Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

(1)

Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6,

§ 11 jf. § 16 og endret i medhold av § 18. Tillatelsen med senere endringer er gitt på grunnlag av opplysninger fremkommet i søknad og under saksbehandlingen. Vilkårene i dette

tillatelsesdokumentet gjelder fra 1.7.2019. Tillatelsesdokument med siste endring av 17. april 2015 for celluloseproduksjonen og tillatelsesdokumentet for avfallsforbrenning av 21. november 2001 gjelder fram til dette tidspunktet.

Hvis bedriften ønsker å foreta endringer i driftsforhold som kan ha betydning for forurensningen fra virksomheten og som ikke er i samsvar med det som ble lagt til grunn da tillatelsen ble gitt eller sist endret, må bedriften i god tid på forhånd søke om endring av tillatelsen. Bedriften bør først

kontakte forurensningsmyndigheten for å avklare behovet for slik endring.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Miljødirektoratet kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata

Bedrift Borregaard as

Beliggenhet/gateadresse Hjalmar Wesselsvei 6 Postadresse Postboks 162

Kommune og fylke Sarpsborg, Østfold Org. nummer (bedrift) 895 623 032

Lokalisering av anlegg EU 89 UTM sone øst 278989.91, nord 6577255.86 NACE-kode og bransje 17.110 Sulfittcellulose

20.130 Kloralkalifabrikk, uorganiske kjemikalier 20.140 Andre organiske råvarer

Kategori for virksomheten¹

1.1. Forbrenning av brensel i anlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW

4.1.b Produksjon av organiske kjemikalier somoksygenholdige hydrokarboner som alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, estere, acetater, etere, peroksider, epoksymateriale

4.2.a Produksjon av uorganiske kjemikalier somgasser som ammoniakk, klor eller hydrogenklorid, fluor eller hydrogenfluorid, karbonoksider, svovelforbindelser, nitrogenoksider, hydrogen, svoveldioksid, karbonylklorid 4.2.b syrer som kromsyre, flussyre, fosforsyre, salpetersyre, saltsyre,

svovelsyre, oleum, svovelsyrling,

4.5. Produksjon av farmasøytiske produkter inkl. mellomprodukter 5.2 Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i

avfallsforbrenningsanlegg eller samforbrenningsanlegg:

a) for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time

6.1.a Produksjon i industrianlegg av papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer

1 Jf. forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 06.01.2004, nr. 931, kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven

(2)

Side 2 av 28 Tillatelse gitt: 1.7.2019

Miljødirektoratets referanser

Tillatelsesnummer Anleggsnummer 0105.0014,01 Tillatelse første gang gitt:

14.3.2005 Tillatelse sist revidert i medhold av fl § 18 tredje ledd:1.7.2019

Tillatelse sist endret:

Ragnhild Orvik seksjonsleder

Inger Karin Riise Hansen sjefingeniør

Endringslogg

Endringsnummer Endringer av Punkt og beskrivelse av endring

(3)

1 Tillatelsens ramme

Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av:

 inntil 165.000 tonn spesialcellulose med tilhørende bioraffinering

 inntil 1.150 tonn etylvanillin

 inntil 40.000 ton svoveldioksid

 inntil 4.000 tonn per år farmasøytiske produkter

 inntil 60.000 tonn natriumhydroksid samt

 hydrogen, saltsyre og natriumhypokloritt i kloralkalifabrikken.

Tillatelsen gjelder følgende anlegg for energiproduksjon. Tillatte brensler er angitt i parentes:

 Biokjel, 48 MW innfyrt effekt (LNG og biobrensel (alvamiks)).

 Multibrenselkjel², 70 MW innfyrt effekt (LNG eller lett fyringsolje).

 Avfallsforbrenningskjel³, EGK, 2 kjeler, 2x15 MW innfyrt effekt (restavfall etter forutgående sortering av forbruks og produksjonsavfall og enkelte nærmere angitte farlig

avfallsfraksjoner, i tillegg til diesel og LNG som støttefyring, se også pkt. 9). Maksimal kapasitet i EGK er 11 tonn pr time og 75 000 tonn pr. år, begge referert til en brennverdi på 13 MJ/kg.

Tillatelsen gjelder også spraytørker med dirkete fyring for tørking av produkt. Tillatte brensler er angitt i parentes.

 Spraytørke 1: 7MW (LNG og biogass)

 Spraytørke 2: 6 MW (LNG og biogass)

 Lignintørke: 2 MW (lett fyringsolje)

 Spraytørke 3: 11 MW (LNG og biogass)

2 Generelle vilkår

2.1 Utslippsbegrensninger

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 13. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er også omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp er fremkommet i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår gjennom uttrykkelig regulering i vilkårenes pkt. 3 til 13.

2.2 Plikt til å overholde grenseverdier

Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som er vanlig for den aktuelle virksomhet i en slik grad at det kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

2 I tillegg til kravene i denne tillatelsen gjelder kravene i forurensningsforskriftens kapittel 31. Utslipp til luft fra forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW.

3 I tillegg til kravene i tillatelsen gjelder kravene i avfalslforskriftens kapittel 10 Forbrenning av avfall.

(4)

2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig

All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med

saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

2.4 Utskifting av utstyr og endring av utslippspunkt

Ved utskifting av utstyr må det nye utstyret tilfredsstille prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning.

Ved utskifting av utstyr må det nye utstyret tilfredsstille de kravene om bruk av beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning som følger av relevante BAT-konklusjoner jf.

forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 2.

Dersom det skal foretas utskifting av utstyr der det er mulig å oppnå utslippsreduksjoner av betydning, skal bedriften gi melding til forurensningsmyndigheten om dette i god tid før det tas beslutning om valg av utstyr.

Hvis bedriften ønsker å endre utslippspunkter som er fastlagt i tillatelsens vilkår 3.1 og 4.1, må den søke om tillatelse til dette. Der utslippspunkt ikke er fastlagt i tillatelsens vilkår 3.1 og 4.1, må bedriften avklare med forurensningsmyndigheten om en ønsket endring av utslippspunkt krever tillatelse og eventuelt også spredningsberegninger.

2.5 Plikt til forebyggende vedlikehold

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

2.6 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare

Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.

Bedriften skal så snart som mulig informere Miljødirektoratet om forhold som kan føre til vesentlig økt forurensningsfare. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt. 13.4.

2.7 Internkontroll

Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette⁴. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne

4 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 06.12.1996, nr. 1127

(5)

tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Plikt til å gjennomføre risikoanalyse med hensyn til akutt forurensning følger av punkt 13.1.

3 Utslipp til vann

3.1 Utslippsbegrensninger 3.1.1 Utslipp fra punktkilder

Tabell 3.1: Grenseverdier for utslipp av komponenter med krav om målinger jf. punkt 11.2

Benevning Utslippsgrenserⁱ⁾ Gjelder fra Kilde (utslippspunkt

nummer) Komponent

Korttids- grense, (løpende

Langtids- grense

måned) (kalenderår) Spraytørke 1,2 og 3 og

bilvaskehall (2) KOF tonn/døgn 2 1.7.2019

Biologisk renseanlegg KOF tonn/døgn 20 1.7.2019

– Miljøfabrikken S-TS tonn/døgn 1,5 1.7.2019

(14b) Tot-P kg/døgn 23 1.7.2019

Tot-N kg/døgn 200 1.7.2019

Cu kg/døgn 1 1.7.2019

AOX-reaktor, Biokjel, KOF tonn/døgn 45 1.7.2019

avvanningsanlegg (14), S-TS tonn/døgn 3,8 1.7.2019

Blekeri og tørkemaskin AOX tonn/døgn 0,5 1.7.2019

(16), Cu kg/døgn 4 1.7.2019

Exilva og Fine Tot-P kg/døgn 30 1.7.2019

chemicals (17, 18 og

21) Tot-N kg/døgn 400 1.7.2019

Etanol, lignin og KOF tonn/døgn 15 1.7.2019

vanillin S-TS tonn/døgn 1,3 1.7.2019

(

23b) Cu kg/døgn 11 1.7.2019

Tot-P Kg/døgn 12 1.7.2019

Tot-N Kg/døgn 60 1.7.2019

Toluen tonn/år 190 d.d.

Kloralkali og renseanlegg for

Fritt klor, som Cl2ii)

mg/l 0,2 1.7.2019

kvikksølv (23b) AUORGⁱⁱⁱ⁾

(Sum av NaCl, Na2SO4, NaClO3)

tonn/døgn 5,0 4,3 d.d.

Hg^iv Kg 1,2

0,3 dd 1.1.2020 Kokeri, åpen kloakk

(28) KOF tonn/døgn 6

og lukket kloakk (29) S-TS tonn/døgn 0,5

Opsund KOF tonn/døgn 0,4

tømmerrenseri (33) S-TS tonn/døgn 0,4

(6)

Benevning Utslippsgrenserⁱ⁾ Gjelder fra Kilde (utslippspunkt

nummer) Komponent

Korttids- grense, (løpende

Langtids- grense

måned) (kalenderår)

Hele fabrikken

^KOF ^tonn/døgn ⁷⁷ ⁶⁹

59 d.d.

1.1.2020

S-TS tonn/døgn 6,5 6,8

5 d.d.

1.1.2020

AOX tonn/døgn 0,5 0,4 d.d.

P-tot kg/døgn 65 70

50 d.d.

1.1.2020

N-tot kg/døgn 650 750

500 d.d.

1.1.2020

Cu kg/døgn 15 13

11 d.d.

1.1.2020

Hele fabrikken

^Hg ^kg/år ^{3 d.d.}

Oljeⁱⁱ⁾ mg/l 15

i) Utslippsbegrensningene gjelder for ufortynnet avløpsvann.

ii) Øyeblikksgrense, gjelder ufortynnet avløpsvann etter oljeavskiller.

iii) Saltlakeresirkulasjon/lakeblødning

iv) Grensen gjelder utslipp fra renseanlegg for kvikksølv

Avløpsvannet vil inneholde As, Cd, Cr, Ni, Pb, og Zn. En mer presis, og eventuelt også strengere, regulering vil bli foretatt med grunnlag i utredningen som bedriften i henhold til pkt. 14 skal sende forurensningsmyndigheten.

3.1.2 Diffuse utslipp

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel avrenning fra lagerområder og områder for lossing/lasting, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke kan medføre skade eller ulempe for miljøet (jf. pkt. 14.3)

3.1.3 Utslippsreduserende tiltak mm.

Bedriften skal benytte teknikker som miljømessig gir minst like gode resultater som teknikkene oppgitt i bedriftens BAT-redegjørelse av 1.7.2016 med senere endringer/tilføyelser.

Ved avbarking av tømmer skal det benyttes tørrbarking. For å redusere vannforbruket, skal vannsystemene være mest mulig lukket uten at det går ut over produktkvaliteten. Rene vannstrømmer fra f.eks. tettevann og kjølevann skal holdes adskilt fra forurenset vann.

Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet slik at utslippsgrenser fastsatt i pkt. 3.1 overholdes.

3.2 Utslippspunkt for prosessavløp

Prosessavløpsvannet skal føres ut i Glomma. Utslippet skal foregå på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig, for eksempel gjennom bruk av diffusor, rørutforming,

utslippshastighet (se også pkt. 14).

(7)

Utlegging av utslippsledning eller lignende tiltak som kan påvirke sikkerheten eller

fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av den kommune der tiltaket skal settes i verk, jf. havne- og farvannsloven § 27.

3.3 Kjølevann

Kjølevannet skal føres ut i Glomma på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig og skal ikke medføre temperaturendringer av betydning i resipienten.

I kjølevannssystemer med utslipp til vann skal bruken av begroingshindrende midler begrenses så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper.

3.4 Sanitæravløpsvann

Kommunen er myndighet for regulering av sanitæravløpsvannet fra bedriften.

3.5 Mudring

Dersom det som følge av bedriftens virksomhet skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten.

(8)

4 Utslipp til luft

4.1 Utslippsbegrensninger 4.1.1 Utslipp fra punktkilder

Tabell 4.1: Grenseverdier for utslipp av komponenter med krav om målinger jf. punkt 11.2.

Utslippsbegrensningene gjelder for ufortynnet avgass ved faktisk O2-% og temperatur dersom ikke annet er angitt.

Utslippsgrenser Gjelder

fra Korttids-

grense mg/m³

Korttids- grense kg/time

Langtids- grense mg/m³

Langtids- grense kg/time

Kilde Komponent

Midlingstid:

døgn Midlingstid:

år Midlingstid : år Kokeri,

SO2- skrubber SO2 4

- -

0,5 1.7.2019 1.1.2020 Syrehus,

SO2-skrubber SO2 4

- -

0,8 1.7.2019 1.1.2020 Blekeri nord,

SO2-scrubber SO2 1

- -

0,5 1.7.2019 1.1.2020 Blekeri syd,

bakvannstanker og filteravsug

SO2 15

- -

7 1.7.2019 1.1.2020 Etanol SO2-

scrubber SO2 * *

Lignin,

SO2-skrubber SO2 1

- -

0,5 1.7.2019 1.1.2020

Lignin spraytørke SO2 1 -

O,2 1.7.2019 1.1.2020

1,2 og 3 NOx 2 -

2 1.7.2019 1.1.2020 Lignin Spraytørke

1, Støv 50 3 -

2 Støv 50 4 -

3 Støv 30 4 -

3 1.7.2019 1.1.2020 Lignintørke

(Tørke for SO2 1 -

0,2 1.7.2019 1.1.2020

spesialprodukter) NOx 2 1.7.2019

Støv 90 4 -

3 1.7.2019 1.1.2020 Kloralkali-

fabrikken, klorabsorpsjons- anlegg

Klor og klordioksid uttrykt som Cl2

1 1.7.2019

Hele området,

inklusive SO2 20**

15 d.d.

1.1.2020 forbrenning i

tabell 4.2 og 4.3 NOx 81

25 d.d.

1.1.2020

Støv 22

10 d.d.

1.1.2020

*Grense fastsettes senere etter nye målinger.

** Grensen gjelder for utslipp fra prosess, dvs kokeri, syrehus,etanolfabrikk, ligninfabrikk, blekeri og biologisk renseanlegg.

(9)

Tabell 4.2: Grenseverdier for utslipp av komponenter med krav om målinger, jf. punkt 11.2, fra biokjel og multibrenselkjel. Utslippsgrenseverdiene skal beregnes ved en temperatur på 273,15K, trykk på 101,3 kPa og korreksjon av vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O₂-innhold som angitt for de enkelte kilder i fotnoter under tabellen.

Kilde komponent Benevning Gjelder fra

Døgnmiddel

Biokjel* Støv Mg/Nm³ 30 1.7.2019

NOx Mg/Nm³ 260 1.7.2019

Multibrensel Støv Mg/Nm³ 5 1.7.2019

kjel, NOx Mg/Nm³ 100

brensel LNG SO2 Mg/Nm³ 5 1.7.2019

** CO Mg/Nm³ 100 1.7.2019

støv Mg/Nm³ 30 1.7.2019

SO2 Mg/Nm³ 350 1.7.2019

Multibrenselkjel, brensel

lettolje ** NOx Mg/Nm³ 450 1.7.2019

* Utslippsgrenseverdiene skal beregnes ved et standardisert O₂-innhold på 5 %.

** Utslippsgrenseverdiene skal beregnes ved et standardisert O₂-innhold på 3 %. Se punkt 11.2 om krav til målinger ved bruk av lettolje.

Tabell 4.3: Grenseverdier for utslipp av komponenter med krav om målinger, jf. punkt 11.2, fra EGK. Utslippsgrenseverdiene skal beregnes ved en temperatur på 273,15K, trykk på 101,3 kPa og korreksjon av vanndampinnhold i røykgassene ved et O2-innhold på 11 %

Kilde komponent Benev-

ning Utslippsgrennser Gjelder

fra Halvtimesmiddel

Døgn-

middel Prøve- periode (6-

8 timer) A (100 %)* B (97 %)**

EGK Støv Mg/Nm³ 10 30 10 1.7.2019

NO og NO2

uttrykt som NO2

Mg/Nm³ 200 400 200 1.7.2019

SO2 Mg/Nm³ 50 200 50 1.7.2019

TOC Mg/Nm³ 10 20 10 1.7.2019

HCl Mg/Nm³ 10 60 10 1.7.2019

HF Mg/Nm³ 1 4 2 1.7.2019

Cd og Tl Mg/Nm³ 0,05 1.7.2019

Hg Mg/Nm³ 0,03 1.7.2019

Sb, As, Pb, Cr, Co, Cu, Mn, Ni, V

Mg/Nm³ 0,5 1.7.2019

CO Mg/Nm³ 50 100 150 1.7.2019

Dioksiner Ng/Nm³ 0,1 1.7.2019

* Utslippsgrense som 100% av målingene må overholde.

** Utslippsgrense som minst 97 % av målingene må overholde over en løpende ettårsperiode (som et alternativ til å overholde 100 % grensen).

(10)

4.1.2 Diffuse utslipp

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe herunder lukt for miljøet, skal begrenses mest mulig.

En mer presis, og eventuelt også strengere, regulering kan bli foretatt med grunnlag i utredningen som bedriften i henhold til pkt. 14 skal sende forurensningsmyndigheten.

4.1.3 Utslippsreduserende tiltak

Bedriften skal benytte teknikker som miljømessig gir minst like gode resultater som teknikkene oppgitt i bedriftens BAT-redegjørelse av 1.7.2016 med senere endringer/tilføyelser.

I avfallsforbrenningskjelen, EGK, brennes restavfall etter forutgående sortering av forbruks og produksjonsavfall samt to farlig avfallsfraksjoner fra Fine Chemicals (se pkt. 9).

Alle svovelholdige og/eller luktende gasser skal så langt mulig samles opp og renses.

4.2 Krav til utslippspunkter

Avgasser fra eksisterende anlegg/prosessenheter tillates ledet ut gjennom utslippssystem med de utslippspunkter/-høyder som er oppgitt i tidligere søknader.

4.3 Lukt

4.3.1 Luktbegrensning

Virksomheten skal drives slik at luktulemper i omgivelsene begrenses mest mulig.

En mer presis, og eventuelt også strengere, regulering kan bli foretatt med grunnlag i utredningen som bedriften i henhold til pkt. 14 skal sende forurensningsmyndigheten.

4.3.2 Luktrisikovurdering

Det skal gjennomføres en luktrisikovurdering i tråd med anbefalingene i vedlegg 3 i Miljødirektoratets veileder TA 3019/2013 Regulering av luktutslipp i tillatelser etter

forurensningsloven. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal luktrisikovurderingen oppdateres.

4.3.3 Forebyggende tiltak og driftsplan

På bakgrunn av luktrisikovurderingen skal bedriften iverksette luktrisikoreduserende tiltak.

Bedriften skal ha en driftsplan som sikrer at luktulemper ved virksomheten begrenses. Planen skal være i tråd med anbefalingene gitt i vedlegg 4 i Miljødirektoratets veileder TA 3019/2013

Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal driftsplanen oppdateres.

Bedriften skal daglig føre en driftslogg, slik at det kan dokumenteres at driftsplanen er fulgt.

4.3.4 Lukthåndteringsplan, kommunikasjonsplan og klageregistrering

Bedriften skal ha en lukthåndteringsplan og en kommunikasjonsplan som er i tråd med

anbefalingene gitt i Miljødirektoratets veileder TA 3019/2013 Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven.

(11)

Bedriften skal informere forurensningsmyndigheten og naboer når det planlegges aktivitet

som midlertidig kan medføre økt luktbelastning. Det samme gjelder dersom svikt i utstyr el.l. kan medføre økte luktplager.

Bedriften skal ha et system for registrering av innkommende luktklager som skal knyttes til sted og tid. Det skal gjøres en vurdering av klagen opp mot driftsplanen og andre relevante forhold, og eventuelle gjennomførte tiltak skal beskrives. Denne informasjonen skal gjøres tilgjengelig for naboene og rapporteres til forurensningsmyndigheten iht. pkt. 11.5.

5 Grunnforurensning og forurensede sedimenter

5.1 Generelle krav

Virksomheten skal ikke medføre utslipp til grunn eller grunnvann som kan medføre skader eller ulemper for miljøet.

Bedriften har områder med forurenset grunn, ved flere av disse er tiltak gjennomført. Bedriften plikter å gjennomføre forebyggende tiltak som skal hindre utslipp til grunn og grunnvann.

Bedriften plikter videre å gjennomføre tiltak som er egnet til å begrense miljøvirkningene av et eventuelt utslipp til grunn og grunnvann. Utstyr og tiltak som skal forhindre utslipp til grunn og grunnvann eller hindre at eventuelle utslipp medfører skade eller ulempe for miljøet, skal overvåkes og vedlikeholdes regelmessig. Plikten etter dette avsnittet gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.

Bedriften skal holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på

bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Vi viser for øvrig til tillatelsens pkt. 12 og 14.

Terrenginngrep som kan medføre fare for at forurensning i grunnen sprer seg, må ha godkjent tiltaksplan etter forurensningsforskriften kapittel 2⁵, eventuelt tillatelse etter forurensningsloven.

Tiltak i forurensede sedimenter må ha tillatelse etter forurensningsloven eller forurensningsforskriften kapittel 22.

Ved endelig nedleggelse av virksomheten, skal bedriften vurdere forurensningstilstand i grunn og grunnvann med hensyn til mulig forurensning av relevante farlige stoffer som er brukt, fremstilt eller frigitt ved virksomheten og treffe de tiltak som følger av forurensningsloven § 7 og § 20. Plan for tiltak skal sendes forurensningsmyndigheten. Forurensningsmyndigheten kan stille ytterligere krav med hjemmel i forurensningsloven. Se for øvrig pkt. 16.

5.2 Hg-renseanlegg og barriere nedstrøms kloralkalifabrikken

Det er etablert en barriere for å ta hånd om Hg-holdig grunnvann fra området rundt og under kloralkalifabrikken. Denne skal vedlikeholdes så lenge det er behov for oppsamling og rensing av grunnvann. Kriterier for når oppsamling og rensing av grunnvann kan avsluttes skal nedfelles i internkontrollen.

5 Jf. forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider

(12)

Det skal gjennomføres kontrollmålinger for å verifisere at barrieren nedstrøms Kloralkalifabrikken virker etter hensikten, og at det ikke forekommer avrenning fra grunnen rundt Kloralkalifabrikken til Glomma. Rutiner for dette arbeidet skal beskrives i internkontrollen. Se også punkt 14 om oppfølging av kvikksølvforurensning.

5.3 Generelt om graving i forurenset grunn

Bedriften har tillatelse til å grave i forurenset grunn dersom vilkårene gitt i dette punkt 5 følges.

Juridisk ansvarlig for denne vilkårsdelen (tillatelsen etter forurensningsloven) står ansvarlig for oppfølging av samtlige vilkår i dette punktet.

All graving på bedriftsområdet skal gjøres i regi av Borregaard. Bedriften skal ha oversikt over all graving i forurenset grunn som skal foregå på bedriftsområdet, og stå ansvarlig for oppfølging av disse arbeidene. Bedriften skal gjøre alle virksomheter oppmerksomme på forurensning i grunnen og hvilke rutiner som gjelder for graving i forurenset grunn. Ved all grave- og byggeaktivitet i

forurenset grunn skal framgangsmåte og krav fastsatt i punkt 5 følges.

Bedriften skal ha en person som står ansvarlig for oppfølging av vilkårene knyttet til forurenset grunn. Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.

Tillatelsen til å grave forutsetter at bedriften har gjennomført en miljøteknisk grunnundersøkelse med kartlegging av forurensningstilstanden på bedriftsområdet med metoder beskrevet i

Miljødirektoratets veileder for helsebaserte tilstandsklasser i forurenset grunn (TA 2553/09), og at det er foretatt en vurdering av spredning- og helserisiko for gjeldende drift/aktivitet/virksomhet på området i henhold til Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset grunn (99:01 a).

Bedriften skal ha en oversikt over hvor det er registrert forurenset grunn på eiendommen.

Grenseverdier for karakterisering av forurenset masse er gitt i forurensningsforskriftens § 2, vedlegg I. Oversikten skal holdes oppdatert, og områder hvor det er kjent at det er forurenset grunn skal være kartfestet.

Det skal utarbeides en oversikt for gjennomførte gravearbeid som har omfattet forurenset grunn.

Erfaringene fra gravearbeider skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal omfatte alle

gravearbeidene som gjennomføres i forurenset grunn. Den skal beskrive det arbeid og de tiltak som er gjennomført, de resultater som er oppnådd, levering av farlig avfall, oversikt over mengde masser som er gjenbrukt på området og forurensningsnivå på disse, og eventuelle avvik. Resultater fra eventuelle kontrollmålinger i anleggsperioden skal vedlegges. Disponeringen av forurenset masse skal beskrives.

Dokumentasjon skal kunne framvises ved tilsyn. Nye opplysninger skal legges inn i databasen grunnforurensning.miljodirektoratet.no

5.4 Graving i forurenset grunn

Det skal utarbeides en tiltaksplan i henhold til forurensningsforskriftens § 2-6 før graving igangsettes. Bedriften skal etablere prosedyrer i internkontrollsystemet som sikrer forsvarlig håndtering av forurenset masse i henhold til punktene i § 2-6 i forurensningsforskriften.

En tiltaksplan skal blant annet omfatte redegjørelser av forurensninger i grunnen, risiko for forurensningsspredning, beskrivelse av tiltak og disponering av ulike typer masser, evt.

mellomlagring, samt kontroll og overvåking.

(13)

5.4.1 Mindre gravearbeider (<1000 m

³

)

Ved gravearbeider som omfatter mindre mengder forurenset masser, og der anslåtte mengder håndtert forurenset masse er mindre enn 1000 m³, er det ikke nødvendig å sende inn tiltaksplanen til Miljødirektoratet. Tiltaksplanen skal oppbevares slik at den kan være gjenstand for kontroll ved tilsyn/revisjoner fra miljømyndighetene.

5.4.2 Større gravearbeider (>1000 m

³

)

Ved større gravearbeider, der antatt forurenset masse overstiger 1000 m³,skal tiltaksplan sendes inn til Miljødirektoratet 7 uker før planlagt oppstart. Miljødirektoratet vil vurdere om tiltaksplanen er tilstrekkelig til at graving kan igangsettes.

For større gravearbeider der forurenset masse (over normverdi) ikke ønskes fjernet må virksomheten oversende stedspesifikk risikovurdering som begrunner dette sammen med tiltaksplanen. Videre må virksomheten dokumentere at dette skal nyttiggjøres som fyllmasse i prosjektområdet.

5.4.3 Generelle gravevilkår

Disse vilkårene gjelder ved mindre gravearbeider (<1000 m³) og skal også tas hensyn til ved større gravearbeider hvor tiltaksplan skal sendes til Miljødirektoratet.

Bedriften skal etablere prosedyrer som sikrer forsvarlig håndtering av forurenset masse ved sanering/oppgraving av forurenset grunn etter uhell, lekkasjer og søl. Prosedyrene skal være dokumentert i bedriftens internkontroll.

Forurensede overskuddsmasser kan gjenbrukes innenfor industriområdet til Borregaard.

Risikovurderingen for human helse og spredning til resipient, jamfør punkt 5.1, skal legges til grunn for de vurderinger som gjøres ved gjenbruk av masser. På et gitt område kan det ikke legges masser som har høyere forurensningsnivå enn de massene som allerede ligger i området. Bedriften må dokumentere at forurensningsnivå på masser som gjenbrukes ikke har høyere forurensningsnivå enn det som er angitt i risikovurderingen for human helse og spredning til resipient.

Forurensede overskuddsmasser som har høyere forurensningsnivå enn det som er angitt i risikovurderingen for human helse og spredning til resipient, må leveres godkjent mottak.

Mellomlagring av forurenset masse skal ikke medføre spredning av forurensning. Dersom det er fare for slik spredning, skal avbøtende tiltak iverksettes. Ingen masser skal mellomlagres lengre enn 1 år.

Oppgraving av forurenset masse skal foregå slik at forurensningsspredning unngås.

Graving skal foregå tørt. Oppgraving av forurenset masse med fritt vannspeil i byggegrop tillates kun i de tilfeller hvor man ikke klarer å regulere vannstanden uten svært omfattende tiltak. Det skal treffes tiltak som minimerer tilstrømning av overflatevann til byggegrop.

Forurenset overvann og vann fra grøfter/byggegrop som skal lensepumpes kan infiltreres i nærmeste egnede område med like høyt, eller høyere forurensningsnivå. Eventuelt kan vannet ledes til

kommunalt renseanlegg eller annet renseanlegg konstruert for oppgaven. Tillatelse til påkobling til kommunalt nett må avtales med kommunen. Kopi av tillatelse og angivelse av mengder og

konsentrasjoner skal foreligge. Dersom eget renseanlegg skal brukes, skal dette også beskrives i rapporten sammen med vannets kvalitet etter rensing og sluttdisponeringen.

Forurensede masser skal ikke blandes med rene masser.

(14)

6 Kjemikalier

Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler.

For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal

bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.7 om internkontroll.

Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.⁶

Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket⁷ og andre regelverk som gjelder for kjemikalier.

7 Støy

Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som innfallende lydtrykknivå ved mest støyutsatte fasade:

Dag (kl. 07-19) LpAekv12h

Kveld (kl. 19-23) LpAekv4h

Lørdag (kl. 07-23) LpAekv16h

Søn-/helligdager (kl. 07-23) LpAekv16h

Natt (kl. 23-07) LpAekv8h

Natt (kl. 23-07) LAFmax

55 dB(A) 50 dB(A) 50 dB(A) 50 dB(A) 45 dB(A) 60 dB(A)

LpAeqT er A-veiet gjennomsnittsnivå (dBA) midlet over driftstid der T angir midlingstiden i antall timer.

LAFmax, som er gjennomsnittlig A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene i perioden med tidskonstant "Fast" på 125 ms.

For Hjalmar Wessels vei 1 (målepunkt 1), Borregaardsvei/Enga (målepunkt 2) og Brattvn 4

(målepunkt 3) gjelder inntil videre følgende grense for kveld, lørdag, søn-/helligdager og natt: 52 dB(A). Grensen for dag er den samme som i tabellen over. Bedriften skal arbeide for at støyen reduseres også ved disse målepunktene, jf. punkt 14.

Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra

bedriftens virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet samt lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra persontransport av ansatte til og fra bedriftsområdet er likevel ikke omfattet av grensene.

Bedriften skal utarbeide to støysonekart for sin virksomhet, jf. punkt 14. Det ene skal vise støyutbredelsen i røde og gule soner, jf. T-1442 kap. 2.2.1, og sendes kommunen og

forurensningsmyndigheten. Det andre skal vise hvilke områder som har støynivåer over og under

6 Jf. lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av 11.06.1979, nr. 79, om substitusjonsplikt § 3a

7 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH-forskriften) av 30. mai 2008, nr. 516

(15)

støygrensene i tillatelsen og sendes forurensningsmyndigheten. Støysonekartene skal holdes oppdatert.

Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter at støygrensene trådte i kraft.

8 Energi

8.1 Energiledelse

Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift.

Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. vilkår 2.6. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.

8.2 Utnyttelse av overskuddsenergi

Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt.

Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig.

8.3 Spesifikt energiforbruk

Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt. 11.5.

9 Avfall

9.1 Generelle krav

Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. For materiale som utnyttes som biprodukt, skal det foreligge skriftlig dokumentasjon som viser at kriteriene i forurensningsloven § 27 andre ledd er oppfylt.

Innholdet av skadelige stoffer i avfallet skal begrenses mest mulig.

Avfall som oppstår i bedriften, skal primært søkes ombrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon. Hvis dette ikke er mulig eller medfører urimelig kostnad, skal det fortrinnsvis

materialgjenvinnes. Dersom dette heller ikke er mulig uten urimelig kostnad, skal avfallet så langt mulig gjenvinnes på annen måte.

Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder gjenvinning, skjer i overensstemmelse med regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven.⁸

Farlig avfall kan ikke fortynnes med den virkning at det blir regnet som ordinært avfall. Ulike typer farlig avfall kan ikke sammenblandes hvis dette kan medføre fare for forurensning eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. Farlig avfall kan heller ikke blandes sammen med annet avfall, med mindre det letter den videre behandlingen av det farlige avfallet og dette gir en miljømessig minst like god løsning.

8 Se blant annet avfallsforskriften av 1.6.2004 nr 930 og kapittel 18 i forurensningsforskriften av 1.6.2004 nr 931.

(16)

9.2 Håndtering av avfall

9.2.1 Generelle krav til håndtering

All håndtering av avfall skal foregå slik at det ikke medfører avrenning til grunn eller overflatevann. Sjenerende støving skal unngås. Farlig avfall skal ikke lagres lenger enn 12 måneder. Kvikksølvholdig slam fra kvikksølvrenseanlegget tilknyttet kloralkalifabrikken, skal holdes på et minimum.

I tillegg gjelder følgende:

a. All håndtering av avfall skal være basert på en risikovurdering, jf. punkt 2.7 Internkontroll og punkt 13 Beredskap.

b. Bedriften skal ha kart hvor det fremgår hvor forskjellige typer avfall er lagret.

c. Avfallslager skal være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang. Lagret farlig avfall skal ha forsvarlig tilsyn. Lagret avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret.

d. Avfall som ved sammenblanding kan gi fare for brann, eksplosjon eller dannelse av farlige stoffer, skal lagres med nødvendig avstand.

e. Alt farlig avfall, uavhengig av mengde, skal lagres innendørs og på tett dekke⁹ med oppsamling av eventuell avrenning. Annen lagringsmåte kan godtas dersom bedriften kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god

miljøbeskyttelse.

For visse typer tanklagring gjelder forurensningsforskriften kapittel 18.

9.2.2 Avfall til forbrenning i EGK

Virksomheten har tillatelse til mottak, lagring og forbrenning i EGK av restavfall etter forutgående sortering av forbruksavfall og produksjonsavfall. Sorteringen skal være rettet mot både farlig avfall og gjenvinnbare materialer, og restavfallet skal teknisk eller samfunnsøkonomisk ikke lenger være egnet til materialgjenvinning. Tillatt mengde som til enhver tid kan lagres er 1400 tonn.

Virksomheten har tillatelse til årlig forbrenning av farlig avfallsfraksjoner fra Fine Chemicals med inntil 1 120 tonn MAPD/ADP (EAL-kode 07 07 07) og inntil 670 tonn CPD (EAL-kode 07 07 08).

Virksomheten kan forbrenne disse fraksjonene ved 850 C.

10 Deponi for eget avfall

Bedriften har ingen aktive deponi for avfall.

På bedriftsområdet er det et spesialdeponi for Hg-holdig avfall og et nedlagt deponi, Opsund deponi.

10.1 Spesialdeponi for Hg-holdig avfall (sarkofagen)

Det tillates ikke tilførsel av ytterligere Hg-holdig avfall til sarkofagen.

10.1.1 Kontroll og overvåking

Sarkofagen skal være utstyrt med opplegg for inspeksjon/overvåking med hensyn til mulige lekkasjer mellom membraner, samt eventuelle lekkasjer til vann og grunn utenfor. Inspeksjons- og overvåkingssystemet skal også være slik at det fanger opp eventuelle lekkasjer utenfra og inn i

9 Med tett dekke menes fast, ugjennomtrengelig og tilstrekkelig slitesterkt dekke for de aktuelle materialer/avfallstyper.

(17)

deponiet. Området rundt deponiet skal være merket slik at det klart framgår hva som er lagret i deponiet.

10.1.2 Sikring mot uvedkommende

Sarkofagen skal være sikret mot adgang for uvedkommende.

10.1.3 Kontrollprogram og rapportering til Miljødirektoratet

Bedriften skal ha rutinemessig kontroll med sarkofagen for å identifisere eventuelle lekkasjer til luft, vann eller grunnen. Formålet med kontrollen er å dokumentere at deponiet fungerer som forutsatt. Målinger i omgivelsene (i luft rundt deponiet og i de to kontrollbrønnene i hver ende av deponiet) skal være en naturlig del av et kontrollprogram ved siden av instrumentell og visuell overvåking. Kontrollprogrammet skal inngå i bedriftens internkontrollprogram.

Resultater som kan tyde på at deponiet ikke fungerer etter hensikten skal rapporteres umiddelbart til Miljødirektoratet.

10.2 Opsund deponi 10.2.1 Generelle vilkår

Dersom det viser seg at de omsøkte løsninger for avslutning av Opsund deponi med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, skal bedriften umiddelbart iverksette ytterligere tiltak.

All deponering av avfall er stanset (juli 2009).

10.2.2 Topptetting og avslutning av Opsund deponi

Det skal etableres en egnet overflate på Opsund deponi med hensyn til fall og avrenning og håndtering av overflatevann. Deponiet skal avsluttes som beskrevet i søknad av 5. desember 2014.

Vekstsjiktet (dvs. øverste del av toppdekket) skal kun bestå av rene masser. Tilsåing/beplantning skal skje umiddelbart etter at området er endelig avsluttet. Tilveksten må vurderes, og det må tilføres jord eller annet humusholdig materiale dersom det er behov for dette.

10.2.3 Håndtering av overflatevann, sigevann og gass på Opsund deponi

I perioden fram til toppdekket/topptettingen er ferdig lagt, skal overflatevann så langt mulig ledes via sedimentasjonsbasseng før utslipp til resipient. Slammet fra sedimentasjonsbassenget skal analyseres for relevante tungmetaller og disponering skal avgjøres ut fra forurensningsnivå. Dersom analyser over en viss periode viser at slammet ikke er forurenset, kan analysene avsluttes.

10.2.4 Avsluttet deponi og sluttinspeksjon

Deponiet skal være utformet og ferdig avsluttet i samsvar med kravene over og Miljødirektoratets vedtak av 17. april 2015 innen 1. september 2020, med såing av området vår/sommer 2020.

Redegjørelse om avslutning av deponiet skal sendes Miljødirektoratet, jf. punkt 14.

Miljødirektoratet vil etter dette gjennomføre en sluttinspeksjon på stedet. Inspeksjonen kan medføre nye krav til avslutningen og til Borregaards oppfølging av deponiet.

(18)

10.2.5 Overvåking og kontroll i etterdriftsfasen

Den driftsansvarlige har plikt til å sørge for vedlikehold, overvåking og kontroll av deponiet, samt drift av forurensningsreduserende installasjoner etter at deponiet er avsluttet, så lenge

forurensningsmyndigheten mener det er nødvendig for å hindre forurensning fra deponiet.

Kontroll- og overvåkingsprogrammet beskrevet i søknaden av 5. desember 2014 skal følges.

Det skal gjennomføres overvåking og kontroll av:

- Mengde og sammensetning av sigevann og sigevannssediment - Metangass

- Visuell kontroll av deponiområdet og setninger i deponiet

Bedriften skal følge med på resultatene fra overvåkingen over tid, slik at den kan avdekke om det skjer en negativ utvikling i analyseresultatene.

Vi viser også til krav om utarbeidelse av tiltaksgrenser for sigevann under punkt 14.

10.2.6 Rådighetsbegrensning og eierskifte

Opsund deponi inneholder forurensede masser. Byggearbeid eller større anleggsarbeid på deponiet kan ikke finne sted uten at forurensningsmyndigheten er varslet og eventuelt har gitt sin tillatelse til slike arbeider. Ved salg av deponiet eller fradeling av areal skal kjøper gjøres oppmerksom på denne rådighetsbegrensningen.

Forurensningsmyndigheten skal varsles dersom faktisk bruk av eiendommen endres vesentlig eller deponiet skifter eier. Melding skal sendes så snart som mulig og senest innen en måned før endringen har funnet sted.

11 Utslippskontroll og rapportering til Miljødirektoratet

11.1 Kartlegging av utslipp

Bedriften plikter systematisk å kartlegge virksomhetens utslipp til luft og vann. Dette gjelder både diffuse utslipp og punktutslipp. Bedriften skal legge denne kartleggingen til grunn for utarbeidelsen av programmet for utslippskontroll (punkt 11.4).

Bedriften skal også kartlegge virksomhetens bidrag til støy, jf. punkt 7.

11.2 Utslippskontroll

Bedriften skal kontrollere og dokumentere utslippene til luft og vann ved å gjennomføre målinger.

Målinger består av volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning.

Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal omfatte:

 utslipp av komponenter som er regulert gjennom grenseverdier fastsatt i tabell 3.1 under punkt 3 Utslipp til vann og tabell 4.1, 4.2 og 4.3¹⁰ under punkt 4 Utslipp til luft i tillatelsen

 utslipp til vann av TSS

10 Borregaard har unntak fra krav i avfallsforskriftens kapittel 10 om kontinuerlige målinger for HF, jamfør § 10-21. Det skal foretas periodiske målinger av HF minst hver sjette måned.

(19)

 utslipp til vann av As, Cd, Cr, Ni, Pb og Zn

 utslipp til vann av BOF5 eller BOF₇ skal måles ukentlig

 utslipp av komponenter som er regulert gjennom grenseverdier fastsatt i forskrift

 utslipp av andre komponenter som kan ha miljømessig betydning og dermed er omfattet av rapporteringsplikten

Ved bruk av lettolje som brensel i multibrenselkjel er det ikke krav om målinger ved mindre enn 500 driftstimer pr år.

Bedriften skal vurdere usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinnene i målingene

(volumstrømsmåling - prøvetaking – analyse – beregning) og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå. For alle målinger skal det være en prøvetakingsfrekvens som sikrer representative prøver. For EGK skal målingene i tillegg tilfredsstille kravene i

avfallsforskriften kapittel 10.

11.3 Kvalitetssikring av målingene

Bedriften er ansvarlig for at måleutstyr, metoder og gjennomføring av målingene er forsvarlig kvalitetssikret blant annet ved å:

 utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Bedriften kan benytte andre metoder enn norsk eller internasjonal standard dersom særlige hensyn tilsier det. Bedriften må i tilfelle dokumentere at særlige hensyn foreligger og at den valgte metoden gir representative tall for virksomhetens faktiske utslipp.

 bruke akkrediterte laboratorier / tjenester når volumstrømsmåling, prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten dersom slik tjenesteyter finnes.

 delta i sammenlignende laboratorieprøving (SLP) og/eller jevnlig verifisere analyser med et eksternt, akkreditert laboratorium for de parameterne som er regulert gjennom presise grenseverdier, når bedriften selv analyserer.

 jevnlig vurdere om plassering av prøvetakingspunkter, valg av prøvetakingsmetoder og - frekvenser gir representative prøver. Denne vurderingen skal utføres av fagkyndig tredjepart.

 jevnlig utføre kontroll og kalibrering av måleutstyr

11.4 Program for utslippskontroll

Bedriften skal ha et program for utslippskontroll som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll.

I programmet skal bedriften redegjøre for de kartlagte utslippene (punkt 12.1 første avsnitt),

gjennomføringen av utslippskontrollen (punkt 11.2) og kvalitetssikring av målingene (punkt 11.3).

Programmet for utslippskontroll skal inneholde:

- en redegjørelse for virksomhetens faktiske utslipp til luft og vann, samt støy, med en oversikt over alle utslippsstrømmer, volum og innhold, til luft og vann

- en beskrivelse av de forskjellige trinnene i målingene (volumstrømsmåling – prøvetaking – analyse – beregning) for hver strøm og komponent

- en beskrivelse av måleutstyr som benyttes til målinger, samt frekvens for måleutstyrskontroll og kalibrering

- en begrunnelse for valgte prøvetakingspunkter og prøvetakingsmetodikk (metoder og frekvens)

- en beskrivelse av valgte metoder/standarder for analyse

(20)

- hvis aktuelt, en begrunnelse for valgt frekvens for deltagelse i SLP og/eller verifisering av analyser med et akkreditert laboratorium

- en redegjørelse for hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir Programmet for utslippskontroll skal holdes oppdatert.

11.5 Rapportering til Miljødirektoratet

Bedriften skal innen 1. mars hvert år rapportere miljødata og eventuelle avvik for foregående år via www.altinn.no. Miljødata omfatter blant annet produksjonsmengder, avfallsmengder, energiforbruk og resultater fra utslippskontroll. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no.

Bedriften skal sammen med den årlige egenkontrollrapporteringen sende forurensningsmyndigheten en rapport om antall luktklager og en vurdering av antall lukthendelser ved bedriften det siste året.

Det skal gis en beskrivelse av årsaken til de enkelte lukthendelsene og/eller luktklagene, og eventuelle tiltak som er gjennomført for å begrense eller stanse utslippet.

Resultatene fra overvåkingen av Opsund deponi skal rapporteres i den årlige egenrapporteringen til Miljødirektoratet sammen med enkelte andre opplysninger for deponiet. Følgende skal rapporteres:

• konsentrasjon av aktuelle komponenter

• anslag over vannmengde gjennom deponiet i løpet av året

• anslag over mengde utslipp av relevante komponenter

• utslipp av alle miljøskadelige komponenter

Bedriften skal årlig rapportere et avfallsregnskap som viser en oversikt over alt farlig avfall som er dannet ved virksomheten, lagret, behandlet og/eller sendt videre.

Bedriften skal rapportere årlig forbrente mengder (tonn/år) under energiforbruk.

Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av forurensningsmyndigheten. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se

www.miljødirektoratet.no.

12 Miljøovervåking

12.1 Overvåking av resipienter

Bedriften skal sørge for overvåking av mulige miljøeffekter av virksomheten i henhold til et overvåkingsprogram. Dette gjelder så vel effekter på luft, grunn, vann og sedimenter i den grad dette er aktuelt.

Overvåkingsprogrammet/-ene skal forelegges Miljødirektoratet for eventuelle merknader.

12.2 Overvåking etter vannforskriften

Bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker tilstanden (økologisk og kjemisk) i deler av Glomma og i Hvaler-estuaret. Overvåkingen skal gjennomføres etter vannforskriftens bestemmelser og skal belyse påvirkning fra pågående og tidligere utslipp fra bedriften.

(21)

Overvåking av vannområde Glomma ved Borregaard skal inntil videre gjennomføres årlig. For tiltaksorientert overvåking av Glommas munningsområde og Hvalerområdet, tillates inntil videre overvåking med 3 års intervaller. Forslag til program for overvåking skal oversendes

Miljødirektoratet senest 1. oktober året før undersøkelsene skal gjennomføres.

Resultatene fra undersøkelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. mars året etter at undersøkelsen er gjennomført.

Data som fremskaffes ved overvåking i vann, inklusivt sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø (http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/). Data rapporteres på Vannmiljøs importformat. Importmal og oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk finnes på http://vannmiljokoder.miljodirektoratet.no.

12.3 Overvåking av grunn og grunnvann

Bedriften skal sørge for overvåking av grunn og grunnvann på industriområdet. Program for overvåking vil bli fastsatt i forbindelse med utarbeidelse av tilstandsrapport. Frekvens for videre overvåking av grunn og grunnvann vil bli fastsatt på bakgrunn av vurdering og eventuell

dokumentasjon om forurensning i grunn og grunnvann (se punkt 14.9).

13 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

13.1 Miljørisikoanalyse

Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal

miljørisikoanalysen oppdateres.

Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

13.2 Forebyggende tiltak

På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både

sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.

13.3 Etablering av beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte forebyggende tiltakene, etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:

- definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier)

(22)

- dimensjonering av personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid

- etterprøvbare mål

- beskrivelse av beredskapssamarbeid med eksterne parter - beskrivelse av øvelsesopplegg

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.

13.4 Varsling av akutt forurensning

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift¹¹. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Miljødirektoratet i slike tilfeller.

14 Undersøkelser og utredninger

14.1 Status for planlagte miljøprosjekter.

Borregaard skal oppdatere Vedlegg 9 Oversikt over planlagte miljøprosjekter i BAT-redegjørelsen av 1. juli 2016.

Revidert oversikt som viser gjennomførte og planlagte tiltak skal sendes Miljødirektoratet innen 1.

januar 2020. Borregaard skal samtidig begrunne eventuelle tiltak som ikke gjennomføres.

14.2 Utslipp av metaller

Det er behov for mer kunnskap om utslippene av metaller (blant annet As, Cd, Cr, Ni, Pb og Zn) til vann for å kunne fastsette nye grenser under punkt 3.1 i tillatelsen. Bedriften skal på bakgrunn av erfaringer fra målinger av utslipp i 2019 og 2020, sammenstille målte utslippsnivåer og søke om nye grenser for utslipp av disse komponentene innen 1. mars 2021.

14.3 Utslipp til Glomma

Bedriften skal for alle utslipp til vann, også diffuse, opplyse om følgende:

 utslippssted (plassering kan tegnes inn på kart, avstand fra land og dybde skal angis)

 kilder (aktuell prosess, renseanlegg o.l.), volum, hvilke komponenter avløpet inneholder og mengder av disse komponentene. (For avløp som kun leder overvann, forventes kun anslag).

 for alle avløp skal det gjøres en vurdering av utslippets miljøpåvirkning på resipienten ut fra innhold.

 for alle avløpsstrømmer skal tiltak for ytterligere utslippsreduksjoner og endring av utslippssted vurderes. Aktuelle tiltak skal beskrives med forventet effekt, mulig tid for gjennomføring og kostnad. Det skal her orienteres om status og videre planer for det pågående arbeidet med å samle utslippspunkt og tiltak for ytterligere utslippsreduksjoner.

Frist: 1. mars 2021.

11 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992, nr. 1269

(23)

14.4 Barrieresystem for å redusere utslippsfare.

Bedriften skal redegjøre for sitt arbeid med å redusere sannsynligheten for utslippshendelser, både gjennom ytre barrierer og bedret prosessikkerhet ved de forskjellige anleggene. Redegjørelsen skal inneholde status, tiltak og tidsplan og sendes Miljødirektoratet innen 1. januar 2020.

14.5 Utredning av diffuse utslipp til luft

Bedriften skal redegjøre for diffuse utslipp til luft ved å

 beskrive kilder og utslippssted

 anslå hvilke stoffer, herunder prioriterte miljøgifter, disse utslippene kan inneholde.

 anslå størrelse på det diffuse utslippet per kilde.

 foreta en miljørisikovurdering av disse utslippene. For utslipp som kan ha miljømessig betydning, men hvor mengde og innhold ikke er kjent, skal bedriften måle utslippene.

 beskrive aktuelle utslippsreduserende tiltak

Utredningen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. mars 2021

14.6 Utredning av utslipp av prioriterte miljøgifter

Bedriften skal redegjøre for sine utslipp av prioriterte miljøgifter fra punkt- og diffuse utslipp ved å

 vurdere sannsynligheten for utslipp til vann og/eller luft av komponentene på listen i vedlegg 1 og som ikke er uttrykkelig regulert under punkt 3.1/4.1. eller som inngår i utredningen under punkt 14.3.

 dersom slike utslipp er påregnelige, skal bedriften utføre nødvendige målinger for å kunne bestemme innhold av de aktuelle prioriterte miljøgiftene i utslippene

 foreta en miljørisikovurdering av disse utslippene og eventuelt søke om nye/endrede grenser for utslipp av disse komponentene.

Utredningen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. mars 2021

14.7 Opplysninger om produksjonen ved Borregaard Fine Chemicals

Bedriften skal redegjøre for følgende om produksjonen ved Fine Chemicals:

 sammenlikne egen virksomhet med BAT-konklusjonen for Common waste water and waste gas treatment/management systems in the chemical sector (CWW), og avklare hvilke punkter som er relevante for dere. Bedriften skal kort beskrive hvilke teknikker som inngår i prosessene, og vurdere samsvar med teknikkene og utslippsnivåene (BAT- AEL) i CWW. Dersom dere må gjennomføre tiltak for å overholde BAT-AEL, skal disse beskrives og kostnader ved gjennomføring anslås.

 sammenlikne egen virksomhet med kravene i kapittel 9 i forurensningsforskriften (ff).

Spesielt ønsker vi å be dere vurdere om utslippet kan inneholde utslipp av stoffer med alvorlige helse- og miljøvirkninger (ff §9-7).

 Utredningen skal også inneholde en prosessbeskrivelse som viser reaksjonene i de forskjellige prosesstrinnene slik at det tydelig fremgår input/output i blokkdiagrammet.

Massebalanser skal vise tydelig hvilke komponenter og mengder som slippes ut.

Opplysningene skal sendes Miljødirektoratet innen 01. januar 2020.

(24)

14.8 Krav om luktundersøkelse

Bedriften skal gjennomføre en luktundersøkelse, jf. Miljødirektoratets veileder om regulering av luktutslipp vedlegg 6¹². Luktundersøkelsen bør vise hvor mange timer i en måned der det er gjenkjennbar lukt hos naboer, eventuelt uttrykt som luktenheter i ou/m3.

Utredningen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. januar 2021

14.9 Krav om støysonekart og tiltak for å redusere støy

Bedriften skal utarbeide to støysonekart for sin virksomhet. Det ene skal vise støyutbredelsen i røde og gule soner, jf. T-1442¹³ kap. 2.2.1, og sendes kommunen og forurensningsmyndigheten. Det andre skal vise hvilke områder som har støynivåer over og under støygrensene fastsatt under punkt 7 i tillatelsen og sendes forurensningsmyndigheten.

Støysonekartene skal sendes kommunen og forurensningsmyndigheten innen 1. januar 2020 Bedriften skal redegjøre for støyreduserende tiltak med effekt i områder som inntil videre har forhøyde støygrenser. Redegjørelsen skal gi informasjon om aktuelle tiltak, kostnader, effekt og tidsplan for gjennomføring. Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. mars 2021.

14.10 Utarbeidelse av tiltaksgrenser for sigevann fra Opsund deponi

Sigevann fra deponiet / ut via deponifront skal overvåkes. Det skal etableres tiltaksgrenser for sigevann fra Opsund deponi. Disse skal definere hva som er akseptabel påvirkning i resipienten.

Bedriften skal vurdere og begrunne hvilke komponenter som er viktige og sette tiltaksgrenser for disse med utgangspunkt i sigevannsutslipp fra deponiet. Dersom innholdet av tungmetaller og/eller miljøskadelige komponenter i sigevann overstiger de satte grenseverdiene, skal bedriften iverksette tiltak for å motvirke dette. Bedriften skal definere når det skal iverksettes tiltak for å redusere fare for forurensning fra deponiet, hvilke tiltak som skal iverksettes, hvordan dette skal håndteres videre og hvordan forurensningsmyndigheten skal informeres.

Bedriften skal foreslå tiltaksgrenser. Miljødirektoratet fastsetter tiltaksgrensene og tar disse inn i tillatelsen.

Forslag til tiltaksgrenser skal sendes Miljødirektoratet innen 1. januar 2021.

14.11 Avslutning av Opsund deponi

Deponiet skal være ferdig avsluttet 1. september 2020. Bedriften skal redegjøre for gjennomføringen av avslutningen av deponiet. Om avslutningen avviker fra opplysningene i

bedriftens søknad av 5. desember 2014 eller kravene i Miljødirketoratets brev av 17. april 2015, skal det spesielt begrunnes.

Frist for redegjørelse er 1. januar 2021.

12 Veileder TA 3019/2013 Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven.

13Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)