På rett kjøl NOU

(1)

NOU Norges offentlige utredninger 2005: 14

På rett kjøl

Ny skipssikkerhetslovgivning

Utredning fra Skipssikkerhetsutvalget oppnevnt ved kgl.res. 24. oktober 2003.

Avgitt til Nærings og handelsdepartementet 30. juni 2005.

Statens for valtningstjeneste Informasjonsfor valtning

Oslo 2005

(2)

Lobo Media AS

(3)

Utvalg til revisjon av lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjø

dygtighed (sjødyktighetsloven), heretter Skipssikkerhetsutvalget, ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. oktober 2003. Etter mandatet skal utvalget foreta en «fullstendig revisjon av sjødyktighetsloven og utar

beide utkast til ny tidsriktig lov.» Utvalget legger med dette frem sin inn

stilling. Utvalgets innstilling er enstemmig.

Oslo 30. juni 2005

Hans Jacob Bull leder

Viggo Bondi Kristin Elise Frogg Marit Helleberg Kurt Karlsen Birger Mordt Terje Hernes Pettersen

Sverre Quale Amund W. Skou Marianne Stein

Tonje Sund Bjørn Degerud Kirsti Been Tofte

Ingeborg Fogt Bergby

(4)

(5)

1 Utvalgets oppnevning, mandat 3.2.1.2 Sammensetning av den norske

og arbeid ... 11 flåten ... 21

1.1 Oppnevning og sammensetning ... 11 3.2.1.3 Offshore... 22

1.2 Utvalgets mandat... 11 3.2.1.4 Sysselsatte på norske skip og 1.3 Bakgrunn for revisjonen ... 12 flyttbare innretninger... 22

1.4 Utvalgets arbeid... 13 3.2.2 Sjøulykker med norske fartøy... 22

3.2.2.1 Innledning ... 22

2 Sammendrag av utvalgets 3.2.2.2 Sjøulykker med lasteskip ... 23

utredning ... 14 3.2.2.3 Sjøulykker med passasjerskip... 23

2.1 Innledning ... 14 3.2.2.4 Sjøulykker med fiskefartøy ... 23

2.2 Oppnevning og sammendrag 3.2.2.5 Sjøulykker på flyttbare (kapittel 1 og 2)... 14 innretninger i 2004 ... 23

2.3 Norsk regelverk, faktisk 3.2.2.6 Nærmere om årsakene til bakgrunn og tilsyn (kapittel 3)... 14 sjøulykkene ... 23

2.4 Internasjonalt regelverk 3.2.2.7 Personulykker på norske fartøy ... 24

(kapittel 4) ... 15 3.2.2.8 Fritidsbåtulykker... 24

2.5 Fremmed rett (kapittel 5) ... 15 3.2.2.9 Forurensning som følge 2.6 Utvalgets alminnelige overveielser av sjøulykker ... 24

(kapittel 6) ... 16 3.2.3 Generell ulykkesstatistikk... 24

2.7 Nærmere om skipssikkerhetsloven 3.2.4 Utenlandske skip i norsk farvann .... 25

(kapittel 7) ... 17 3.3 Dagens regelverk ... 25

2.7.1 Lovens kapittel 1 Innledende 3.3.1 Innledning ... 25

bestemmelser... 17 3.3.2 Formelle lover på området ... 25

2.7.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. 3.3.2.1 Sjødyktighetsloven ... 25

Sikkerhetsstyring ... 17 3.3.2.2 Sertifiseringsloven... 25

2.7.3 Lovens kapittel 3 Teknisk og 3.3.2.3 Mønstringsloven ... 25

operativ sikkerhet... 18 3.3.2.4 Fartøymålingsloven... 26

2.7.4 Lovens kapittel 4 3.3.2.5 Arbeids og hviletidsloven ... 26

Personlig sikkerhet ... 18 3.3.2.6 Luftputefartøyloven ... 26

2.7.5 Lovens kapittel 5 3.3.3 Lover med tilstøtende grenseflater . 26 Miljømessig sikkerhet ... 18 3.3.3.1 Sjøloven ... 26

2.7.6 Lovens kapittel 6 Sikkerhets og 3.3.3.2 Sjømannsloven... 27

terrorberedskap... 19 3.3.3.3 Petroleumsloven... 27

2.7.7 Lovens kapittel 7 Tilsyn ... 19 3.3.3.4 Arbeidsmiljøloven ... 27

2.7.8 Lovens kapittel 8 Forvaltningstiltak 19 3.3.3.5 Fritids og småbåtloven ... 27

2.7.9 Lovens kapittel 9 Overtredelses 3.3.3.6 Produktkontrolloven ... 28

gebyr ... 19 3.3.3.7 Forurensningsloven ... 28

2.7.10 Lovens kapittel 10 Straffansvar ... 19 3.3.3.8 Svalbardmiljøloven ... 28

2.7.11 Lovens kapittel 11 3.3.3.9 Straffeloven ... 28

Øvrige bestemmelser... 20 3.3.3.10 NISloven ... 28

2.8 Administrative og økonomiske 3.3.3.11 Containerloven ... 29

konsekvenser ... 20 3.3.3.12 Matloven... 29

2.9 Lovutkast ... 20 3.3.3.13 Havne og farvannsloven... 29

3.3.4 Forskriftsverket på området ... 29

3 Norsk regelverk, faktisk 3.3.4.1 Oversikt ... 29

bakgrunn og tilsyn... 21 3.3.4.2 Hjemmelslov ... 30

3.1 Innledning ... 21 3.3.4.3 Myndighet til å gi forskrifter... 30

3.2 Faktisk bakgrunn ... 21 3.3.4.4 Forskriftenes internasjonale 3.2.1 Den norske flåten ... 21 karakter ... 30

3.2.1.1 De norske skipsregistrene ... 21 3.3.4.5 Opprydding av forskriftsverket... 30

(6)

oppbygning og innhold... 31 3.5.6.1 Innledning... 40

3.4.2.1 Sjødyktighetsloven kapittel 1 3.5.6.2 Nærmere om skillet mellom Om kontroll i alminnelighet ... 31 direkte og overordnet kontroll ... 40

3.4.2.2 Sjødyktighetsloven kapittel 2 3.5.6.3 Nærmere om kontroll av fartøy Om tilsynet... 31 og flyttbare innretninger ... 41

3.4.2.3 Sjødyktighetsloven kapittel 3 3.5.6.4 Sjøfartsdirektoratets kontroll med Om undersøkelser i anledning klassifikasjonsselskap og godkjente av sjøulykker m.v. ... 31 foretak ... 43

3.4.2.4 Sjødyktighetsloven kapittel 4 3.5.6.5 Kontroll av sjøfolk ... 44

Om besiktelse og tilbakeholdelse ... 31 3.5.6.6 Kontroll av miljø ... 44

3.4.2.5 Sjødyktighetsloven kapittel 5 3.5.7 Klassifikasjonsselskapenes eget Spesielle bestemmelser ... 32 arbeid utenfor det offentlige 3.4.2.6 Sjødyktighetsloven kapittel 6 regelverk ... 44

Lastens mengde, beskaffenhet, stuing og forsyning ... 32 4 Internasjonalt regelverk ... 45

3.4.2.7 Sjødyktighetsloven kapittel 7 4.1 Innledning... 45

Mannskapet og dets arbeidstid ... 32 4.2 IMO – International Maritime 3.4.2.8 Sjødyktighetsloven kapittel 8 Organization ... 45

Kontroll med passasjerskip... 32 4.2.1 Historikk og organisasjon ... 45

3.4.2.9 Sjødyktighetsloven kapittel 9 4.2.2 Regelverksarbeid i IMO ... 46

Skipsførerens og rederens ansvar... 33 4.2.3 Sentrale IMOkonvensjoner... 47

3.4.2.10 Sjødyktighetsloven kapittel 10 4.2.3.1 SOLAS The Safety of Life at Sea Forskjellige bestemmelser... 33 Convention... 47

3.4.2.11 Sjødyktighetsloven kapittel 11 4.2.3.2 ISMkoden ... 50

Om forurensning fra skip ... 33 4.2.3.3 ISPSkoden ... 51

3.4.3 Karakteristiske trekk ved 4.2.3.4 MARPOL The International sjødyktighetsloven ... 33 Convention for the Prevention 3.4.3.1 Innledning ... 33 of Pollution from Ships ... 51

3.4.3.2 Lovens fleksibilitet i forhold 4.2.3.5 Andre av IMOs miljøkonvensjoner .. 53

til tilsynsordninger ... 34 4.2.3.6 STCW The Convention on 3.4.3.3 Lovens detaljeringsgrad ... 34 Standards of Training, Certification 3.4.3.4 Lovens balanse ... 34 and Watchkeeping for seafarers... 54

3.4.3.5 Lovens alder ... 34 4.2.3.7 Lastelinjekonvensjonen 3.4.3.6 Lovens språk... 34 The Load Lines Convention ... 55

3.4.3.7 Lovens struktur ... 35 4.2.3.8 COLREG The Convention on 3.4.3.8 Lovens reaksjonsmuligheter... 35 International Regulations for 3.4.3.9 Lovens ansvarsfordeling... 35 Preventing Collisions at Sea ... 55

3.4.4 Nærmere om sjødyktighetslovens 4.2.3.9 Tonnage The International anvendelsesområde ... 35 Convention on Tonnage 3.4.4.1 Sjødyktighetsloven § 1... 35 Measurement of Ships... 56

3.4.4.2 Sjødyktighetslovens anvendelse 4.3 ILO – International Labour på Svalbard ... 36 Organisation ... 56

3.4.4.3 Oppfølgning av rapport om 4.3.1 Historikk og organisasjon ... 56

sjøsikkerheten i farvannene rundt 4.3.2 ILOs regelverk ... 56

Svalbard... 37 4.4 EU – Den europeiske Union ... 57

3.5 Dagens tilsynsordninger ... 37 4.4.1 Utviklingen av sjøsikkerhets 3.5.1 Sjødyktighetslovens regler arbeidet i EU... 57

om tilsynet ... 37 4.4.2 Sentrale forordninger og direktiver . 58 3.5.2 Sjøfartsdirektoratet som tilsyns 4.4.2.1 EUregelverk om organ... 38 sikkerhetsstyringssystem ... 58

3.5.3 Klassifikasjonsselskaper som 4.4.2.2 EUregelverk om teknisk og tilsynsorgan ... 38 operativ sikkerhet ... 58

3.5.4 Internasjonale regler om delegasjon 4.4.2.3 EUregelverk om personlig av tilsyn til klassifikasjonsselskaper 39 sikkerhet ... 58

(7)

terrorberedskap... 59 sertifikatpliktige stillinger på 4.4.2.6 EUregelverk om tilsyn ... 59 norske skip, borefartøy og andre

4.4.3 Forholdet mellom EUs regelverk flyttbare innretninger i sjøen... 71

og norsk rett... 59 6.2.3.4 Lov 18. juni 1971 nr. 90 om 4.4.4 EMSA – European Maritime mønstring av arbeidstakere på skip 71 Safety Agency ... 60 6.2.3.5 Lov av 3. juni 1977 nr. 50 om 4.4.4.1 Bakgrunn... 60 arbeidstiden og hviletiden på skip 72 4.4.4.2 Organisasjon ... 60 6.2.4 Sjømannsloven av 30. mai 1975 4.4.4.3 Oppgaver ... 60 nr. 18 ... 72

4.5 Andre konvensjoner og 6.2.5 Sjøloven ... 72

folkerettslige avtaler... 60 6.2.6 Straffeloven ... 73

4.5.1 Havrettskonvensjonen ... 60 6.2.7 Fritids og småbåtloven... 73

4.5.2 Paris MOU ... 61 6.2.8 Containerloven... 73

4.5.3 OSPARkonvensjonen ... 62 6.2.9 Matloven... 73

4.5.4 Baselkonvensjonen... 62 6.3 Lovutkastets oppbygging og struktur 74 6.3.1 Lovutkastets hovedstruktur ... 74

5 Nordisk rett... 63 6.3.2 Lovbestemmelsene: Form, 5.1 Danmark... 63 funksjonskrav og dynamikk ... 74

5.1.1 Innledning ... 63 6.3.3 Forholdet mellom lov og forskrifter 75 5.1.2 Lovens anvendelsesområde ... 63 6.3.4 Forholdet til internasjonale regler. 5.1.3 Nærmere om tilsyn ... 63 Særlig om EUforordninger... 76

5.1.4 Nærmere om forvaltningsmessige 6.3.5 Behovet for definisjoner ... 77

reaksjoner... 64 6.3.6 Terminologi... 77

5.1.5 Nærmere om straff ... 64 6.4 Lovens virkeområde... 78

5.1.6 Nærmere om arbeidsmiljø... 65 6.4.1 Lovens anvendelse på mindre skip.. 78

5.1.7 Lov om beskyttelse af havmiljø ... 65 6.4.1.1 Fritidsbåter... 78

5.2 Sverige ... 65 6.4.1.2 Mindre skip i næringsvirksomhet ... 78

5.2.1 Innledning ... 65 6.4.2 Lovens anvendelse på flyttbare 5.2.2 Lovens anvendelsesområde ... 66 innretninger til bruk i 5.2.3 Nærmere om tilsyn ... 66 petroleumsvirksomheten... 79

5.2.4 Nærmere om forvaltningsmessige 6.4.3 Lovens anvendelse på flytende reaksjoner... 66 innretninger ... 81

5.2.5 Nærmere om straff ... 67 6.4.4 Lovens anvendelse på 5.2.6 Nærmere om arbeidsmiljø... 68 utenlandske skip... 81

5.2.7 Lag om åtgärder mot förorening 6.5 Sikkerhetsstyring ... 82

från fartyg ... 68 6.5.1 Generelt om sikkerhetsstyring og 5.3 Finland ... 68 sikkerhetsstyringssystemer ... 82

6.5.2 Sikkerhetsstyring i skipsfarten ... 83

6 Utvalgets overveielser ... 70 6.5.3 Utvalgets mandat og overveielser 6.1 Innledning. Opplegg ... 70 om sikkerhetsstyring og direkte 6.2 Siktemål: En ny og fullstendig myndighetskontroll ... 85

skipssikkerhetslov... 70 6.6 Bør begrepet sjødyktighet 6.2.1 Utgangspunktet: Loven bør dekke videreføres i skipssikkerhets alle spørsmål som knytter seg til loven? 86 skipssikkerhet... 70 6.7 Hvem som har plikter i henhold 6.2.2 De områder sjødyktighetsloven til loven (pliktsubjekt)... 88

regulerer bør videreføres i skips sikkerhetsloven ... 70 6.7.1 Pliktsubjektet etter sjødyktighetsloven ... 88

6.2.3 Lover som helt bør inkorporeres i 6.7.2 Rederiet må være det sentrale skipssikkerhetsloven og dermed pliktsubjektet ... 89

oppheves... 71 6.7.3 Forholdet mellom rederiet, 6.2.3.1 Lov 19. juni 1964 nr. 20 om skipsføreren og andre som har måling av fartøyer... 71 sitt arbeid om bord ... 89

(8)

6.7.4.3 «Medvirke til»plikten ... 91 7.2.3.3 Til § 23 Rederiets plikt til å etablere, 6.7.4.4 Lovtekniske spørsmål ... 91 gjennomføre og videreutvikle et

6.8 Tilsyn og tilsynsorganer ... 92 sikkerhetsstyringssystem ... 108

6.8.1 Tilsynsorganer... 92 7.2.3.4 Til § 24 Medvirkningsplikt for 6.8.2 Delegasjon av tilsyn og skipsfører og andre som har tilsynsmyndighet... 92 sitt arbeid om bord... 110

6.8.3 Gjennomføringen av tilsynet ... 93 7.3 Utk kap 3 Teknisk og 6.8.4 Tilsyn med utenlandske skip operativ sikkerhet ... 111

(havnestatskontroll)... 94 7.3.1 Oversikt over innholdet i kapitlet... 111

6.8.5 Tilsyn med sjøfolk ... 94 7.3.2 Utvalgets alminnelige overveielser .. 111

6.9 Reaksjonsformer ... 95 7.3.2.1 Oppbyggingen av kapitlet ... 111

6.9.1 Innledning ... 95 7.3.2.2 Forholdet til sjødyktighetsloven, 6.9.2 Forvaltningstiltak ... 95 særlig § 2 ... 111

6.9.3 Administrative sanksjoner... 97 7.3.3 Merknader til de enkelte 6.9.3.1 Generelt om administrative bestemmelsene i lovutkastet ... 112

sanksjoner... 97 7.3.3.1 Til § 31 Teknisk sikkerhet ... 112

6.9.3.2 Nærmere om overtredelsesgebyr ... 97 7.3.3.2 Til § 32 Måling av skip... 113

6.9.3.3 Ileggelse av administrativ sanksjon 7.3.3.3 Til § 33 Drift og vedlikehold ... 114

for foretak... 97 7.3.3.4 Til § 34 Last og ballast ... 114

6.9.3.4 Svensk lovs regler om 7.3.3.5 Til § 35 Sertifikater... 115

«vattenförureningsavgift»... 98 7.3.3.6 Til § 36 Navigering... 116

6.9.3.5 Administrativ sanksjon og 7.3.3.7 Til § 37 Bemanning og vakthold... 117

forholdet til Grunnloven § 96 ... 98 7.3.3.8 Til § 38 Kvalifikasjonskrav og 6.9.3.6 Administrativ sanksjon og personlige sertifikater ... 117

forholdet til Den europeiske 7.3.3.9 Til § 39 Helsekrav ... 119

menneskerettighetskonvensjonen, 7.3.3.10 Til § 310 Minstealder ... 119

dobbeltstraffproblemet ... 98 7.3.3.11 Til § 311 Skipsførerens plikter etter dette kapittel... 120

7 Nærmere om 7.3.3.12 Til § 312 Plikter etter dette skipssikkerhetsloven... 99 kapittel for andre som har 7.1 Utk kap 1 Innledende bestem sitt arbeid om bord... 122

melser... 99 7.4 Utk kap 4 Personlig sikkerhet ... 123

7.1.1 Oversikt over innholdet i kapitlet .... 99 7.4.1 Oversikt over innholdet i kapitlet... 123

7.1.2 Utvalgets alminnelige overveielser . 99 7.4.2 Utvalgets alminnelige overveielser .. 123

7.1.2.1 Formål ... 99 7.4.2.1 Bakgrunnen for kapitlet ... 123

7.1.2.2 Lovens saklige virkeområde ... 99 7.4.2.2 Dagens regler om sikkerhet og 7.1.2.3 Lovens geografiske virkeområde .... 100 arbeidsmiljø på skip ... 124

7.1.3 Merknader til de enkelte 7.4.2.3 Utvalgets forslag til sikkerhetsregler lovbestemmelsene ... 101 for de som arbeider om bord ... 124

7.1.3.1 Til § 11 Lovens formål ... 101 7.4.2.4 Nærmere om arbeidstiden og 7.1.3.2 Til § 12 Lovens saklige virkeområde 102 hviletiden på skip ... 124

7.1.3.3 Til § 13 Lovens geografiske 7.4.2.5 Om forholdet til matloven ... 125

virkeområde ... 104 7.4.2.6 Nærmere om behandling av syke 7.2 Utk kap 2 Rederiets plikter. og skadede på skip... 125

Sikkerhetsstyring ... 105 7.4.2.7 Om verneombud og samarbeids 7.2.1 Oversikt over innholdet av kapitlet . 105 organ for helse, miljø og 7.2.2 Utvalgets alminnelige overveielser . 106 sikkerhetsspørsmål ... 125

7.2.2.1 Sikkerhetsstyring ... 106 7.4.3 Merknader til de enkelte 7.2.2.2 Pliktsubjekter etter bestemmelsene i lovutkastet ... 126

skipssikkerhetsloven ... 106 7.4.3.1 Til § 41 Sikkerhetsinnretninger 7.2.2.3 Rederibegrepet ... 106 og utstyr ... 126

7.2.3 Merknader til de enkelte 7.4.3.2 Til § 42 Tilrettelegging og utføring bestemmelsene i lovutkastet ... 106 av arbeid om bord ... 127

(9)

7.4.3.6 7.4.3.7 7.4.3.8

7.4.3.9 7.4.3.10

7.5 7.5.1 7.5.2 7.5.3 7.5.3.1 7.5.3.2 7.5.3.3 7.5.3.4 7.5.3.5 7.5.3.6 7.5.3.7 7.5.3.8 7.6 7.6.1 7.6.2 7.6.2.1 7.6.2.2 7.6.2.3 7.6.3 7.6.3.1 7.6.3.2 7.7 7.7.1 7.7.2 7.7.3 7.7.3.1 7.7.3.2 7.7.3.3 7.7.3.4 7.7.3.5

Til § 46 Kosthold og drikkevann ... 130 Til § 47 Legemidler og behandling av syke ... 130 Til § 48 Verneombud og

samarbeidsorgan for helse,

miljø og sikkerhetsspørsmål ... 130 Til § 49 Skipsførerens plikter

etter dette kapittel ... 131 Til § 410 Plikter etter dette kapittel for andre som har sitt arbeid om

bord... 132 Utk kap 5 Miljømessig sikkerhet... 133 Oversikt over innholdet i kapitlet ... 133 Utvalgets alminnelige overveielser.. 133 Merknader til de enkelte

bestemmelsene i lovutkastet ... 134 Til § 51 Forbud mot forurensning... 134 Til § 52 Teknisk miljøsikkerhet ... 135 Til § 53 Drift av skipet ... 135 Til § 54 Beredskap og rapportering 136 Til § 55 Levering av skadelige

stoffer til mottaksanlegg ... 137 Til § 56 Skip som skal tas

endelig ut av drift ... 137 Til § 57 Skipsførerens plikter

etter dette kapittel ... 138 Til § 58 Plikter etter dette kapittel for andre som har sitt arbeid om bord ... 138 Utk kap 6 Sikkerhets og

terrorberedskap... 139 Oversikt over innholdet av kapitlet.. 139 Utvalgets alminnelige overveielser.. 139 Faktisk og rettslig bakgrunn. ISPS

koden og EU Forordning 725/2004 139 Nærmere om rettstilstanden i

Norge ... 140 Terminologi... 141 Merknader til de enkelte

bestemmelsene i lovutkastet ... 141 Til § 61 Forebyggende tiltak

mot angrep mv. på skip... 141 Til § 62 Bruk av maktmidler... 142 Utk kap 7 Tilsyn... 143 Oversikt over innholdet i kapitlet .... 143 Utvalgets alminnelige overveielser.. 143 Merknader til de enkelte

bestemmelsene i lovutkastet ... 144 Til § 71 Tilsynsmyndighet ... 144 Til § 72 Tilsyn med rederiets

sikkerhetsstyringssystem... 145 Til § 73 Besiktelse ... 146 Til § 74 Tilsyn med

utenlandske skip... 147 Til § 75 Plikt til medvirkning m.v.... 148

7.10.2.10 Utvalgets oppfølgning av prinsipper og hensyn bak kriminalisering ... 165 7.10.2.11 Hvem bør straffes? ... 166 7.10.2.12 Forholdet til foretaksstraff... 167 7.7.3.8

7.8 7.8.1 7.8.2 7.8.2.1 7.8.2.2 7.8.3 7.8.3.1 7.8.3.2 7.8.3.3 7.8.3.4 7.8.3.5 7.9 7.9.1 7.9.2 7.9.2.1 7.9.2.2 7.9.3 7.9.3.1 7.9.3.2 7.10 7.10.1 7.10.2 7.10.2.1 7.10.2.2 7.10.2.3 7.10.2.4 7.10.2.5 7.10.2.6

7.10.2.7

7.10.2.8 7.10.2.9

Til § 78 Gebyrer ... 150 Utk kap 8 Forvaltningstiltak ... 150 Oversikt over innholdet i kapitlet .... 150 Utvalgets alminnelige overveielser.. 150 Innføring av nye reaksjonsmidler .... 150 Videreføring av dagens

reaksjonsmidler ... 151 Merknader til de enkelte

bestemmelsene i lovutkastet ... 151 Til § 81 Pålegg om tiltak ... 151 Til § 82 Tvangsmulkt... 151 Til § 83 Tilbaketrekking av

sertifikater ... 152 Til § 84 Tvangstiltak overfor skip ... 152 Til § 85 Nektelse av adgang til

norsk sjøterritorium ... 154 Utk kap 9 Administrative sanksjoner 154 Oversikt over innholdet i kapitlet .... 154 Utvalgets alminnelige overveielser.. 155 Administrative sanksjoner ... 155 Nærmere om overtredelsesgebyr etter skipssikkerhetsloven ... 155 Merknader til de enkelte

bestemmelser ... 155 Til § 91 Overtredelsesgebyr ... 155 Til § 92 Inndrivelse av overtredelses

gebyr [og foretakssanksjon] ... 157 Utk kap 10 Straffansvar... 157 Oversikt over innholdet i kapitlet .... 157 Utvalgets alminnelige overveielser.. 158 Gjeldende rett ... 158 Overtredelser av straffeloven

i praksis ... 158 Flytting av straffebestemmelser fra straffeloven til særlovgivningen ... 158 Straffebud i ny straffelov som vil kunne angå sjøfartsforhold... 158 Forholdet til straffelovens

bestemmelser om sjøfartsforhold .... 159 Gjennomgang av straffebud

som berøres av utkast til

ny skipssikkerhetslov ... 159 Gjennomgang av straffebud

som ikke berøres av utkast til

skipssikkerhetslov... 163 Straffebud om sjøfartsforhold

som ikke dekkes av straffeloven... 164 Prinsipper for kriminalisering... 165

7.10.2.13 Nærmere om uttrykket «på vegne av rederiet», straff ved delegasjon .. 167

(10)

7.10.2.17 Om overtredelse av forskrifter gitt i

medhold av skipssikkerhetsloven ... 170

7.10.2.18 Om medvirkningsansvaret i skipssikkerhetsloven ... 170

7.10.2.19 Om «forsøk» i skipssikkerhetsloven 170 7.10.2.20 Straffekapitlets oppbygning ... 171

7.10.3 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovutkastet... 171

7.10.3.1 Til § 101 Brudd på plikter knyttet til sikkerhetsstyringssystem ... 171

7.10.3.2 Til § 102 Brudd på plikter knyttet til teknisk og operativ sikkerhet av den som opptrer på vegne av rederiet ... 172

7.10.3.3 Til § 103 Skipsførers brudd på plikter knyttet til teknisk og operativ sikkerhet ... 174

7.10.3.4 Til § 104 Brudd på plikter knyttet til teknisk og operativ sikkerhet av andre som har sitt arbeid om bord.. 175

7.10.3.5 Til § 105 Brudd på plikter knyttet til personlig sikkerhet av den som opptrer på vegne av rederiet ... 177

7.10.3.6 Til § 106 Skipsførers brudd knyttet til personlig sikkerhet... 178

7.10.3.7 Til § 107 Brudd på plikter knyttet til miljømessig sikkerhet av den som opptrer på vegne av rederiet.... 178

7.10.3.8 Til § 108 Skipsførers brudd knyttet til miljømessig sikkerhet ... 179

7.10.3.9 Til § 109 Brudd på plikter knyttet til miljømessig sikkerhet av andre som har sitt arbeid om bord... 179

7.10.3.10 Til § 1010 Brudd på plikter knyttet til forvaltningsvedtak ... 180

7.10.3.11 Til § 1011 Generelle bestemmelser 180 7.10.3.12 Til § 1012 Inndrivelse av bot eller foretaksstraff ... 181

7.11 Utk kap 11 Øvrige bestemmelser.... 181

7.11.1 Oversikt over innholdet i kapitlet .... 181

7.11.2 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovutkastet... 181

7.11.2.1 Til § 111 Ikrafttreden ... 181

7.11.2.2 Til § 112 Opphevelse av og endringer i andre lover ... 181

8 Administrative og økonomiske konsekvenser ... 187

8.1 Innledning... 187

8.2 Administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige ... 187

8.2.3 8.2.3.1 8.2.3.2 8.2.3.3 8.2.3.4 8.2.3.5 8.2.4 8.2.5 8.3 8.3.1 8.3.2 8.3.3 8.3.4 8.4 9 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8 9.9 9.10 9.11 Vedlegg 12 gjennomgang av regelverket ... 187

Konsekvenser ved omorganisering av tilsynet ... 188

Konsekvenser ved innføring av sikkerhetsstyringssystem ... 188

Konsekvenser i forhold til revisjon av klassifikasjonsselskaper og godkjente foretak ... 189

Konsekvenser for tilsynet med den enkelte sjømanns kvalifikasjoner og revisjon av utdanningsinstitusjoner . 189 Konsekvenser i forhold til kontroll med utenlandske skip... 190

Konsekvenser ved eventuell delegering av sertifikatutstedelse ... 190

Konsekvenser i forhold til reaksjonsmidler... 190

Andre konsekvenser... 191

Administrative og økonomiske konsekvenser for næringen ... 191

Konsekvenser som følge av krav om sikkerhetsstyringssystem... 191

Konsekvenser som følge av regelverksforenkling ... 192

Konsekvenser for sjøfolk i forhold til sertifikatutstedelse ... 192

Generelle konsekvenser... 192

Oppsummering ... 192

Utkast til lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) ... 193

Kapittel 1 Innledende bestemmelser ... 193

Kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring... 193

Kapittel 3 Teknisk og operativ sikkerhet ... 194

Kapittel 4 Personlig sikkerhet ... 196

Kapittel 5 Miljømessig sikkerhet ... 198

Kapittel 6 Sikkerhets og terrorberedskap ... 199

Kapittel 7 Tilsyn ... 199

Kapittel 8 Forvaltningstiltak... 200

Kapittel 9 Administrative sanksjoner... 201

Kapittel 10 Straffansvar ... 201

Kapittel 11 Øvrige bestemmelser... 203

Innholdsoversikt ... 207

Lovspeil ... 209

(11)

Kapittel 1

Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid

1.1 Oppnevning og sammensetning

Ved kongelig resolusjon 24. oktober 2003 ble utvalg til revisjon av sjødyktighetsloven oppnevnt.

Utvalget fikk følgende sammensetning:

– Professor dr juris Hans Jacob Bull, leder – Direktør Roald A. Mørkesdal, Norsk Sjøoffi

sersforbund/Det norske maskinistforbund – Advokat Birger Mordt, Norsk Sjømannsfor

bund

– Linjesjef Kirsti Been Tofte, Rederienes Lands

forening/Fraktefartøyenes Rederiforening – Advokat Karoline Bøhler, Norges Rederifor

bund

– Fisker Kurt Karlsen, Norges Fiskarlag

– Fagkonsulent Marit Helleberg, Sjøassurandø

rernes Centralforening

– Juridisk direktør Amund W. Skou, Det Norske Veritas

– Seniorrådgiver Terje Hernes Pettersen, Sjø

fartsdirektoratet

– Rådgiver Kristin Elise Frogg, Miljøverndepar

tementet

– Avdelingsdirektør Marianne Stein, Arbeids og sosialdepartementet

– Rådgiver Tonje Sund, Nærings og handelsde

partementet

– Direktør Sverre Quale

Følgende vararepresentanter ble oppnevnt:

– Generalsekretær Bjørn Degerud, Norsk Sjøoffi

sersforbund/Det norske maskinistforbund – Forbundssekretær Jacqueline Smith, Norsk

Sjømannsforbund

– Styreformann Einar Eidshaug, Rederienes Landsforening/Fraktefartøyenes Rederifore

ning

– Advokat Viggo Bondi, Norges Rederiforbund – Daglig leder Trygve Bjørnerem, Norges Fiskar

– lag Advokat Viggo Ths. Kristensen, Sjøassurandø

rernes Centralforening

– Advokatfullmektig Torbjørn Bekken, Det Nor

ske Veritas

– Rådgiver Bodil Rafner, Sjøfartsdirektoratet

– Rådgiver Andreas Mæland, Miljøverndeparte

mentet

– Direktør for rammesetting Olaf Thuestad, Petroleumstilsynet

– Avdelingsdirektør Tom HugoSørensen, Nærings og handelsdepartementet

Sverre Quale ble oppnevnt som uavhengig med

lem pga. sin varierte erfaring med moderne tilsynsmetodikk og internkontroll/sikkerhetssty

ring fra ulike transportgrener og industri generelt.

Fordi advokat Karoline Bøhler i Norges Rederifor

bund skulle ut i permisjon, har advokat Viggo Bondi vært Norges Rederiforbunds møtende representant i utvalget. Ingeborg Fogt Bergby, som er tilknyttet Nærings og handelsdepartemen

tet og Nordisk institutt for sjørett, har vært utval

gets sekretær.

Roald A. Mørkesdal gikk dessverre bort i april 2005. Hans vararepresentant, generalsekretær Bjørn Degerud, har vært møtende representant for Norsk Sjøoffisersforbund/Det norske maski

nistforbund i det avsluttende arbeidet med ny skipssikkerhetslov.

1.2 Utvalgets mandat

Utvalget fikk følgende mandat i forbindelse med oppnevningen:

«Utvalget skal foreta en fullstendig revisjon av sjødyktighetsloven og utarbeide utkast til en ny tidsriktig lov, tilpasset dagens forhold, her

under internasjonale forhold som utviklinger i andre land, EU m.v., og med fleksibilitet til å kunne ivareta endringer som følge av utviklin

gen innenfor skipsfart.

Utvalget bør legge til grunn at det for Norge er ønskelig å ha et regelverk som bygger på internkontrollmetodikken. Det skal gis mulig

heter for utvikling og endringer innenfor til

synsordningene, herunder slik at rederi og skipsfører står for full kontroll av tilsynsobjek

tene mens tilsynet skal påse at det finnes syste

mer for dette. God internkontroll gir bedre måloppnåelse for virksomhetene og reduserer sannsynligheten for uventede hendelser. Den

(12)

reviderte sjødyktighetslov bør ikke være til hin

der for endringer i det internasjonale regelverk som i større grad bygger på internkontrollme

todikken.

Videre skal utvalget vurdere å gi mulighet for å modernisere deler av tilsynet. Utvalget skal også vurdere hvor vidt det er hensikts

messig å opprettholde dagens grenser for til

synsplikt og omfanget av denne. Gjeldende myndighetsfordeling etter loven skal imidler

tid legges til grunn for utredningen. Videre skal det tas stilling til om fritidsfartøy bør være omfattet av sjødyktighetsloven slik tilfel

let er i dag.

Utvalget skal også vurdere forslag til innfø

ring av andre sanksjonsmidler som for eksem

pel tvangsmulkt i tillegg til dagens ordning med tilbakehold. I lys av Straffelovkommisjo

nens delutredning NOU 2002:4 Ny straffelov, og Sanksjonsutvalgets utredning NOU 2003:15 Fra bot til bedring, skal det også vurderes inkorporert særskilte straffebestemmelser i det nye lovutkastet.

Utvalget skal vurdere mulighetene for å klargjøre at de ansvarlige for skipsdriften, rederi og skipsfører, og ikke Sjøfartsdirektora

tet, er ansvarssubjekt dersom fastsatt regelverk ikke følges.

Utvalget skal også vurdere om det er andre aktuelle lover som helt eller delvis bør vurderes innarbeidet i en ny sjødyktighetslov, og om enkelte bestemmelser i gjeldende sjødyktig

hetslov passer bedre inn i annen lovgivning.

Det vises til Lovstrukturutvalgets utredning NOU 1992:32. Det forutsettes at utvalgets arbeid ikke berører det pågående arbeid med nye regler om undersøkelse av sjøulykker, jf.

NOU 1999:30.

Det skal legges vekt på at detaljeringsgra

den i den nye lov reduseres, men det bør på den annen side ikke legges opp til en rent fullmakts

preget rammelov. Bestemmelsene bør bli enklere å forholde seg til for brukerne og enklere å forvalte for samfunnets behov. Utval

get bør vie omtanke til fordelingen av regelver

ket på lov og forskrift. Innføring av internkon

troll i tråd med mandatets andre avsnitt bør for

trinnsvis skje ved lov.

Utvalget skal vurdere problemstillinger vedrørende sjødyktighetslovens anvendelse på Svalbard, sett i sammenheng med oppfølgings

arbeidet etter rapport fra september 2002 om sjøsikkerhet i farvannene rundt Svalbard, som koordineres av Justisdepartementet.

Dersom utvalget ser det hensiktsmessig kan det innenfor særskilt avgrensede områder etablere undergrupper eller innhente spesielle utredninger.

Det skal redegjøres for de administrative og økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag til ny lov.

Utvalgets utforming av nytt lovforslag skal skje med utgangspunkt i Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000), jf. utredningsinstruksen pkt. 7.1.

Utvalget skal avgi sin innstilling senest 30.6.2005.»

1.3 Bakgrunn for revisjonen

Utvalget fikk følgende bakgrunn for mandatet:

«Sjødyktighetsloven passerte i juni 2003 hun

dre år, og er umoderne som tilsynslov. Loven, slik den er i dag, er bl.a. til hinder for effektiv bruk av overordnet tilsyn kombinert med internkontroll av tilsynsobjektene, sanksjons

mulighetene ved overtredelser av regelverket er for dårlige, og det synes uhensiktsmessig med kvalifikasjonskrav direkte i loven. Loven er lite fleksibel i forhold til tilsynsordninger og omfang. Loven gir heller ikke mulighet for å modernisere deler av tilsynet, noe som begren

ser det offentliges handlefrihet på en unødven

dig måte.

Dagens tilsynsplikt inntrer på 50 tonn, noe som ikke fremstår som riktig med tanke på fremtidig ressurstilgang og risikovurderinger.

Denne tilsynsplikten gjelder for øvrig også for fritidsfartøy, til tross for at det nå er utarbeidet en egen lov for denne fartøygruppe.

Sjødyktighetsloven er meget detaljert på en rekke områder hvor det med fordel kunne vært generelle bestemmelser, bl.a. med hensyn til det offentliges plikter. Også på andre områder er detaljeringsgraden i enkelte bestemmelser til hinder for fastsettelse av ønskelige forskrifts

krav, for eksempel fastsettelse av generelle krav til lasting og stuing.

Bortsett fra ved overtredelse av bestemmel

sene om forurensning er tilbakehold av skip det eneste forvaltningsmessige sanksjonsmid

let som finnes i loven. Tilbakehold kan kun foretas ved manglende sjødyktighet eller ugyl

dige sertifikater. For mindre alvorlige overtre

delser har Sjøfartsdirektoratet ingen sank

sjonsmuligheter utover å anmelde forholdet.

Straffebudene for overtredelse av sjø

fartslovgivningen, herunder sjødyktighetslo

ven, er inntatt i straffelovens kapitler 30 og 42.

Straffebestemmelsene fremstår i dag som lite oppdatert i forhold til de endringer som har vært i skipsfarten siden straffeloven ble ved

tatt. I tilknytning til revisjon av sjødyktighetslo

ven bør også relevante straffebestemmelser vurderes. Dette bør ses i sammenheng med straffelovkommisjonens delutredning VII NOU

(13)

2002:4 Ny straffelov, der det foreslås nedsatt et eget utvalg som skal ta for seg straffelovgivnin

gen for sjøfartsforhold.

Etter hurtigbåten Sleipners forlis ble det påpekt at Sjøfartsdirektoratet ikke var ansvars

subjekt i det aktuelle regelverk, og at det såle

des ikke kunne sanksjoneres overfor direktora

tet. I utarbeidelsen av en moderne tilsynslov med Sjøfartsdirektoratet som overordnet til

synsorgan, bør det klargjøres at de ansvarlige for skipsdriften, rederi og skipsfører, og ikke direktoratet, er ansvarssubjekt dersom fastsatt regelverk ikke følges.

Internasjonale regelverk og de kontrollme

toder disse impliserer anses ikke i tilstrekkelig grad tilpasset internkontrollmetodikken. Fra norsk side søker man å påvirke endringer i internasjonale regelverk som er tilpasset denne metodikk. Det er viktig at den reviderte lov er tilpasset fremtidige endringer i internasjonale regler som bygger på internkontrollmetodikk.»

1.4 Utvalgets arbeid

Utvalget avholdt sitt første møte 1. desember 2003.

Utvalget har siden den gang avholdt 18 hovedmø

ter hvor hele utvalget har vært samlet, og ett toda

gers seminar. Utvalget har videre avholdt seks undermøter, dvs. møter hvor de møtende repre

sentantene har variert avhengig av hvilket tema som ble behandlet.

I tillegg har utvalgets leder og sekretær samt representanten Tonje Sund hatt møte med ORA

KELgruppen i Nærings og handelsdepartemen

tet. ORAKEL står for Offentlige Reformer, Admi

nistrative Konsekvenser, Enklere Lover. Utvalgets leder og sekretær har også hatt et møte med repre

sentanten Pettersen og assisterende sjøfartsdirek

tør Sigurd Gude om konsekvenser ved omleggin

gen av tilsynet.

Flere av utvalgets representanter har holdt inn

legg for utvalget. Av personer utenfor utvalget har assisterende sjøfartsdirektør Sigurd Gude holdt et innlegg om styringssystemer til bruk i skipsfarten, og da særlig om ISMkoden. Direktør Terje Staal

strøm i Det Norske Veritas holdt et innlegg om konseptet med klassifikasjonsselskaper. Sjøfartsin

spektøren i Oslo, Finn Paulsrud, holdt et innlegg om straffelovens bestemmelser om overtredelse i sjøfartsforhold.

(14)

Kapittel 2

Sammendrag av utvalgets utredning

2.1 Innledning

dvs. at de inneholder regler av en slik karakter at utvalget har foreslått å flytte disse reglene til skips

Dette kapitlet gir et sammendrag av innholdet i sikkerhetsloven, eller at de inneholder regler som utredningens enkelte kapitler. Det gis ikke noen kan være supplerende eller overlappende med utførlig omtale av innholdet i hvert kapittel, men en regler i sjødyktighetsloven/den nye skipssikker

oversikt over utvalgets vurderinger og forslag. Den hetsloven. Når det gjelder forskriftsverket på detaljerte fremstillingen blir å finne i de enkelte området, behandles dette i punkt 3.3.4. Det eksis

kapitlene. terer i dag ca. 150 forskrifter knyttet til sikkerhet

for skip.

Sjødyktighetsloven behandles i punkt 3.4. Inn

2.2 Oppnevning og sammendrag

ledningsvis redegjøres kort for lovens tilblivelse, jf.

(kapittel 1 og 2)

punkt 3.4.1. Dernest behandles sjødyktighetslo

vens oppbygging og innhold, jf. punkt 3.4.2. I punkt Kapittel 1 redegjør for utvalgets oppnevning, sam 3.4.3 gjennomgås karakteristiske trekk ved sjødyk

mensetning og mandat, samt bakgrunnen for revi tighetsloven. Det fremgår her at behovet for lov

sjonen av sjødyktighetsloven. Videre gis det en endring er stort. Sjødyktighetslovens anvendelses

kort beskrivelse av utvalgets arbeid. Kapittel 2 er område beskrives i punkt 3.4.4. Utgangspunktet er sammendraget av utredningen, jf. punkt 2.1 oven at norske skip på 50 tonn og derover skal underkas

for. tes offentlig kontroll, men loven inneholder både

utvidelser, begrensninger og presiseringer fra dette utgangspunktet. Sjødyktighetslovens anven

2.3 Norsk regelverk, faktisk bakgrunn

delse på Svalbard behandles i punkt 3.4.4.2. Sjø

og tilsyn (kapittel 3)

dyktighetsloven kommer til anvendelse på alle nor

ske skip, også når de befinner seg på Svalbard.

Kapitlet redegjør for dagens tilstand, både faktisk Den er derimot ikke gitt anvendelse for utenland

og rettslig. ske skip i farvannene rundt Svalbard.

I punkt 3.2 gis en fremstilling av den faktiske til Kapitlet avsluttes med punkt 3.5, der det rede

standen. Utvalget har funnet det nødvendig med en gjøres for hvordan tilsynet med den lovfastsatte kortfattet beskrivelse av den norske flåten, jf. sikkerhetsreguleringen er organisert, både når det punkt 3.2.1, for å gi et inntrykk av hvilke skip som gjelder tilsynsorganer og selve gjennomføringen kan tenkes omfattet av et nytt regelverk. Redegjø av kontrollen. Sjødyktighetslovens regler om tilsy

relsen i punkt 3.2.2 for sjøulykker med norske far net er behandlet i punkt 3.5.1. Den alminnelige tøy viser enkelte av de utfordringer rederier og kontroll med skip på 50 tonn og derover er lagt til myndigheter står overfor i sikkerhetsarbeidet til Sjøfartsdirektoratet, og punkt 3.5.2 redegjør for sjøs. Fremstillingen av de faktiske forhold gir et Sjøfartsdirektoratet som tilsynsorgan, mens klassi

nødvendig bakteppe for arbeidet med ny skipssik fikasjonsselskapene som tilsynsorgan behandles i kerhetslovgivning. punkt 3.5.3. En konkret beskrivelse av Sjøfartsdi

Når det gjelder dagens rettstilstand i Norge på rektoratets kontroll gis i punkt 3.5.6. Her beskrives skipssikkerhetsområdet, redegjøres det i punkt forskjellen på indirekte og overordnet kontroll, 3.3 for det store antallet lover og forskrifter som direktoratets kontroll av fartøy og flyttbare innret

direkte eller indirekte gjelder myndighetsregule ninger, kontroll med klassifikasjonsselskap, kon

ringen av skips sikkerhet. Lovene nevnt i punkt troll av sjøfolk og av miljø. I den grad tilsyn er dele

3.3.2, Formelle lover på området, er alle lover gert til klassifikasjonsselskaper, vil disse i all utvalget foreslår å ta inn i den nye skipssikkerhets hovedsak følge det samme regelverket og den loven, jf. utredningens punkt 6.2.3. Lovene nevnt i samme kontroll som Sjøfartsdirektoratet. I tillegg punkt 3.3.3 er lover med tilstøtende grenseflater, utfører klassifikasjonsselskap eget arbeid utenfor

(15)

det offentlige regelverk, og punkt 3.5.7 redegjør for dette arbeidet.

Den norske reguleringen av skipssikkerhets

spørsmålene er i stor grad en følge av arbeid som skjer på det internasjonale planet. Kapittel 3 må derfor sammenholdes med det som sies i kapittel 4 Internasjonalt regelverk.

2.4 Internasjonalt regelverk (kapittel 4)

Kapittel 4 redegjør for det meget omfattende inter

nasjonale regelverket innenfor skipssikkerhet.

Som nevnt i avsnittet ovenfor, danner dette mye av grunnlaget for det norske regelverket på området.

Utvalget har derfor funnet det nødvendig å gi en utdypende fremstilling av det internasjonale regel

verket, som i hovedsak består av en rekke interna

sjonale konvensjoner. Disse stiller krav til bl.a. ski

pets utrustning, til de som arbeider om bord på skip, til beskyttelse av miljøet og til sjøfolks levevil

kår. Konvensjonene er først og fremst utarbeidet av IMO, men også andre organisasjoner, som ILO, har vært en viktig regelverksprodusent.

Punkt 4.2.3 redegjør for de viktigste IMOkon

vensjonene. Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, SOLAS, er den viktigste av alle IMOs konvensjoner, jf. punkt 4.2.3.1. Hovedmålet med SOLAS er å fastsette minimumskrav for konstruksjon, utstyr og drift av skip for dermed å bidra til å øke sjøsikkerheten.

Den sentrale ISMkoden er forankret i SOLAS kapittel IX og ISPSkoden er forankret i SOLAS kapittel XI2, jf. henholdsvis punkt 4.2.3.2 og 4.2.3.3.

Det viktigste miljøregelverket for skipsfarten er MARPOL 73/78, konvensjonen om hindring av forurensning fra skip. Konvensjonen gir regler med det formål å forebygge og minske forurens

ning fra skip, og da både forurensning forårsaket av den daglige driften av skip og forurensning som følge av uhell, jf. punkt 4.2.3.4.

Den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, STCW95, er en annen sentral IMOkonvensjon.

Denne behandles i punkt 4.2.3.6.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, behandles i punkt 4.3. ILO har fastsatt en rekke konvensjoner om arbeidsforhold for sjøfolk.

Disse gjelder bl.a. sertifisering, arbeidstid, minste

alder og helseundersøkelse, sjøfolks sikkerhet, helse og velferd, inspeksjoner og tr ygderettighe

ter. For tiden arbeides det med å samle alle de maritime konvensjonene i en konvensjon for sjø

folks arbeids og levevilkår (Rammekonvensjon), jf. punkt 4.3.2.

Punkt 4.4 gjelder EU. I de senere årene har EU spilt en stadig viktigere rolle ved utforming av det internasjonale regelverket på skipsfartens område, og EU har fått en sterkere innflytelse i IMO, jf.

punkt 4.4.1. Ved siden av dette har EU gitt en rekke direktiver og forordninger med det formål å styrke sjøsikkerheten og forebygge forurensning til sjøs.

Det redegjøres for de viktigste direktivene og for

ordningene i punkt 4.4.2. Som et ledd i EUs store satsing på skipsfartsområdet og for ytterligere å styrke sikkerheten til sjøs og vernet av det marine miljøet, ble Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået, EMSA, opprettet i 2002. EMSA behandles i punkt 4.4.4.

Endelig redegjøres det i punkt 4.5 for andre konvensjoner og folkerettslige avtaler innenfor skipsfarten. Havrettskonvensjonen behandles kort i punkt 4.5.1. Denne er det sentrale konvensjons

verket i havretten, og den gir bakgrunnsregler det er nyttig å ha kjennskap til, for eksempel reglene om inndelingen av sjøterritoriet i ulike soner.

Punkt 4.5.2 gjelder The Paris Memorandum of Understanding on Port State Control, Paris MOU, som danner grunnlaget for kontrollen med uten

landske skips anløp i norsk havn.

2.5 Fremmed rett (kapittel 5)

Utredningens kapittel 5 gjelder fremmed rett, nær

mere bestemt dansk, svensk og finsk rett. Utvalget har konsentrert seg om regelverket i Danmark, Sverige og Finland fordi lovverket her generelt har store fellestrekk med det norske lovverket, og sær

lig fordi alle landene i løpet av de siste ti årene har revidert lovene om skipssikkerhet.

Den danske loven, «Lov om sikkerhed til søs», behandles i punkt 5.1. Loven trådte i kraft i 1999 og omfatter mer enn bare sikkerhet på skip. Den erstattet «Lov om skibes sikkerhed m.v.» og «Lov om skibsfartens betryggelse». Gjennomgangen av loven konsentrerer seg om reglene om tilsyn, for

valtningsrettslige reaksjoner og straff. Videre drøf

tes arbeidsmiljøregelverket. I Danmark er regler om forurensning fra skip gitt i en egen lov; «Lov om beskyttelse af havmiljø».

Punkt 5.2 redegjør for den svenske loven. I Sve

rige trådte ny «Fartygssäkerhetslag» i kraft i 2003.

Den gamle fartygssäkerhetslagen fra 1988 ble samtidig opphevet. Også her konsentrerer gjen

nomgangen av loven seg om reglene om tilsyn, for

valtningsrettslige reaksjoner, straff og arbeids

miljø. Reglene om det ytre miljø og forurensning

(16)

fra skip er i Sverige gitt i en egen lov; «Lag om åtgärder mot förorening från fartyg».

Finland fikk ny lov i 1995, jf. punkt 5.3. «Lag om tillsyn över fartygssäkerheten» regulerer i hoved

sak tilsynet med skip. Når det gjelder skips sjøsik

kerhet, sikker drift og styringssystem (ISM), er det sjølovens regler som kommer til anvendelse.

Også reglene om skipsførerens og rederens ansvar for fartøyet står i sjøloven. Dette er et noe annet system enn i Norge, Danmark og Sverige, og utvalget har derfor ikke sett like mye hen til denne loven som til den danske og svenske loven.

2.6 Utvalgets alminnelige overveielser (kapittel 6)

I kapittel 6 drøfter utvalget enkelte sentrale spørs

mål knyttet til revisjonen av sjødyktighetsloven. Inn

ledningsvis, jf. punkt 6.2, ser utvalget på hvilke spørsmål en ny lov bør dekke. Det diskuteres om avgrensningen i sjødyktighetsloven er hensiktsmes

sig, eller om det er grunn til å innskrenke og/eller utvide det saklige virkeområdet for loven. I punkt 6.2.3 gjennomgås andre lover med tilknytning til sjø

dyktighetsloven. Utvalget konkluderer her med at lovene som utelukkende knytter seg til skipets tek

niske og operative sikkerhet og til den personlige sikkerheten for de som arbeider om bord, bør innar

beides i skipssikkerhetsloven. Utvalget har ønsket å se sikkerhet i et bredt perspektiv og utarbeide en helhetlig lovgivning som i større grad ivaretar det menneskelige element. I punkt 6.2.4 diskuteres for

holdet til sjømannsloven. Utvalget foreslår å flytte enkelte bestemmelser fra sjømannsloven over til ny skipssikkerhetslov. Også i sjøloven foreslår utvalget å flytte enkelte bestemmelser over til skipssikker

hetsloven, jf. punkt 6.2.5.

Punkt 6.3 gjelder lovutkastets oppbygging og struktur. Her diskuterer utvalget hvordan ny skips

sikkerhetslov mest hensiktsmessig kan bygges opp, herunder om og eventuelt i hvilken utstrek

ning loven skal formuleres som en fullmaktslov (forholdet mellom lov og forskrifter) og hvordan forholdet til den internasjonale reguleringen og EUregelverket mest hensiktsmessig kan løses.

Skipssikkerhetslovens virkeområde drøftes i punkt 6.4. For det første diskuteres lovens anven

delse på mindre skip, dvs. på fritidsfartøyer og på mindre skip i næringsvirksomhet, jf. punkt 6.4.1.

Utvalget er kommet til at skip under 24 m som bru

kes utenfor næringsvirksomhet, må kunne unntas fra reguleringen i en ny skipssikkerhetslov, og iste

den reguleres av lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids

og småbåter. På denne bakgrunn foreslår utvalget

enkelte endringer i fritids og småbåtloven, jf.

kapittel 7.11.2.2. Alle skip som brukes til nærings

virksomhet er i utgangspunktet omfattet av skips

sikkerhetsloven, men utvalget åpner for at loven må kunne fravikes når det gjelder mindre skip i næringsvirksomhet, eventuelt at det kan gis særre

gler for slike skip.

For det andre diskuteres lovens anvendelse på flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten, jf. punkt 6.4.2. Slike innretninger er i dag ikke omfattet av sjødyktighetslovens skipsbegrep, men Kongen kan gi loven anvendelse på dem i den utstrekning som anses påkrevd. Utvalget har dis

kutert om det ville være mest hensiktsmessig å la skipssikkerhetsloven få direkte anvendelse på de flyttbare innretningene, men har konkludert med at løsningen i sjødyktighetsloven bør videreføres.

Punkt 6.4.3 drøfter begrepet flytende innretninger.

For det tredje drøftes lovens anvendelse på utenlandske skip, jf. punkt 6.4.4. Sjødyktighetslo

ven kommer i prinsippet ikke til anvendelse på utenlandske skip og innretninger, men Kongen er gitt fullmakt til å bestemme at loven «i nærmere fastsatt utstrekning» skal gjelde for slike skip og innretninger. Utvalget har funnet det hensiktsmes

sig å snu prinsippet i sjødyktighetsloven, og i utgangspunktet gi ny skipssikkerhetslov fullt ut anvendelse på utenlandske skip, så lenge det er i samsvar med folkeretten. Det utenlandske skipet må befinne seg innenfor et bestemt angitt geogra

fisk område for at skipssikkerhetsloven skal gis anvendelse.

Punkt 6.5 gjelder sikkerhetsstyring og sikker

hetsstyringssystemer. Sikkerhetsstyring er en sen

tral del av lovutkastet og utredningen, og mandatet fremhever at utvalget bør legge til grunn at det for Norge er ønskelig å ha et skipsfartsregelverk som bygger på sikkerhetsstyring (internkontrollmeto

dikk). Innledningsvis redegjøres det derfor gene

relt om sikkerhetsstyring og utviklingen av sikker

hetsstyringssystemer, før utvalget går over til å drøfte sikkerhetsstyring i skipsfarten.

I punkt 6.6 redegjøres det for begrepet «sjødyk

tighet», og det diskuteres om det er grunn til å videreføre begrepet. Utvalget har konkludert med at det ikke er hensiktsmessig å videreføre begre

pet i ny skipssikkerhetslov.

Skipssikkerhetsloven legger opp til en noe annen inndeling av pliktsubjekt enn etter sjødyk

tighetsloven, og punkt 6.7 redegjør for hvem som har plikter etter loven. Rederiet er det sentrale pliktsubjektet etter skipssikkerhetsloven og frem

står som det naturlige ansvarssubjektet i forhold til de aller fleste av lovens bestemmelser, jf. punkt 6.7.2. Dette fremgår av lovutkastets kapittel 2, som

(17)

har overskriften «Rederiets plikter. Sikkerhetssty

ring». Selv om rederiet er hovedpliktsubjekt etter skipssikkerhetsloven, vil skipsføreren på enkelte områder likevel være det naturlige primære plikt

subjektet. Dette gjelder særlig forhold knyttet direkte til selve den operative driften, som navige

ring og vakthold, jf. punkt 6.7.3. Andre som har sitt arbeid om bord er gitt visse medvirkningsplikter.

Utvalget har delt beskrivelsen av de plikter som påhviler de ulike pliktsubjektene inn i tre forskjel

lige nivåer, jf. punkt 6.7.4. Det øverste nivået er en

«påse»plikt, deretter kommer en «sørge for»

plikt og til sist en «medvirke til»plikt. Skillet er gjort for å få klart frem hvilke krav som kan stilles til det enkelte pliktsubjekt.

Punkt 6.8 gjelder tilsyn og tilsynsorganer etter skipssikkerhetsloven. Tilsynsorganene behandles i punkt 6.8.1, mens delegasjon av tilsynsmyndighet diskuteres i punkt 6.8.2. I dag er tilsynsmyndighet delegert til fem klassifikasjonsselskaper gjennom detaljerte avtaler. Utvalget mener at denne delega

sjonen har fungert på en god og hensiktsmessig måte, og dermed må kunne videreføres. Videre diskuteres overlatelse av tilsyn til godkjente fore

tak og til andre lands eller internasjonale myndig

heter. Den nærmere gjennomføringen av tilsynet behandles i punkt 6.8.3. Utvalget er av den oppfat

ning at det er nødvendig å legge til rette for et tosporet system med både overordnet systemkon

troll (sikkerhetsstyring) og direkte kontroll.

I punkt 6.9 behandles reaksjonsformer. Utval

get foreslår to sett av virkemidler, i tillegg til straff som er behandlet nærmere i punkt 7.10. I tråd med Sanksjonsutvalgets forslag, se NOU 2003:15, sær

lig kapittel 9 (s. 139142), er det ene settet kalt

«Forvaltningstiltak» og det andre «Administrative sanksjoner», jf. punkt 6.9.1. Administrative sank

sjoner ilegges av et forvaltningsorgan og har et hovedsakelig eller vesentlig pønalt formål. Forvalt

ningstiltak omfatter vedtak fra for valtningen som ikke er å anse som sanksjoner, fordi de ikke har et pønalt formål. Utvalget foreslår at det innføres to nye typer av for valtningstiltak, nemlig tvangsmulkt og tilbaketrekking av sertifikater, jf. punkt 6.9.2.

Når det gjelder administrative sanksjoner, har utvalget funnet det hensiktsmessig at det i ny skipssikkerhetslov innføres hjemmel til å treffe vedtak om overtredelsesgebyr, jf. punkt 6.9.3.

2.7 Nærmere om skipssikkerhetsloven (kapittel 7)

Kapittel 7 redegjør nærmere for utvalgets forslag til ny skipssikkerhetslov. Kapitlet følger lovens

kapitler slik at punkt 7.1 gjelder lovens kapittel 1 om innledende bestemmelser og kapittel 7.2 lovens kapittel 2 om rederiets plikter, sikkerhets

styring osv. Utvalget behandler først de alminne

lige over veielsene knyttet til hvert av lovens kapit

ler før det redegjøres for spesialmotivene til hver enkelt bestemmelse.

2.7.1 Lovens kapittel 1 Innledende bestem

melser

Punkt 7.1 gjelder lovens kapittel 1 Innledende bestemmelser. Kapitlet inneholder tre bestemmel

ser. Utk § 11 angir lovens formål, mens utk § 12 og utk § 13 begge knytter seg til lovens virkeområde.

Formålsbestemmelsen (utk § 11) fastsetter at loven skal sikre liv og helse, miljø og materielle verdier, og angir i generelle ordelag de forholdsre

gler loven opererer med for å oppnå dette. Når det gjelder lovens saklige virkeområde (utk § 12), er loven gitt anvendelse både på norske og utenland

ske skip, men likevel slik at skip under 24 m, som ikke anvendes i næringsvirksomhet, er unntatt.

Etter annet ledd er Kongen gitt hjemmel til å gi loven anvendelse på flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten og for flytende innret

ninger. Tredje ledd gir Kongen fullmakt til å fast

sette at loven og forskrifter gitt i medhold av den helt eller delvis ikke skal få anvendelse på visse typer av skip, eller at det kan gis særregler for dem. Utk § 13 gir regler om det geografiske virke

området. For norske skip gjelder loven uansett hvor de befinner seg. For utenlandske skip gjelder den med de begrensninger som følger av folkeret

ten i Norges (herunder Svalbards og Jan Mayens) territorialfar vann, i Norges økonomiske sone og på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan også bestemme at loven skal gis anvendelse på uten

landske skip utenfor norsk jurisdiksjonsområde, så langt folkeretten tillater dette.

2.7.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter.

Sikkerhetsstyring

Punkt 7.2 gjelder lovens kapittel 2 Rederiets plik

ter. Sikkerhetsstyring. Kapittel 2 inneholder regler om hvilke plikter rederiet har etter loven. Siden rederiet både formelt og reelt er det sentrale ansvarssubjektet, er det viktig å fastslå hva uttryk

ket «rederi» omfatter. Utk § 21 inneholder en legaldefinisjon av begrepet, som i det vesentlige bygger på definisjonen av «selskap» i ISMkoden.

Utk § 22 fastsetter rederiets alminnelige plik

ter. Rederiet har en overordnet plikt til å påse at liv og helse, miljø og materielle verdier beskyttes, i

(18)

tråd med de detaljerte bestemmelsene som finnes i de etterfølgende kapitlene. Denne «påse»plikten gjelder uavhengig av at loven pålegger andre en plikt til å sørge for eller medvirke til bestemte for

hold. I tillegg til «påse»plikten har rederiet en omfattende selvstendig plikt til å sørge for at liv og helse, miljø og materielle verdier beskyttes i hen

hold til bestemmelsene i de etterfølgende kapit

lene. Denne «sørge for»plikten viker imidlertid så langt skipsføreren etter loven er pålagt å sørge for vedkommende forhold.

Utk §§ 23 og 24 inneholder regler om rederi

ets sikkerhetsstyringssystem. Sikkerhetsstyring er en viktig bærebjelke i lovens opplegg for å oppnå nødvendig sikkerhet. Rederiet pålegges der for å etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbar t og verifiserbar t sikkerhets

styringssystem for å kar tlegge og kontrollere risiko og sikre etterlevelse av øvrige krav som er fastsatt i eller i medhold av loven. Loven oppstil

ler ikke absolutte krav til det enkelte sikkerhets

styringssystem, men forutsetter at innhold og omfang og kravet til dokumentasjon skal tilpas

ses behovet til det enkelte rederi og den virksom

het det driver.

Selv om plikten til å sørge for et sikkerhetssty

ringssystem påhviler rederiet, har den som har sitt arbeid om bord rett og plikt til å medvirke i proses

sen. Denne plikten er naturlig nok mer omfattende for skipsføreren enn for de øvrige.

2.7.3 Lovens kapittel 3 Teknisk og operativ sikkerhet

Punkt 7.3 gjelder lovens kapittel 3 Teknisk og ope

rativ sikkerhet. Dette kapitlet dekker for det første de krav som stilles til selve skipet i forbindelse med prosjektering, bygging og utrustning for at det skal være teknisk sikkert, jf. utk § 31 og utk § 32. Der

nest dekker det de krav som stilles til skipet og de som arbeider om bord for at driften av skipet skal være sikker. Begrepet «operativ» brukes bare i kapitteloverskriften, men gir en god samlebeteg

nelse på de krav som må stilles for at driften av ski

pet skal kunne foregå på en sikker og forsvarlig måte. Utk § 33 gjelder drift og vedlikehold av ski

pet generelt. De videre bestemmelsene tar dels (utk § 34 til utk § 37) opp enkelte mer spesielle og detaljerte forhold knyttet til skipet, dels (utk § 38 til utk § 310) kompetansekrav og forhold knyttet til dem som har sitt arbeid om bord. Kapitlet avsluttes (utk § 311 og utk § 312) med en angivelse av hvilke plikter henholdsvis skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord har i henhold til bestemmelsene i kapitlet.

2.7.4 Lovens kapittel 4 Personlig sikkerhet Punkt 7.4 gjelder lovens kapittel 4 Personlig sik

kerhet. Kapitlet inneholder regler som direkte knytter seg til sikkerheten for de som arbeider om bord, og regler som har overtoner mot arbeidsmil

jøregler, men som likevel har et klart sikkerhets

messig perspektiv. I den første gruppen faller utk § 41 om sikkerhetsinnretninger og utstyr og utk § 4

2 om tilrettelegging og utføring av arbeid om bord, som begge er typiske sikkerhetsregler. De fleste øvrige reglene i kapitlet omfattes av den andre gruppen, selv om reglene i utk § 43 om arbeidstid og særlig utk § 44 om hviletid, som begge er vide

reført fra lov om arbeidstiden og hviletiden på skip, står i en mellomstilling. Bo og fritidsmiljø og kost

hold og drikkevann om bord gis det regler om i henholdsvis utk § 45 og § 46, mens legemidler og behandling av syke og skadede er regulert i utk § 47. Kapitlet har også en bestemmelse om verne

ombud og om samarbeidsorgan for helse, miljø og sikkerhetsspørsmål på skip i utk § 48. Avslutnings

vis reguleres skipsførerens plikter etter kapitlet i utk § 49 og plikter for andre som har sitt arbeid om bord i utk § 410.

2.7.5 Lovens kapittel 5 Miljømessig sikkerhet

Punkt 7.5 gjelder lovens kapittel 5 Miljømessig sik

kerhet. Kapitlet inneholder regler om forhold ved skipet som skal gjøre det til et miljømessig sikkert skip. Kapitlet er langt på vei en videreføring av sjø

dyktighetsloven kapittel 11 om forurensning fra skip. Det er bygget opp slik at utk § 51 fastslår det alminnelige forbudet mot forurensning av det ytre miljø fra skip. De påfølgende paragrafene fastsetter hvordan dette skal kunne oppnås. Utk § 52 stiller krav til skipets prosjektering, bygging og utrusting med sikte på å unngå forurensning, mens utk § 53 fastslår at driften av skipet skal være lagt opp og gjennomført på en slik måte at forurensning fra skipet unngås. De tre neste paragrafene tar opp enkelte særskilte spørsmål. Utk § 54 stiller krav om at skipet skal ha nødvendig beredskap, her

under en beredskapsplan, for å avverge eller begrense virkningene av forurensning fra skipet, og at det straks skal rapporteres om forurensning eller fare for forurensning. Utk § 55 pålegger ski

pet å levere skadelige stoffer til mottaksanlegg på land, med mindre stoffene kan håndteres på annen forsvarlig måte. Utk § 56 har regler om at skip som skal tas endelig ut av drift, skal håndteres forsvar

lig slik at det ikke oppstår fare for forurensning.

Kapitlet avsluttes med to bestemmelser om de plik

ter som etter lovutkastet kapittel 5 påhviler hen

(19)

holdsvis skipsføreren, jf. utk § 57, og andre som har sitt arbeid om bord, jf. utk § 58.

2.7.6 Lovens kapittel 6 Sikkerhets og terror

beredskap

Punkt 7.6 gjelder lovens kapittel 6 Sikkerhets og terrorberedskap. Kapitlet inneholder bestem

melser som skal sikre skipet mot terrorhandlin

ger og lignende gjennom kontroll av personer, last osv., jf. utk § 61, og som gir skipsføreren rett til å iverksette tiltak og anvende maktmidler i slike situasjoner og når det ellers er nødvendig for å opprettholde ro og orden om bord, jf. utk § 62. Lovforslagene baserer seg på IMOs regel

verk for terrorberedskap (den såkalte ISPS

koden fra 2002) og EUs forordning 725/2004 om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havne

terminaler. Formålet med koden og forordningen er å øke sikkerheten i internasjonal skipsfart, samt beskytte tilhørende havnefasiliteter. Lovut

kastet regulerer imidlertid bare forholdet til skip.

Samtidig har lovutkastet et noe videre siktemål enn koden og forordningen, ved at det også gir regler om opprettholdelse av ro og orden om bord generelt.

2.7.7 Lovens kapittel 7 Tilsyn

Punkt 7.7 gjelder lovens kapittel 7 Tilsyn. Utk § 7

1 fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet.

Her åpnes det for at både tilsynsmyndighet og til

syn kan overlates til andre enn Sjøfartsdirektora

tet. De tre etterfølgende paragrafene fastsetter regler om hvordan tilsynet skal gjennomføres.

Utk § 72 fastslår at tilsyn med rederiets sikker

hetsstyringssystem vil være den primære tilsyns

formen. Samtidig understreker utk § 73 at det i tillegg til tilsyn etter utk § 72 også skal foretas besiktelse. Bestemmelsen åpner likevel for at departementet kan gi forskrifter om at besiktelse likevel ikke skal foretas, med mindre internasjo

nale regler som Norge er forpliktet av, fastsetter noe annet. Tilsynet med utenlandske skip, den såkalte havnestatskontrollen, er hjemlet i utk § 7

4. Rederiets og andres plikter knyttet til tilsynet reguleres i de neste tre paragrafene. Nasjonale til

synsmyndigheter skal etter utk § 75 få nødvendig og omfattende bistand i sitt arbeid, mens bistan

den i forhold til utenlandske tilsynsmyndigheter etter utk § 76 baseres på de internasjonale for

pliktelser Norge har i forhold til slike myndighe

ter. Endelig fastslår utk § 77 en melde og rappor

teringsplikt for rederiet hvor det foreligger situa

sjoner som kan tilsi ekstraordinært tilsyn eller

lignende. Kapitlet avsluttes med utk § 78 om gebyrer for å dekke tilsynsmyndighetenes utgif

ter ved tilsyn m.v.

2.7.8 Lovens kapittel 8 Forvaltningstiltak Punkt 7.8 gjelder lovens kapittel 8 Forvaltningstil

tak. Kapitlet er lagt opp i den rekkefølge tiltakene i praksis normalt gjennomføres, dvs. med det mil

deste tiltaket først og det strengeste til slutt. Etter utk § 81 kan tilsynsmyndigheten gi pålegg til rede

riet om å gjennomføre bestemte tiltak. Utk §§ 82 og 83 regulerer tvangsmulkt og tilbaketrekking av sertifikater, som er de nye forvaltningstiltakene utvalget foreslår å innføre. Dagens ordning med til

bakehold er videreført i utk § 84 om tvangstiltak overfor skipet. Etter utk § 85 kan utenlandske skip nektes adgang til norsk sjøterritorium.

2.7.9 Lovens kapittel 9 Overtredelsesgebyr Punkt 7.9 gjelder lovens kapittel 9 Overtredelses

gebyr. Kapitlet redegjør for reglene om overtredel

sesgebyr, som er den administrative sanksjonen utvalget har funnet det hensiktsmessig å innføre i utkast til ny skipssikkerhetslov. Utk § 91 gir de materielle reglene, mens utk § 92 gir regler om inndrivelse av overtredelsesgebyret.

2.7.10 Lovens kapittel 10 Straffansvar

Punkt 7.10 gjelder lovens kapittel 10 Straffansvar.

Før utvalget redegjør for straffebestemmelsene som foreslås, gis det en relativt omfattende drøf

telse av bakgrunnen for straffebestemmelsene.

Gjeldende straffelov har straffebud om sjøfartsfor

hold, men disse er foreslått flyttet over i særlovgiv

ningen. På denne bakgrunn gjennomgår utvalget straffelovens bestemmelser om sjøfartsforhold, med sikte på å vise hvilke bestemmelser som kan oppheves, hvilke som bør videreføres i skipssik

kerhetsloven og hvilke som fortsatt må bli stående i straffeloven. I arbeidet med å utforme straffeka

pitlet, har utvalget sett hen til forslaget til ny straf

felov og hvilke bestemmelser i den som også kan få anvendelse for hendelser med skip.

Straffelovkommisjonens og Sanksjonsutvalgets utredninger (NOU 2002: 4 og NOU 2003: 15) har vært sentrale for utvalgets arbeid med straffekapit

let. Utvalget har i stor grad lagt vekt på disse utred

ningene og forsøkt å følge de oppfordringene som gis der. På denne bakgrunn redegjøres det for prin

sipper for kriminalisering, forholdet til foretaks

straff, skyldkrav, vesentlighetskrav og strafferam

mer.