Side 1 av 38
SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningslovens § 11
FORSVARSBYGG
Side 3 av 38
INNHOLD
FORORD ... 2
INNHOLD ... 3
SAMMENDRAG ... 5
1 INNLEDNING ... 7
1.1 HENSIKT, FORUTSETNINGER OG OMFANG ... 7
1.2 BAKGRUNN... 7
1.3 FORHOLDET TIL ØVRIGE SKYTE- OG ØVINGSFELT I INDRE TROMS ... 7
1.4 BELIGGENHET ... 8
1.5 KORT HISTORIKK ... 8
2 OPPLYSNINGER OM SØKERBEDRIFT OG PLANFORHOLD ... 10
2.1 SØKERBEDRIFT ... 10
2.2 EIER- OG LEIEFORHOLD PÅ EIENDOMMER HVOR VIRKSOMHETEN FOREGÅR ... 10
2.3 REDEGJØRELSE FOR PLANFORHOLD ... 11
2.4 INTERESSER SOM ANTAS Å BLI BERØRT AV VIRKSOMHETEN ... 11
2.5 OVERSIKT OVER HØRINGSINSTANSER ... 12
3 BEHOV, BESKRIVELSE OG BRUK AV ANLEGGET ... 13
3.1 BEHOV ... 13
3.2 BRUKERE... 13
3.3 ANLEGGET - DE ULIKE BANENE OG VÅPENTYPER ... 14
3.4 BRUK AV SKYTEFELTET ... 15
3.5 AMMUNISJONSTYPER ... 17
3.6 TERRENGINNGREP I FORURENSET GRUNN SOM DEL AV NORMAL DRIFT OG BRUK AV FELTET ... 18
3.7 AVFALL ... 18
4 NATURMANGFOLD ... 19
4.1 TILSTAND OG KARTLEGGINGSSTATUS FOR SETERMOEN SØF ... 19
4.2 SAMLET BELASTNING FRA MILITÆR OG ØVRIG AKTIVITET ... 19
4.3 GJENNOMFØRTE OG PLANLAGTE TILTAK ... 20
5 VANN- OG GRUNNFORURENSNING ... 22
5.1 DAGENS MILJØTILSTAND ... 22
5.2 TILTAK FOR Å REDUSERE FORURENSNING TIL GRUNN OG VANN ... 25
5.3 SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET SOM MEDFØRER FORURENSNING I GRUNN OG VANN ... 26
5.4 OVERVÅKING AV SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT ... 29
6 STØY ... 31
6.1 GENERELT... 31
6.2 BEREGNINGSGRUNNLAG ... 31
6.3 TILTAK FOR Å REDUSERE STØYPÅVIRKNING ... 31
6.4 RESULTATER AV STØYBEREGNINGER ... 32
6.5 SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET SOM MEDFØRER STØY ... 35
6.6 OVERHOLDELSE AV STØYVILKÅR ... 36
7 FOREBYGGENDE TILTAK OG BEREDSKAP VED EKSTRAORDINÆRE UTSLIPP ... 37
7.1 BEREDSKAPSPLAN ... 37
Side 4 av 38
8 INTERNKONTROLLSYSTEM ... 37 9 REFERANSELISTE ... 37 10 VEDLEGGSLISTE ... 37
Side 5 av 38
SAMMENDRAG
Innledning
Hensikten med søknaden er å sikre nødvendig handlingsrom for Forsvaret og andre som brukere av Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) slik at de kan gjennomføre sin utdannings- og øvingsvirksomhet på en måte som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav til gjennomføring av myndighetenes krav til nasjonal beredskap og internasjonale oppdrag. Setermoen er et av våre mest moderne utdanningsanlegg hvor skytefeltet er svært viktig for Hæren, og for samtrening med ulike Forsvarsgrener og allierte.
Det omsøkte området er, i forståelse med Fylkesmannen i Troms, begrenset til det arealet som ligger innenfor grensen til SSØF iht. gjeldende reguleringsplan.
Søknaden fremmes av Forsvarsbygg og det er Forsvarsbygg som vil forvalte tillatelsen og være avtalepart overfor brukerne av SSØF. Ansvar for konkrete tiltak og oppfølging av pålegg i tillatelsen vil ligge delvis hos
Forsvarsbygg og delvis hos Forsvaret.
Interesser som antas å bli berørt av virksomheten
Setermoen skyte- og øvingsfelt er åpent for tradisjonell bruk og allmenn ferdsel når dette ikke er i konflikt med Forsvarets aktiviteter. Nærheten til Setermoen gjør at det er et mye brukt friluftsområde til tur, jakt, fiske og rekreasjon. I tillegg til dette kommer også interesser knyttet til turisme og idrettsaktiviteter samt natur-, miljø- og kulturminneforvaltning.
Utenfor SSØF vurderes støy å være den ulempen som vil være av størst betydning pga. feltets beliggenhet nær Setermoen med omkringliggende bebyggelse. Bolighus, institusjoner og gårdsbruk med dyrehold anses som mest sårbare.
For Bardu kommune vil støysonene som fremkommer av støyberegningene være viktig grunnlag for fremtidig arealplanlegging i områdene rundt skytefeltet. Det er derfor viktig at søknaden gir et støybilde som er pålitelig på lang sikt.
Søknad om tillatelse til virksomhet som medfører forurensning i grunn og vann
• Naturgrunnlaget (berggrunn og jordsmonn) i Setermoen skyte- og øvingsfelt er gunstig med hensyn til å forhindre metallutlekking.
• Virksomheten søker om å fortsette samme forvaltningsregime som i dag, der det gjennomføres
metallovervåking i bekker og elver i skytefeltet, og vi har kontinuerlig fokus på å drifte og bruke banene på en måte som reduserer fare for utlekking. Ved økt metallutlekking sjekker Forsvarsbygg årsak, effekter og behov for eventuelle tiltak.
• Det søkes om at det ikke settes absolutte grenseverdier for metallkonsentrasjoner i bekker og elver. Dersom Fylkesmannen ønsker å sette grenseverdier, foreslår Forsvarsbygg bruk av miljøkvalitetsstandarder i vannforskriften i utvalgte prøvepunkt.
• Det søkes om tillatelse til å gjennomføre nødvendige, normale drift- og vedlikeholdsoppgaver på skytebaner og målområder som kan være forurenset.
• Det søkes om tillatelse til å gjennomføre oppgradering og forbedringstiltak på baner for å redusere metallutlekking eller gjennomføre sikkerhetsmessige tiltak.
• Det søkes om tillatelse til gjenbruk av forurensede masser fra skytebaner i kulefang. Det kan bli behov for gjenbruk på samme bane massene ble tatt fra, eller på andre skytebaner i samme skyte- og øvingsfelt.
• Det søkes om tillatelse til å bruke et område ved Altevannsveien til mellomlagring av forurensede masser.
Mellomlageret skal brukes i kortere perioder (uker til et par måneder) opptil tre år. Formålet med mellom- lageret er å oppbevare forurensede masser fra skytebanene f.eks. ved utskiftning av masse fra kulefang.
• Det søkes om tillatelse til brenning av overskuddskrutt fra bruk av artilleri- og bombekastergranater.
Brenningen skal foregå på stålplater for å minimere fare for forurensning.
Side 6 av 38
Søknad om tillatelse til virksomhet som medfører støy
Forsvarsbygg ønsker å regulere støy fra militær aktivitet for å redusere helsebelastningen på de berørte. Dette gjøres ved å regulere aktivitet som bidrar til økt risiko for støyplage og søvnforstyrrelser.
Risiko for støyplage samsvarer best med gjennomsnittlig (ekvivalent) støybelastning over året.
God søvnkvalitet ivaretas ved å begrense maksimalt støynivå om natten. Støygrensene settes på bakgrunn av risiko for oppvåkning og forstyrrelse av søvn.
Det anbefales at all aktivitet utenom artilleri har en støygrense på 55 dB(ekvivalent), som er sammenlignbar med regulering av andre typer virksomhet. Dette gir tilstrekkelig handlingsrom på alle baner med unntak av bane A1 som er nær opptil denne grensen.
Artilleriskytingen anbefales regulert med støygrense i kombinasjon med antall dager det er tillatt å skyte med artilleri.
På de mest støyutsatte standplassene søkes det om unntak fra støygrensen, men med maksimalt 15 dager skyting i året.
Tabellen under angir både støygrenser for ekvivalent støynivå over året og maksimalt støynivå fra aktivitet på natt.
Kilde Ekvivalent støynivå Maksimalt støynivå om natten
Målestørrelse Nivå Målestørrelse Nivå
Lette våpen
LRden
55 dB
Lp,AF,max
70 dB
Militære kjøretøy 80 dB*
Tunge våpen, ekskludert
artilleri LCE 85 dB*
Artilleri 61 dB*
* Unntak fra støygrensene er beskrevet i kapittel 6.5.2. I all hovedsak gjelder dette unntak for årsmidlet ekvivalentnivå for fritidsboliger og spesielt utsatte artilleristandplasser, samt mulighet til å utøve utvidet nattaktivitet inntil 15 netter per år.
Søknaden omhandler ikke støy fra fly og helikoptertrafikk generelt. Hele området er definert som
lavtflygingsområde uavhengig av skytefeltet, så denne type støy er bare delvis knyttet til aktivitet i skytefeltet.
Flytrafikken reguleres heller ikke av forurensningsloven, så i forståelse med forurensningsmyndighet er det ikke søkt om utslippstillatelse til denne aktiviteten selv om den er omtalt i dokumentet.
I prosessen med utarbeidelse av søknad er det allerede gjennomført flere støyreduserende tiltak som har hatt stor betydning for støysituasjonen. Blant annet er noen artilleristandplasser lagt ned. Listen over tiltak ligger i punkt 6.3.
Som dokumentasjon på at tillatelsen ivaretas anbefales det fokus på at:
• Det er maksimalt 100 døgn med artilleriskyting per år.
• Det er maksimalt 15 døgn med artilleriskyting per år på de mest utsatte standplassene.
• Det er maksimalt 15 netter skyting med tunge våpen pr år.
• Aktiviteten på bane A1 ikke overskrider beregningsgrunnlaget.
Side 7 av 38
1 INNLEDNING
1.1 HENSIKT, FORUTSETNINGER OG OMFANG
Hensikten med søknaden er gjennom den påfølgende tillatelsen (jf. forurensningslovens § 11), innenfor aksepterte rammer, å sikre nødvendig handlingsrom for Forsvaret og andre som brukere av feltet til å kunne gjennomføre sin utdannings- og øvingsvirksomhet på en måte som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav til nasjonal beredskap og internasjonale oppdrag. Dette er av helt avgjørende betydning for at de skal kunne løse de oppdrag som gis dem. Det vises i denne sammenheng til St. prp. nr. 48 (2007−2008) Forsvarsdepartementet:
«Styrkeprodusentene skal sørge for at personell trenes og øves i hele spekteret, fra grunnleggende enkeltmannsferdigheter til samvirke i større forband som en nødvendig forutsetning for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver på en profesjonell måte, både hjemme og i utlandet.»
Setermoen er avgjørende for å etablere forsvarsstrukturen til den nasjonale beredskapen ved at feltet har kapasitet for å utdanne avdelinger opp til bataljonsnivå og i en fellesoperativ ramme. Feltet er også svært viktig for samøving med allierte styrker.
Søknaden omhandler ikke støy fra fly og helikoptertrafikk generelt. Hele området er definert som
lavtflygingsområde uavhengig av skytefeltet, så denne type støy er bare delvis knyttet til aktivitet i skytefeltet.
Utfordringen for omgivelsene er å skille hvilke flyvninger som er, og ikke er, knytte til feltet. Denne
problematikken er reell i regionfelt Østlandet, og det er pr i dag ikke gode nok mekanismer for å overvåke dette.
Flytrafikken reguleres heller ikke av forurensningsloven, så i forståelse med forurensningsmyndighet er det ikke søkt om tillatelse til denne aktiviteten selv om den er omtalt i dokumentet.
Det omsøkte området er i forståelse med forurensningsmyndighet begrenset til det som ligger innenfor skytefeltgrensen og som er dekket av gjeldende reguleringsplan. Det foregår både trafikk og aktivitet utenfor feltgrensen som har tilknytning til feltet og større øvelser, men grensen for søknaden følger reguleringsplanen.
1.2 BAKGRUNN
Setermoen SØF er i Nasjonal helhetlig gjennomføringsplan for Forsvarets skyte- og øvingsfelt klassifisert som ett av Forsvarets prioriterte skyte- og øvingsfelt.
Feltet er vurdert som nasjonalt hovedfelt som i hovedsak brukes til øving og utdanning av Hærens ulike avdelinger i samvirke med andre forsvarsgrener og allierte.
Forsvaret har gjennomført en omfattende kraftsamling i Indre Troms, og Setermoen leir er utviklet til et moderne utdanningssenter. Setermoen skyte- og øvingsfelt med tilhørende nærøvingsområder og anlegg vil sammen med utdanningssenteret i Setermoen leir utgjøre et totalanlegg for utdanningen av Hærens avdelinger og aktuelle fellesoperative støtteelement.
1.3 FORHOLDET TIL ØVRIGE SKYTE- OG ØVINGSFELT I INDRE TROMS
Kompenserende felt benyttes for å bøte på svakheter og kapasitetsproblemer i Setermoen skyte- og øvingsfelt.
Her kan nevnes som eksempel skytebaner på Bardufoss og Elvegårdsmoen. Disse benyttes ofte når kapasiteten for håndvåpenutdanning i Setermoen er overbelastet. Et annet eksempel er Fossmofeltet som benyttes til kjøretrening, da denne kapasiteten er underutviklet i Setermoen skyte- og øvingsfelt, særlig for helt grunnleggende trening.
Side 8 av 38
Supplerende felt benyttes for å tilføre variasjon og kapasiteter som ikke finnes i Setermoen skyte- og øvingsfelt.
I dag gjennomføres grunnleggende trening med stridsvogn i små forband i Setermoen, mens mellomnivå i større forband gjennomføres i Mauken-Blåtind. Avsluttende og avansert nivå gjennomføres på Setermoen igjen, da samvirkemulighetene her er større. På denne måten supplerer Mauken-Blåtind Setermoen med
stridsvognutdanning på mellomnivå i større forband. Det gjennomføres også noe artilleriskyting i Mauken- Blåtind for å sikre kapasitet og variasjon i bruken av Setermoen og for å oppnå en fordeling av belastningen i feltene. Mauken-Blåtind gir ikke muligheter til samvirke med fly og i mindre grad med helikopter.
1.4 BELIGGENHET
Setermoen skyte- og øvingsfelt strekker seg fra Setermoen sentrum og sørover til Melhusdalen/Melhusskardet, med Barduelva / Bardudalen på den ene siden og Salangsdalen på den andre (se figur 1). Det omfatter dalførene Liveltskardet og Kobbryggdalen, samt et område - Karlstadskogen - ved Barduelva/Østerdalen. Terrengnivået i nord ved Setermoen sentrum er omkring 80–100 m.o.h., mens de sentrale fjellmassivene når høyder på over 1400 m.o.h. Skoggrensen når i området opp til et nivå på ca. 550−600 moh. De lavereliggende delene av skytefeltet har barskog, mens det er et bjørkebelte mot fjellet.
1.4.1 Naturgeografiske forhold
Geologisk består Troms av grunnfjell (gneiser og granitter) med et skyvedekke av metamorfe bergarter avleiret på havbunn, som senere er skjøvet opp og foldet til en fjellkjede. Skyvedekket er dominert av fyllitt,
glimmerskifer og kalkstein som forvitrer lettere enn grunnfjellet. Dette gir opphav til, hvor det er noe mektighet på løsmassene, et rikt jordsmonn (bl.a. rike flommarkskoger og høgstaudebjørkelier). Store arealer har imidlertid tynt løsmassedekke, med fjell i dagen. Her er også fattige og mellomfattige furumoer.
De to hoveddalførene innenfor feltet drenerer størstedelen av feltet, og gir opphav til de største vannsystemene, som er Kobbryggelva og Liveltskardelva. Disse drenerer henholdsvis til Barduelva (vannområde Bardu-
/Målselvvassdraget) og til Salangselva (vannområde Harstad/Salangen). Skytefeltet dekker et areal på 152 km2 og den årlige nedbøren er ca. 800 mm.
1.4.2 Samfunnsgeografiske forhold
Bardu kommune har et innbyggertall på rundt 4000, der de fleste er bosatt i og rundt Setermoen som ligger rett nord for skytefeltet. Det er spredt bosetting både på øst- og vestsiden av feltet i Bardudalen og Salangsdalen.
1.5 KORT HISTORIKK
Området ved Barduelva ble tatt i bruk som ekserserplass i 1897 etter innføring av alminnelig verneplikt i Nord- Norge. Setermoen skyte- og øvingsfelt har vært brukt siden 1954 og ble utvidet til dagens omfang i 1986.
Forsvarets nåværende rettigheter er fastlagt i avtaler med Statskog og private grunneiere, og i medhold av ekspropriasjon (Kgl. res av 1979) og rettslige skjønn fra tidlig på 1980-tallet. Etter skjønn er 60 % av reinbeite- distriktets rettigheter innløst.
Side 9 av 38
Figur 1. Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) - oversikt over skytefeltet. Kartet viser viktige steder ifm
søknaden, samt aktive og stengte skytebaner. Aktive baner inkluderer nedslagsområder for tyngre våpen som bombekastere, artilleri og flybomber.
Side 10 av 38
2 OPPLYSNINGER OM SØKERBEDRIFT OG PLANFORHOLD
2.1 SØKERBEDRIFT
Søknaden fremmes av Forsvarsbygg, en offentlig eiendomsaktør som bygger, drifter og selger eiendom på vegne av Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg vil forvalte tillatelsen og være avtale part overfor brukerne av SSØF.
Forsvarsbygg har fra 2006 det overordnede ansvaret for miljøforvaltning av arealene i skyte- og øvingsfelt.
Forsvarsbyggs miljøavdeling (Forsvarsbygg Futura miljø) bistår blant annet Forsvarsbygg lokalt i å sørge for en forsvarlig miljøforvaltning av skytefeltene. Forsvarets skytefeltadministrasjon og miljøvernoffiserer sørger i tillegg for at det tas nødvendige miljøhensyn under øvelser i skytefeltet.
Ansvar for konkrete tiltak og oppfølging av pålegg i tillatelsen vil ligge delvis hos Forsvarsbygg og delvis hos Forsvaret. Rollefordelingen vil beskrives i en samhandlingsavtale mellom partene når tillatelse med vilkår er gitt.
2.2 EIER- OG LEIEFORHOLD PÅ EIENDOMMER HVOR VIRKSOMHETEN FOREGÅR
Arealene innfor skyte- og øvingsfelt er i hovedsak eid av Statskog, mens private grunneiere eier ca. 35 %, hovedsakelig øst og vest i feltet. Forsvaret er selv grunneier i den nordligste delen av feltet, tilliggende nærøvingsområder og leiren, samt noen områder i Sørskogen sentralt i feltet.
Figur 2 Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) – eiendomsforhold – hovedtrekk (målestokk ikke korrekt) Private
Private Private Private
Statskog StatskogStatskog Statskog Forsvaret Forsvaret Forsvaret Forsvaret
Private Private Private Private
Side 11 av 38
2.3 REDEGJØRELSE FOR PLANFORHOLD
2.3.1 KOMMUNEDELPLAN FOR SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT
Kommunedelplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt dekker hele SSØF. Planen trådte i kraft 19.3.2004. Skyte- og øvingsfeltet er gjennom kommunedelplanens arealdel båndlagt for Forsvaret etter plan- og bygningsloven § 20-4 nr. 4. Innenfor området er det utarbeidet en mindre reguleringsplan for Sørskogen, hvor Forsvaret har ervervet grunnen. Feltet grenser i nordøst mot Setermoen leir hvor det er utarbeidet en leirplan som også omfatter nærøvingsområder på Hundtorp og Nesmoen. Leirplanen er grunnlag for reguleringsplan for Setermoen leir og nærøvingsområdene. I tillegg er det utarbeidet reguleringsplan for Artillerileiren, med ulike offentlige formål. Arealbruksstatus er angitt som Nåværende og arealbruk som Båndlegges for Forsvaret.
I utgangspunktet er altså hele feltet båndlagt til militært øvingsområde ved Kgl. res. av 11. mai 1979 og 9. mai 1980 med etterfølgende rettslige skjønn og avtaler. Forsvarsbygg sin kartlegging av biologisk mangfold innenfor feltet avdekket flere lokaliteter av lokal, nasjonal og internasjonal verdi. Disse områdene dannet grunnlaget for båndlegging etter plan- og bygningsloven av 7 områder for senere regulering etter PBL. I tillegg viser planen byggeforbudssonene langs vassdrag.
2.3.2 REGULERINGSPLANER
2.3.2.1 Reguleringsplan Setermoen skytefelt, sju delområder
Reguleringsplanen Setermoen skytefelt, sju delområder1 trådte i kraft 14.12.2011. Planen er trinn 1 i arbeidet med reguleringsplan for Setermoen SØF og omfatter de sju delområdene omtalt i pkt.2.3.1.
2.3.2.2 Områdereguleringsplan Setermoen skyte- og øvingsfelt
Reguleringsplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt2 ble vedtatt i Bardu kommunestyre 12.12.12. Denne omfatter den delen av feltet som ikke ble regulert i planen for sju delområder.
Planområdet for de to ovennevnte planene er det området søknaden gjelder for.
2.4 INTERESSER SOM ANTAS Å BLI BERØRT AV VIRKSOMHETEN
2.4.1 INNENFOR SSØF
Setermoen skyte- og øvingsfelt er avsatt til militært formål og skal ivareta militær opplæring og trening. Samtidig er området åpent for allmenn ferdsel når området ikke benyttes til Forsvarets aktiviteter. Det indre området er merket med «fare blindgjengere» og folk anmodes om ikke å ferdes der. Området har flerbruksinteresser og er pr.
i dag åpent for landbruk og allmenn ferdsel. Det pågår prosess for å avklare arealbruk for reindriftsnæringen.
Området ligger nært Setermoen og er et mye brukt friluftsområde.
Forsvaret har utarbeidet en egen flerbruksplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt. Flerbruksplanen gir rammer for drift og forvaltning i området. I henhold til flerbruksplanen skal Forsvaret søke en aktiv samordning mellom egne behov, bruks- og verneinteresser, og skal ha en bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget som siktemål.
Det vil være naturlig å revidere planen når alle rammebetingelser er fastsatt
I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for de aktive områdene av SSØF er det gjennomført en egen ROS- analyse. I denne er følgende interesser identifisert:
1 http://www.bardu.kommune.no/melding-om-reguleringsvedtak.5025771-1198.html 2 http://www.bardu.kommune.no/melding-om-reguleringsvedtak.5143895-20468.html
Side 12 av 38
• Flerbruksinteresser:
- Grunneiernes forvaltning.
- Reindrift (40% av arealet) - Landbruk og skogdrift - Jakt og fiske
- Friluftsliv og allmenn ferdsel - Turisme og idrettsaktiviteter
• Naturforvaltning
• Miljøforvaltning
• Kulturminneforvaltning
For å sikre disse interessene ble det forut for reguleringen av de aktive områdene som nevnt over (jf. kap.2.3.2.1) gjennomført en egen regulering av 7 delområder hvor andre interesser enn Forsvarets øvingsbruk ble prioritert.
2.4.2 UTENFOR SSØF
Utenfor skyte- og øvingsområdet vurderes støy å være den ulempen som vil være av størst betydning pga. feltets plassering i forhold til kommunens sentrum samt bebyggelse. Bolighus, institusjoner og gårdsbruk med dyrehold anses som mest sårbare.
2.5 OVERSIKT OVER HØRINGSINSTANSER
Søknaden sendes til private og offentlige instanser i henhold til oversikt i vedlegg 1.
Den vil i tillegg ligge tilgjengelig for alle på internett og utvalgte offentlige steder i høringsperioden.
Side 13 av 38
3 BEHOV, BESKRIVELSE OG BRUK AV ANLEGGET
3.1 BEHOV
Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) er et felt der Hæren som våpengren er hovedbruker. Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og allierte avdelinger bruker også feltet.
Hæren skal ha evnen til å gjennomføre operasjoner der samarbeid mellom ulike kapasiteter er grunnleggende.
Gjensidig støtte mellom Hærens troppearter (kavaleriet, infanteriet, artilleriet, ingeniørvåpenet m.fl.) skal gjøre Hæren i stand til å oppnå fordeler i møtet med en fiende. Samhandling med «Sjø» og «Luft» har sammen hensikt, og når dette øves, er øvelsen «fellesoperativ». For å beherske disse ferdighetene i et kaotisk stridsmiljø, må det trenes og øves.
Trening brukes for å innarbeide bestemte ferdigheter. Det strekker seg fra grunnleggende ferdigheter på enkeltmannsnivå, til mer kompliserte handlingsmønster på avdelingsnivå. Ferdighetene tilegnes gjennom gjentakelse.
Øvelse er planlegging, ledelse og gjennomføring av aktivitet der hensikten er å utnytte alle tilgjengelige ressurser optimalt i et gitt scenario. Scenarioet er ikke det samme fra øvelse til øvelse.
Søknaden må sikre at Setermoen SØF er tjenlig for Forsvarets utdannings- og treningsbehov. Det må være mulig å gjennomføre utdanning, trening og øving fra enkeltmanns- til avdelingsnivå i lys og i mørke. Og det må også være mulig å gjennomføre aktiviteter både som tørrøving og med skarp ammunisjon.
Setermoen er ett av tre felt i Norge som egner seg for fellesoperativ øving. Det vil si at flere forsvarsgrener og avdelinger kan øve i en felles ramme. Herunder er muligheten for skarpskytingsøvelser i en slik ramme av uvurderlig betydning for alle involverte avdelinger. Nattskyting vil tidvis være en nødvendig del av slike øvelser, men som oftest bare deler av natten. Feltet er derfor svært viktig for en avdeling som artilleribataljonen på Setermoen, og det er ikke økonomisk eller utdanningsmessig forsvarlig å flytte større deler av aktiviteten til andre felt.
3.2 BRUKERE
Det er hovedsakelig Hærens avdelinger lokalisert i Indre Troms som representerer den største bruken av feltet, men også Hærens avdelinger fra øvrige lokasjoner i landet øver periodevis i feltet.
Luftforsvaret bruker feltet med både helikopter og jagerfly. Sjøforsvarets landbaserte kapasiteter samt spesialstyrker driver noe av utdanningen sin på Setermoen.
Heimevernet legger noen av øvingsperiodene sine til Setermoen SØF, og da med lettere styrker.
Fellesoperativt hovedkvarter er bruker av feltet enten som vertskap for alliert trening, eller som øvingsledelse for større øvelser med flernasjonal deltakelse der noe av aktiviteten foregår i feltet.
I tillegg til Forsvaret, bruker også Politi og sivile lag/foreninger feltet. Det kan være jeger- og fiskerforeninger, skytterlag, hjelpeorganisasjoner m.fl.
Side 14 av 38
3.3 ANLEGGET - DE ULIKE BANENE OG VÅPENTYPER
3.3.1 FORSVARETS BANER
Med utgangspunkt i behovet er det lagt til grunn ulike virksomhetstyper/kapasiteter som man ønsker skal være retningsgivende for de ulike deler av skyte- og øvingsfeltet som skjematisk illustrert i Figur 3. Bruken er mer detaljert regulert i instruksen for feltet.
Figur 3 Retningsgivende virksomhetstyper og lokalisering innenfor SSØF
Side 15 av 38 3.3.2 SIVILE BANER
3.3.2.1 Sivil skytebane A-13
På gårds- og bruksnummer 41/1, ca. 1,2 km sør for Artillerisletta ligger en sivil 100m skytebane. Banen ligger blant Forsvarets skoleskytebaner og selve anlegget eies av Bardu skytterlag, men grunnen eies av Forsvarsbygg.
Der er inngått sambruksavtale mellom Forsvarsbygg og skytterlaget som innebærer at skytterlaget kan bruke Forsvarets 200m-bane, og Forsvaret kan bruke skytterlagets 100m- bane. Det er et aktivt skytterlagsmiljø i Bardu, og banen brukes relativt mye. Aktiviteten er størst i sommerhalvåret.
3.3.2.2 Leirduebane
På gårds- og bruksnummer 41/1, rett øst for Setermoen tekniske verksted, er det etablert en leirduebane i regi av Bardu Jeger- og Fiskerforening (BJFF). Grunnen eies av Forsvarsbygg og bruken av området er basert på tidligere muntlig avtale mellom BJFF og Forsvaret. Anleggets framtid er avhengig av Forsvarets behov for dette og tilstøtende arealer. Før dette er avklart, vil det ikke bli inngått en formell avtale mellom Forsvarsbygg og BJFF. Leirduebanen brukes relativt aktivt i sommerhalvåret, og BJFF har ønsker om å modernisere og bygge ut anlegget. Det kan innebære at plasseringen og omfanget blir noe justert.
3.3.2.3 Sivil skytebane i Salangsdalen
På privat grunn på gårds- og bruksnummer 47/1, 47/3 og 48/1 er det festet bort rettigheter til sivil skytebane til Salangsdalen skytterlag. Anlegget består av 100m og 200m og ligger i sin helhet innenfor Setermoen SØF.
Anlegget brukes i hovedsak til jaktoppskyting og jaktfeltskyting, men det arrangeres også mindre stevner fra tid til annen. Dette kan foregå i helger. Det var større aktivitet på banen tidligere. Anlegget skal være etablert tidlig på 1950-tallet. Det er ikke avtalefestet sambruk med Forsvaret på banen, og aktiviteten der omfattes ikke av søknaden.
3.4 BRUK AV SKYTEFELTET
3.4.1 AKTIVITETER SOM NORMALT GJENNOMFØRES PÅ DAGTID OG KVELD Hverdager
Tørrøving og trening skjer normalt daglig og omfatter bruk av løsammunisjon og manøver med alle typer kjøretøy. Det samme gjelder skarpskyting med håndvåpen og avdelingsvåpen. Med håndvåpen menes personlig våpen på enkeltmannsnivå. Avdelingsvåpen er våpen som er med på å definere en avdelings egenart. Eksempler kan være mitraljøse, artilleri, stormpanservogn, stridsvogn, panservernvåpen osv.
Forsvarets virksomhet er av en slik art at det i stor grad må benyttes kveldstid for å gjennomføre utdanning og øving. Særlig i intensive utdanningsperioder vil det være utstrakt kveldsaktivitet som kan innebære både øvelser og skarpskyting.
Helger og offentlige helligdager
Forsvaret søker å unngå aktivitet i helger, men det vil tidvis være behov for aktivitet også her. Det er spesifisert senere i søknaden hvilke offentlige helligdager det ikke er tillatt med militær aktivitet i feltet.
Side 16 av 38
3.4.2 AKTIVITETER SOM MÅ GJENNOMFØRES OM NATTEN
Øving og trening om natten har to formål. Det ene er å trene på stridsutholdenhet ved at enkeltpersoner eller avdelinger belastes over lengre tid, der dag og kveld gir for kort varighet. Det andre er å tilegne ferdigheter som går ut på å drive strid i mørket. Det innebærer at noe øving og trening må foregå om natten. Denne type aktivitet vil foregå periodisk, og omfatte bruk av løsammunisjon og manøver med alle typer kjøretøy. Skarpskyting med alle typer våpen som er tillatt brukt i feltet vil det være et begrenset behov for, og er foreslått regulert i kapittel 6.
3.4.3 PERIODER MED STØYENDE AKTIVITETER UT OVER DAGLIG DRIFT
Aktiviteten i feltet varierer, og skyting vil kunne gjennomføres daglig. Ekstra støyende perioder vil være knyttet til:
• Jagerflyaktivitet knyttet til skytefeltet vil kunne foregå store deler av året, men med varierende antall dager og intensitet (både tørt og skarpt). Jagerflyaktivitet foregår normalt ved at flyene nærmer seg feltet fra
vest/nord-vest. De ledes inn mot målet av personell på bakken (Forward Air Controller - FAC). Normalt vil fly som skal skyte i Kobbryggdalen komme over Bardudalen, og fly som skal skyte i Liveltskardet kommer over Salangen. Andre innflygningsretninger er også mulig, men benyttes sjelden. Av hensyn til egen sikkerhet er det ønskelig for jagerfly å beherske det å skyte fra størst mulig høyde. Men av hensyn til sikkerhetsmaler for ulike våpen i feltet, er ikke dette alltid mulig. Jagerfly kommer vanligvis i flere runder for å skyte.
Værforholdene er avgjørende for muligheten til å gjennomføre denne aktiviteten, og treningen planlegges derfor med både primærtid og reservetid. I tillegg vil det være utstrakt jagerflyaktivitet knyttet til
lavtflygingsområder og som ikke er knyttet til skytefeltet.
• Artilleriskyting vil kunne foregå ukentlig i perioder, men det vil også være lange perioder uten slik skyting.
Artilleriskytingen foregår ved at skytsene står på standplasser i ytterkant av feltet og skyter inn i nedslagsfeltene Kobbryggdalen og Liveltskardet. Med dagens materiell står skytsene relativt lenge på standplassene mens de skyter. I fremtiden vil materiellet sannsynligvis være mer mobilt. I dag er det ingen konkret regulering av hvor mye og hvor ofte det kan skytes med artilleri i Setermoen SØF.
• Skarpskyting fra helikopter er viktig trening for egenbeskyttelse. Målområder for denne skytingen vil være inne i de to nedslagsfeltene Kobbryggdalen og Liveltskardet, samt B-feltet. Dette foregår med ujevne mellomrom i feltet.
• Nasjonal/alliert øvelse som går årlig, og normalt i februar/mars. Utenlandske avdelinger inviteres til å delta, og nasjonalt deltar alle forsvarsgrener. Øvelsen strekker seg normalt over ca. 2 uker, der SSØF kan være sentralt under forberedelser, samt at manøverdelen av øvelsen kan berøre feltet i en kortere periode.
• Inntil 4 brigadeøvelser i året, der Hærens avdelinger vil utgjøre tyngden. Øvelsene vil være nasjonale
Fellesoperative Arenaer (FOA) og alle forsvarsgrener vil være representert. Disse øvelsene kan også gå andre steder i landet uten at SSØF blir berørt.
• Inntil 10 bataljonsøvelser i året, der den støyede aktiviteten hovedsakelig vil være knyttet til våpenartene kavaleri, infanteri og artilleri. Disse kan foregå helt eller delvis innenfor skytefeltet, og vil i noen tilfeller ikke berøre SSØF.
• Fellesoperativ skarpskytingsøvelse der bataljonssystemet øves tørt og skarp med støtte fra artilleri, ingeniør, fly og helikopter.
• Blindgjengerrydding som normalt pågår 3 uker i året. Spesielt støyende episoder oppstår ved avsetting av ladninger for å destruere blindgjengere. Noen blindgjengere sprenges også fortløpende under og etter skarpskyting.
• Trening i forbindelse med forberedelser til spesielle oppdrag nasjonalt eller internasjonalt, pålagt av Forsvarets operative hovedkvarter, kan medføre behov for aktivitet ut over det normale. Det kan også
Side 17 av 38
omfatte behov i perioder der aktiviteten skal være innstilt eller redusert på grunn av tidspress for å få en avdeling klar til oppdrag. Denne type oppdrag er lite forutsigbare, men vil normalt forekomme svært sjelden.
• Allierte avdelinger oppholder seg i perioder på Setermoen for å trene sammen med Norske styrker.
Omfanget av dette er svært uforutsigbart, og vil kunne medføre betydelig støy avhengig av hvilke våpen de benytter. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det sannsynlig at dette behovet vil øke.
3.4.4 BEHOV FOR UNNTAK FRA BESTEMMELSER
Når det er besluttet styrkeoppbygning med hjemmel i gjeldende Beredskapssystem for Forsvarssektoren, og hvor styrkeoppbygningen nødvendiggjør overtredelse av bestemmelsene i denne utslippstillatelse må bestemmelsene tre ut av kraft så lenge beredskapssituasjonen vedvarer3. Forurensningsmyndighetene må varsles omgående når dette blir aktuelt. Det kan også være aktuelt med unntak ved klargjøring til oppdrag på kort varsel i innland eller utland.
3.5 AMMUNISJONSTYPER
3.5.1 FORSVARETS AMMUNISJON
Ammunisjon endres ofte. Ammunisjon som skal brukes i Setermoen SØF skal være godkjent av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og datablad på ammunisjonstypen skal derfor foreligge.
3.5.2 UTENLANDSKE AVDELINGERS AMMUNISJON
Utenlandske avdelinger skyter med jevne mellomrom i feltet. I forbindelse med forespørsel om tilgang, skal det opplyses om hvilke våpen og ammunisjonstyper som ønskes benyttet. Utenlandske avdelingers
ammunisjonstyper må vurderes opp mot tillatelsen som gjelder. Ansvar for denne kontrollen må avklares i samhandlingsavtalen mellom Forsvarsbygg og Forsvaret, og beskrives i internkontrollsystemene.
3.5.3 SIVIL AMMUNISJON
Det blir benyttet sivil ammunisjon på de baneanlegg som er nevnt i kap. 3.3.2, og sporadisk på andre baner etter søknad i forbindelse med spesielle sivile stevner og arrangementer. Ammunisjonen som benyttes er standard trenings- og jaktammunisjon som er tilgjengelig på det sivile markedet. Det dreier seg om ordinære kalibre til formålet.
3.5.4 KJEMIKALIER
Det brukes i dag ingen spesielle kjemikalier i feltet. Det kan i framtiden være aktuelt å sprøyte for å holde vegetasjonen nede på enkelte arealer. Salting av veier for å binde støv kan også være aktuelt.
3 Fastsatt med hjemmel i FOR-2015-04-10-348, jf. LOV-1950-12-15-7-§18 og LOV-1814-05-17-§3.
Side 18 av 38
3.6 TERRENGINNGREP I FORURENSET GRUNN SOM DEL AV NORMAL DRIFT OG BRUK AV FELTET
3.6.1 Terrenginngrep ifm normal drift og vedlikehold av feltet
Forsvarsbygg og Forsvaret gjennomfører en del nødvendige drifts- og vedlikeholdsoppgaver i feltet, blant annet for å ivareta sikkerhet og for å forebygge spredning av forurensning. Det kan innebære graving i og flytting av masser som kan være forurenset i ulik grad. Massene ligger gjerne i tilknytning til skoleskytebaner, feltskytebaner og i nedslagsfeltene.
Med normal drift og vedlikehold menes blant annet følgende oppgaver:
• Vedlikehold og utbedring av eksisterende veier og kjøreløyper.
• Vedlikehold og utbedring av eksisterende skytebaner.
• Reparasjon av kjøreskader i terrenget.
• Drift, vedlikehold og utbedring av eksisterende infrastruktur (rør, kabler, kummer etc.)
• Snøbrøyting i hele feltet.
3.6.2 Terrenginngrep ifm Forsvarets øvelser i feltet.
Forsvaret gjennomfører kjøring ifm øvelser, hvor de kan komme i berøring med forurenset grunn i f.eks.
målområder i Liveltskardet og Kobbryggdalen. Ingeniørbataljonen gjennomfører også en del oppgaver som medfører graving i terrenget, brulegging, brubygging, terrengforsterkning og lignende for å få frem
stridsavdelinger eller hindre motstanderen å komme frem. Ifm dette arbeidet er det teoretisk mulig å komme i berøring med forurenset grunn. Men skytefeltadministrasjonen regulerer hvor slike tiltak kan gjennomføres i feltet, så faren for økning i utlekking er liten.
3.7 AVFALL
Det skal ikke deponeres avfall i feltet. Det gjennomføres to årlige ryddinger i feltet. Fra barmarksrydding skal avfall samles opp, sorteres og leveres sammen med leirens øvrige avfall. Typisk avfall fra denne ryddingen er minetape og rester av proviant.
Avfall fra blindgjengerrydding skal håndteres gjennom Forsvarets logistikkorganisasjon. Det legges stor vekt på kildesortering for å kunne levere renest mulig fraksjoner slik at gjenvinning kan finne sted. Løsammunisjon fra barmarksryddingen inngår også i dette.
Det gjøres oppmerksom på at barmarksryddingen aldri kan oppnå en fullstendig opprydding i et felt av en slik størrelse og beskaffenhet. Det vil kunne påtreffes etterlatenskaper etter rydding, men det ryddes så godt som mulig med prioritet på de mest brukte områdene.
Side 19 av 38
4 NATURMANGFOLD
4.1 TILSTAND OG KARTLEGGINGSSTATUS FOR SETERMOEN SØF
I dialog med Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Troms ble det enighet om at den omsøkte forurensende aktiviteten som påvirker naturmangfoldet innenfor Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) skal vurderes etter de miljørettslige prinsippene §§ 8-12 i naturmangfoldloven (nml). Dette er i tråd med intensjonene i nml § 7. Annen aktivitet det ikke er nødvendig å søke om tillatelse for trekkes inn under hensynet til samlet belastning i denne søknaden, men er for øvrig regulert gjennom plan- og bygningsloven i reguleringsplanen med utfyllende bestemmelser. Dette gjelder for eksempel kjøring i sårbare områder, hogst, utbygging og så videre, med mindre denne type aktivitet kan øke forurensningsfaren.
Siden Setermoen skytefelt ble etablert tidlig på 1950-tallet, har det vært drevet periodevis svært intensiv militær trening, men belastningen er ikke likt fordelt på hele feltet. Treningsmetodene er selvsagt noe endret opp gjennom tidene. Men nærværet av personell, og påvirkningen militær aktivitet har på naturmiljøet, har vært mer eller mindre konstant de siste 60 årene. Den videre teksten er et sammendrag av fagrapporten som er vedlagt søknaden. Det henvises til nevnte vurdering for en fullstendig utredning av blant annet kunnskapsgrunnlaget og vurderingen av den samlede belastningen på naturverdiene i skytefeltet.
I følge § 8 skal kunnskapsgrunnlaget stå i rimelig forhold til den forventede påvirkningen av de aktivitetene søknaden omfatter, der hovedpåvirkningen er avrenning og støy fra militær aktivitet. Det naturmiljøet som er sårbart med hensyn til disse påvirkningene er i hovedsak akvatiske organismer og støy-/forstyrringssensitivt vilt.
Kunnskapen om naturmangfoldet i feltet er basert på flere rapporter og undersøkelser, der naturtype- og viltkartleggingen i 2001−2002 er den grundigste. Kartleggingen viser at skytefeltet blant annet har hekkeplasser for flere sjeldne fuglearter, særlig vadefugl og rovfugl, og at en her kan finne større villmarks- og
våtmarksområder.
Det er gjort flere undersøkelser av fisk knyttet opp mot hvitt fosfor og påvirkning fra avrenning fra ammunisjon.
Dette er i hovedsak stedegen fisk tatt i vann inne i feltet, samt undersøkelse gjennomført i Kobbryggelva og Liveltskardelva. Liveltskardelva drenerer mot Salangselva der det er registrerte anadrome fiskestammer. Det har ikke framkommet opplysninger som tilsier at den akvatiske biologien (vannlevende organismer) inne i skytefeltet er påvirket av avrenning fra tungmetall, sprengstoff eller hvitt fosfor. Det er heller ikke påvist
tungmetallforurensning utenfor skytefeltgrensene. Når det gjelder påvirkningen fra den omsøkte virksomheten, blir derfor kunnskapsgrunnlaget for akvatisk økologi vurdert som godt nok i forbindelse med denne søknaden.
For vilt er det særlig støy og forstyrrelser som er identifisert med særlig potensiell påvirkning. Det hekker flere regionalt og nasjonalt sjeldne arter inne i skytefeltet og disse er i spill- og hekkeperioden sensitive overfor forstyrrelser fra menneskelig aktivitet. Flere av de viktigste hekke- og beiteplassene inne i feltet er regulert til verneområder i reguleringsplanen som ble vedtatt i 2010, og de viktigste viltområdene er i stor grad skjermet for aktivitet i de mest sårbare periodene. Selv om det ikke er gjennomført overvåking av vilt og naturtyper i etterkant av kartleggingen, vurderes derfor kunnskapsgrunnlaget relatert til påvirkningen fra den omsøkte virksomheten som tilstrekkelig.
4.2 SAMLET BELASTNING FRA MILITÆR OG ØVRIG AKTIVITET
Den største belastningen på naturtypene i området regnes i hovedsak å være knyttet opp mot arealbruk som terrengkjøring og eventuelle utbygginger og endringer av anlegg. Denne påvirkningen gjelder særlig delområdene Sørskogen, Varden og Eldhushøgda. Setermoen skyte- og øvingsfelt er under utvikling og det er planlagt
Side 20 av 38
ytterligere utbygging av vegnettet for å binde sammen de ulike delområdene. I tillegg vil behovet for manøver- trening i terreng øke, noe som medfører at flere områder må benyttes til terrengkjøring eller alternativt må gjeldende områder utbedres for å tåle den økte belastningen som er forventet.
Den totale belastningen på Setermoen skyte- og øvingsfelt er vurdert som moderat, ettersom mange år med aktivitet har ført til stor belastning i enkelte viktige naturtyper som Eldhusmyra. Likevel er den tyngste belastningen lagt utenom viktige naturtyper og viltområder og belastningen på sårbare arter er relativt lav.
4.3 GJENNOMFØRTE OG PLANLAGTE TILTAK
Det er ikke forventet at den omsøkte militære aktiviteten vil føre til en økt belastning på området, men feltet er under utvikling og nye behov og krav til treningsmoment vil komme. Dette kan innebære inngrep i områder som per i dag er mer eller mindre urørte. I forbindelse med utbygginger og andre tiltak som vil medføre inngrep i natur, vil det gjennomføres vurderinger etter naturmangfoldloven og vannforskriften, der det er aktuelt, som en del av den innledende planfasen for tiltaket. Det blir ikke vurdert som nødvendig å anbefale vilkår i tillatelsen for den omsøkte virksomheten utover den overvåkningen av avrenning som skjer i dag.
For å unngå eller avgrense skader på naturmangfoldet skal en ta utgangspunkt i slik teknikk og lokalisering som, ut ifra vurderingen av de andre prinsipp, både tar hensyn til naturen og samfunnsøkonomiske forhold. For søknaden vil dette innebære en avveiing av behovet for militær trening og hensynet til naturverdiene. Under følger en oversikt over de tiltakene som allerede er på plass, eller som skal komme den nærmeste tiden.
4.3.1 REGULERINGSPLAN FOR SJU DELOMRÅDER I SETERMOEN SØF
Forsvaret og forsvarsbygg er pålagt flere restriksjoner på ferdsel og forstyrrelser i viktige hekkeområder, som er relatert til verneområdene definert i reguleringsplanen. Setermoen skyte- og øvingsfelt har vært i bruk i lang tid og aktiviteten har generelt vært høy. Dette ser likevel ikke ut til å ha hatt noe negativ påvirkning på den generelle tilstanden på viltet i feltet. Kartleggingen fra 2001–2002 viser tvert imot at på grunn av flere viktige våtmarks- områder inne i feltet er det i dag mange regionalt og nasjonalt sjeldne fuglearter som hekker nettopp her. De viktigste viltområdene ble vernet gjennom reguleringsplan i 2011 og det er lagt strenge restriksjoner på ferdsel her, noe som er gunstig for naturmiljøet og de viltverdiene som er der.
4.3.2 RESTAURERING AV KJØRESKADER
Manøverområdet for barmarkskjøring på Varden viser tydelige tegn på stor slitasje. Tidligere var det også kjøring i skråningen ned mot Skilvatnet, men Forsvaret har stoppet bruken av dette området til manøvertrening med pansrede beltekjøretøy. Skadene her var også store og i 2001 ble det satt i gang restaurering av skråningen for å unngå ytterligere avrenning til og sedimentering av Skilvatnet. Forsvaret jobber fortløpende med avbøtende og preventive tiltak i forhold til kjøreskader i terreng (se også neste punkt).
4.3.3 TILRETTELEGGING AV MANØVEROMRÅDER
Randsonene rundt Langsvingvatnet, Mellomvatnet og i Toftakerlia er merket med skilt med påskrift om at det er forbudt for kjøretøyer året rundt.
Det er i tillegg igangsatt tiltak på «Høyde 314» på Varden for å legge til rette for manøvertrening i mer faste løyper. Dette er et tørrere rabbområde og vil derfor være mindre sårbart ovenfor påvirkningen fra terrengkjøring enn det mye brukte myrområdet. Det er fra Forsvarets side ønskelig å tilrettelegge framfor å restaurere
manøverområder generelt i feltet, og måten det nå arbeides på «Høyde 314» vil være retningsgivende for hvordan andre nye områder skal bygges ut.
Side 21 av 38 4.3.4 OVERVÅKING AV TUNGMETALLAVRENNING
Det blir hvert annet år gjennomført overvåking av tungmetallavrenning fra skytebanene og ut i
vannforekomstene som en del av internkontrollen. Ved å modellere måleresultatene gjennom BLM (jf. Vedlegg 4.) kan en bruke de kjemiske parameterne for å si noe om toksisiteten av sink, kobber og bly for akvatiske organismer. Resultatene fra denne overvåkningen skal brukes aktivt for igangsetting av tiltak når dette er nødvendig.
4.3.5 FLERBRUKSPLAN
Det ble i 2003 utarbeidet en flerbruksplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt. Planen er ikke et juridisk dokument, men har til hensikt å legge til grunn prosedyrer og retningslinjer for miljø- og naturforvaltning og samarbeid med sivile instanser. Feltet er åpent for friluftsliv heile året. Sivile er ikke pålagt restriksjoner for ferdsel i hekkeområder, men det blir forventet av publikum å utvise generell aktsomhet i hekkeperioden.
4.3.6 FORVALTNINGSPLAN/ MILJØHANDLINGSPLAN
Forsvarsbygg har utarbeidet forvaltningsplan/ miljøhandlingsplan for Setermoen SØF i 2014/2015. Dette er et dokument ment for intern rapportering og skal blant annet samle alle miljøtiltak som skal gjennomføres i feltet, samt legge til rette for at arealene blir brukt på en mest mulig miljøvennlig måte ut ifra de treningsmessige aspektene og gjeldende reguleringsplan. Denne planen skal ikke forstås som tilsvarende de forvaltningsplanene som utarbeides ut ifra en verneforskrift. De tiltakene og forvaltningsrådene som fremkommer i planen vil normalt ikke være juridisk bindende, med mindre de bygger på bestemmelser fra reguleringsplaner/verneplaner eller lignende. Planen vil ha en rulleringstid på 3 år.
4.3.7 KRYSNINGSPUNKT FOR STRIDSVOGN/VADING I BEKKEFAR
Vadepunkter i de ulike elvene i skytefeltet er regulert gjennom de to reguleringsplanene. Det henvises til planbestemmelsene for regler rundt de ulike elvene.
Side 22 av 38
5 VANN- OG GRUNNFORURENSNING
5.1 DAGENS MILJØTILSTAND
Forurensningssituasjonen er beskrevet kort nedenfor, og i mer detalj i Vedlegg 4.
5.1.1 Forurenset grunn lokaliteter, krigsetterlatenskaper og deponier
Forurensede lokaliteter på Forsvarssektoren sine eiendommer er registrert i en egen portal i Miljødirektoratet sin database «Grunnforurensning». Disse er vist på kartet i Figur 4, og detaljkart er vist i vedlegg 4.
Det finnes tre deponier i Kobbryggdalen (Miljødirektorat id: 1922 -020, -029 og -030). Det ble gjennomført tiltak på deponiene i 2006 ved å tildekke deponiene med tette masser. Deponiene er overvåket årlig i perioden 2007 til og med 2013. Deponiene har ingen negativ påvirkning på vannkvaliteten i bekkene nedstrøms deponiene.
Fylkesmannen i Troms opphevet i 2014 pålegget om overvåking, og overvåkingen er derfor avsluttet.
Det er et kommunalt deponi på Sørskogen (ved Storbekkvannet; Miljødirektoratets id: 1922028). Deponiet ble avsluttet i 1997 med tildekking med rene masser. Det ligger i tillegg en landbruksfylling i Sørskogen, med gammelt skrot fra den tiden det var en gård der (Miljødirektoratets id: 1922037). Denne er registrert med påvirkningsgrad 3. Lokaliteten har blitt undersøkt og Forsvarsbygg har anbefalt at lokaliteten avsluttet med påvirkningsgrad 1. Fyllingen skal etter planen fjernes i 2016.
Ved Lortvann var det et gammelt fatdeponi (Miljødirektoratets id: 1922 015), en avfallsfylling (Miljødirektoratets id: 1922042), og et område med metallskrap i overflaten (Miljødirektoratets id: 1922 049) som stammer fra krigen og/eller opprydding etter krigen. Det er fjernet avfall og forurenset masse fra de tre deponiene, og alle
lokalitetene er avsluttet med påvirkningsgrad 2 (Liten/Ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk).
Det er ikke påvist utslipp til vann som påvirker vannkvaliteten i resipientene.
Det er dumpet materiell fra krigen i Lortvannet på et antatt areal på ca. 10 m2 (Miljødirektoratets id: 1922043.) Scandiaconsult gjennomførte i 1997 en miljøteknisk undersøkelse i og ved Lortvatnet, og påviste konsentrasjoner av bly, kadmium og sink over normverdi i sedimentene. Det ble tatt sedimentprøver i mai 2014, hvor det ble funnet lave konsentrasjoner av metaller, samt lave konsentrasjoner av PAH, alifater og BTEX. Det ble ikke påvist sprengstoffkomponenter over deteksjonsgrensen, med unntak av spor av nitroglyserin i en av prøvene (Forsvarsbygg, 2015). Forsvarsbygg har sendt rapport til Miljødirektoratet april 2015 og søkt om at lokaliteten får status avsluttet.
Det finnes tre deponier like ved Setermoen tekniske verksted (Miljødirektoratets id 1922013, 1922014 og 1922022), samt en lokalitet med forurenset grunn (Miljødirektoratets id 1922021). Alle har påvirkningsgrad 2.
Lokalitet 1922013 består stort sett av rene jordmasser som ble deponert her ifm ombygging av
verkstedsområdet. Miljødirektoratet har konkludert med at det ikke er behov for prøvetaking eller tiltak ved deponiet. I deponi 1922014 er det påvist metaller og ulike organiske miljøgifter i grunnboringer. Miljødirektoratet mener at miljøtilstanden er avklart og at det ikke er helse- eller miljørisiko ved dagens arealbruk. Deponi
1922022, som inneholder rester fra tidligere industri, er prøvetatt av Promitek, og Miljødirektoratet har godkjent avslutning av deponiet med påvirkningsgrad 2. Promitek har konkludert med at det kan forekomme
tungmetallforurensning i området for lokalitet 1922021, men ut fra beliggenhet til resipient og grunnforhold vurderes faren for spredning å være svært liten. Det var derfor ikke anbefalt prøvetaking. Miljødirektoratet har godkjent dette, og satt påvirkningsgrad til 2.
Side 23 av 38
Figur 4: Oversikt over deponier og stengte skytebaner i Setermoen SØF. Merk at deponiene ikke vises i figuren, kun Miljødirektoratets id (fra databasen Grunnforurensning). Kun ett id nr er oppgitt per område.
Detaljkart finnes i Vedlegg 4.
Deponier Lortvann Deponier tekniske verksted
Deponier Sørskogen
Deponier Kobbryggdalen
1922xxx Klif id for deponi
Side 24 av 38 5.1.2 Forurensning på skytebaner, i bekker og elver
I forbindelse med denne søknaden har Forsvarsbygg futura miljø gjennomført en befaring av alle stengte og aktive håndvåpenskytebaner i Setermoen skytefelt sammen med skytefeltadministrasjonen. Det var fokus på plassering av baner i forhold til avstand til bekker og elver, vurdere metallutlekking for banene, hvilke resipienter banene drenerer til, samt fremtidige overvåkingspunkt. Resultater fra befaringen er oppsummert i Vedlegg 4, hvor det også oppsummeres overvåkingsdata, beregninger av hvilke kobberkonsentrasjoner som gir eventuelle kroniske og akutte effekter på vannlevende organismer, samt andre undersøkelser som beskriver forurensning i grunn og utlekking til vann. Forsvarsbygg har i tillegg gjennomført flere kartlegginger av hvitt fosfor og sprengstoff i skytefeltet ved hjelp av FFI og konsulenter, som det henvises til i Vedlegg 4.
Aktive og nedlagte skytebaner er vist på kartet i Figur 1, og stengte skytebaner er vist på kartet i Figur 4.
Prosjektiler fra Forsvarets håndvåpen har tidligere bestått av en blykjerne i legering med antimon, som er mantlet med kobber og sink. Forsvaret har ila de siste årene gradvis faset ut bruken av blyholdig ammunisjon, og gått over til blyfri håndvåpen ammunisjon bestående av stålkjerne og kobber/sink mantel. Sivile skytterlag, politi og allierte bruker fortsatt noe blyholdig ammunisjon, mens hagl som brukes på leirduebaner består av stål (tidligere bly).
På basisskytebaner brukes håndvåpen med ammunisjon av mindre kaliber. Her er det som regel fast standplass og faste mål, og bak målskivene har man som regel et kulefang av sand. Forurensningen er hovedsakelig
konsentrert i kulefang, hvor det kan forekomme høye konsentrasjoner av metallene bly og kobber, og forhøyede konsentrasjoner av sink og antimon i området like bak målskivene. På feltskytebaner for håndvåpenammunisjon skyter man fra ulike hold, og målskivene plasseres på ulike steder. Dermed blir forurensningen spredt over et større areal, men konsentrasjonene er lavere enn i et kulefang.
Ved bruk av større kaliber ammunisjon som bomber og granater havner større mengder av jern, stål og
aluminium i terrenget. Dette er fordelt på store arealer, restene består gjerne av større fragmenter metaller enn på håndvåpen banene. Man unngår derfor en oppkonsentrering av metaller på banene, og det er mulig å fjerne de større metallfragmentene.
I målområder for tunge våpen og større kaliber ammunisjon som håndgranatbaner, panservernbaner, artilleri og flybomber finnes det rester av eksplosiver, men det er generelt lave konsentrasjoner. Hovedtyngden av
eksplosivrestene befinner seg i det øvre sjiktet av jorda, i form av større eller mindre partikler.
Fra ca. 2. verdenskrig til 2002 brukte Forsvaret granater med hvitt fosfor for å lage røykskyer i Setermoen SØF.
Formålet til røyken er å skjule egne styrker. Det kan finnes rester av hvitt fosfor i målområdene for hvitt fosfor granater, spesielt i krater og våtere områder. Konsentrasjonen er stort sett lave, og befolkningen kan trygt bruke feltet til fiske eller annen rekreasjon. Det er også svært lav risiko for at dyr og fugler får i seg skadelige mengder hvitt fosfor.
På militære håndvåpenbaner vil det være ny tilførsel av hovedsakelig kobber, sink og jern, samt noe bly, antimon og vismut. Kruttrester på standplasser vil også bidra til noe «eksplosivforurensning». På enkelte baner kan tinn forekomme (ved bruk av såkalt «frangible ammunisjon» dvs. ammunisjon som knuses ved treff på harde flater).
På sivile baner vil det være tilførsel av bly og antimon, samt jern på leirduebanen. På skytebaner for større kaliber ammunisjon vil det være tilførsel av noen eksplosivrester, jern, aluminium, bly og kobber, og mindre mengder av andre metaller (f.eks. strontium, barium, wolfram, molybden og zirkonium) og organiske forbindelser. Det er gjennomført flere undersøkelser i jord og vann hvor flere forurensningsparametere er analysert, men det er metallene bly, kobber, antimon og sink som dominerer i vann. De andre forurensningene ligger stort sett under deteksjonsgrensen for analysen.
Det kan potensielt foregå en spredning av forurensninger fra alle områder med forurenset grunn til bekker og elver og grunnvann. Flere års overvåking (fra 1992) og undersøkelser viser at utlekking av metaller, hvitt fosfor og sprengstoff fra skytebanene til bekker og elver i Setermoen SØF er minimal. Vedlegg 4 gir en oversikt over metallkonsentrasjoner i elver og bekker i og utenfor skytefeltet. Metallkonsentrasjonene er stort sett lave i
Side 25 av 38
forhold til både tilstandsklasser for ferskvann, drikkevannsnormen, og i forhold til den nye årlige gjennomsnitt miljøkvalitetsstandarden (AA-EQS) for bly på 1,2 µg bly/l (Tabell 1). Vi har beregnet hvor mye
kobberforurensning som skal til for å få hhv kroniske og akutte effekter på vannlevende organismer, ved hjelp av en Biotic Ligand Model(BLM). Beregningene er gjennomført på alle overvåkingsdata fra Setermoen SØF. Det har kun vært overskridelse av grenseverdien for kroniske effekter ved tre tilfeller. Det ene tilfellet skjedde i referanseprøvepunktet. For mer informasjon, se Vedlegg 4.
Av sikkerhetsmessige årsaker må enkelte eksplosivrester håndteres lokalt. Dette gjelder blindgjengere, som sprenges på funnstedet, samt overskudd av krutt ifm bruk av artilleri. Undersøkelser gjennomført av FFI på Setermoen viser at det kun finnes små mengder sprengstoffrester etter demolering av blindgjengere. Det ble derimot funnet områder med høye konsentrasjoner av eksplosiver på standplass for artilleri. Årsaken var at overskudd av krutt blir brent i nærheten av standplass. Det er iverksatt tiltak for å redusere denne
forurensningen, som beskrevet i kap. 5.2.
5.1.3 Drikkevannsuttak og ev påvirkning på disse
Som vi har beskrevet over, og i Vedlegg 4, har Forsvarsbygg tatt prøver av bekker og elver i skytefeltet, og analysert for hvitt fosfor, sprengstoffrester og metaller. Drikkevannsnormene er langt mindre strenge enn for akvatiske organismer. F.eks. er drikkevannsnormen for kobber på 100 µg/l, for bly 10 µg/l og for antimon 5 µg/l. Konsentrasjonene av disse metallene i bekker og elver er langt under drikkevannsnorm, med ett unntak.
Prøven som tas inne på skytebane K5, helt inntil målområdet, (SM 16) overskrider grensen for bly og antimon.
Konsentrasjonene i bekkene nedstrøms K5 er godt under drikkevannsnorm. Innhold av hvitt fosfor og sprengstoff er også minimalt i bekkene og elvene i Setermoen SØF. Det er ikke funnet hvitt fosfor i analyserte drikkevannskilder.
Private vannkilder i andre bekker innenfor skytefeltet er kjent for miljøsiden i Forsvaret, og tas hensyn til i øvingsvirksomhet på lik linje med drikkevannskilder generelt ved øvelser på privat grunn.
5.2 TILTAK FOR Å REDUSERE FORURENSNING TIL GRUNN OG VANN
Forsvarsbygg har registrert alle arealer hvor det er mistanke om forurensning i grunnen (inkludert skytebaner) i en egen kartinnsynsløsning. Dette er et verktøy som skal sikre at de som graver og gjennomfører terrenginngrep i skyte- og øvingsfeltet skal kjenne til disse arealene.
Virksomheten skal i forkant av gravearbeid og større terrenginngrep i områder forurenset med hvitt fosfor (og dermed også blindgjengere), gjennomføre en sikker jobbanalyse, og en risikovurdering mht. miljø. Dette skal identifisere fare for eksponering for mennesker og dyr, samt fare for spredning til vann. Tiltak iverksettes for å forebygge skader og spredning. Det vurderes samtidig behov for overvåking av bekker og elver i forbindelse med gravearbeid og større terrenginngrep nær vann, bekker og elver.
Forsvarsbygg har gjennom flere år drevet undersøkelser, forskning og utvikling for å få bedre kunnskap om Forsvarets forurensning, og for å finne metoder som kan redusere avrenning av forurensning fra SØF.
Forsvarsbygg har selv gjennomført en del av dette, men har i mange år hatt et samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), andre forskningsinstitutter og ulike konsulentfirmaer. Ved oppgradering og etablering av baner brukes denne kunnskapen for å ha mest mulig avrenningsfrie skytebaner. Ved etableringen av ny 360 graders bane i Karlstadskogen utformes banen for å minimere utlekking av metaller til resipient.
Forsvarets overgang til blyfri håndvåpenammunisjon vil etter hvert redusere deponering av bly og antimon til et minimum. Det vil bli vurdert om det skal settes krav til at utenlandske avdelinger om bruk av blyfri ammunisjon.
Forsvaret fjerner potensiell grunnforurensning ved fjerning av tomhylser på skytebaner, og årlig rydding av blindgjengere og metallskrap.
Ved bane Korthold 2 i Setermoen leir er skytebanen omgjort til innendørsbane. I den forbindelse ble forurenset grunn fra skytebanen fjernet. Ny forurensning forhindres i og med at skytingen foregår innendørs.
Side 26 av 38
På banene K5 i Karlstadskogen og bane A10 ble det skutt på stein/berg, noe som medførte knusing av prosjektiler, og dermed økt fare for spredning av metaller. Disse banene er i dag stengt for bruk av skarp ammunisjon (det brukes blåplast på bane K5). På bane K5 er det testet ut flere tiltak for å redusere metallutlekking, som del i et forsknings- og utviklingsarbeid.
Forsvarsbygg har gjennomført en befaring av alle skytebanene på Setermoen for å vurdere fare for spredning av metaller. Det ble i den forbindelse tatt ekstra vannprøver (se Vedlegg 4). Konklusjonen er at det er minimal utlekking av metaller fra skytebanene, og ikke behov for ytterlige tiltak i dag for å redusere metallavrenning fra skytebanene.
Overskudd av krutt ifm skyting med bombekastere og artilleri ble tidligere brent på bakken ved standplass, noe som medførte lokal forurensning. For å forhindre denne typen forurensning samles nå kruttet på et fåtall lokaliteter i Setermoen SØF, og brennes på stålbord. På sikt skal kruttposene erstattes med modulærladninger som skal kunne returneres tilbake til ammunisjonslager. Brenning av krutt krever egen tillatelse og kompetanse i Forsvaret.
5.3 SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET SOM MEDFØRER FORURENSNING I GRUNN OG VANN
5.3.1 BRUK AV SKYTEBANER
Forsvarsbygg søker om å fortsette å bruke dagens aktive skytebaner, å ha mulighet til å ta i bruk stengte baner, og å ha rom for å etablere nye skytebaner ved behov. Der det bygges nye skytebaner eller gjøres vesentlige
oppgraderinger, vil Forsvarsbygg gjøre skytebanene avrenningssikre i den grad dette er mulig og forsvarlig ift kost-nytte. Dette gjelder spesielt for basisskytebaner for håndvåpen.
Det søkes videre å unngå å ha absolutte grenseverdier for metallkonsentrasjoner i bekker og elver. Forsvarsbygg mener generelt at det vil være rimelig å sette vilkår i forhold til metallutlekking til bekker og elver ifm en tillatelse for virksomhet etter forurensningsloven. For Setermoen SØF er det derimot vanskelig å foreslå konkrete grenseverdier, og årsaker til dette er gitt i kapittel 4.1, Vedlegg 4. Virksomheten ønsker å fortsette samme forvaltningsregime som i dag, der det gjennomføres metallovervåking i bekker og elver i skytefeltet, og
gjennomføres ekstra undersøkelser og vurderinger om tiltak der vi ser en økende trend i forurensningsutlekking.
Fylkesmannen vil ha tilgang på alle overvåkingsdata. Gjennom prøvetaking av vann som foreslått i overvåkings- programmet vil vi ha god oversikt over hvor mye metaller som transporteres ut fra skytefeltet, og som eventuelt vil påvirke hovedvassdragene.
Dersom Fylkesmannen mener at det skal settes grenseverdier, kan det for eksempel gjøres med utgangspunkt i vannforskriften og miljøkvalitetsstandarder (EQS) oppgitt i Miljødirektoratets rapport M-241/2014 (utdrag i Tabell 1). Forsvarsbygg foreslår at det da settes krav til AA-EQS og MAC-EQS i prøvepunkt som ligger ved skytefeltgrensen. Punktene dette gjelder er markert med rød farge i Figur 6. Forsvarsbygg diskuterer gjerne i samarbeid med Fylkesmannen hvordan vilkår for metallavrenning kan settes.
Tabell 1: Forslag til tilstandsklasser for ferskvann, fra Miljødirektoratet M-241/2014. AA-EQS er årlig gjennomsnitt miljøkvalitetsstandard, satt for å beskytte mot negative effekter etter langtids (kronisk) eksponering. MAC-EQS er maksimal verdi miljøkvalitetsstandard, satt for å beskytte mot negative effekter av korttids (akutt) periodevise eksponeringer.
Klasse I Klasse II AA-EQS
Klasse III MAC-EQS
Klasse IV Klasse V (omfattende akutt tox effekt
Bly 0,02 1,2* 14 57 >57
Kobber** 0,3 7,8 7,8 15,6 >15,6
Side 27 av 38
Sink** 1,5 11 11 60 >60
*Miljøkvalitetsstandarden gjelder den biotilgjengelige konsentrasjonen av stoffet. **Rapporten Miljødirektoratet 2014 angir ikke hvorvidt konsentrasjonen gjelder biotilgjengelig andel, filtrert eller ufiltrert prøve.
5.3.2 Gjennomføring av drift og vedlikehold, samt oppgradering av baner Virksomheten ber om tillatelse til å gjennomføre normale drift- og vedlikeholdsoppgaver på skytebaner og målområder, gjennom tillatelse til forurensende virksomhet. Oppgavene kan være:
• Vedlikehold/utbedring av eksisterende veger og kjøreløyper, herunder; grøfting, utskifting stikkrenner, kulverter og lignende
• Vedlikehold/utbedring av eksisterende skytebaner, herunder; oppstramming av kulefang, voller, grøfter, standplasser
• Reparasjon av terrengskader/kjøreskader
• Drift/vedlikehold/utbedring av eksisterende infrastruktur (rør, ledninger, kabler, kummer etc.)
• Snøbrøyting på skytebaner
Virksomheten søker i tillegg tillatelse til å gjennomføre følgende oppgaver ifm å forbedre baner for å redusere metallutlekking eller gjennomføre sikkerhetsmessige tiltak:
• Oppgradering av kulefang på skytebaner for å redusere metallutlekking til bekker: f.eks. bruk av jordforbedring for å holde metallene i kulefang, rensekum, rensedam og lignende.
• Erstatte sandkulefang med avrenningsfritt kulefang
• Erstatte deler av forurenset skytebane med renere masser (masseutskifting).
• Tilføre rene jordmasser på deler av forurenset skytebane (erosjon, blendere harde flater m.m.)
• Fjerne nedlagte skytebaner
• Skifte ut og/eller rense kulefangmasse (sikte ut prosjektiler for å forebygge rikosjetter).
• Andre fysiske/kjemiske tiltak for å redusere metallutlekking fra skytebaner
Det legges til grunn at en skytebane med kulefang er et teknisk anlegg bygget for løpende å motta forurensning i form av ammunisjonsrester. Ny teknologi og kunnskap, og bedre forvaltning, gjør at anleggene modifiseres for å redusere miljøpåvirkningene.
Alt arbeid skal gjennomføres iht. rutiner og fysiske tiltak som minimaliserer spredning av metaller. Forurensede masser som skal renses eller behandles håndteres stort sett innen skytebanearealet. Ved behov for mellomlagring før ekstern sluttbehandling benyttes mellomlager foreslått i kap. 5.3.3
Virksomheten søker om tillatelse til å kunne gjenbruke forurensede masser i konstruksjoner internt på
skytebanene som et alternativ til ny rene masser. Det kan bli behov for gjenbruk på samme bane massene ble tatt fra, eller på andre skytebaner i samme skyte- og øvingsfelt.
Forsvarsbygg vil utarbeide rutiner for å sikre at oppgavene nevnt blir gjennomført med minimal risiko for spredning av metaller. Ved inngrep der risikoen for spredning av forurensning fra banene er større enn vanlig vil det gjennomføres en risikovurdering og utarbeides tiltaksplaner, med fokus på tiltak for å forhindre spredning av forurensning mm iht. kap 2 i forurensningsforskriften, men dette vil gjennomføres som en del av
internkontrollen istedenfor å søke myndighetene om tillatelse.
5.3.3 MELLOMLAGRE FORURENSEDE MASSER
Virksomheten søker om tillatelse til å bruke et fast område til mellomlagring av forurensede masser, som vist i Figur 5. Mellomlager skal brukes i kortere perioder (uker til et par måneder) opptil tre år. Formålet med
mellomlageret er å oppbevare forurensede masser fra skytebanene f.eks. ved utskiftning av masse fra kulefangere, i påvente av behandling på stedet eller transport til mottak. Gjenbruk at forurensede masser vil skje innen samme skyte- og øvingsfelt. Dersom massene skal på deponi kan det bli behov for lengre tids mellomlagring for å samkjøre bortkjøring av masser fra flere baner. Dette er en fordel både mht miljø og økonomi.
Området er valgt for å gi et minimum av transport fra A-banene, og det skal være sikkert mht risiko for utilsiktet spredning.
Side 28 av 38
Det foreslåtte mellomlageret er vist i Figur 5. Ved Altevannsveien, hvor veien fra Hamran krysser over til Nesmoen er det et tidligere masseuttak (sprengt ut i fjell). Fra denne lokaliteten er det ca. 500 m til Barduelva.
Det er ingen overflateresipient her og alt vann drenerer gjennom grunnen.
Figur 5: Planlagte arealer for mellomlagring av forurenset masse ved A-baneområdet
