• No results found

STATUS KARTLEGGING I SOGN OG FJORDANE

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "STATUS KARTLEGGING I SOGN OG FJORDANE"

Copied!
15
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Siv Seljesæter NVE

STATUS KARTLEGGING I SOGN OG FJORDANE

(2)

Skredfare bratt terreng Flomsoner

Kvikkleire

Dybdekartlegging elv og grunne sjøområde Ustabile fjellparti

Oversikt og status på kar tlegging i Sogn & Fjordane

(3)

Plan for skredfarekar tlegging (NVE 2011/14)

(4)

'ri.;

hp

Au strh eimn

Tegnforkla ring

St a t u s na sj o na l s k r e d f a r e k a r t le g g i n g i b r a tt t e r r e ng

I k ke m e d i Ka rt leg g i ng sp la n en I k a rt le g g in gs p la n en

Fe r d i g k art lag t Ka rt leg g es 20 18 Ov e r lev e r in g 2 0 18

Ut g att fr a k a rt le gg in gs p la ne n

·H14 1 8 4 2 ,87 1 6 8 13 9 6 1,70 2 Met er

(5)

Status 2017 i NVE Atlas

Faresoner bratt terreng

(6)

Førde Jølster Eid Vik

Faresoner bratt terreng

(7)

14 område kartlagt Utlysingar av nye prosjekt

Nokre i eigenregi (NVE) -

ressursavhengig

Flaumsonekar t

(8)

Flaumsonekar t for Førde m.

200 årsflaum + klimapåslag

Flaumsonar

(9)

Eid Str yn Gloppen Førde Naustdal

Kvikkleire regional kar tlegging 2018

(10)

Dybdekar tlegging elv og grunne sjøområde

NVE har teke initiativ til fleire elvar, inkluder t utløp sjø Stort behov

Metode: Grøn laser kombiner t med multistråle-ekkolodd

(11)

Anga Jølstra Nausta

Lærdalselva Flåmselvi Eidselva

Sogn og Fjordane

Rengifo Ortega, NVE

(12)

Ferdig kartlagt

Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Troms

Under arbeid

Hordaland Rogaland Nordland

Ustabile fjellpar ti

(13)

Over vaking 24/7

Periodisk over vaking

Rapport kartlegging ustabile fjellparti

Sogn og Fjordane

(14)

Abonner på aktuel e sake r fra NVE S kjema- og rapporteringsordninger Om NVE Kontakt os s Presse rom Ansatte i NVE English

Joasetbergi

NVE - Forside ) Flaum og skred >Fjellskredovervaking >Joasetbergi Publisert 19.08 .2016 • sist oppdatert 2 1.11.2017

o Nytt fra NVE

Kons esjonss aker

G Tilsy n V

@ Karttjenes ter V

. Flaum o skred

< V

Arealplanlegging V

Kartlegging V

Sikring V

Varsling

Beredskap

Fjellskredovervalcing

Fjelf:parti for periodisk overva king

F arenivå for fjellskred

V e kes ra ppo rter forovervaka objekt

M annen

Gåma njunni 3

Joasetbe rgi er ein del av det ustabile fjellpartiet Stampa i Sogn og Fjordane.

Det ligg 800 m oppe i fjellsida aust for Flåm, innerst i A urlandsfj orden; 125 km aust fo r Bergen.

NV

Om Joasetbergi i Sogn og Fj ordane

JOAS ET BERGI: Et skred inntil 400 000 mvil kunne nå fjorden og ska pe flod bølger med relativt st ore konse kvense r.

11Følg ffellskred oveJVåkingen Facebo ok

Vekesrapporter for overvaka obj ekt ) Flodbølgeberegning som følge av

fjellskred fra Joase tbergi, mars 20 17, NGI ) Øvrige rapporter og informasj on om ) obj ektet. Kilde: NGU

4

I

.

• .:(St.amp;,

.

Tegntorklaring u ... b,lt (jcllp,m

. ... --o - ta · -p

. ...,....,..,,,

ha toot

tt _·:. :·:-::--:

Uu ..,....,.__,u ,.

!::i ,,.., _....__,...,,..

et g «w o o

f

Faresoner Joasetbergi, Stampa Kart: NVE

(15)

N O RG ES

€9

G EO LO G I SKE U N D ERSØ KELSE

· N G U ·

m IOm NGU I Kont akt oss I English IaAA

Q

KART OG DATA FAGOMRÅDER GEOLOGI FOR SAMFUNNET UTFORSK GEOLOGI PROSJEKTER PUBLIKASJONER OG TJENESTER

Hj em» Fagomra der» Skr ed»Fjellskr ed i Norg e» Sogn og Fjord ane

FAGOMRÅDER

SOGN OG FJORDANE 0 0 o

Ber ggr unnsgeologi Byggeråst off er Geofysi kk Geokj em i Gr unnv ann

Geologisk m angfold Urb ang eolog i Kv artær geolog i Mar ingeologi Miner alr essurs er J or das dy nam ikk Skr ed

Fj ell skred i Norge Mar ine avset ninger og skr ed

Publisert :3 0 .j anuar 2 o 15 /Sist en dr et:9.april 2 0 15 KONTAKT

Fagområde Skred Fjellskred

Sogn og Fj ordane h ar et høyt ant all registrert e his tori ske fjellskred (nest flest i Norge ett er Møre og Roms dal), samt flest omk omne relat ert tilfjellskr ed og fjellskredgenererte flodbølger . NGU h ar foreløpig kartlagt 23 u stabile fjellpart ier i fylket som kan dann e fjellskred i fremti den.

Reginald Hermanns Martina Bohme

RELATERT INNHOLD

> Teknikk og metode

> Ekstensometer

> Skre d

> Fjellskre d i Norge

SE OGSÅ

t

> NGU rapport 2011.055

> NGU rapport 2008.026

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hafslovatnet hadde og ein relativt tett fiskebestand, og eit litt større uttak av dei mindre fiskane hadde truleg vore ei føremon i dette vatnet og.. I Hestastodvatnet, vart det

Fylkesmannen har ikkje pålegget vore effektuert i Nibbevatnet i Bremanger kommune og i Krokavatnet i Høyanger kommune dei seinare åra, og tilstanden i desse vatna er så god at

Område B (st. 2-4) er strekninga frå avslutninga av fossesystemet opp til den første brua som kryssar elva om lag 180 m ovanfor. Heile dette partiet er godt eigna som oppvekstområde

Potensiale for natur- leg rekruttering vart ikkje kartlagt, men fråværet av dei årsklassane som ikkje vart sett ut (Figur 4.2.2) viser at det i beste fall er svært begrensa

Den låge fangsten i 2009 gjer at konklusjonane blir usikre, men den fanga fisken hadde ein k-faktor lik den som vart funne ved førre prøvefisket medan tettleiken hadde auka til 3,1

Ved prøvefisket i 2002 vart det berre fanga ein fisk yngre enn åtte år, og det vart ikkje påvist rekruttering i innløpselva (Gladsø &amp; Hylland 2002).. Etter dette prøvefiske

Orsaka til at auren var så fåtallig vart sett i samanheng med at nedtappinga hadde avskore aurane frå gytebekkane, medan orsaka til at røyene ikkje var meir talrike vart sett

I tillegg vart det registrert nokon få individ av artane Holopedium gibberum, Bosmina longispina og enkelte individ av arten Bythotrephes longimanus.. Blant hoppekreps