasjon
1 stk. nytt bryterfelt i ledig celle for avgang mot Boliden Odda Oppgradering av eksisterende bryterfelt for avgang mot Åsen
8 millioner NOK
66 kV sjøkabelforbindelser
66 kV jordkabel Stanavegen – sjøkant ved Tysso I 66 kV sjøkabel Tysso I – Boliden
66 kV sjøkabel Muffehus 1 – Boliden 66 kV sjøkabel Muffehus 2 - Boliden
66 millioner NOK
Nytt 66 kV koblingsanlegg og Oddas andre anlegg på Eitrheimsneset
6 stk bryterfelt med doble samleskinner og 2 – brytersystem 66 kV kabelanlegg mellom nytt og gammelt bygg
Skillebrytere med jordkniver Kondensatorbatteri
Jordslutningsspole inkl 0 – punktstrafo
35 millioner NOK
Prosjektering, admin., byggherrekostnader 31 millioner NOK
Odda Energis investeringskostnader for konsesjonssøkte tiltak 186 millioner NOK
Kostnader for andre forutsatte nettiltak:
• I sine siste opplysninger til Odda Energi anslår Statnett at selskapets tiltak i Åsen vil ha en investeringskostnad på 362 MNOK.
• Boliden Oddas kostnader for sine 66 kV anlegg, samt 66/12 kV transformator og bygg på Eitrheimsneset er estimer til 69 MNOK
Samfunnsmessige kostnader:
Se kapittel 4, samt Statnetts konsesjonssøknad og notat av 18.10.2018 for vurdering av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved de konsesjonssøkte tiltakene.
8 Konsekvenser for miljø, naturresurser og samfunnsinteresser
8.1 Arealbruk
Beskrivelse av rettighetsbelter og klausulert areal
Ny 66 kV dobbelkursledning vil ha et rettighetsbelte og klausulere et areal på ca. 26 m, det vil si 13 m til hver side fra ledningens senter.
Ny 66 kV dobbelkursledning bygges i all hovedsak i traseen til eksisterende 66 kV luftledning Åsen – Tyssedal/Stanavegen som rives som en følge av konsesjonssøkte tiltak. Den eksisterende 66 kV ledningen (antas) har et rettighetsbelte på 18 meter. Det vil si at den nye dobbelkursledningen har et rettighetsbelte som er ca 8 m bredere enn dagens belte. Enkelte steder vil dobbelkursledningen gå parallelt med en annen kraftledning, og dermed kun øke rettighetsbeltet på en side av ledningen (øke 4 m).
Rettighetsbeltet for ny 66 kV dobbelkursledning vil bli som følger:
1,5 km x 8 m + 1,4 km x 4 m = Ca 17,6 daa
Den nye 66 kV dobbelkursledningen vil øke rettighetsbeltet og klausulert areal ift dagens 66 kV ledning Åsen – Stanavegen med ca 17,6 daa.
Kommentar: Dette er en beregning gjort på bakgrunn av en antagelse på et rettighetsbelte på eksisterende 66 kV ledning Åsen – Stanavegen på 18 m. Når endelig erverv av rettigheter skal utføres må det tas
utgangspunkt i de gjeldende grunnavtalene eller skjønn som ble gjort når denne ledningen skulle bygges.
Når det gjelder rettighetsbelter for nye 66 kV jordkabler vil disse stort sett bli lagt ned i, eller like rundt, eksisterende trafostasjoner. Her er man fullt klart over hva som ligger i bakken og man ville ikke gjøre noe som er til skade for kabler.
Jordbruk:
Det drives ikke jordbruk i, ved eller i nærheten av de omsøkte tiltak.
Skogbruk:
Det er noe skog på toppen like ved Åsen trafostasjon, men det ser ikke ut til at det her drives aktivt jordbruk.
Det er ikke skogsveger som går inn i skogen for å etablere muligheter for å hente ut tømmer. På nedsiden av Åsen trafostasjon og ned mot Tyssedal er det så bratt at det ikke er mulig å drifte rasjonelt skogbruk.
8.2 Magnetiske felt
Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt.
Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt. Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at:
”-verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente
elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle
biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte.”
” Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav. Arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier. Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper”
Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved plassering av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom
gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microTesla [T] i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av
linekonfigurasjonen.
Det er utført beregninger av magnetfelt langs trasé for 66 kV ledninger mellom Åsen og Tyssedal for og etter bygging av ny 66 kV luftledning, se figur 10 og 11 under.
Beregningene viser at utbredelse av magnetfelt fra en 2-kurs ledning med valgt linekonfigurasjon og optimal faserekkefølge blir gunstigere enn eksisterende planoppheng, selv om årlig energioverføring økes.
Dagens situasjon
Fremtidig situasjon
Figur 10
Beregning av magnetfelt fra eksisterende 66 kV-ledninger Åsen – Tyssedal.
Linje Mågeli-Sengjaneset 350 A.
Linje Åsen – Stanavegen 438 A
Grafen viser feltfordeling 6 m lavere enn ledningene.
Feltet er redusert til 0,4 µT ca 40 m fra nærmeste midtfase.
Figur 11
Beregning av magnetfelt fra ombygget 66 kV- ledning Åsen–Tyssedal til 2-kurs
Linje Mågeli-Sengjaneset 350 . Linje Åsen – Stanavegen 656 A Grafen viser feltfordeling 6m lavere enn ledningene.
Feltet er redusert til 0,4µT ca 20 m fra nærmeste ledning regnet fra midtfase
8.3 Øvrig infrastruktur
Ny 66 kV dobbelkursledning vil krysse følgende infrastruktur:
1. 300 kV ledning like vest for Åsen trafostasjon. Her vil ny 66 kV dobbelkursledning bli ført under 300 kV ledning.
2. Kommunal vei fra Tyssedal til Skjeggedal.
Det må inngås avtaler mellom Odda Energi og de ovennevnte parter som regulerer krysning av 66 kV dobbelkursledning med 300 kV ledning og veg. Herunder prosedyre for bygging av ny 66 kV
dobbelkursledning under 300 kV ledningen til Statnett.
8.4 Friluftsliv og rekreasjon
For friluftsliv og rekreasjon er det negative konsekvenser relatert til oppføring av ny 66 kV dobbelkursledning (master og liner) og nødvendig skogrydding langs linjetraseen.
Det er vanskelig å unngå at nye kraftledninger som blir bygget i område for friluftsliv og rekreasjon vil ha negativ innvirkning og gjøre opplevelsene av disse områdene mindre.
Ny 66 kV dobbelkursledning vil bli bygget så å si i samme trase som dagens 66 kV ledning Åsen – Tyssedal.
Imidlertid vil trase for ny ledning bli forsøkt lagt slik at den best mulig passer inn i landskapet. Andre avbøtende tiltak kan være fargesetting av liner og master.
Odda Energi registrerer at ny 66 kV dobbelkursledning vil bli ført gjennom følgende område av stor verdi for friluftsliv og rekreasjon (kilde er Miljødirektoratets nettbaserte database «Naturbase»):
Ringedal, Odda kommune, id FK00006865, Utfartsområde, viktig friluftsområde.
Figur 12. Oversikt over registrert friluftsområde som ny 66 kV dobbelkursledning vil berøre.
Se under for beskrivelse av dette friluftsområde (kilde naturbase.no)
Selv om det registrerte friluftsområde står verdsatt som ganske inngrepsfritt, gjelder ikke dette i den delen området hvor den nye 66 kV dobbelkursledningen skal gå. Fra Åsen trafostasjon og ned til Tyssedal går det i dag 1 stk 300 kV ledning og 2 stk 66 kV
enkelkursledninger. Den nye 66 kV
dobbelkursledningen skal bygges i traseen til en av disse eksisterende 66 kV ledningene.
Det går også en 22 kV ledning et stykke på veien.
Konsekvenser for friluftslivet i området ved å bygge den nye 66 kV dobbelkursledningen vurderes derfor som små.
Foto av Tyssestrengene som ligger ved nordøstenden av Ringedalsvatnet.
8.5 Kulturminner og kulturmiljø
Det er benyttet Kulturminnesøk / riksantikvaren sine nettsider for å undersøke om det finnes kjente registrerte kulturminner og kulturmiljø/landskap langs omsøkt linjetrase, landtak for sjøkabler og
kabeltraseer. Odda Energi tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfull.
Det man først legger merke til er at et stort område i indre Sørfjorden er definert som et Kraft – og industrilandskap.
Figur 13. Indre Sørfjorden Kraft – og industrilandskap, markert med blå skravur.
Indre Sørfjorden Kraft – og industrilandskap er definert som et kulturmiljø og kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (kilde kulturminnesok.no):
«Indre Sørfjorden er i nasjonal samanheng eit framståande døme på eit heilskapleg industrilandskap med tilhøyrande vasskraftlandskap som vart etablert i den andre industrialiseringa»
De omsøkte tiltakene vil også komme i nærheten av kulturmiljøet Odda Tyssedal.
1. Ringedalsdammen, Teknisk/industrielt minne, ID:201564-1
a. For å gjennomføre omsøkte tiltak må man kjøre over Ringedalsdammen. Dette for å få tilgang til Åsen trafostasjon.
b. Både Odda Energi og Statnett må over denne dammen for å komme til sine respektive omsøkte tiltak.
2. Sperredam ved Tysso 1 kraftverk, Teknisk/industrielt minne, ID:214354-1 3. Sengjanes trafostasjon, Bygning/energiforsyning, ID:201563-1
En ny 66 kV dobbelkursledning vil etter søkers oppfatning ikke forringe verdiene av disse kulturmiljøene som omfatter industrialiseringen og utbyggingen av strømforsyning til Odda – området, dette fordi verdien av kulturmiljøet er knyttet opp til kraftproduksjon, kraftoverføring og kraftkrevende industri. De konsesjonssøkte tiltakene vil inngå som en fortsettelse av industrihistorien i området.
Konsekvensen for kulturmiljøene og de ulike kulturminnene anses som minimale/ikke eksisterende på grunn av typen på de omliggende miljøer og minner.
8.6 Naturmangfold
8.6.1 Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold
Riving av eksisterende 66 kV ledning og bygging av den nye 66 kV dobbelkursledningen mellom Tyssedal og Åsen vil isolert sett medføre en negativ konsekvens for fuglelivet i området. Man får høyere master med flere «etasjer» med trådsett som sperrer for fuglene enn tidligere. Sannsynligheten for kollisjon mellom fugler og ny 66 kV ledning er større enn den var med den gamle 66 kV ledningen.
Fugleavvisere vil bli montert om det viser seg at det ligger fugletrekk på tvers av linjeretningen. Dette vil kunne redusere fugledød ved kollisjon mellom fugl og ledning.
På lavere spenningsnivåer (ledninger bygget for permanent drift på 22 kV) er det kortere avstand mellom fase – fase og fase – jord. På den nye 66 kV ledningen vil det være ca 2 – 2,5 meter mellom fasene og jord/mast. Strømgjennomgang på større fugler kan imidlertid forekomme.
Når man undersøker de områdene som ligger rundt det omsøkte trasealternativet, ser man at det ikke er registrert noen rødlisteregistrerte dyr i umiddelbar nærhet. Det er registrert hønsehauk i området, men ikke i nærheten av omsøkt trase.
Det vil være en del støy i byggeperioden med transport med kjøretøy og helikopter, sprenging etc. Etter byggefasen vil bråket med anleggsmaskinene være over, og en tilnærmet normal situasjon atter oppstå.
Generelt sett vil bygging av ny ledning ha liten/middels negativ innvirkning på dyrelivet i det berørte området, mens driftsfasen vil ha middels negativ innvirkning på det berørte området.
8.6.2 Fauna
Figurene nedenfor angir plasseringer av registrerte rødlistearter i nærheten av omsøkte traseer for luftledning og sjøkabler. Registreringene anvises med tallavmerking på kart og henviser til understående liste. Tegnforklaring på de registrerte artene er som følger:
• CR Kritisk truet
• EN Sterkt truet
• VU Sårbar
• NT Nær truet
Arter som er definert som LC (livskraftig) er ikke tatt med. Registreringer på den såkalte svartelisten (uønskede arter) er heller ikke tatt med. Odda Energi tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfull.
Tallene som er markert i figur 15 og 16 refererer til tabell 4 under hvor registrerte arter blir nevnt med sin rødliste – kategori.
Figur 15. Oversiktskart med kjente registreringer av rødlistearter. Seksjon Åsen - Tyssedal
1
2
3
4
2 5
6
3
Tabell 4. Registrering av rødlistearter, referert figur 15 og 16.
Registrering Art Rødliste - kategori
1 Fjellrype / Lagopus muta NT
2 Fiskemåke / Larus canus NT
3 Brisling / Sprattus sprattus NT
4 Sjøorre / Melanitta fusca VU
5 Hettemåke / Chroicocephalus ridibundus VU
6 Tyrkerdue / Streptopelia decaocto NT
7 Hønsehauk / Accipiter gentilis NT
8.6.3 Flora
Det er ikke registrert kjente forekomster av rødliste – planter som er registert i kategori NT/VU/EN/CR. Det er likevel naturlig å tro at det kan finnes sjeldne og truede plantearter i området rundt de omsøkte traseer for luftledning og sjøkabler. Tilfeldigheter gjør at personer som er i stand til å identifisere planter som er på rødlisten er i området hvor plantene er.
Omsøkt 66 kV sjøkabel går delvis i terreng som ikke egner seg til turgåing. Her må man aktivt inn og se etter sjeldne plantearter om dette er aktuelt.
Generelt avbøtende tiltak for å være mer forsiktig mot omliggende planteliv vil være skånsom fremferd med anleggsmaskiner i følsomme og sårbare områder.
8.6.4 Naturtyper
De omsøkte anlegg medfører inngrep på land i Tyssedal og på Eitrheimsneset og i mindre grad på Sandteig og Kvitura på østsiden av Sørfjorden. Dessuten må en ha rettigheter til sjøkabelanlegg i Sørfjorden.
På Eitrheimsneset vil det bli anlagt et innendørs koblingsanlegg inne på bedriftsområdet til Boliden Odda.
Plass til ny bygning får en ved å rive en gammel garasje som i dag er lite i bruk. Selv om bygningen vil få en grunnflate på ca. 500 m2, vil den passe bra inn i ressursdisponeringen på industritomten.
På østsiden av Sørfjorden, mellom Tyssedal og Sandteig har fjellsiden store sammenhengende områder med steinur og skredmasser, som til dels er tilvokst med varmekjære planter og treslag. I Miljødirektoratets naturbase finner vi her disse naturtyper som alle har rik edellauvskog (område n er referert til figur 17 under):
Område A BN 00058047 Tyssedal sør.
Område B BN 00058048 Lindenes
Område C BN 00058049 Indre Lindeneset Område D BN 00058050 Byrkjenes nord
På sørsiden av elva Tysso i dalen ovenfor bebyggelsen i Tyssedal er registrert en naturtype med gammel boreal lauvskog:
Område E: BN 00058046 Tyssedal
Ingen av disse naturtyper vil bli berørt med nye inngrep. Dette gjelder også om en må bygge om ledningen Åsen - Tyssedal.
Figur 17. Oversiktskart med viktige naturtyper.
8.6.5 Tap av INON - areal
Figur 18 viser oversikt over INON – området i området rundt Tyssedal og Ringedalsvatnet.
Figur 18. Oversiktskart over INON i områder rundt Ringedalsvatnet.
Ny 66 kV kraftledning vil ikke medføre reduksjon av INON. Årsaken er at ny 66 kV kraftledning går i en trase
A
D C
B
E
8.7 Nærings – og sysseleffekt
Det er felles interesser både i offentlig og privat sektor for at bedriftene i Odda kan få den tilførsel av elektrisk kraft som de trenger for å utvikle sin virksomhet, øke sysselsettingen og skape ringvirkninger.
Det er også i fellesskapets interesse at de elektriske overføringsanlegg ikke båndlegger arealer som kan nyttes til næringsformål, boligformål og rekreasjon.
Det er også i fellesskapets interesse at naturens særpreg ivaretas og kan utnyttes til turisme, kulturopplevelse og rekreasjon.
Når det gjelder de omsøkte nettanlegg, så vil dette gi positiv virkning for næringslivet og sysselsetting også i byggetiden. Dette gjelder så vel lokalt som regionalt og nasjonalt. Det må likevel regnes med at en del materiell må kjøpes fra utlandet. Fordelingen blir dermed (anslagsvis):
• Utlandet. I stor grad knyttet opp mot leveranse av armaturer, liner, og stål til ny ledning. Leveranser til utvidelse av 66 kV bryteranlegg vil også komme fra utlandet. Avhengig av hvem som får tilslag på leveranse og utlegging av sjøkabel kan dette komme fra utlandet.
• Nasjonalt. Anleggsarbeider. Ressurser for montering av kraftledning og 66 kV bryteranlegg.
Montasje og tilkobling av jordkabler kan også komme fra Norge. Produksjon og utlegging av sjøkabler kan også komme fra Norge.
• Lokalt. Gravearbeider og leveranser av grus/sand. Transport av materiell og fundamentering av stålmaster. Eventuell skogrydding av trase for luftledning og losjering av arbeidskraft.
En nøktern vurdering av potensialet for sysselsettingseffekt konkluderer med at tiltaket genererer omtrent 50 - 70 årsverk. Leveranse fra utlandet utgjør ca 15-20 årsverk.
I driftsfasen vil de omsøkte anleggene være med på å opprettholde sysselsettingen for de ansatte hos Odda Energi.
8.8 Luftfart og kommunikasjon
Luftfartshinder vil bli merket etter gjeldende forskrifter (Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder).
Et søk i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet sin åpne database «finnsenderen.no» viser at ny 66 kV kraftledning ikke kommer i konflikt med noen radio – eller tv-sendere eller mobilsendere.
Det tas forbehold om eventuelle mangler i datagrunnlaget for denne nettjenesten.
8.9 Indre del av Sørfjorden
I fjordbotnen sør for Eitrheimsneset er det ankringsplass for større skip. Tidligere var området nyttet som landingsplass for sjøfly, spesielt for transport til og fra Hardangervidda under jakt og forvaltning. Helikopter har nå overtatt det vesentlige av denne oppgaven.
Indre Sørfjorden mellom Tyssedal og Odda er det lagt en rekke sjøkabler, vann- og avløpsledninger, Se utsnitt av sjøkart figur 19. Enkelte av disse ledninger må krysses med kabler fra Tyssedal til Eitrheimsneset.
Selve fjordbunnen er relativt flat mens sidene er bratte med risiko for steinras. Det vil bli foretatt en grundig kartlegging av disse forhold under detaljprosjekteringen.
