VANNOVERVÅKING I ELVER OG INNSJØER HEDMARK 2014

(1)

VANNOVERVÅKING I ELVER OG INNSJØER HEDMARK 2014

[Double-click to insert picture or delete this field]

Dokument type

Rapport

Dato

Mai, 2015

(2)

Revisjon 03

Dato 29/05/2015

Utført av Harriet de Ruiter, Aud Helland, Maria Kaurin Trond Bremnes (UiO LFI)

Kontrollert av Trine Marianne Holm, Tom Øyvind Jahren

Godkjent av Tom Øyvind Jahren

Beskrivelse Rapport

Prosjekt 1350005286

Ref Ruiter, H., Helland, A, Kaurin, M. og Bremnes, T. (UIO LFI) 2015. Vannovervåking i elver og innsjøer, Hedmark 2014, Rambøll rapport 1350005286. 43 s.+ vedlegg

(3)

FORORD

Rambøll har på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark gjennomført vannovervåkning i elver og innsjøer i Hedmark fylke i 2014. Feltundersøkelsene i innsjøer, med unntak av bunndyr, har vært utført av Trine Marianne Holm og Harriet de Ruiter ved Rambøll. Feltundersøkelser i elv, med unntak av bunndyr, har vært gjennomført av Anette Heggøy og Maria Kaurin ved Rambøll. Alle bunndyrundersøkelser og analyser av bunnfauna er gjennomført av Trond Bremnes og Henning Pavels ved LFI. Begroingsalger er analysert av Øyvind Løvstad ved Limnoconsult. Analyser av planktonsammensetning er utført av Ina Bloch og Ingrid Hårding ved Medins biologi AB. Kjemiske analyser er gjennomført av Eurofins. Fisk for analyse er hentet inn av Dæsbekken Villmarksenter, Engeren jeger og fiskeforening, Isteren fiskerlag og Storsjøen fiskerforening. Rapport er utarbeidet av Harriet de Ruiter, Aud Helland og Maria Kaurin ved Rambøll. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Ragnhild Skogsrud. Ragnhild har også bistått Rambøll i felt ved en prøverunde i innsjø.

Rambøll takker alle bidragsytere for godt samarbeid! Utdrag fra denne rapporten kan ikke gjengis uten godkjennelse fra Rambøll.

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNLEDNING 7

1.1 Bakgrunn og målsetning 7

1.2 Beskrivelse av elver og innsjøer 7

1.2.1 Beskrivelse av de undersøkte elvene 7

1.2.2 Beskrivelse av innsjøer 9

2. MATERIALE OG METODE 12

2.1 Program for prøvetaking 12

2.2 Innsjøer 12

2.2.1 Prøvetakingslokaliteter 12

2.2.2 Planteplankton og siktedyp 12

2.2.3 Zooplankton 12

2.2.4 Bunndyr 13

2.2.5 Vannkjemiske målinger og metaller 13

2.2.6 Kvikksølv og stabile isotoper (¹⁵N) i fisk 13

2.3 Elver 14

2.3.1 Prøvetakingslokaliteter 14

2.3.2 Vannkjemiske målinger og metaller 14

2.3.3 Begroingsalger 14

2.3.4 Bunndyr 15

2.4 Klassifisering 15

2.4.1 Metodikk for tilstandsvurdering 15

2.4.2 Støtteparametere næringsstofftilstand og forsuring 16

2.4.3 Tungmetaller 16

3. RESULTATER OG VURDERINGER INNSJØER 18

3.1 Fysisk kjemiske parametere 18

3.1.1 Typifisering 18

3.1.2 Fysisk kjemiske støtteparametere forsuring 18 3.1.3 Fysisk kjemiske støtteparametere eutrofiering 18

3.2 Planteplankton 20

3.3 Dyreplankton 24

3.4 Bunndyr 26

3.5 Tungmetaller 27

3.6 Kvikksølv og stabile isotoper (¹⁵N) i fisk i noen utvalgte innsjøer 28

3.7 Samlet vurdering innsjøer 31

3.7.1 Økologisk tilstand 31

3.7.2 Kjemisk tilstand 32

3.8 Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser 32

4. RESULTATER OG VURDERINGER ELVER 34

4.1 Fysisk kjemiske parametere 34

4.1.1 Typifisering 34

(5)

4.1.2 Fysisk kjemiske støtteparametere forsuring 34 4.1.3 Fysisk kjemiske støtteparametere eutrofiering 35

4.2 Bunndyr 35

4.3 Begroingsalger 36

4.4 Tungmetaller 37

4.5 Samlet vurdering elver 38

4.1 Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser 39

5. KONKLUSJONER 42

5.1 Innsjøer 42

5.1.3 Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser 42

5.2 Elver 43

5.2.3 Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser 43

6. LITTERATUR 44

VEDLEGG

Vedlegg 1

Dato for prøvetaking Vedlegg 2

Overvåkningsstasjoner innsjøer Vedlegg 3

Zoo- og planteplankton Vedlegg 4

Bunnfauna -oversikt over arter Vedlegg 5

Kjemiske analyser innsjø Vedlegg 6

Stasjoner og resultater for kvikksølv i fisk Vedlegg 7

Overvåkningsstasjoner elver Vedlegg 8

Begroingsalger Vedlegg 9

Kjemiske analyser elv

(6)

SAMMENDRAG

Rambøll har i 2014 gjennomført vannovervåking i utvalgte elver og innsjøer i Hedmark.

Overvåkningen har inngått som en del av gjennomføringen av vannforskriften og

hovedmålsettingen har vært å undersøke vannkvalitet og fastslå økologisk og kjemisk tilstand.

Utvalgte vannforekomster i 2014 har vært innsjøene Næra, Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen, Søndre Ulvsjøen, Isteren, Engeren, Storsjøen, Osensjøen og Halsjøen og elvene Elta, Horna, Jømna, Kvernåa, Skynna, Svartelva/Fura, Kynna og Finsalbekken.

Overvåkningen omfattet undersøkelser av fysisk/kjemiske parametere som pH og næringssalter, vannløste metaller, bunndyr, begroingsalger (kun elver), plante- og dyreplankton (kun utvalgte innsjøer) og kvikksølv i fisk (kun utvalgte innsjøer).

Den økologiske tilstanden var god eller svært god i hoveddelen av de undersøkte elvene og innsjøene. Innsjøene Næra og Eltsjøen oppnådde henholdsvis god og svært god tilstand. I Vestre Flensjøen og Søndre Ulvsjøen ble tilstanden klassifisert som moderat, og zooplankton- og

bunnfaunasammensetningen indikerte næringsrike forhold. Begge innsjøer er påvirket av landbruksavrenning. Rysjøen er klassifisert som moderat på grunn av støtteparameterne for eutrofiering. Innsjøen er påvirket av landbruksavrenning, men dette ga ikke utslag på de biologiske indeksene.

Den økologiske tilstanden var god i Elta, Horna, Jømna, Kvernåa, Kynna og Skynna. I disse elvene viste hverken bunnfaunasamfunn eller begroingssamfunn tegn til eutrofiering eller organisk belastning. I Fura og Finsalbekken var tilstanden henholdsvis moderat og dårlig. I Fura var det begroingssamfunnet som indikerte eutrofieringspåvirkning, mens i Finsalbekken

eutrofieringspåvirkningen var synlig i både bunnfaunasamfunnet og begroingssamfunnet. Begge elvene er i Vann-nett registret med flere kilder til næringssaltbelastning. Ingen av dem undersøkte elvene eller innsjøene viste tegn til forsuring.

Det var generelt lave konsentrasjoner av tungmetaller i de undersøkte vannforekomstene. For de vannregionspesifikke stoffene (kobber, krom og sink) ble tilstanden klassifisert som god eller meget god for Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen og Søndre Ulvsjøen og samtlige av elvene. I Næra ble det observert verdier tilsvarende moderat tilstand for kobber.

Konsentrasjoner av de prioriterte stoffene kadmium, bly og nikkel var tilsvarende god i alle innsjøer som er undersøkt for disse metallene (Næra, Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen og Søndre Ulvsjøen). Innholdet av kvikksølv i fisk lå i Halsjøen, Engeren, Isteren og Storsjøen over EUs grenseverdi for kvikksølv i biota, men det var kun i abbor fra Halsjøen at Folkehelseinstituttets grenseverdi for kvikksølv i fiskefilet var overskredet.

(7)

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn og målsetning

Hedmark fylke har generelt en lav grad av vannforurensning, men rundt en tredjedel av fylkets vannforekomster oppfyller ikke kravet om god økologisk og/eller kjemisk tilstand. Hovedårsaken er forurensning fra avløpsnett, jordbruk, sur nedbør og miljøgifter. Når det gjelder forsuring er tilstanden betydelig forbedret de siste 10 årene og en rapport fra NIVA viser at kalkingen kan avsluttes i 60 prosent av alle kalkede innsjøer i Hedmark (Ø. Garmo og K. Austnes, 2012).

For å bedre kunnskapsgrunnlaget om forurensningssituasjonen i elver og innsjøer i fylket har Rambøll i 2014 gjennomført overvåkning av utvalgte innsjøer og elver på oppdrag fra

Fylkesmannen i Hedmark. Overvåkningen inngår som en del av gjennomføringen av

vannforskriften og hovedmålsettingen har vært å undersøke vannkvalitet og fastslå økologisk og kjemisk tilstand. Utvalgte vannforekomster i 2014 har vært innsjøene Næra, Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen, Søndre Ulvsjøen, Isteren, Engeren, Storsjøen, Osensjøen og Halsjøen og elvene Elta, Horna, Jømna, Kvernåa, Skynna, Svartelva/Fura, Kynna og Finsalbekken.

Overvåkningen omfattet undersøkelser av fysisk/kjemiske parametere som pH og næringssalter, vannløste metaller, bunndyr, begroingsalger (kun elver), plante- og dyreplankton (kun innsjøer) og kvikksølv i fisk (utvalgte innsjøer).

1.2 Beskrivelse av elver og innsjøer

Undersøkelsene i 2014 inkluderte overvåkning i 8 elver og 10 innsjøer, hvorav 5 innsjøer kun ble undersøkt for kvikksølv i fisk. En nærmere beskrivelse av vannforekomstene er gitt nedenfor.

1.2.1 Beskrivelse av de undersøkte elvene

Samtlige av elvevannforekomstene lå i middels klimasone mellom 200 og 800 moh. En oversikt over undersøkte vannforekomster og tilhørende vanntyper vises i Tabell 1.

Elven Elta er inndelt i 2 vannforekomster, øvre og nedre del, hvorav kun øvre delen ble undersøkt i denne omgang. Potensielle forurensningskilder inkluderer sur nedbør, langtransportert forurensing, samt avrenning fra landbruk og avløp som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg. Tilstanden i elven er antatt å være svært god (Vann-nett, 2015).

Horna er en liten elv i Elverum kommune uten kjente påvirkninger, med unntak av mindre områder som er påvirket av et gammelt fiskeanlegg. Tilstanden i elven er antatt å være god (Vann-nett, 2015).

Jømna er en middelstor elv i Elverum kommune. Elven har påvirkninger fra punktkilder som søppelhåndtering på Hornmoen, ett renseanlegg og fra diffuse kilder som avrenning fra landbruk og avløp som ikke er tilknytt kommunalt nett. Det foregår også vannuttak fra elven. Tilstanden i elven er antatt å være god til tross for flere påvirkninger (Vann-nett, 2015).

Kvernåa og Skynna inngår begge i vannforekomsten «Tilløpsvassdrag Glomma» og ligger i Åmodt kommune. Vannforekomsten er av middels størrelse. Miljøtilstanden i Kvernåa er antatt å være moderat grunnet avrenning fra landbruk og spredt avløp. Det foregår også vannuttak fra vannforekomsten (Vann-nett, 2015).

(8)

Elven Kynna i Elverum kommune, er delt i en øvre og nedre del i Vann-nett og det er den øvre delen som er undersøkt i denne omgang. Tilstanden er antatt å være god uten kjente påvirkninger (Vann-nett, 2015).

Fura er en del av vannforekomsten Fura/Vingerjessa m. fl. Vannforekomsten er karakterisert som liten i størrelse og ligger i Løten kommune. Tilstanden er antatt å være moderat grunnet utslipp fra renseanlegg, jordbruk og spredt avløp, samt påvirkning fra sur nedbør jernutfellinger,

jordtilslamming, søppel, morfologiske endringer og vannuttak (Vann-nett, 2015).

Finsalbekken er en liten elv i Hamar kommune med antatt moderat tilstand. Kjente påvirkninger på elva inkluderer avrenning fra landbruk og spredt avløp, samt fysiske inngrep som flomverk, forbygninger og fiskevandringshinder (Vann-nett, 2015).

1 2 3

4 5 6

(9)

Figur 1: Oversiktsbilder av Elta (1), Finsalbekken (2), Horna (3), Jømna (4), Kvernåa (5), Kynna (6), Skynna (7) og Svartevla ved Fura (8).

Tabell 1: Oversikt over undersøkte vannforekomster og tilhørende vanntyper. Vanntype er hentet fra Vann- nett (2014).

Navn Vannforekomst (navn) Vannforekomst-ID Vanntype

Kvernåa Tilløpsvassdrag Glomma (Hovda - Åsta)

002-112-R 17 (Skog, humøs og kalkfattig)

Skynna Tilløpsvassdrag Glomma (Hovda - Åsta)

002-112-R 17 (Skog, humøs og kalkfattig)

Kynna øvre del Kynna øvre del 002-1482-R 17 (Skog, humøs og

kalkfattig)

Fura/Vingerjessa Fura/Vingerjessa m fl 002-1028-R 17 (Skog, humøs og kalkfattig)

Finsalbekken Finsalbekken 002-895-R 17 (Skog, humøs og

kalkfattig)

Horna Horna 002-1484-R 17 (Skog, humøs og

kalkfattig)

Jømna Jømna 002-2864-R 17 (Skog, humøs og

kalkfattig)

Elta øvre del Elta øvre del 311-5-R 17 (Skog, humøs og

kalkfattig)

1.2.2 Beskrivelse av innsjøer

En oversikt over undersøkte vannforekomster og tilhørende vanntyper vises i Tabell 2.

Næra

Næra er en stor innsjø (9,4 km²) i Ringsaker kommune. Innsjøen ligger på 340 meter over havet og har et maksdyp på cirka 20 meter. På grunnlag av tidligere undersøkelser ble den økologiske tilstanden vurdert som god, kjemiske tilstanden er ikke definert. Avrenning fra spredt avløp og husdyrhold og regulering er de viktigste påvirkningene som er registrert i Vann-nett (2015).

Eltsjøen

7 8

(10)

Eltsjøen er en liten innsjø (0,7 km²) som ligger cirka 600 m.o.h. i Trysil kommune. Innsjøen har et maksdyp på cirka 5 meter. Når det gjelder påvirkninger er innsjøen i liten grad påvirket av

avrenning fra spredt bebyggelse. Utover dette er det ingen registrerte påvirkninger. Den økologiske tilstanden vurderes som god, den kjemiske tilstanden er udefinert (Vann-nett, 2015).

Vestre Flensjøen

Vestre Flensjøen er en liten innsjø (0,4 km²) som ligger cirka 600 m.o.h. i Trysil kommune. De viktigste påvirkningene registret i Vann-nett er avrenning fra spredt avløp og husdyrhold. Den økologiske tilstanden vurderes som moderat, den kjemiske tilstanden er ikke definert (Vann-nett, 2015).

Rysjøen

Rysjøen er en liten innsjø (0,9 km²) som ligger på 535 meter høyde i Trysil kommune. Basert på tidligere undersøkelser er den økologiske tilstanden i Rysjøen vurdert som moderat. Moderat tilstand for parameteren jern er grunnlaget for denne klassifiseringen (Vann-nett, 2015). Den kjemiske tilstanden ble vurdert som god. Avrenning fra landbruk (husdyrhold, fulldyrket mark, beite og eng) er den viktigste registrert påvirkningen i Vann-nett. I tillegg er innsjøen i liten grad påvirket av sur nedbør. Innsjøen har tidligere blitt kalket, men kalkingen ble avsluttet i 2014 (Vann-nett, 2015).

Søndre Ulvsjøen

Søndre Ulvsjøen er en liten (0,8 km²) innsjø som ligger i Trysil kommune. Innsjøen ligger på cirka 500 meter over havet og har maksdyp på 3,5 meter. Den økologiske tilstanden er i Vann-nett vurdert som moderat, mens den kjemiske tilstanden ikke er vurdert. Ifølge Vann-nett (2015) er innsjøen i moderat grad påvirket av landbruk (husdyrhold) og i liten grad påvirket av spredt avløp.

Innsjøene beskrevet under er kun undersøkt for kvikksølv i fiskefilet.

Engeren er en stor innsjø (11,6 km²) i kommunene Trysil og Engerdal. Innsjøen har et maksdyp på 80 meter. Den økologiske tilstanden vurderes som dårlig på grunn av fravær av oppvandrende Vänerlaks. De viktigste påvirkningene registret i Vann-nett (2015) inkluderer avrenning fra landbruk, spredt avløp og regulering.

Isteren er en stor (28,8 km²), men relativt grunn (20 meters maksdyp) innsjø i Engerdal

kommune. Den økologiske tilstanden er antatt god, og den kjemiske tilstanden er udefinert. Det er ikke registrert noen kjente påvirkninger på innsjøen (Vann-nett, 2015).

Halsjøen er en relativt grunn innsjø av middels størrelse (3,7 km²) i Våler kommune. Den økologiske tilstanden i innsjøen er antatt å være moderat, mens den kjemiske tilstanden er udefinert. Kjente påvirkninger på innsjøen inkluderer avrenning fra spredt avløp, langtransportert forurensning og fysiske inngrep i form av en tømmerfløtingsdam og dumping/fylling av masser (Vann-nett, 2015).

Storsjøen er en stor innsjø (47,1 km²) som ligger i kommunene Åmot og Rendalen. Innsjøen er dyp med et maksdyp på 309 meter og et middeldyp på 138 meter. Vannforekomsten er vurdert som en sterkt modifisert vannforekomst grunnet vannkraftdam, overføringer av vann og fiskevandringshinder. På grunn av reguleringen er tilstanden vurdert til å ha moderat økologisk potensiale. Avrenning fra spredt avløp og landbruk og utslipp fra renseanlegg er andre registrerte påvirkninger.

Osensjøen er en stor (43,6 km²) innsjø i kommunene Åmodt og Trysil. Innsjøen er klassifisert som en sterkt modifisert vannforekomst grunnet vassdragsregulering. Andre påvirkninger

(11)

inkluderer avrenning fra spredt avløp og landbruk og utslipp fra renseanlegg. Tilstanden er satt til moderat økologisk potensial.

Tabell 2: Oversikt over undersøkte vannforekomster, deres størrelse og tilhørende vanntype. Vanntype er hentet fra Vann-nett (2014).

Vannforekomst (navn) Vannforekomst-ID Vanntype Størrelse (km²)

Næra 002-196-L Skog, stor, moderat

kalkrik, humøs

9,4

Eltsjøen 002-33492-L Skog, middels,

kalkfattig, klar

0,7

Vestre Flensjøen 002-33502-L Skog, middels, kalkfattig, humøs

0,4

Rysjøen 311-33688-L Skog, middels,

kalkfattig, humøs

0,9

Søndre Ulvsjøen 002-33611-L Skog, middels, kalkfattig, humøs

0,8

Engeren

311-1351-L Skog, stor, kalkfattig, klar

11,6

Isteren 311-1347-L Skog, stor, kalkfattig

klar

28,8

Halsjøen 002-159-L Skog, middels, kalkfattig

humøs

3,7

Storsjøen 002-125-L Skog, stor, kalkfattig,

humøs

47,1

Osensjøen 002-162-L Skog, stor, kalkfattig,

humøs

43,6

(12)

2. MATERIALE OG METODE

2.1 Program for prøvetaking

Program for prøvetaking er utarbeidet av Fylkesmannen i Hedmark og omfattet:

Innsjøer:

 Vannprøvetaking i 5 innsjøer, 5 ganger i løpet av 2014. Prøvene ble analysert for farge, totalt organisk karbon (TOC), total fosfor (Tot-P), totalt nitrogen (Tot-N), turbiditet, kalsium, pH, alkalitet, planteplankton (totalt klorofyll, algesammensetning og biovolum), bly (Pb), arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), sink (Zn), nikkel (Ni), mangan (Mn) og jern (Fe).

 Bunndyrundersøkelser i littoralsonen i 5 innsjøer.

 Zooplankton i 5 innsjøer (vertikalt håvtrekk).

 Undersøkelse av kvikksølvinnhold og stabile isotoper (¹⁵N) i fiskefilet fra 5 innsjøer.

Elver

 Undersøkelse av begroingsalger og bunndyr i 8 elver.

 Vannprøvetaking fra 8 elver, 1 gang i løpet av 2014. Prøvene ble analysert for pH, Tot P, Ca, turbiditet, farge, TOC og metallene Pb, As, Cd, Cr, Cu, Zn, Ni, Mn og Fe.

Grunnet sen inngåelse av avtale kom prøvetakingen først i gang i juli. Det ble derfor kun gjennomført 4 prøvetakinger i innsjøene. En oversikt over undersøkte parametere og prøvetakingsdatoer vises i vedlegg 1.

2.2 Innsjøer

2.2.1 Prøvetakingslokaliteter

Vedlegg 2 viser UTM-koordinatene og kart over prøvetakingsstasjonene. Prøvene for plankton og vannkjemi ble i henhold til overvåkingsveilederen (veileder 02:2009) tatt over innsjøens dypeste punkt. Ettersom prøvene ble tatt over dypeste punkt kan prøvetakingslokalitetene avvike fra tidligere prøvetakingslokaliteters posisjon (som er lagt inn i Vannmiljø).

2.2.2 Planteplankton og siktedyp

Det ble tatt ut 4 vannprøver fra hver innsjø fordelt over perioden juli-oktober.

Uttak av prøver fulgte anbefalinger gitt i veileder 2:2009; Overvåkning av miljøtilstand i vann. Det ble tatt blandprøver fra den eufotiske sonen (2x siktedyp) over innsjøens dypeste punkt ved hjelp av en Ruttner vannhenter.

Det ble benyttet prøveflasker beregnet for ønsket type analyse og prøvene ble oppbevart mørkt og kjølig, ved 2–5 °C. Klorofyllprøvene ble sendt til Eurofins for analyse innen 24 timer. Det oppsto problemer med transport av enkelte prøver til lab slik at analyse av klorofyll a og pH ble utført mer enn 24 timer etter prøvetaking. Disse analysene er derfor ikke akkreditert. Hvilke prøver dette gjelder er spesifisert i analyserapportene i vedlegg 5. Prøvene for algesammensetning og biovolum ble konservert i felt med lugolløsning og sendt til Medins biologi AB. Begge laboratorier er

akkreditert for de relevante analysene. Planteplanktonanalysene ble gjennomført i henhold til NS- EN 1502. En nærmere beskrivelse finnes i vedlegg 3.

2.2.3 Zooplankton

Zooplanktonprøvene ble tatt ved innsjøens dypeste punkt og ble samlet inn med en planktonhåv med maskevidde 90 μm. Innsamlingen ble gjennomført i september og utført etter NS-EN 15110- 1. Prøvene ble tatt i form av vertikale håvtrekk hvor håven ble trukket fra bunn til overflaten i rolig

(13)

tempo (0,5-1 m/s). Prøvene ble konservert i felt med lugolløsning og sendt til Medins biologi AB for analyser. Vedlegg 3 gir en nærmere beskrivelse av analysemetoden.

2.2.4 Bunndyr

Bunndyrundersøkelsen ble gjennomført etter sparkemetoden, beskrevet i NS EN-ISO 10870:2012 og NS-EN 16150:2012. På hver stasjon ble det sparket/rotet i 3 ganger 1 min. De tre delprøvene ble samlet til én blandprøve og konservert i etanol. I laboratoriet ble prøvene subsamplet, vanligvis ble 1/4 eller 1/8 tatt ut for fullstendig analyse, mens resten av prøven ble gjennomgått for å finne mer sparsomt forekommende arter. Prøvetakingen fant sted den 22.10 og ble gjennomført av UiO Naturhistorisk museum.

2.2.5 Vannkjemiske målinger og metaller

Prøvene ble tatt fra samme vannprøve som planteplanktonprøvene (blandprøve fra eufotiske sonen over innsjøens dypeste punkt). Det ble tatt ut 4 vannprøver fra hver innsjø, fordelt over perioden juli-oktober.

Ved vannprøvetaking ble det målt pH, ledningsevne og temperatur i felt med et pH-meter av typen PCStestr 35 multiparameter.

I

tillegg ble visuelle observasjoner (algevekst, lukt, skum, vannfarge, partikkelinnhold osv.) og andre faktorer som kan påvirke vannkvalitet, for eksempel

jordbruksaktiviteter (gjødsling, pløying) registrert.

Det ble brukt prøveflasker som er beregnet for ønsket type analyse og prøvene ble oppbevart mørkt og kjølig, ved 2–5 °C. Prøvene ble sendt til laboratoriet for analyse innen 24 timer. Prøvene ble analysert for farge, TOC, Tot-P, Tot-N, turbiditet, kalsium, pH, alkalitet, Pb, As, Cd, Cr, Cu, Zn, Ni, Mn og Fe av Eurofins som er akkreditert for disse analysene. Metallene ble målt i filtrerte prøver.

2.2.6 Kvikksølv og stabile isotoper (¹⁵N) i fisk

I foreliggende undersøkelse var målet å samle inn fisk fra innsjøene Engeren, Isteren, Halsjøen, Storsjøen og Osensjøen for analyse av kvikksølv i fiskefilet. Analysene skulle danne grunnlag for å klassifisere kjemisk tilstand i biota i innsjøene. QSbiota = 0,02 mg/kg vv. i henhold til Direktive 2013/39/EU (Miljødirektoratet 2014).

I utgangspunktet var det store individer (større enn 40 cm) av abbor og gjedde som skulle samles inn. Disse individene er fiskespisere og derved på et høyere trofisk nivå enn små individer og mer utsatt for biomagnifisering av kvikksølv enn mindre fisk. Abbor kan bli fiskespiser etter først leveår, men føden er mer sammensatt enn hos gjedde som er fiskespiser hele livet med unntak av tidlig yngelstadium hvor den spiser insektslarver og småkreps.

I Engeren, Isteren og Halsjøen lyktes det å samle inn 10 fisk i hver av innsjøene (Tabell 3). I Storsjøen ble det samlet kun 9 fisk. I Osensjøen klarte en ikke å få opp tilstrekkelig antall fisk til at analyser ble gjennomført. Det viste seg vanskelig å skaffe riktig art i alle innsjøer, derfor ble ørret samlet inn i Storsjøen og lake samlet inn i Engeren. Stor ørret er fiskespisende det samme gjelder lake som er en typisk rovfisk. Ikke all innsamlet fisk oppnådde en lengde på 40 cm, dette gjaldt særlig abbor fra Istern hvor minstemålet var 28 cm.

Fiskene ble hentet inn av lokale fiskerforeninger ved garnfiske. Tidspunkt for fangst er vist i Tabell 3. Fisken ble frosset direkte etter fangst og transportert til Rambøll. Her ble fisken målt, veid og fiskefilet skåret ut for analyse. Analyse av kvikksølv og stabile isotoper ble gjennomført hos Eurofins. Koordinater for prøvetaking er gitt i vedlegg 6.

(14)

Tabell 3. Oversikt over fisk (art og antall) innsamlet for analyse av kvikksølv i filet i perioden juli til oktober 2014.

Innsjø Lake Abbor Gjedde Ørret Sum Innsamlet

Engeren 5 1 3 9 August

Isteren 5 5 10 Juli

Storsjøen 1 9 10 Oktober

Halsjøen 3 7 10 September

Sum 5 9 16 9 39

I Engeren, Isteren og Halsjøen ble det samlet inn 10 fisk i hver av innsjøene. I Storsjøen fikk en kun 9 fisk. I Osensjøen klarte en ikke å få opp tilstrekkelig antall fisk til å kunne gjøre en pålitelig vurdering av kvikksølvinnholdet i fisk og derfor ble det ikke gjennomført analyser. Abbor og gjedde over 40 cm ble foretrukket for analyse. Ettersom det var vanskelig å skaffe tilstrekkelig antall fisk av riktig art og størrelse ble også noen mindre individer benyttet for analyse. I Engeren var det nødvendig å benytte enkelte individer av ørret og lake for å få tilstrekkelig antall fisk. Fiskene ble hentet inn av lokale fiskerforeninger ved garnfiske. Tidspunkt for fangst er gitt i vedlegg 1. Fisken ble frosset direkte etter fangst og transportert til Rambøll. Her ble fisken målt, veid og fiskefilet skåret ut for analyse. Analyse av kvikksølv og stabile isotoper ble gjennomført hos Eurofins.

Koordinater for prøvetaking er gitt i vedlegg 6.

2.3 Elver

2.3.1 Prøvetakingslokaliteter

Plassering av stasjoner for prøvetaking i elvene er fastsatt av Rambøll på bakgrunn av flyfoto og deretter justert i felt dersom stasjonene ikke var egnet. UTM-koordinatene og kart vises i vedlegg 7.

2.3.2 Vannkjemiske målinger og metaller

Det ble tatt ut én vannprøve fra hver elve-vannforekomst. Prøvene ble tatt i august samtidig med begroingsalgeprøvetakingen. Vannprøver ble tatt ut i form av representative stikkprøver iht. Norsk Standard NS-EN ISO 5667-6: 2005 og anbefalinger gitt i veileder 2:2009; Overvåkning av

miljøtilstand i vann (Veileder for vannovervåking iht kravene i Vannforskriften). Uttak av prøver ble gjort 0,2 - 0,5 meter under overflaten, på et punkt med god flyt og sammenblanding av

vannmasser, slik at prøven var mest mulig representativ for vassdraget. Ved behov ble det benyttet prøvestang for å komme til på prøvepunkter som var vanskelig tilgjengelig.

Det ble benyttet prøveflasker beregnet på de aktuelle parametere som det skal analyseres for (tilpasset materiale og forbehandling). Alle prøver ble oppbevart mørkt og kjølig og sendt med posten som ekspresspakke innen 24 timer fra prøvetaking. Prøvene ble analysert for pH, Tot P, Ca, turbiditet, farge, TOC og metallene Pb, As, Cd, Cr, Cu, Zn, Ni, Mn og Fe av Eurofins som

akkreditert for disse analysene. Metallene ble målt i filtrerte prøver.

2.3.3 Begroingsalger

Prøvetaking av begroingsalger ble gjennomført den 28.08 og 29.08 2014. Prøvetakingen av begroingsalger ble gjennomført iht. retningslinjer gitt i Veileder 02:2013, Klassifisering av miljøtilstand i vann (Miljødirektoratet, 2013) og CEN standard NS-EN 15708:2009 (BSI, 2010). I avsnittet under beskrives metodikken i korte trekk.

(15)

Ved hjelp av vannkikkert undersøkes en strekning av elva på cirka 10 meter. Alle synlige

makroskopiske bentiske alger samles inn og lagres i hver sine prøveglass. Dekningsgraden av hver enkelt art estimeres. Mikroskopiske algeelementer prøvetas ved å samle 10 steiner fra elvebunnen på dyp som ligger lavere enn laveste vannstandsnivå, og børste et areal på cirka 8*8cm på oversiden av hver sten. Materialet blandes med cirka 1 liter vann og overføres til prøveglass.

Prøvene tilsettes få konserveringsmiddel, fortrinnsvis formaldehyd, men også lugol og rødsprit kan benyttes. Bruk av lugol eller rødsprit tilfører imidlertid usikkerhet til analysen da disse

konserveringsmidler kan føre til endring av fargen på kloroplasten, og dermed vanskeliggjøre artsidentifiseringen (analysen av prøven).

I denne undersøkelsen ble det benyttet rødsprit som konserveringsmiddel grunnet giftigheten til formaldehyd. Valgt konserveringsmiddel tilfører dermed noe usikkerhet til undersøkelsens resultater. Prøvene ble opparbeidet av Øivind Løvstad ved LimnoConsult.

2.3.4 Bunndyr

Bunndyrundersøkelsen ble gjennomført etter sparkemetoden, beskrevet i NS EN-ISO 10870:2012 og NS-EN 16150:2012. På hver stasjon ble det sparket/rotet i 3 ganger 1 min. De tre delprøvene ble samlet til én blandprøve og konservert i etanol. I laboratoriet ble prøvene subsamplet, vanligvis ble 1/4 eller 1/8 tatt ut for fullstendig analyse, mens resten av prøven ble gjennomgått for å finne mer sparsomt forekommende arter. Prøvetakingen fant sted den 30.09 og 01.10 og ble

gjennomført av UiO Naturhistorisk museum.

2.4 Klassifisering

Overvåkingsresultatene fra de ulike prøvepunktene er i denne rapporten vurdert med hensyn på generell miljøtilstand og er basert på klassifiseringssystemet for ferskvannsforekomster presentert i Direktoratsgruppa Vanndirektiv sin veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann

(Miljødirektoratet, 2013).

2.4.1 Metodikk for tilstandsvurdering

For å kunne klassifisere den økologiske tilstanden for de biologiske kvalitetselementene er det ut- viklet indekser for hvert biologiske kvalitetselement. Disse indeksene er egnet til å måle responsen av en gitt påvirkning (f.eks. eutrofiering, forsuring, hydromorfologiske endringer).

For å måle avviket fra referansetilstanden er forholdet mellom observerte verdier og vanntype- spesifikke referanseverdier for den aktuelle parameteren eller indeksen beregnet. Dette forholdet kalles økologisk kvalitetskvotient (ecological quality ratio, EQR), og varierer fra 0 til 1, der 1 er best (referansetilstand).

Klassegrensen svært god/god representerer nedre grense for vannforekomster i naturtilstand, mens klassegrensen god/moderat representerer nedre grense for miljømålet for en gitt vanntype.

For vannforekomster som ligger under denne grensen skal det (med visse unntak) iverksettes til- strekkelige miljøforbedrende tiltak slik at miljømålet (god tilstand) nås. For å kunne sammenligne økologisk tilstand både mellom elvetyper innen samme kvalitetselement og med andre kvalitetselementer, omregnes de absolutte indeksverdiene til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio).

Normalisert EQR ligger på en skala fra 0-1, og her er klassegrensene like uansett elvetype eller kvalitetselement (Miljødirektoratets veileder 02:2013).

Den økologiske tilstanden for vannforekomsten bestemmes ut fra det kvalitetselementet som angir den dårligste klassen (eller den laveste EQR verdien) i forhold til forskjellige påvirkninger. Dette kalles det verste styrer prinsippet («one-out-all-out») (Miljødirektoratets veileder 02:2013). Det vil altså si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten.

Videre vurderer man tilstanden til en vannforekomst først og fremst basert på resultatene av de

(16)

biologiske prøvene. Dersom de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke å bruke de abiotiske kvalitetselementene (fysisk kjemiske eller

hydromorfologisk), i klassifiseringen. Dersom de biologiske prøvene imidlertid viser svært god eller god tilstand må de abiotiske elementer også tas med i vurderingene. Dersom for eksempel de fysisk-kjemiske prøvene da tilsier dårligere tilstand enn de biologiske blir dette styrende for klassifiseringen. Fysisk-kjemiske kvalitetselementer kan likevel ikke føre til at tilstanden blir bedømt som dårligere enn moderat. I vurderingen av resultatene benyttes middelverdien for de aktuelle kvalitetselementer/bioindikatorer helst over en periode på 3 år på grunn av naturlige variasjoner mellom år (Miljødirektoratets veileder 02:2013). Alle resultater i rapporten er presentert med fargekodingen gitt i tabellen under.

Tabell 4 Fargekoder iht. klassifiseringsveilederen

Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand

2.4.2 Støtteparametere næringsstofftilstand og forsuring

P-tot, N-tot og pH ble vurdert iht. klassifiseringsveilederen (Miljødirektoratets veileder 02:2013).

Analyser av parameterne kalsium, farge, totalt organisk karbon (TOC) og turbiditet ble brukt for å bestemme vanntype for hver prøvelokalitet. For å kunne sammenligne med andre

kvalitetselementer ble analyseresultatene omregnet til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio).

2.4.3 Tungmetaller Vannfase:

Kadmium, bly og nikkel er prioriterte stoffer og inngår i klassifisering av kjemisk tilstand. For disse stoffer vurderes tilstanden i forhold til miljøkvalitetsstandarder (EQS-verdier), som er tilsvarende grensen mellom god og moderat tilstand. Øvrige metaller inngår i klassifisering av økologisk tilstand (ikke jern og mangan). Alle undersøkte metaller ble vurdert i henhold til grenseverdier i SFT-veileder 97:04. For arsen, krom, kobber og sink (vannregionspesifikke stoffer) har

Miljødirektoratet utarbeidet reviderte klassegrenser (TA 3001/2012). Disse klassegrenser har en foreløpig status og ble derfor ikke brukt i den endelige klassifiseringen.

Vurdering av kvikksølv i fisk:

Resultatene ble vurdert iht. EUs grenseverdier for prioritere stoffer, EUs omsetningsgrenser og norske kostholdsråd for kvikksølv. EUs grenseverdi for kvikksølvkonsentrasjon i organismer er satt til 0,02 mg/kg våt vekt. EU operer med en høyere grense for omsetting av ferskvannsfisk. For de fleste ferskvannsfisk ligger denne grensen på 0,5 mg/kg, men for bl.a. gjedde ligger grensen på 1 mg/kg ettersom det ofte spises mindre av denne fisken (S. Rognerud og E. Fjeld, 2002). Dette tilsvarer også grenseverdiene gitt av Folkehelseinstituttet.

Biologiske parametere Vurdering av Bunndyr

Prøvene ble klassifisert iht. Veileder 02:2013. For elver ble prøvene klassifisert etter indeksene ASPT, RAMI, forsuringsindeksen og EPT. ASPT indeksen baserer seg på en rangering av et utvalg av familiene som kan påtreffes i bunndyrsamfunnet i elver etter deres toleranse ovenfor organisk belastning/næringssaltanrikning. RAMI er en forsuringsindeks som baserer seg på tilstedeværelse og relative mengder av indikatortaksa av bunndyr. Raddum forsuringsindeks er basert på

(17)

forekomst/fravær av forsuringsfølsomme arter og EPT indeksen er relatert til det antall arter som forventes å være tilstede i uberørte lokaliteter i en region.

Iht. Veileder 02:2013 skal ASPT og RAMI brukes for tilstandsklassifisering. RAMI krever minimum 2 prøver (både vår og høst) for å kunne gi et sikkert resultat. Videre brukes indeksen kun i

kalkfattige og klare vannforekomster og indeksen er derfor ikke tatt inn endelig klassifisering.

I innsjøer ble prøvene vurdert i henhold til forsuringsindeksen Multiclear. Multiclear krever, som RAMI, egentlig både vår og høst prøver for å gi en sikker klassifisering. Indeksen er kun kalibrert for kalkfattige, klare innsjøer. Klassifiseringsveilederen inkluderer ikke et klassifiseringssystem som kan brukes for å klassifisere bunndyr i forhold til eutrofiering og organisk belastning.

Vurdering av begroingsalger

For klassifisering av analyseresultatene mhp eutrofiering, ble det beregnet en PIT-indeks

(periphton index of trophic status) for hver av prøvene. Denne indeksen er tilpasset norske forhold og er basert på artssammensetningen av begroingsalger i en vannforekomst. Lave PIT verdier indikerer lave fosforverdier og oligotrofe forhold, mens høye PIT-verdier indikerer høyt

næringsinnhold i vannet (eutrofe forhold). For å kunne sammenligne med andre kvalitetselementer ble PIT-indeksen omregnet til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio).

Vurdering av planteplankton

Klorofyll a og biovolum ble klassifisert etter tabellene i veileder Miljødirektoratets veileder 02:2013.

Artssammensetningen ble vurdert ved hjelp av PIT-indeksen.

Vurdering av zooplankton

I klassifiseringsveilederen mangler det et klassifiseringssystem for zooplankton og derfor ble det utført en kvalitativ vurdering av artssammensetningen.

(18)

3. RESULTATER OG VURDERINGER INNSJØER

3.1 Fysisk kjemiske parametere

En oversikt over alle analyseresultater vises i vedlegg 5.

3.1.1 Typifisering

Tabellen under viser middelverdier for kalsium, alkalitet, humus og TOC fra 2014. Ut fra disse parametere ble Næra og Eltsjøen karakterisert som moderat kalkrik og humøs (vanntype 19 i iht.

klassifiseringsveileder 2013:02). De øvrige innsjøene hadde lavere alkalitet og kalsiumverdier og betegnes som kalkfattige og humøse innsjøer (vanntype 17). Både Rysjøen og Søndre Ulvsjøen har et veldig høyt innhold av humus. Næra (maksdyp 20 m.) er den eneste innsjøen der det ble påvist temperatursjiktning. De øvrige innsjøene er relativt grunne, med en maksdybde som varierer fra 3 (Søndre Ulvjøen) til 10 meter (Vestre Flensjøen), og fullsirkulerte på prøvetakingsdagene.

Tabell 5. Vanntyperelaterte parametere

Innsjø Kalsium (mg/l) Alkalitet (mekv/l) Humus (mg Pt/l) TOC (mg/l) Vanntype

Næra 8,6 0,35 40,0 7,7 19

Eltsjøen 8,7 0,43 43,8 5,3 19

Vestre Flensjøen 2,1 0,13 43,8 6,6 17

Rysjøen 2,6 0,08 127,3 10,8 17

Søndre Ulvsjøen 4,9 0,19 132,3 11,8 17

3.1.2 Fysisk kjemiske støtteparametere forsuring

Rysjøen hadde lavest alkalitet av de undersøkte innsjøene og hadde dermed den laveste bufferkapasiteten mot forsuring. Denne innsjøen har vært påvirket av forsuring og kalking av innsjøen ble avsluttet i 2014. Ut fra pH kan tilstanden med hensyn til forsuring klassifiseres som svært god for alle de undersøkte innsjøene.

Tabell 6. Vanntyperelaterte parametere

Innsjø pH Alkalitet(mekv/l)

Næra 7,3 0,35

Eltsjøen 7,4 0,43

Vestre Flensjøen 6,9 0,13

Rysjøen 6,5 0,08

Søndre Ulvsjøen 6,9 0,19

3.1.3 Fysisk kjemiske støtteparametere eutrofiering Næra

Resultatene fra Næra er presentert i Tabell 6 med normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp. En samlet vurdering av disse parametere gir god tilstand. Fosfor- og nitrogenverdiene indikerer henholdsvis god og svært god tilstand. Siktedybden indikerer derimot moderat tilstand.

Fosforverdiene ligger på samme nivå som ved tidligere undersøkelser (Løvik, J.E. et al. 2013). I 2014 ble det derimot målt betydelig lavere nitrogenverdier enn i 2012. Gjennomsnittsverdien ligger i 2014 på 370 mg/l, mens den i 2012 lå over 600 mg/l.

(19)

Tabell 7. Måle- og klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp.

Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge og moderat tilstand vises i gulfarge.

Parameter 30.juli 27.august 15.september 14.oktober Middelverdi nEQR

Siktedyp (m) 3,10 3,00 2,50 2,80 2,85 0,55

Ptot (µg/l) 13,0 14,0 12,0 6,1 11,3 0,78

Ntot (µg/l) 400 360 380 340 370 0,88

Totalvurdering 0,74

Eltsjøen

Analyseresultater fra Eltsjøen i tabellen under (Tabell 8) viser normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp. En samlet vurdering for disse parametere gir svært god tilstand. Både fosfor- og nitrogenverdiene indikerer svært god tilstand, mens siktedypet indikerer god tilstand.

Tabell 8. Måle- og klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp i Eltsjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge.

Parameter 30.juli 28.august 15.september 15.oktober Middelverdi nEQR

Siktedyp (m) 4,00 3,00 3,40 3,10 3,38 0,75

Ptot (µg/l) 11 13 8,6 5,4 9,5 0,84

Ntot (µg/l) 120 200 160 170 162,5 1,00

En samlet vurdering gir moderat tilstand for Vestre Flensjøen (Tabell 9). Målte

fosforkonsentrasjoner er forholdsvis høye og er tilsvarende dårlig tilstand. Siktdybden i innsjøen er lav og er også tilsvarende dårlig tilstand. Nitrogenkonsentrasjonen er tilsvarende god tilstand.

Tabell 9: Måle- og klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp i Vestre Flensjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gul farge og dårlig tilstand vises i oransje.

Parameter 31. juli 28. august 16.september 14.oktober Middelverdi nEQR

Siktedyp (m) 2,1 1,4 2 2,9 2,1 0,25

Ptot (µg/l) 31 32 25 19 27 0,36

Ntot (µg/l) 390 450 330 300 368 0,83

Rysjøen

En samlet vurdering av disse parametere gir moderat tilstand for Rysjøen (Tabell 10).

Gjennomsnittsverdien for fosfor indikerer moderat tilstand, mens verdien for siktedypet tilsvarer svært dårlig tilstand. Siktedypet bestemmes i hovedsak av humusinnholdet og av mengden partikler og planteplankton (Løvik, J.E. et al. 2013). Planteplanktonmengden var lav (se 3.2) og den korte siktedybden skyldes sannsynligvis det høye humusinnholdet som ble målt i innsjøen.

(20)

Tabell 10: Måle- og klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp i Rysjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjefarge, svært dårlig tilstand vises i rødfarge.

Parameter 31. juli 28. august 16.september 15.oktober Middelverdi nEQR

Siktedyp (m) 1,80 1,20 1,10 1,50 1,40 0,19

Ptot (µg/l) 18 22 22 19 20 0,44

Ntot (µg/l) 260 320 330 360 318 0,89

Totalvurderingen av Søndre Ulvsjøen gir dårlig tilstand (Tabell 11). Middelverdien for fosfor indikerer dårlig tilstand, mens verdien for siktedypet er tilsvarende svært dårlig tilstand. Slik som ved Rysjøen skyldes dette sannsynligvis det høye humusinnholdet som ble målt i innsjøen. I tillegg ble det påvist store planteplanktonmengder.

Tabell 11: Måle- og klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp i Ulvsjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjefarge, svært dårlig tilstand vises i rødfarge.

Parameter 31. juli 27.august 15.september 14.oktober Middelverdi nEQR

Siktedyp (m) 1,20 0,90 0,90 0,70 0,93 0,12

Ptot (µg/l) 43,0 45,0 39,0 39,0 41,5 0,22

Ntot (µg/l) 320 410 350 410 372,5 0,82

3.2 Planteplankton

Artslister over registrerte arter vises i vedlegg 3.

Næra

Kvalitetselementet planteplankton klassifiseres tilstanden i Næra som god (Tabell 12).

Algemengden målt som klorofyll-a er forholdsvis lav og er tilsvarende svært god tilstand. Biovolum, artssammensetningen (PTI-indeksen) og cyanobakteriekonsentrasjonen indikerer god tilstand.

Tabell 12: Analyseresultater og normaliserte EQR-verdier for planteplankton (Klorofyll-a, biovolum, PTI- indeks og cyanobakterier) i Næra. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge.

Parameter Parameter 30.juli 27.august 15.september 14.oktober Middelverdi

KLFa (µg/l) 4,4 4,7 6,6 3,5 4,8 0,83

Biovolum (mg/l) 0,9 0,9 1,00 0,4 0,77 0,71

PTI indeks 2,2 2,4 2,2 2,4 2,31 0,75

Cyanobakterier

(mg/liter) 0,1 0,4 0,1 0,1 0,39 0,75

(21)

Figur 2 gir viser total biomasse og prosentvis fordeling for hovedgrupper av planteplankton.

Planteplanktonet viser, som i 2012, en variert sammensetning av grupper. Det vises en jevn fordeling over de forskjellige gruppene i juli. I august utgjør cyanobakterier en stor andel av algemengden. En prosentvis høy andel av cyanobakterier kan indikere næringsrike forhold (P.

Brettum, 1989). Cyanobakteriemengden var likevel lav og tilsvarende god økologisk tilstand.

Svelgeflagellater dominerer i september og oktober.

Figur 2: Total biomasse og prosentvis fordeling over hovedgrupper av planteplankton i Næra.

Eltsjøen

Det ble registrert veldig lave konsentrasjoner av cyanobakterier i Eltsjøen. I tillegg ble det målt lave algemengder og tilstanden klassifiseres som svært god (Tabell 13).

Tabell 13: Analyseresultater og normaliserte EQR-verdier for planteplankton (Klorofyll-a, biovolum, PTI- indeks og cyanobakterier). Svært god tilstand vises i blåfarge.

Parameter 30.juli 28.august 15.september 15.oktober Middelverdi

/maksverdi nEQR

KLFa (µg/l) 2,1 1,9 2,2 1,7 1,98 1,00

Biovolum (mg/l) 0,1 0,1 0,2 0,1 0,14 1,00

PTI indeks 2,1 2,2 2,2 2,1 2,18 0,89

Cyanobakterier

(mg/liter) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,00

Planteplanktonsamfunnet i Eltsjøen domineres av gullalger og svelgflagellater (Figur 3). En stor prosentvis andel av gullalger gir en god indikasjon på næringsfattige, oligotrofe vannmasser (P.

Brettum, 1989).

Indekser for klassifisering av planteplankton _Middel-/

juli aug sept okt Maksimalverdi nEQR Klasse

Klorofyll (µg/liter) 4,4 4,7 6,6 3,5 4,80 0,83 SG

Biovolum (mg/liter) 0,8 0,9 1,0 0,4 0,77 0,71 G

PTI 2,2 2,4 2,2 2,4 2,31 0,75 G

Cyanobakterier (mg/liter) 0,1 0,4 0,1 0,1 0,39 0,75 G

Totalvurdering av økologisk tillstand / Tillstandsklasse: 0,76 God

Kommentar Næra får god status.

Biomassan av växtplankton var liten. Mängden cyanobakterier var som störst i augusti. Rekylalger (svelgflagellater) dominerade i september och oktober.

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2

juli aug sept okt

Andre Nåleflagellater Konjugater Grønnalger Øyealger Kiselalger Gullalger Fureflagellater Svelgflagellater Cyanobakterier

Biovolum (mg/l)

(22)

Figur 3: Total biomasse og prosentvis fordeling over hovedgrupper av planteplankton i Eltsjøen.

Det ble målt forholdsvis høye algemengder og totalvurderingen gir moderat tilstand for Vestre Flensjøen (Tabell 14). Artssammensetningen (PTI-indeks) og korofyll-a konsentrasjonene indikerer moderat tilstand, mens gjennomsnittsverdien for biovolum er tilsvarende dårlig tilstand. nEQR verdien for totalvurderingen ligger på 0,41 (0,408) og ligger nær grensen for dårlig tilstand.

Tabell 14: Analyseresultater og normaliserte EQR-verdier for planteplankton (Klorofyll-a, biovolum, PTI- indeks og cyanobakterier) i Vestre Fensjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjefarge.

Parameter 30.juli 28.august 15.september 15.oktober Middelverdi

KLFa (µg/l) 7 13 19 4,7 11,08 0,41

Biovolum (mg/l) 0,98 1,6 3,5 0,52 1,65 0,38

PTI indeks 2,57 2,64 2,29 2,51 2,5 0,42

Cyanobakterier

(mg/liter) 0,14 0,35 0,02 0,001 0,35 0,76

I juli domineres planteplanktonsamfunnet i Vestre Flensjøen av grønnalger og øyealger, mens i august utgjør cyanobakterier, kiselalger og svelgflagellater en stor del av algemengden.

Cyanobakteriemengden (basert på maksverdien i august) tilsier likevel god tilstand. I september er biovolumet høyt og gruppene sveleflagellater, fureflagellater og kiselalger dominerer. I oktober er algemengden langt lavere enn i de øvrige månedene og artssammensetningen domineres av kiselalger.

(23)

Figur 4: Total biomasse og prosentvis fordeling over hovedgrupper av planteplankton.

Rysjøen

Det ble målt høye fosforkonsentrasjoner, men lave algemengder i Rysjøen. Totalvurderingen gir god tilstand (Tabell 15), men nEQR verdien ligger nær klassegrensen mellom god og svært god tilstand. Verdien for PTI-indeksen (artssammensetningen) er tilsvarende moderat tilstand og mengden av cyanobakterier er konsekvent lav.

Tabell 15: Analyseresultater og normaliserte EQR-verdier for planteplankton (Klorofyll-a, biovolum, PTI- indeks og cyanobakterier) i Rysjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge.

Parameter 31. juli 28. august 16.september 15.oktober Middelverdi

KLFa (µg/l) 6,2 5,3 3,6 2,1 4,3 0,76

Biovolum (mg/l) 0,6 0,6 0,6 0,1 0,47 0,76

PTI indeks 2,2 2 2,2 2,2 2,15 0,83

Cyanobakterier

(mg/liter) 0 0 0,002 0 0,02 0,98

Totalvurdering 0,79

I juli var planteplanktonsamfunnet i Rysjøen dominert av fureflagellater og svelgeflagellater, og i august dominerte fureflagellater (Figur 5). I september og oktober utgjorde gullalger og

svelgeflagellater største delen av planteplanktonbiomassen.

Figur 5: Total biomasse og prosentvis fordeling over hovedgrupper av planteplankton Rysjøen.

(24)

Planteplanktonet i Søndre Ulvsjøen hadde en høy biomasse og totalvurderingen gir moderat tilstand (Tabell 16). nEQR-verdien for biovolum og klorofyll er tilsvarende dårlig tilstand.

Artssammensetningen (PTI-indeksen) indikerer derimot god tilstand.

Tabell 16: Analyseresultater og normaliserte EQR-verdier for planteplankton (Klorofyll-a, biovolum, PTI- indeks og cyanobakterier) i Rysjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjefarge.

Parameter 31. juli 27.august 15.september 14.oktober Middeverdi

/maksverdi nEQR KLFa (µg/l)

17 23 12 7,8 14,95 0,32

Biovolum (mg/l) 2,7 6,4 2,0 0,9 3,00 0,25

PTI indeks 2,4 2,6 2,2 2,0 2,31 0,64

Cyanobakterier (mg/liter) 0,1 1,8 0,1 0,0 1,75 0,45

Det er jevnt over mye biomasse av alger i Søndre Ulvsjøen, spesielt i august (Figur 6). Planktonet domineres samtlige måneder av kiselalger. I august viser resultatene en oppblomstring av

cyanobakterier.

Figur 6: Total biomasse og prosentvis fordeling over hovedgrupper av planteplankton i Søndre Ulvsjøen.

3.3 Dyreplankton

Artslister over registrerte arter vises i vedlegg 3.

Næra

Prøvene ble tatt den 15. september. Krepsdyrplanktonet i Næra var dominert av hjuldyret

Conochilus unieornis og cyclopoide hoppekreps. Av hoppekreps forekom arten Eudiaptomus gracilis samt flere arter cyclpoide hoppekreps. Som i 2012 (Løvik, J.E. et al. 2013) besto bestanden av vannlopper av hovedsakelig små individer. Vannloppen Chydorus sphæricus ble registret i planktonprøvene. Dette er en art som er vanlig i innsjøer der det forekommer cyanobakterier. I tillegg ble det registrert arter som forekommer i mer næringsfattige innsjøer. Som i 2012 indikerte sammensetningen av dyreplanktonet næringsfattige til næringsrike vannmasser og et sterkt predasjonspress fra planktonspisende fisk.

Eltsjøen

(25)

Prøvene ble tatt den 16. september. I Eltsjøen var dyreplanktonsamfunnet dominert av storvoksne vannlopper (Daphnia longiispina og Daphnia galeata). Tettheten av hjuldyr var veldig lav. Samlet sett tyder resultatene på at Eltsjøen er en næringsfattig innsjø med lite biomasse av

planktonspisende fisk.

Prøvene ble tatt den 16. september. I Vestre Flensjøen var dyreplanktonsamfunnet var dominert av hjuldyr. Av krepsdyr var cyclopoide copepoditer og hoppekrepsarten Eudiaptomus graciloides vanligst. Dette er relativt små former for hoppekreps som forekom i lavt antall. Samlet sett tyder resultatene på at Vestre Flensjøen er en næringsrik innsjø med en betydelig biomasse av

planktonspisende fisk.

(26)

Rysjøen

Prøvene ble tatt den 16. september. Dyreplanktonsamfunnet var dominert av vannloppen Daphnia cristata og hjuldyret Kellicottia longispina og Asplanchna priodonta. Vannloppene var relativ små i størrelse, men likevel større enn i de andre undersøkte innsjøene. Små cyclopoide copepoditer var den vanligste formen for hoppekreps. Samlet sett antyder resultatene at Rysjøen er en

næringsfattig innsjø med en moderat biomasse av planktonspisende fisk.

Prøvene ble tatt den 15. september. I Søndre Ulvsjøen var dyreplanktonsamfunnet dominert av det store rovlevende hjuldyret Asplanchna priodonta. Blant krepsdyrene var vannloppen Daphnia cristata vanligst. Krepsdyrene var relativt små i størrelse. Det ble registrert få individer av hoppekreps, alle av arten Mesocyclops leuckarti. Samlet sett tyder resultatene på at innsjøen er næringsrik med en betydelig biomasse av planktonspisende fisk.

3.4 Bunndyr

Prøvene ble tatt den 22.oktober. Artslister over registrerte arter vises i vedlegg 4.

Forsuring

I henhold til klassifiseringsveilederen er resultatene klassifisert i henhold til Multiclear-indeksen Tabell 17.

Indeksen er kun kalibrert for kalkfattige, klare innsjøer, mens alle innsjøer i denne undersøkelsen er humøse. De kalkfattige innsjøene (V. Flensjøen, S. Ulvsjøen og Rysjøen) er likevel klassifisert med grenseverdier kalibrert for kalkfattige, klare vanntyper. Klassifiseringsresultatene indikerer svært god tilstand i forhold til forsuring. Ettersom indeksen ikke er kalibrert for humøse vanntyper kan det ikke gis en sikker klassifisering.

Tabell 17: Klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for bunndyr (Multiclear-indeks).Svært god tilstand vises i blåfarge.

Lokalitet Bunnfauna pH Samlet tilstand V. Flensjøen 1,0 1,0 Svært god S. Ulvsjøen 1,0 1,0 Svært god

Rysjøen 1,0 0,9 Svært god

Eutrofiering og organisk belastning

Klassifiseringsveilederen inkluderer ikke et klassifiseringssystem som kan brukes for å klassifisere bunndyr i forhold til eutrofiering og organisk belastning. Alle lokalitetene hadde en fauna som forventet i relativt oligotrofe innsjøer på Østlandet. I Vestre Flensjøen og Søndre Ulvsjøen var det likevel mye av døgnfluen C. horaria. Denne arten er ganske tolerant, og kan opptre i store

tettheter ved eutrofiering/organisk belastning. Det samme kan også sies om Leptophlebia-artene.

Høy tetthet av fåbørstemark blir ofte sett på som en indikasjon på eutrofiering. Det ble registret et høyt antall fåbørstemark i prøvene fra både Vestre Flensjøen, Søndre Ulvsjøen og Rysjøen. Det høye antallet i Rysjøen har sammenheng med at prøvene ble tatt på sandbunn. I Søndre Ulvsjøen og Rysjøen besto fåbørstemarkpopulasjonen av små individer, trolig fra familien Enchytraeidae og Naididae. Mange arter fra disse familiene lever i tilknytting til vegetasjon og indikerer ikke

nødvendigvis eutrofiering.

(27)

3.5 Tungmetaller

Prøvene ble tatt på følgende datoer: 30. og 31. juli, den 27. og 28. august, 15. og 16. september og 14. og 15. oktober. En oversikt over alle analyseresultater vises i vedlegg 5.

Kjemisk tilstand

Kadmium, bly og nikkel er prioriterte stoffer som inngår i klassifisering av kjemisk tilstand. Tabell 18 viser klassifiseringsresultatene for disse innsjøer basert på årlig middelverdi (AA-EQS). Både på grunnlag av gjennomsnittsverdier og på grunnlag av maksimumsverdier oppnår alle de undersøkte innsjøene god kjemisk tilstand.

Tabell 18: Årlig middelverdi for prioriterte stoffene bly, kadmium og nikkel vurdert ihht AA-EQS.verdier, god tilstand vises i blåfarge.

Innsjø Bly Kadmium Nikkel

µg/l µg/l µg/l

Næra 0,009 0,002 0,66

Eltsjøen 0,009 0,002 0,26

Vestre

Flensjøen 0,046 0,002 0,25

Rysjøen 0,393 0,008 0,52

Søndre

Ulvsjøen 0,335 0,006 0,79

Økologisk tilstand

Øvrige metallene ble vurdert iht. til grenseverdier i SFT-veileder 97:04. Vurderingen vises i tabellen under. For å kunne sammenligne resultatene med undersøkelser fra tidligere år ble også de

prioriterte stoffene bly, kadmium og nikkel vurdert iht. til disse grenseverdiene. Konsentrasjonene av tungmetaller var generelt lave og viste god eller svært god tilstand. Unntakene var

kobberverdiene for Næra, jernverdiene for Vestre Flensjøen og Søndre Ulvsjøen og manganverdien for Søndre Ulvsjøen. For kobber viste klassifiseringen moderat tilstand i Næra. Hvis

kobberkonsentrasjonen sammenlignes med reviderte klassegrensene i rapporten TA 3001/2012 (Miljødirektoratet, 2012) vil imidlertid tilstanden for kobber klassifiseres som god. Klassegrensene i denne veilederen har ennå ikke blitt vedtatt og blir derfor ikke benyttet i denne klassifiseringen.

Tabell 19: Årlig middelverdi for metallene vurdert ihht SFT-veileder 97:04, svært god tilstand (klasse 1) vises i blåfarge, god tilstand (klasse 2) vises i grønfarge, moderat tilstand (klasse 3) vises i gulfarge, svært dårlig tilstand (klasse 4) vises i rødfarge.

Innsjø Arsen Bly Kobber Kadmium Krom Nikkel Sink Jern Mangan µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l

Næra 0,16 0,009 1,79 0,002 0,068 0,66 2,2 56,3 13,8

Eltsjøen 0,11 0,009 0,55 0,002 0,089 0,26 2,1 57,8 2,6

Vestre Flensjøen 0,17 0,046 0,50 0,002 0,082 0,25 2,3 282,5 10,9

Rysjøen 0,28 0,393 1,32 0,008 0,121 0,52 5,9 632,5 9,8

Søndre Ulvsjøen 0,52 0,335 1,10 0,006 0,081 0,79 4,5 1147,5 76,5

De forhøyede jernkonsentrasjonene i Rysjøen, Søndre Ulvsjøen og Vestre Flensjøen kan ha en sammenheng med det høye humusinnholdet i disse innsjøene ettersom jern bindes kjemisk til

(28)

humussyrer. Det er trolig at de målte konsentrasjonene av jern, til tross for at de er høye, er naturlig for disse innsjøene.

SFT-veileder 97:04 gir ingen grenseverdi for arsen, men det er utarbeidet foreløpige klassegrenser i veilederen TA 3001/2012 (Miljødirektoratet, 2012). Benyttes denne grenseverdien overskrider ikke arsenkonsentrasjonene grenseverdiene for god tilstand i noen av de undersøkte innsjøene.

3.6 Kvikksølv og stabile isotoper (¹⁵N) i fisk i noen utvalgte innsjøer

Innholdet av kvikksølv og stabile N-isotoper ble undersøkt i 4 innsjøer. Resultatene i denne rapporten er relatert til EUs grenseverdier for prioriterte stoffer, EUs omsetningsgrenser og norske kostholdsråd for kvikksølv. EUs grenseverdi for kvikksølvkonsentrasjon i organismer er satt til 0,02 mg/kg våt vekt. Ettersom kvikksølv er et prioritert stoff vil overskridelse av denne verdien føre til dårlig kjemisk tilstand for vannforekomsten. EU operer med en høyere grense for omsetting av ferskvannsfisk. For de fleste arter av ferskvannsfisk ligger denne grensen på 0,5 mg/kg, men for bl.a. gjedde ligger grensen på 1 mg/kg ettersom det ofte spises mindre av denne fisken (S.

Rognerud og E. Fjeld, 2002). Dette tilsvarer også grenseverdiene gitt av Folkehelseinstituttet.

Forholdet mellom de stabile N-isotopene i fisk fra innsjøene er undersøkt ettersom disse verdiene kan gi en indikasjon på fiskens plass i næringskjeden (trofisk nivå). I tillegg til alder og størrelse er det den trofiske posisjonen som i vesentlig grad forklarer anrikningen av kvikksølv. Undersøkelser har vist at forholdet mellom den tyngste og letteste stabile N-isotopen øker med cirka 3,4 ‰ for hvert trofisk nivå i næringskjeden (Minagawa and Wada, 1984). En må likevel være klar over at

15N signalet i bunnen av næringskjeden kan være forskjellig, slik at man ikke nødvendigvis kan sammenligne innsjøer direkte.

Storsjøen

I Storsjøen ble det samlet inn 10 fisk: 9 ørret og 1 gjedde.

I samtlige undersøkte fisk var kvikksølvinnholdet høyere enn EUs grenseverdi for kvikksølv og den kjemiske tilstanden klassifiseres derfor som dårlig. Konsentrasjonene var likevel under EUs grenseverdi for omsetning/Folkehelseinstituttets grense.

Figur 7: Kvikksølvnivået i fiskefilet fra ørret og gjedde i Storsjøen sammenlignet med lengde og δN15 nivåviser kvikksølvnivået i fiskefilet fra ørret og gjedde i Storsjøen sammenlignet med lengde og δN15 nivå.

Figur 7: Kvikksølvnivået i fiskefilet fra ørret og gjedde i Storsjøen sammenlignet med lengde og δN15 nivå To individer av ørret var litt mindre enn innsamlingskravet (40 cm), men kvikksølvnivået var ikke markant lavere i disse 2 eksemplarer og har derfor ikke påvirket klassifiseringsresultatene. Det ble

(29)

kun undersøkt en gjedde og kvikksølvinnholdet i dette eksemplaret (0,17 mg/kg) var på samme nivå som kvikksølvinnholdet i ørret (0,2 mg/kg). Undersøkelser utført i 2001 viste tilsvarende kvikksølvkonsentrasjoner i ørretfilet i Storsjøen (J. Løvik, 2001).

Delta N15-verdiene i ørretfilet varierte mellom 12 og 14,1‰. Delta N15 verdier større enn 10-11

‰ tyder på at ørret er fiskespisende (E. Fjeld og S. Rognerud, 2004). Storsjøen er kjent for å ha en bestand av fiskespisende ørret (Jonsson, 2004).

Engeren

I Engeren ble det samlet inn 9 fisk: 5 lake, 3 gjedde og 1 abbor.

Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i fiskefiletene var 0,11 mg/kg hvilket overskrider EUs grenseverdi for kvikksølv, og den kjemiske tilstanden klassifiseres derfor som dårlig.

Kvikksølvinnholdet i de undersøkte fiskene ligger likevel langt under EUs grenseverdi for omsetning/Folkehelseinstituttets grense.

Figur 8 viser kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor, gjedde og lake i Engeren sammenlignet med lengde og δN15 nivå. Til tross for variasjoner i trofisk nivå (δN15-verdier) var det liten variasjon i kvikksølvinnholdet mellom de undersøkte fiskeartene. Resultatene viser heller ikke noen tydelig sammenheng mellom lengde og kvikksølvinnhold.

Den undersøkte abboren var 28,5 cm lang og tilfredsstilte dermed ikke det generelle

innhentingskravet på 40 cm lengde. Dette er likevel relativ stor abbor og til tross for forskjell i trofisk nivå lå kvikksølvinnholdet på samme nivå som i gjedde og lake.

Figur 8: Kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor, gjedde og lake i Engeren sammenlignet med lengde og δN15 nivå

Undersøkelser gjennomført i 2001 viste kvikksølvkonsentrasjoner på 0,15 mg/kg i abbor og 0,20 mg/kg i gjedde (S. Rognerud og E. Fjeld, 2002), som er noe høyere enn konsentrasjonene som ble påvist i 2014. Snittverdien for kvikksølvinnholdet ble i 2001 undersøkt i 5 år gammel fisk (kalt standard fisk). Gjennomsnittsverdien for δN15 lå i 2001 på 12,3 ‰ hos gjedde og på 10,3 ‰ hos abbor, som er høyere enn verdiene som ble påvist i 2014. På grunn av forskjell i δN15 og for få fisk kan en ikke trekke noen slutninger om en eventuell reduksjon i kvikksølvinnholdet.

Isteren

I Isteren ble det samlet inn 10 fisk: 5 gjedde og 5 abbor.

Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i fiskefiletene var 0,23 mg/kg hvilket overskrider EUs grenseverdi for kvikksølv, og den kjemiske tilstanden klassifiseres derfor som dårlig.

Kvikksølvinnholdet i de undersøkte fiskene ligger likevel under EUs grenseverdi for

omsetning/Folkehelseinstituttets grense. Figur 9 viser kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor og gjedde i Isteren sammenlignet med lengde og δN15 nivå.

(30)

Liksom i Engeren tilfredsstilte lengden til de undersøkte abborene ikke det generelle

innsamlingskravet på 40 cm. Lengden til abboren varierte mellom 28 og 30 cm, som likevel betraktes som stor abbor.

Kvikksølvinnholdet var betydelig høyere i gjedde enn i abbor, som kan forklares av den høyere trofiske posisjonen av gjedde (høyere δ15N-verdier). Gjedde er fiskespisende, mens abbor går over til å bli fiskespisende når den er cirka 20 cm (Jonsson, 2004). Den undersøkte abboren fra Isteren hadde δN15-verdier rundt 8,5. Undersøkelser av fisk fra 51 innsjøer i Sør-Norge har vist at kvikksølvnivået i abbor og ørret er lavt og uforandret fram til δN15 når et nivå på 8-9‰. Deretter øker konsentrasjonen av kvikksølv forholdsvis bratt for å flate noe ut ved et δN15 nivå på 10-11

‰. Den bratte økningen i δ15N-nivået reflekterer trolig et omslag i dietten til fisken. Den går da over fra å ernære seg av hvirvelløse byttedyr som insekter, krepsdyr og bløtdyr, til å få en økende andel av fisk i dietten (E. Fjeld og S. Rognerud, 2002).

Figur 9: Kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor og gjedde i Isteren sammenlignet med lengde og δN15 nivå

Undersøkelser gjennomført i 2001 viste kvikksølvkonsentrasjoner på 0,15 mg/kg i abbor og 0,20 mg/kg i gjedde (S. Rognerud og E. Fjeld, 2002). Verdiene er i 2014 således noe høyre for gjedde og noe lavere for abbor. Både hos abbor og gjedde ligger δ15N-innhold i 2014 på samme nivå som i 2001. Økningen i gjedde kan muligens forklares av forskjell i størrelse. Det er likevel for få fisk undersøkt til å dra noe konklusjoner om endringer i kvikksølvinnholdet i fisk i innsjøen.

Halsjøen

I Halsjøen ble det samlet inn 10 fisk: 7 gjedde og 3 abbor.

Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i fiskefiletene var 1 mg/kg hvilket overskrider EUs grenseverdi for kvikksølv, og den kjemiske tilstanden klassifiseres derfor som dårlig.

Gjennomsnittsverdien for kvikksølvinnholdet i abbor overskrider i tillegg EUs grenseverdi for omsetning/Folkehelseinstituttets grense (0,5 mg/kg). For gjedde ligger

gjennomsnittskonsentrasjonen på 0,8 mg/kg, som er lavere enn omsetningsgrensen som er satt for gjedde (1 mg/kg). Kvikksølvinnholdet i fiskefilet fra Halsjøen skilte seg klart fra de andre innsjøene og var i gjennomsnitt minst 6 ganger høyere i abbor og minst 7 ganger høyere gjedde enn i de andre innsjøene. Dette kan muligens forklares av humusinnholdet i innsjøen.

Overvåkingsresultater fra 1988 viste et høyt fargetall (133 mg/ Pt), som indikerer et høyt humusinnhold (Vannmiljø, 2015). I tidligere undersøkelser i Hedmark ble det påvist høye kvikksølvkonsentrasjoner i gjedde og abbor fra humusrike innsjøer i fylket (J. Løvik, 2001).

Figur 10 viser kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor og gjedde i Halsjøen sammenlignet med lengde og δN15 nivå. I denne innsjøen er kvikksølvinnhold høyere i abbor enn i gjedde, noe som kan forklares av at abboren er større enn i Isteren, som er relevant å sammenligne med. To av de tre abborene fra Halsjøen hadde også et høyere δN15 nivå enn abboren fra Isteren.

(31)

Undersøkelser av abbor fra 51 innsjøer i Sør-Norge har vist at de høyeste kvikksølvnivåene, fra 1,3-3 mg Hg/kg, finnes i storvokste individer med lengde mer en 32 cm (E. Fjeld og S. Rognerud, 2002).

Figur 10: Kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor og gjedde i Halsjøen sammenlignet med lengde og δN15 nivå

3.7 Samlet vurdering innsjøer 3.7.1 Økologisk tilstand

Eutrofiering

Tabellen under viser samlet tilstand i forhold til eutrofiering.

Resultatene for Næra viser god tilstand i forhold til eutrofiering. Sammensetningen av dyreplanktonet indikerte også næringsfattige til næringsrike vannmasser. Bunnfauna var som forventet utfra relativt oligotrofe innsjøer på Østlandet. Eltsjøen oppnår svært god tilstand i forhold til eutrofiering. Sammensetningen av zooplankton og bunnfauna indikerer næringsfattige forhold. Både i Vestre Flensjøen og Søndre Ulvsjøen klassifiseres tilstanden som moderat.

Zooplanktonsammensetningen indikerer næringsrike forhold, og i tillegg kan et høyt antall av noen tolerante bunnfaunaarter indikere næringsrike forhold. Tilstanden i Rysjøen klassifiseres som moderat. Det er støtteparameterne som trekker tilstanden ned til moderat. Resultatene for planteplankton er tilsvarende god tilstand, og zooplankton- og bunnfaunasammensetningen indikerer næringsfattige forhold.

Tabell 20: Samlet tilstandsvurdering i forhold til eutrofiering. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gulfarge og dårlig tilstand vises i oransjefarge.

Innsjø Planteplankton Støtteparametere Samlet tilstand

Næra 0,74 0,76 God

Eltsjøen 0,95 0,86 Svært god

Vestre Flensjøen 0,41 0,48 Moderat

Rysjøen 0,79 0,51 Moderat

Søndre Ulvjøen 0,46 0,39 Moderat

Forsuring

Når det gjelder forsuring indikerer resultatene for pH svært god tilstand (Tabell 21). Dette er kun relevant for innsjøene som er kalkfattige. Når det gjelder bunnfauna er forsuringsindeksen (Multiclear) ikke kalibrert for vanntypene som er relevante i denne overvåkningen (kalkfattige,